Norge har engasjert seg sterkt i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Siden 1995 har Stortinget bevilget over 1 milliard kroner til dette arbeidet, hovedsaklig i Nordvest-Russland. Hovedinnsatsområdene i Regjeringens handlingsplan for atomsaker er:

Fjerning av høyradioaktive kilder i fyrlykter langs den russiske Barentskysten

Et av de høyest prioriterte områdene er å fjerne høyradioaktive strontiumbatterier som brukes som strømkilde i russiske fyrlykter, sjømerker og meteorologiske værstasjoner og erstatte disse med miljøvennlig solcelleteknologi. Lyktene og merkene er lokalisert til fjerntliggende steder der det er økonomisk eller teknologisk umulig å fremføre strøm fra det vanlige forsyningsnettet.

Disse radioaktive kildene representerer en lokal forurensingsfare, samtidig som manglende fysisk sikring gjør dem lett tilgjengelige for uvedkommende. Prosjektet er derfor et viktig bidrag til G8-landenes globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og -materiale, hvor Norge er en aktiv deltager. Så langt har Norge finansiert fjerning og avfallsbehandling av 96 radioaktive enheter fra fyrlykter i Nordvest-Russland og 67 fyrlykter er blitt utstyrt med solcellepanel.

Prosjektet har vakt oppmerksomhet i mange land som samarbeider med Russland om atomsikkerhet. I den norsk-russiske intensjonsavtalen av 2005 fremgår det at Norge har til hensikt å finansiere utskiftningen av alle de gjenværende radioaktive kildene i våre nærområder i løpet av de nærmeste 2-3 årene.

Russisk fyrlykt i Svjatonosskij, Ostrovnoj
Foto: Per-Einar Fiskebeck, Fylkesmannen i Finnmark

Opphugging av Nordflåtens utrangerte ikke-strategiske atomubåter

Mange av Russlands utrangerte ikke-strategiske atomubåter med brukt kjernebrensel om bord er i svært dårlig forfatning og representerer en risiko for radioaktiv forurensning av miljøet og spredning av spaltbart materiale. Norge besluttet derfor i 2003 som første land å finansiere opphugging av to ikke-strategiske atomubåter av Victor II-klassen ved verftet Nerpa på Kola og verftet Zvjozdotsjka utenfor Arkhangelsk. Evalueringen av ubåtprosjektene i 2004 og en uavhengig miljøkonsekvensanalyse ga grunnlag for å finansiere et tredje (Viktor III-klasse) ubåtprosjekt i 2005 og videreføre satsingen i 2006.

Ubåt nr. 297 av Viktor III-klassen ved Nerpa-verftet, Kola

Utbedring av fysisk sikring og infrastruktur ved Nordflåtens tekniske base i Andre­jev­bukta

Ved Nordflåtens tekniske base i Andrejevbukta – 50 km. fra norske­grensen – finnes store mengder brukt kjernebrensel og annet radio­aktivt avfall, lagret under svært dårlige forhold. Norge har til nå kon­sentrert sin innsats om fysisk sikring av anleggene og infra­struk­tur­tiltak for å legge forholdene til rette for det forestående oppryddingsarbeidet. Det er bygget ny adkomstvei til anlegget, elektrisitetsforsyningen er utbedret, system for vann og avløp er på plass og flere bygninger for dem som arbeider ved anlegget er oppført. Kartlegging av strålenivåer og grad av kontaminering på området er også utført. Aktivt gjerde med alarm og TV-overvåking er satt opp, og arbeidet med opprusting av kaianlegget slik at det kan håndtere frakt av brukt kjernebrensel er i gang.

Sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder

Bakgrunnen for et norsk engasjement ved Kola kjernekraftverk var en erkjennelse av at russiske kjernekraftverk var den største potensielle kilde for spredning av radioaktiv forurensning til Norge. Norge har derfor gjennom Regjeringens handlingsplan for atomsaker gitt betydelig bistand for tryggere drift av kjernekraftverket fram til en stengning kan finne sted.

Norsk bilateral bistand til sikring har omfattet en rekke områder som sikring av nødstrøm og reaktorkjøling i krisesituasjoner, utbedring av kjølesystem og andre sikkerhetsmessig viktige komponenter. Andre satsningsområder har vært forbedring av instrumentering, av operasjonell sikkerhet samt utarbeiding av sikkerhetsanalyser. I en tidlig fase av samarbeidet med Kola kjernekraftverk ble det gitt prioritet til å bygge ut kompetanse på felter hvor både utstyr og kontrollrutiner var mangelvare ved verket. En fellesnevner for disse tiltakene var tilstandskontroll og overvåking av kritiske systemer og sikkerhetsfunksjoner. På disse områdene ble det foretatt en gradvis oppbygging av sikkerhetsrelatert utstyr i takt med opplæring, kompetanseheving og etablering av nødvendige rutiner for intern bruk ved verket. Kola kjernekraftverk har selv investert betydelige ressurser i gjennomføringen av disse tiltakene og gjennom tilpasning og oppbygging av organisasjonen for vedlikehold og kvalitetssikring.

De norske bevilgningene til tiltak ved Kola og Leningrad kjernekraftverk har gått gradvis ned de siste årene, og er besluttet ytterligere nedtrappet. Tiltakene fokuserer på videreutvikling av tidligere tiltak i form av kompletterende utstyrsleveranser, reservedeler og videreutdanning.

Kola kjernekraftverk
Foto: Ragnar Våga Pedersen, Svanhovd miljøsenter