Dagsavisen har brakt flere artikler om forslaget til endringer i Åndsverksloven, senest ”Dagens kommentar” torsdag 24. februar. I motsetning til det inntrykk som skapes, ivaretar Regjeringens forslag på en god måte både brukernes og rettighetshavernes interesser innenfor de rammene som er gitt.

Til grunn for forslaget ligger bl.a. et fire år gammelt EU-direktiv, som gir rammer for opphavsrettslovgivningen i alle EU- og EØS-landene. Det burde ikke framstå som noen overraskelse når vi nå følger opp Norges forpliktelser i forhold til EØS-avtalen. Det er å rette baker for smed når Regjeringen kritiseres for dette.

Når det f.eks. gjelder kopiering til privat bruk, gir direktivet to alternativer: enten å forby all slik kopiering – eller å tillate det, men sørge for ”rimelig kompensasjon” til rettighetshaverne. Regjeringen har valgt den sistnevnte løsningen, og har sørget for kompensasjon i form av en bevilgning på 52 mill. kroner over statsbudsjettet. Andre land har i stedet valgt å innføre en egen avgift på digitale lagringsmedier. Vår løsning er den mest forbrukervennlige i hele Europa.

Staten betaler altså regningen for at man fritt kan kopiere til privat bruk – også til venner og familie, og uten at de selv eier originalen. Kopieringen kan skje til andre formater, f.eks. fra CD til MP3.

For de ca. 15% av CDene som er utstyrt med kopisperre, setter imidlertid EU-direktivet foten ned: Omgåelse av sperrer skal være forbudt. Dette er altså ikke noe departementet har pønsket ut for å gjøre det vanskeligst mulig å opptre lovlydig, men et internasjonalt forbud som også Norge må innføre.

Flere land har allerede innført et totalforbud mot å omgå kopisperrer, men i likhet med Danmark har vi valgt å ikke tolke direktivet helt bokstavelig: Sperrer må kunne brytes for at en CD skal kunne avspilles på enhver CD-spiller. Ja, vi går faktisk lengre enn noe annet EU/EØS-land når vi vil tillate at man også kan lage en kopi dersom en CD ikke lar seg spille av på en CD-spiller.

Åndsverksloven er vår viktigste kulturlov. Dersom vi ønsker å ha kreative miljøer i Norge, kan vi ikke står på sidelinjen i den internasjonale utviklingen. Det er fordi Norge har sluttet seg til internasjonale avtaler at norske rettighetshavere (f.eks. musikere, skribenter, skuespillere, regissører, produsenter) kan få royaltyinntekter når deres verk brukes i utlandet. Uten en velfungerende opphavsrettslovgivning er det umulig å gi gode rammevilkår for bl.a. musikk- og filmproduksjon.

Verken kulturpolitisk, handelspolitisk eller utenrikspolitisk er Norge tjent med å bryte ut av det internasjonale fellesskapet og blir en opphavsrettslig fristat, slik noen synes å mene. Selv om man kan diskutere EU-direktivets ulike krav, er de fleste av dem vel begrunnet. Siktemålet er å tilpasse lovgivningen til den digitale tidsalder. Dette er bl.a. nødvendig fordi:

• digitale kopier er nøyaktig like gode som originalen, i motsetning til tidligere tiders fotokopiering og analoge opptak
• en privat kopi lagret på datamaskin kan gjøres tilgjengelig for hele verden gjennom Internett.

Dette gir stort økonomisk skadepotensial som både hindrer utvikling av nye markedsgrunnlag og investeringer i nyskapning.

Noen synes å mene at enhver bør ha rett til å få all musikk, film og digitale produkter gratis, og at opphavsrett er noe som hører fortiden til. Men også i den digitale tidsalder må de som nedlegger ressurser i å skape og produsere åndsverk, kunne ha økonomiske inntekter av dette. Man kan ikke tvinges til å gi vekk sine verk, og man må også kunne ”låse butikken” når man vil. Heldigvis forstår de fleste dette, og er villige til å betale for musikk, film og annet materiale.

Regjeringen ønsker å sikre grobunn for fortsatt kreativ utvikling i Norge. Da trenger vi et lovverk som sikrer interessene til både rettighetshaverne og brukerne i den digitale tidsalder. I lovforslaget åpner vi for utvidet bruk til fordel for funksjonshemmede. Vi vil at bibliotekene skal kunne digitalisere sine samlinger og enklere gjøre dem tilgjengelige for brukerne. Vi vil gjøre NRKs gamle arkivmateriale mer tilgjengelig ved å åpne for bruk av såkalt avtalelisens. Vi vil gi adgang til slik klarering for bl.a. undervisningsbruk, slik at man også kan nyttiggjøre seg digitalt materiale uten å måtte kontakte hver enkelt rettighetshaver.

Dette er viktige forslag som vil berøre oss alle i framtiden, trolig i større grad enn kopisperrer og MP3. Det hadde vært i alles interesse om aviser og andre meningsbærere etter hvert kunne gi en mer balansert og nyansert framstilling av hva opphavsretten faktisk dreier seg om.