Brev til landets ordførere fra sosialministeren (19.12.02)

Som dere vil være kjent med, trer nye regler for salg og skjenking av vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent (også kalt rusbrus) i kraft 1. januar 2003. De nye reglene er som dere vet et resultat av EFTA-domstolens dom om likebehandling av drikker med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent. Innholdet i de nye reglene vil det bli informert om i et eget informasjonsskriv. I dette brevet vil jeg peke på de alkoholpolitiske utfordringene som følger i kjølvannet av introduksjonen av vin- og brennevinsprodukter med samme alkoholinnhold som øl i dagligvarehandelen og på skjenkesteder.

Alkohollovgivningen er et viktig styringsinstrument for kommunene. Innenfor lovens rammer er kommunene tillagt et betydelig lokalt ansvar. Lovverket gir kommunene større frihet til å utforme sin egen politikk her enn på mange andre områder. Samtidig er det viktig for meg å vise til at en viktig forutsetning for å kunne nå nasjonale mål i alkoholpolitikken er at de følges opp på kommunalt nivå.

De nye reglene om likebehandling av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent innebærer økt tilgjengelighet til denne typen vin- og brennevinsprodukter på to måter: For det første når det gjelder fysisk tilgjengelighet, ved at særlig antallet salgssteder for disse produktene vil øke. For det andre ved at senkingen av aldersgrensen fra 20 til 18 for salg og skjenking av ferdigblandet brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent innebærer at flere unge vil få lovlig tilgang til slike produkter. Dette kan i seg selv bidra til å øke det lovlig alkoholforbruket. Begge disse faktorene vil samtidig øke risikoen for at unge under 18 år skaffer seg alkohol. Skal det unngås, er det helt avgjørende at håndhevelse av aldersgrensen for salg og skjenking aktivt blir fulgt opp. Som dere er kjent med, har vi i en periode opplevd en dramatisk økning i alkoholforbruket blant unge i alderen 15-20 år. Det siste året ser det imidlertid ut til at tendensen er snudd. Jeg håper at denne utviklingen vil fortsette. Her har vi alle en jobb å gjøre.

Jeg regner med at behovet for å intensivere kontrollvirksomheten vurderes og følges opp på den måten den enkelte kommunen finner mest effektiv. Hyppige kontroller vil ikke bare medvirke til å sørge for overholdelse av aldersgrensene, men også til å avdekke brudd på andre bestemmelser i alkoholloven som får økt betydning etter nyttår, særlig reklameforbudet. Sosialdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet ønsker tilbakemeldinger fra kommunene for å få overblikk over hvordan næringen forholder seg til ansvar og forpliktelser ved økt markedsadgang for en rekke nye produkter.

Gjennom blant annet det kommunale bevillingssystemet stiller alkoholloven til rådighet virkemidler som vil kunne være svært effektive. Jeg tenker særlig på adgangen til å inndra salgs- og skjenkebevillinger for kortere eller lengre perioder. Det vises i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 7 (1996-97) Om lov om endringer i alkoholloven, kap. 8 om inndragning av bevilling. Meg bekjent er dette et virkemiddel som i svært liten grad har vært benyttet overfor salgsstedene. Jeg legger til grunn at kommunene er seg sitt ansvar bevisst som følge av de endringer som gjennomføres fra nyttår, og at det ikke nøles med å bruke "harde" virkemidler ved brudd på lovgivningen.

Til sist vil jeg også minne om at Regjeringen i høst har lagt fram en Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005, og at alkoholloven i § 1-7d pålegger kommunene å utarbeide sin egen alkoholpolitiske handlingsplan. Departementet har utgitt en veiledende mal for utarbeidelsen av slike handlingsplaner. Jeg vil spesielt oppfordre dere til å vurdere de alkoholpolitiske utfordringene de nye reglene for salg og skjenking av rusbrus medfører.

Med vennlig hilsen

Ingjerd Schou

Kopi:

Sosial- og helsedirektoratet

Landets fylkesmenn