1. FN-systemets kjernerolle

For at vi skal kunne treffe de rette beslutningene med sikte på å styrke FN, er det nødvendig at vi har en god forståelse av organisasjonens rolle. Derfor kan det være hensiktsmessig for panelet å studere hvilke normative og operasjonelle kjerneroller FN spiller innenfor utvikling, humanitær bistand og miljø. Hvilke komparative fortrinn har organisasjonen på disse områdene? Deltar FN i dag i oppgaver som heller burde overlates til andre aktører? Hvordan utfyller FN, de globale fondene, de bilaterale giverne og de multilaterale utviklingsbankene hverandre? På hvilken måte må rollen endres for at organisasjonen skal kunne møte de nye utfordringene i det 21. århundre?

2. Oppbygningen av FNs operasjonelle virksomhet

Vi foreslår at panelet ser med friske øyne på den delen av FNs operasjonelle virksomhet som er innrettet mot felten, deriblant hvordan særorganisasjonene og FN-sekretariatet kan organiseres for å gi best mulig støtte på landnivå. Mange mener FNs fragmenterte struktur gjør at systemet ikke er i stand til å utnytte potensialet fullt ut, og at dette får uheldige konsekvenser for resultatene på landnivå. Kan systemet organiseres på en annen og bedre måte, det være seg både sentralt og ute i felten, slik at det blir mulig å oppnå synergieffekter, unngå overlapping og rasjonalisere arbeidet? Vil en sterkere grad av integrering gjøre det lettere eller vanskeligere å gjennomføre viktige oppgaver som utarbeidelse av planer for den operasjonelle virksomheten, personalforvaltning, overvåking og evalueringer? Hvilke komparative fortrinn har særorganisasjonene på landnivå? Bør systemets normative og operasjonelle rolle i større grad integreres, eller bør rollene holdes atskilt?

3. Styringen av FNs operasjonelle virksomhet

En omstrukturering av dagens system vil få konsekvenser også for den medlemslandenes styring av virksomheten og for samordningen FN-organisasjonene imellom. Panelet kan blant annet se nærmere på hvordan styringsstrukturene kan endres, og angi hvilke samordningsmekanismer som eventuelt kreves. Dagens styringssystem for FNs operasjonelle virksomhet er kompleks og omfatter Generalforsamlingen, FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), styrene i de ulike fondene og programmene, de styrende organene i andre enheter, som særorganisasjonene, i tillegg til samordningsmekanismer som FNs etatsledermøte (CEB), FNs utviklingsgruppe (UNDG), eksekutivkomiteen for humanitære spørsmål (ECHA) og de humanitære aktørenes stående koordineringsorgan (IASC). Det er en utfordring i denne styringsstrukturen å skulle utforme en helhetlig politikk og innsats. Panelet kan se på hvordan en kan effektivisere styringsfunksjonene, hindre dobbeltarbeid og klargjøre rollefordelingen i FN-systemets nåværende styringsstruktur.

4. Mer omfattende og raskere reformer på landnivå

De siste årene er det gjort store fremskritt for å styrke FNs virksomhet på landnivå. Men det er langt fra nok. Det ville være hensiktsmessig om panelet kunne foreta en gjennomgang av de reformtiltak som alt er igangsatt, og legge fram forslag til hvordan disse kan styrkes. Kort sagt, hva må til for at FN i størst mulig utstrekning skal kunne bidra til å oppfylle internasjonale utviklingsmål, ikke minst Tusenårsmålene? Én mulig løsning er å få fortgang i gjennomføringen av FNs resolusjon om treårsgjennomgangen av organisasjonens bistandsvirksomhet (A/59/250). Dette vil samtidig kunne innebære en styrking av systemet med stedlige FN-koordinatorer, utvidet bruk av fellesprogrammer, flere felleskontorer og økt ressursdeling mellom FN-organisasjonene, i tillegg til at fellesmøtene mellom styrene i UNDP, UNFPA, UNICEF og WFP gis beslutningsmyndighet. Et annet viktig spørsmål er hvordan de ulike delene av FNs operasjonelle virksomhet, deriblant særorganisasjonene, kan trekkes med i reformprosessen på landnivå.

5. Finansieringen av FNs operasjonelle virksomhet

Vi er glade for at spørsmålet om finansiering ifølge mandatet vil få en sentral plass i panelets arbeid. De frivillig finansierte fondene og programmene i FN-systemet har i mange år innstendig oppfordret sine medlemmer til å gi tilstrekkelig, forutsigbar og flerårig finansiell støtte til organisasjonenes ordinære (dvs. kjerne-) budsjetter. Det er også tatt til orde for i større grad å fordele den finansielle “byrden” mellom medlemsstatene. Men dagens finansieringsordninger for FNs fond og programmer synes ikke tilstrekkelig egnet til å løse problemene med svak finansiering av FNs operasjonelle virksomhet. I tillegg kommer giverlandenes tendens til å desentralisere beslutningene om finansiering til landnivå og til å øremerke bruken av midlene, den tiltagende gaveandel den senere tid av støtten fra multilaterale utviklingsbanker, samt opprettelsen av globale fond. Disse utviklingstrekkene gir enda større grunn til bekymring for hvordan en kan sikre finansieringen av FNs operasjonelle virksomhet. Det vil være hensiktsmessig om panelet kan komme opp med forslag til finansieringsordninger som er bedre egnet til å håndtere disse utfordringene, og som kan utvide giverkretsen, blant annet gjennom privat finansiering.

6. Systematisk innarbeiding av tverrgående saker

Dersom hele FN-systemet skal kunne innfri forpliktelsene i forhold til internasjonale utviklingsmål, ikke minst Tusenårsmålene, må FN ha et velfungerende og helhetlig system som er i stand til å ivareta tverrgående spørsmål som menneskerettigheter, miljø og likestilling. FN-systemet har et komparativt fortrinn i arbeid med integrering av tverrgående temaer på landnivå, basert på sammenhengen mellom organisasjonens normative styrke og dens operasjonelle virksomhet. Denne rollen kan styrkes. Det er eksempelvis konstatert at den organisasjonsmessige forankringen i FN av arbeidet med kvinner og likestillingsspørsmål er fragmentert og dårlig. Hvordan kan dette arbeidet gjøres bedre? Hvordan kan vi sikre at den operasjonelle virksomheten på landnivå gir konkrete resultater som gjenspeiler de standarder og normer som er vedtatt internasjonalt på disse tverrgående spørsmålene?

7. Endringsledelse og personalforvaltning i et nytt klima for virksomheten

For alle organisasjoner som befinner seg i en endringsprosess, blir det strategisk viktig å opprettholde den rette sammensetningen av kompetanse og ferdigheter blant ledelse og ansatte. Vi mener det er viktig at panelet tar opp dette spørsmålet når FNs operasjonelle virksomhet gjennomgås, ikke minst tatt i betraktning at svært mange av FNs ansatte vil nå aldersgrensen for pensjonering de nærmeste fem til ti årene. Hva slags organisasjonskultur og hvilke kjernekompetanser og ‑ferdigheter vil FN-systemet ha behov for på lang sikt? Og hva kan gjøres for å sikre at disse behovene blir ivaretatt? Hvordan vil en vedvarende utvikling fra enkeltstående prosjektstøtte i retning av en mer helhetlig programtilnærming – og følgelig økt samordning med andre partnere – kunne påvirke kompetansekravene blant ledelse og ansatte i systemet? Det kan også være behov for å se nærmere på konsekvensene av en eventuell videre integrering av arbeidet med utvikling, sikkerhet og menneskerettigheter på landnivå. Panelet bør vurdere hvilke tiltak som må settes inn for å overvåke endringsprosessen i hele FN-systemet.

8. FNs bidrag for å styrke effektiviteten i bistanden

Det foreslås i tillegg at panelet bør se nærmere på Paris-erklæringen om bistandseffektivitet og oppfølgingen til FNs utviklingsgruppe (UNDG). Det er avgjørende viktig at samtlige medlemmer av denne gruppen gjennomfører handlingsplanen det var enighet om, i forhold til eierskap, samordning, harmonisering, resultatstyring og gjensidig ansvarlighet.