Bakgrunn

Offentlige midler som bevilges til utviklingsformål må til enhver tid vurderes med hensyn til hvilke kanaler som i ulike sammenhenger bidrar best til målene for utviklingspolitikken slik de er definert i Stortingsmelding nr. 35 (2003 – 2004) Felles kamp mot fattigdom. Økningen i volum og den sammensatte og krevende karakteren av bistanden via frivillige organisasjoner, fordrer minst like høy oppmerksomhet rundt kvalitet og prinsipper for samarbeid som i norsk bistand for øvrig.

Det er tverrpolitisk enighet om at man fortsatt ønsker et bredt mangfold av organisasjoner involvert i utviklingspolitikken. I Innst. S. nr. 3 (2003-2004) etterspør Stortinget en drøfting av kriterier og retningslinjer for bevilgninger via frivillige organisasjoner i norsk bistand. Regjeringen sier seg enig i at mange forhold vedrørende frivillige organisasjoners innsats i utviklingssamarbeidet fortjener utdypning. I Stortingsmelding nr. 35 (2003 – 2004) Felles kamp mot fattigdom tar derfor Regjeringen initiativ til opprettelsen av et eget utvalg for å vurdere resultater i bistanden gjennom frivillige organisasjoner og deres fremtidige rolle i utviklingssamarbeidet.

I sin behandling av Stortingsmelding 35, jfr. Innst. S. nr. 93 (2004-2005) sier Stortinget seg enig i opprettelsen av et slikt utvalg, og understreker at de frivillige organisasjonene ikke kan være uberørt av det arbeidet som pågår nasjonalt og internasjonalt med å reformere bistanden. Det understrekes at kvalitet i bistanden og hensynet til resultater i mottakerlandet må ligge til grunn. Videre påpeker Stortinget spesielt at utvalget også får i oppgave ”å vurdere konsekvensene av de frivillige organisasjoners økonomiske avhengighetsforhold til staten, særlig med sikte på å vurdere i hvilken grad det har endret organisasjonenes handlingsrom.”

Formål

Utvalgets hovedformål er å vurdere norske frivillige organisasjoner som kanal i utviklingssamarbeidet. Vurderingen skal ta for seg et representativt utvalg av den innsats og de samarbeidsformer som norske frivillige organisasjoner er engasjerte i.

Utvalget skal vurdere organisasjonenes rolle og effektivitet som bistandsaktører i utviklingsland.

Organisasjonenes humanitære innsats og det langsiktige utviklingssamarbeidet behandles ut fra felles trekk såvel som forskjeller i typer aktivitet. Utvalget skal legge til grunn at humanitære midler, overgangsbistand og langsiktig bistand fordeles utfra ulike prinsipper. Tjenesteyting og bygging av sivilt samfunn er to hovedkategorier virksomhet. De fordrer ulike tilnærminger og vurderinger, men det er også tette koblinger og de fleste norske organisasjonene er involvert i begge former for bistand. Vurderingene skal videre ha et komparativt utgangspunkt, bruken av de frivillige organisasjonene skal – der hvor det er relevant - diskuteres i lys av alternative kanaler: stat-til-stat-bistand, ulike multilaterale organisasjoner, samarbeid med næringslivet.

Informasjonsaktivitet og opinionsarbeid i Norge er en svært viktig del av organisasjonenes virksomhet. Dette ansees likevel ikke som sentralt for vurderingen av deres funksjon som kanal i utviklingssamarbeidet. Denne virksomheten har også nylig vært gjenstand for en egen omfattende ekstern gjennomgang. Av disse grunner, og med den begrensede tid utvalget vil ha til rådighet, vil organisasjoner som kun mottar støtte for sin informasjonsvirksomhet i Norge derfor heller ikke omfattes av mandatet.

I arbeidet skal det legges vekt på å vurdere:

• de frivillige organisasjonenes rolle og resultatene av deres virksomhet. Utvalget skal se på ulike typer samarbeide og nettverksbygging slik de i dag kommer til uttrykk mellom norske organisasjoner / sivile samfunnsaktører og partnere i samarbeidsland. Resultatene skal vurderes både i lys av organisasjonenes egne mål og egenart, og de overordnede mål for utviklingssamarbeidet slik de er definert i Stortingsmelding nr. 35 (2003 – 2004) Felles kamp mot fattigdom. Med resultater forstås bærekraftig virkning av prosjekter og programmer, også i lys av andre forsterkende eller hindrende faktorer i lokal og nasjonal kontekst. Sentralt vil det være å se på virkningene av organisasjonenes arbeide med å styrke sivilt samfunn i utviklingsland, i arbeidet med å levere grunnleggende tjenester, styrke rettigheter og bedre utsatte gruppers livssituasjon. Graden av samsvar mellom organisasjonenes og de overordnede mål skal vurderes.

• frivillige organisasjoners innsats i forhold til mål om nasjonalt eierskap, giverkoordinering, harmonisering og helhetlig utviklingsinnsats. Norske myndigheter stiller klare krav til samordning med nasjonale og lokale myndigheters utviklingsplaner og bygging av lokal kapasitet i forhold til tjenesteytende virksomhet. Slike krav vil imidlertid variere i forhold til innsatsens karakter, sentrale karakteristika ved landenes styresett og ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter. Med dette som utgangspunkt skal utvalget se på i hvilken grad nye samarbeidsformer og ovennevnte utfordringer er reflektert i frivillige organisasjoners innsats for fattigdomsbekjempelse.

• kostnadseffektivitet. Utvalget skal vurdere effektiviteten i organisasjonenes måloppnåelse, herunder de administrative kostnadene forbundet ved deres prosjekt/programvirksomhet. Utvalget skal diskutere kanalens egnethet i forhold til OECD/DAC’s definisjon av ”efficiency” (ref. DAC Criteria for Evaluating Development Assistance).

• innretting, relevans og kompetansefortrinn. Utvalget skal vurdere merverdien av virksomheten til de frivillige organisasjonene sammenliknet med andre bistandsformer, og hvorvidt denne varierer i forhold til tematikk, innsatsområder og landvalg. Omfanget av denne bistanden i forhold til andre kanaler bør også vurderes med fokus på områder hvor andre kanalers bidrag er sammenelignbare med de frivillige organisasjonenes.

• hensiktsmessigheten av dagens bevilgnings- og budsjettstruktur . Utvalget skal vurdere om Utenriksdepartementets og Norads regelverk og budsjettstrukturer ivaretar målet om å se nødhjelp, overgangsbistand og langsiktig innsats i sammenheng, og forøvrig om det er andre forhold med dagens struktur som hindrer effektivitet og måloppnåelse i bistand forvaltet av frivillige organisasjoner.

• rammebetingelsene for de frivillige organisasjonenes arbeid, kriterier for støtte (regelverk). Kriteriene for støtte skal gjennomgås. I tråd med Innst. S. nr. 93 (2004-2005) skal graden av avhengighet av statlige midler / andre finansieringskilder og konsekvenser av dette i forhold til organisasjonenes autonomi og handlingsrom, vurderes. Den folkelig forankringen og betydningen av dette i utviklingssamarbeidet skal vurderes i lys av ulike og endrede organisasjonsformer.

Med bakgrunn i sine vurderinger skal utvalget presentere anbefalinger som skal være del av grunnlaget for Regjeringens drøftinger om kanalisering av bistandsinnsats gjennom frivillige organisasjoner.

Arbeidsmåte

Utvalget

• er et eksternt utvalg som vil arbeide over en ett-årsperiode med sekretariatsstøtte.
• vil ha mulighet til dialog med Utenriksdepartementet og andre departementer.
• vil trekke veksler på norske og internasjonale ressursmiljøer, og på samarbeidspartnere og andre ressurser i Sør i særdeleshet
• utarbeider sluttrapport med anbefalinger fra sitt arbeid innen ultimo mai 2006.

Utvalgets leder, evt. andre utvalgsmedlemmer, vil være tilgjengelige for deltakelse i den debatt som vil følge etter at utvalget har fremlagt sin rapport.

Budsjett vil bli utarbeidet for utvalgets arbeid.