• Overføring av tradisjonelt analogt fjernsyn foregår ved at radiobølgene som sendes ut over nettet "simulerer" opprinnelig lyd og bilde. Signalene står i et analogt forhold til lyden og bildet som sendes ut.
• Overføring av digitalt fjernsyn skjer ved at avsenderen koder lyd og bilde i bits, dvs. sekvenser av sifrene 0 og 1, komprimerer dataene og sender dem ut over nettet. Mottakeren avkoder signalet og skaper det om til analogt lyd og bilde.
• Fordi de digitale grunnkomponentene (bits) i et digitalt nett er de samme som i et hvilket som helst annet digitalt nett gir det grunnlag for synergier. Komprimeringsteknikken som benyttes i digitale nett gir i tillegg langt bedre utnyttelse av frekvensressursene (i et forhold 5:1).
• På overflaten er det lite som skiller et digitalt bakkenett fra et analogt bakkenett. Et digitalt bakkenett kan i stor grad benytte den samme fysiske infrastrukturen (dvs. master og sendepunkter) som et analogt bakkenett. Hovedforskjellen består i at signalene som sendes ut i det digitale nettet foregår som beskrevet ovenfor. Dette krever digitale sendere og mottakere på henholdsvis avsendersiden og mottakersiden.
• Utgangspunktet er at en rekke ulike nett kan benyttes til digitalt fjernsyn. De viktigste er satellitt, kabelnett, fibernett, ulike DSL-løsninger (basert på telenettet). Stortinget har forutsatt at fjernsyn skal være riksdekkende og man nå benytte bakkenett i større eller mindre utstrekning for å oppnå dette.
• Satellittsignaler dekker i utgangspunktet hele landet, men på grunn av topografiske forhold og andre hindringer er det rundt 10-15 pst som ikke kan ta inn satellittsignaler.

Kvalitetsfordeler ved et digitalt bakkenett

Et digitalt bakkenett vil ikke koste stort mer enn nødvendig oppgradering og vedlikehold av det analoge nettet de neste 15 årene. Etablering av et digitalt bakkenett for fjernsyn (med påfølgende avstengning av analoge signaler) vil gi en rekke gevinster:

• Frigjør frekvensressurser => økt økonomisk aktivitet
• Utvidet fjernsynstilbud, bl.a. NRK2 til hele befolkningen
• Bedre lyd og bildekvalitet så vel som signalkvalitet (stabilitet)
• Potensielle konkurransefordeler
• Lavere distribusjonskostnader for kringkasterne
• Muliggjør portabelt/mobilt mottak

Muliggjør interaktivitet (på sikt)

Stenging av analoge sendinger

NTV har i sin søknad forutsatt at staten skal gå med på avvikling av analoge sendinger. En slik avvikling vil ha betydning for ca. 600.000 husstander som benytter bakkenettet som primærnett for mottak av fjernsyn og ytterligere ca. 600.000 benytter bakkenettet til sine biapparater.

NTVs planer for avstengning av analoge sendinger vil medføre en engangsutgift på 1300 – 1500 kroner per fjernsynsapparat for ovennevnte husstandene. Dette er årsaken til at departementet inviterer Stortinget til å vurdere de overordnede rammer for konsesjonen og fastsettelse av hvilke kriterier som bør være oppfylt før de analoge sendingene eventuelt avvikles.

For at staten skal kunne akseptere at de analoge sendingene blir avviklet må seernes og statens grunnleggende interesser være ivaretatt.

Departementet mener at engangsutgiften seeren påføres er akseptabel, gitt at følgende kriterier for analog avvikling er oppfylt:

• Hele befolkningen skal ha tilbud om digitale fjernsynssignaler
• Overgangen til digitalt fjernsyn må representere en merverdi for seerne - NRKs sendinger skal være et gratistilbud
• Anskaffelseskostnadene for mottakerutstyr skal være begrensede
• Publikum skal ha reell tilgang til mottakerutstyr og teknisk assistanse
• Beredskapshensyn skal være tilfredsstillende ivaretatt
• Behovene til lokalfjernsynssektoren må være ivaretatt og det må legges til rette for en "åpen kanal"