Regjeringen foreslår å etablere en ny "jobbetat" og en ny "pensjonsetat" til erstatning for dagens trygdeetat og Aetat. Sammen med sosialtjenesten i kommunene skal de to nye etatene tilby brukerne én felles førstelinjetjeneste. Målet med reformen er å få flere i arbeid og gi brukerne et bedre tilbud. Regjeringens reformforslag berører over 15 000 ansatte som hvert år utbetaler nærmere 200 milliarder kroner og yter tjenester som samtlige nordmenn er brukere av i større eller mindre grad.

- Målet er å hjelpe flere i arbeid og få færre på passive stønader. Velferdstjenestene skal bedre tilpasses den enkelte brukers behov. For mange står nå utenfor arbeidslivet for lenge grunnet uhensiktsmessig organisering. Ved å opprette èn felles førstelinje skal ikke brukerne lenger bli kasteballer mellom etatene. Den som har behov skal kunne få personlig oppfølgning og flere tjenester på ett sted, sier sosialminister Ingjerd Schou.

-Når flere kommer i arbeid og færre på trygd øker verdiskapingen samtidig med at stønadsutgiftene går ned. En vellykket reform vil få stor samfunnsøkonomisk betydning, sier Schou.

Oppgavefordelingen mellom stat og kommune endres ikke. Det innebærer at kommunenes ansvar for sosialtjenesten i hovedsak vil bli som i dag. Kommunene inviteres på frivillig grunnlag til å påta seg driftsansvaret for felles førstelinjetjeneste, enten alene eller gjennom interkommunalt samarbeid.

For den enkelte bruker betyr reformen en samling av alle tjenestene i et felles lokalt kontor. Dette vil være en førstelinje som tilbyr alle de tjenestene Aetat, Trygdekontorene og sosialtjenesten tilbyr i dag, som bl.a. arbeidsformidling, kvalifisering av yrkeshemmede, alderspensjon, sosialt arbeid for mennesker med familie-, rus- og boligproblemer. Førstelinjetjenesten skal være brukernes faste kontaktpunkt og skal, så langt det er mulig, kunne avgjøre søknader og sørge for at en bruker får de nødvendige tjenestene.

Felles førstelinjetjeneste skal sikre:

• alle brukere et likeverdig tilbud, uavhengig av hvor i landet de bor eller hvordan de tar kontakt med tjenestene,
• at brukeren av tjenesten skal få et enhetlig og koordinert tilbud uten å måtte forholde seg til hvordan tjenesten er organisert bak førstelinjen
• at brukere som har behov for det, skal kunne ha en egen rådgiver i oppfølgingen,
• råd og veiledning om arbeidsmuligheter, kvalifiseringstiltak og rettigheter.

Jobbetat

Den nye "jobbetaten" har som mål å få flere i arbeid og aktiv virksomhet. Etaten får ansvar for alle ordninger for yrkesaktive mellom 18 og 67 år som bl.a. arbeidsmarkedstiltak, dagpenger, sykepenger, uførepensjon, attføring og rehabilitering. Jobbetaten skal sørge for at det etableres en førstelinjetjeneste og vil være avtalepart for kommuner som ønsker å ta driftsansvaret for denne førstelinjetjenesten.

Pensjonsetat

Rett ytelse til rett person til rett tid vil være et hovedmål for den nye pensjonsetaten. Etaten får ansvar for bl.a. alderspensjon, barnetrygd og kontantstøtte. Pensjonsetaten får ansvar for organisatorisk å følge opp Pensjonskommisjonen som neste høst vil legge frem sin rapport med forslag til trygghetsreform av Folketrygdens pensjonsdel. Brukerne sikres god tilgjengelighet til Pensjonsetaten ved at etaten vil være tilstede lokalt gjennom felles førstelinje.

Utredet andre modeller

Regjeringen har utredet andre organisatoriske modeller herunder èn felles etat for trygd, Aetat og kommunale sosiale tjenester. Årsakene til at felles etat ikke anbefales er flere:

• felles etat vil ikke sikre hovedmålet med reformen, som er å få flere i arbeid. Tvert i mot er det en risiko for at felles etat fører til at pensjoner og stønader blir viktigere enn å få folk i arbeid
• målgruppen for felles etat er alle innbyggere som har svært ulike behov fra alderspensjonister via arbeidsledige til mottagere av barnetrygd
• felles etat vil bli en kompleks organisasjon hvor det lett oppstår "etater i etaten" som gir styringsproblemer og prioriteringskonflikter

Brukermedvirkning

Regjeringen vil gjennomføre en rekke forsøk over hele landet for å vinne erfaringer med praktiske løsninger for en felles førstelinje. – Pågående forsøk viser at det er stor evne og vilje til modernisering i de tre velferdstjenestene. Vi vil invitere kommunene til å utforme nyskapende og brukervennlige løsninger. Regjering ønsker forslag fra ansatte og brukere i fornyelsesarbeidet, sier Sosialminister Ingjerd Schou.

Ansatte

Etablering av felles førstelinje og to nye etater krever oppbygging av en felles organisasjonskultur. Det skal avsettes tid og ressurser til nødvendig opplæring med sikte på at de ansatte gis mulighet til å løse oppgavene samt få tilført kompetanse som bare har vært i èn av tjenestene tidligere. Jobbetaten får ansvar for å utarbeide et opplegg for å sikre at ansatte i førstelinjen får nødvendig kompetanse. Reformgevinster skal tas ut i bedre tjenester. Det vil derfor ikke skje noen nedbemanning på kort sikt.

Fremdrift

Forslaget til ny organisering av velferdstjenesten fremmes for Stortinget nå for å muliggjøre behandling våren 2003. Under forutsetning av Stortingets samtykke kan felles førstelinje og de to nye etatene tidligst være etablert fra 2005.

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Tom Rådahl, telefon 22 24 85 00