Informasjon om endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Stortinget vedtok 8. juni 2005 en rekke endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) og forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr 84 om frittstående skoler (friskoleloven). Samtlige av lovendringene trådte i kraft 17. juni 2005, jf. kongelig resolusjon av samme dato. Lovendringene er bl.a. tilgjengelig på lovdata: http://www.lovdata.no/

Endringene i opplæringsloven og friskoleloven er i hovedsak en oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, jf. Innst. S. nr. 268 (2003–2004). I tillegg omfatter endringene oppfølging av to anmodningsvedtak fra Stortinget og noen andre mindre endringer. De vedtatte forslagene har vært på alminnelig høring. Vi viser til høringsbrev datert 18. oktober 2004 m/høringsfrist 1. desember 2004. På bakgrunn av høringsuttalelsene fremmet Utdannings- og forskningsdepartementet 18. mars 2005 forslag om endringer i opplæringsloven og friskoleloven i Ot.prp. nr. 57 (2004–2005). De aller fleste av forslagene ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2005. For øvrig vises det til Innst. O. nr. 105 (2004–2005) og Besl. O. nr. 94 (2004–2005) som begge omhandler endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Nedenfor følger en kort omtale av disse endringene. For øvrig vises det til ovennevnte odelstingsproposisjon og stortingsdokumenter.

Når det gjelder innføring av nye læreplaner mv. vises det til Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet. Nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og for fellesfagene i videregående opplæring vil være klare før skolestart i august 2005. Skoler som har fått innvilget søknader om få å ta en eller flere lærerplaner i bruk skoleåret 2005–2006, vil dermed kunne gjøre dette, se for øvrig Rundskriv F-03-05 Om adgang for kommunene til å søke om å kunne ta i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling for grunnskolen fra og med opplæringsåret 2005-2006.

Det er også vedtatt andre endringer i opplæringsloven som trådte i kraft 17. juni 2005. Disse endringene er omhandlet i Ot.prp. nr. 91 (2004–2005), Innst. O. nr. 104 (2004–2005) og Besl. O. nr. 95 (2004–2005). Endringene gjelder undervisningen i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) og retten til avgrenset fritak fra aktiviteter i opplæringen m.v., jf. opplæringsloven §§ 2–3a og 2–4. Disse endringene i opplæringsloven er også gjort gjeldende for de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 2–12 andre ledd. I tillegg er opplæringsloven § 2–3a gjort gjeldende for de fleste frittstående grunnskolene, jf. friskoleloven § 3–12. Departementet vil gi informasjon om disse endringene i et eget rundskriv.

Ny læreplan for KRL-faget vil bli fastsatt i begynnelsen av august, og planen vil være obligatorisk fra skolestart 2005. Implementering av planen vil bli fulgt opp med seminarer i alle fylker i september og KRL-boka 2005 – som i tillegg til planen vil inneholde læreplanveiledning og foreldreinformasjon. KRL-nettverket, som består av fagpersoner ved universitet og høgskoler, utarbeider et nytt nettsted, www.KRLnett.no, til hjelp for alle som skal arbeide med KRL-faget.

De ovennevnte dokumentene er lagt ut på Internett: http://odin.dep.no/ufd/ og http://www.stortinget.no

1.) Grunnskolen er inndelt i to hovedtrinn

Opplæringsloven § 2–3 andre ledd er endret slik at det går klart frem at grunnskolen skal være inndelt i to hovedtrinn, et barnetrinn og et ungdomstrinn. Barnetrinnet omfatter 1.-7. årstrinn og ungdomstrinnet omfatter 8.-10. årstrinn.

Det er presisert i Ot.prp. nr. 57 (2004–2005) at endringen ikke innebærer at kommunene må foreta endringer i skolestrukturen. Kommunene kan derfor fremdeles fastsette inndelingen i årstrinn ved den enkelte skolen.

2.) Nye betegnelser på nivå og grupper av fag i videregående opplæring

Det er innført nye betegnelser på nivå og grupper av fag i videregående opplæring. Følgende nye betegnelser erstatter de tidligere betegnelsene:

Dette innebærer at det er foretatt endringer i følgende bestemmelser i opplæringsloven: §§ 3–1 sjette ledd, 3–3 andre ledd, 3–4 første ledd, 3–8 andre ledd, 3-9 tredje ledd, 4–4 første ledd og 15–2 tredje ledd. Tilsvarende endringer er foretatt i friskoleloven §§ 3–1 fjerde ledd og 3–10 andre ledd.

Som følge av innføringen av nye betegnelser på nivå og grupper av fag i videregående opplæring, vil det bli foretatt endringer i forskrift til opplæringsloven, deriblant i læreplanene, og forskrifter gitt med hjemmel i friskoleloven.

3.) Endringer i lovhjemlene for fastsettelse av læreplaner og omfanget av opplæringen

Det er foretatt endringer i opplæringsloven §§ 2–3 tredje ledd (tidligere andre ledd) og 3–4 første ledd slik at hjemmelen for å fastsette læreplaner ikke lenger binder opp bruken av metoder og arbeidsmåter. Den nye læreplanhjemmelen åpner for å gi forskrifter som gir unntak fra læreplanene for særskilte elevgrupper med behov for alternative opplæringsopplegg, uten at dette blir definert som spesialundervisning. Dette innebærer likevel ikke at noen blir fratatt retten til å følge opplæring etter de ordinære læreplanene.

Som følge av endringene i læreplanhjemlene er det også foretatt omformuleringer i § 9–4 andre ledd som omhandler lærebøker, men disse omformuleringene har ikke noen betydning for realiteten.

4.) Spesialundervisning

I Ot.prp. nr. 57 (2004–2005) foreslo departementet flere endringer i saksbehandlingsreglene for spesialundervisning. Disse forslagene ble ikke vedtatt av Stortinget. Med unntak av at det er foretatt en endring i overskriften i ”Kapittel 5 Spesialundervisning”, er det ingen endringer i dette kapittelet.

5.) Adgang for ungdom til å vente med å benytte retten til videregående opplæring

Opplæringsloven § 3–1 tredje ledd er endret slik at retten til tre års videregående opplæring for ungdom gjelder frem til utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Bestemmelsen om at opplæringen må gjennomføres i løpet av fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, er videreført. Dette innebærer at hele retten til videregående opplæring normalt må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem (ev. seks) år fra det tidspunktet vedkommende begynner på opplæringen, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.

Denne endringen gjelder bare for elever som går ut av grunnskolen f.o.m. våren 2005, jf. overgangsregelen i forskrift til opplæringsloven § 25–5.

Ansvaret til oppfølgingstjenesten er ikke endret som følge av endringen i opplæringsloven § 3–1 tredje ledd. Det er derfor presisert i opplæringsloven § 3–6 første ledd at fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom til og med det året de fyller 21 år.

I ovennevnte høringsbrev av 18. oktober 2004 foreslo departementet tiltak for å øke rekrutteringen av personer med innvandringsbakgrunn til videregående opplæring. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at departementet ikke fremmet dette forslaget overfor Stortinget. Bakgrunnen var at forslaget fikk relativt liten tilslutning blant høringsinstansene. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (2004–2005) tok flertallet i stortingets utdanningskomité dette til etterretning, jf. Innst. O. nr. 105 (2004–2005).

6.) Ansvaret for kompetanseutvikling

I opplæringsloven § 10–8 er skoleeiernes ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten presisert. Bestemmelsen pålegger også skoleeieren å ha et system som gir undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket anledning til å få nødvendig kompetanseutvikling. Formålet med denne kompetanseutviklingen skal være å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og å holde seg orientert om og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet.

En tilsvarende presisering er foretatt i friskoleloven § 5–2 andre ledd bokstav i) når det gjelder styrets ansvar.

7.) Adgang til åremålstilsetting av rektorer

Opplæringsloven § 9–1 andre ledd åpner nå for at skoleeieren selv kan velge om rektor skal tilsettes i fast stilling eller på åremål.

Departementet legger til grunn at daglig leder ved frittstående skoler kan tilsettes i åremålsstilling, jf. arbeidsmiljøloven § 58A nr. 1 bokstav d.

8.) Endring av lovhjemlene om fylkeskommunens ansvar for refusjon av utgifter

I opplæringsloven § 13–3 tredje ledd andre punktum er det fastsatt at departementet har hjemmel til å gi forskrifter om at hjemfylket i rimelig grad har ansvaret for å refundere utgifter i forbindelse med videregående opplæring i et annet fylke. Videre er § 13–4 tredje ledd endret slik at departementet har hjemmel til å gi forskrifter om hjemfylkets ansvar for å refundere skyssutgifter i forbindelse med videregående opplæring i et annet fylke.

Disse lovendringene innebærer i seg selv ingen endringer i elevenes rettigheter eller fylkeskommunens plikter. Dette skjer først etter eventuelle endringer i forskrift til opplæringsloven. Forslag til slike endringer vil i tilfelle bli sendt på alminnelig høring.

9.) Krav om skolemiljøutvalg

Det er nå fastsatt i opplæringsloven §§ 11–1a og 11–5a at alle offentlige grunnskoler og videregående skoler skal ha et skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget skal ha et særlig ansvar for å holde seg orientert og uttale seg om skolemiljøet. Det er derfor også foretatt en endring i opplæringsloven § 9a–6 første ledd slik at også skolemiljøutvalget omfattes av informasjonsplikten og uttaleretten i denne bestemmelsen. Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet, men utvalget har ikke vedtakskompetanse.

Det er fastsatt minimumskrav til representasjon i skolemiljøutvalget. I grunnskolen skal elevene og foreldrene utgjøre flertallet i utvalget. Dette innebærer at skolemiljøutvalget ved grunnskoler må bestå av minimum to elevrepresentanter, to representanter fra foreldrerådet, en representant fra de tilsatte, en fra skoleledelsen og en fra kommunen. Elevene skal utgjøre flertallet i skolemiljøutvalget ved videregående skoler. Dette innebærer at utvalget minimum må bestå av fire elevrepresentanter, en representant fra de tilsatte, en fra skoleledelsen og en fra fylkeskommunen. Utover dette står skoleeier fritt til å ha flere representanter for de ulike gruppene, forutsatt at representantene fra brukersiden er i flertall. Skolemiljøutvalget velger selv leder, nestleder og sekretær.

Lovbestemmelsene åpner for at skoleeier kan velge om samarbeidsutvalget og skoleutvalget skal være skolemiljøutvalg, forutsatt at skoleeier sørger for å oppfylle de lovpålagte kravene til representasjon. I tillegg må skoleeier sørge for at de ulike utvalgenes funksjon ivaretas.

Dersom skolemiljøutvalget behandler taushetsbelagte saker, skal ikke elever i grunnskolealder være til stede. Når elevrepresentantene fratrer som følge av at det blir behandlet taushetsbelagte saker, kan foreldrerepresentantene gis dobbeltstemme tilsvarende bortfallet av stemmene til elevrepresentantene. Alternativt kan tallet på foreldrerepresentanter økes tilsvarende, for eksempel ved at vararepresentanter tiltrer utvalget.

Det er ikke innført krav om skolemiljøutvalg for de frittstående skolene.

10.) Krav om politiattest for personer som skal tilsettes i videregående skole

I opplæringsloven § 10–9 tredje ledd er det innført krav om at den som skal tilsettes i offentlig videregående skole må legge frem politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller domfelt for seksuelle overgrep. Både overgrep mot voksne og barn skal fremgå av attesten. Det er ikke innført tilsettingsforbud i den videregående skolen for personer som har slike forhold på attesten, og det er derfor opp til tilsettingsmyndigheten å avgjøre om personen skal tilsettes eller ikke.

I friskoleloven § 4–3 tredje ledd er det innført et tilsvarende krav om politiattest for personer som skal tilsettes i de frittstående videregående skolene. Kravet omfatter ikke skoler/tilbud som er godkjent etter kapittel 6A, dvs. innenfor yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler.

Kravet om fremleggelse av politiattest etter opplæringsloven § 10–9 tredje ledd og friskoleloven § 4–3 tredje ledd gjelder bare overfor dem som skal tilsettes etter at bestemmelsene er iverksatt.

I kapittel 15 i forskrift 28. juni 1999 nr. 722 til opplæringsloven har departementet gitt bestemmelser om politiattest ved tilsetting i grunnskolen og i skolefritidsordningen. Denne er også gjort gjeldende for frittstående grunnskoler, jf. § 2 i forskrift 26. september 2003 nr. 1194 til friskoleloven. Det er ikke gitt tilsvarende forskrifter når det gjelder politiattest ved tilsetting i videregående skole. Inntil det er gitt forskrifter på dette området anbefaler departementet at innhenting av politiattest i videregående skole praktiseres i samsvar med kapittel 15 i forskrift til opplæringsloven, jf. § 2 i forskrift til friskoleloven, så langt de passer.

11.) Andre endringer i opplæringsloven

Opplæringsloven § 3–1 sjette ledd andre punktum er endret slik at departementet ikke lenger har forskriftshjemmel til å fastsette kvoter knyttet til inntak til særskilt grunnkurs. Departementet har ikke fastsatt kvoter i medhold av denne bestemmelsen, og denne endringen i opplæringsloven innebærer derfor ingen endring for skoleeier.

Det er presisert i opplæringsloven § 15–2 første ledd at departementet er klageinstans for enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder etter opplæringsloven § 5–7. Videre er andre ledd i bestemmelsen endret slik at departementet er klageinstans når det gjelder enkeltvedtak om fysiske og psykososiale miljøforhold i den videregående skolen etter opplæringsloven §§ 9a–2 og 9a–3.

Siden klassebegrepet ikke lenger blir brukt i opplæringsloven, er begrepet ”klassetrinn” erstattet med ”årstrinn” i følgende bestemmelser: §§ 2–5, 2–7, 2–10, 6–2, 7–1, 9–4, 9A–5, 10–1, 11–2, 13–7 og 16–2. Det er derfor også foretatt en lignende endring i opplæringsloven § 6–3 andre ledd som ikke endrer meningsinnholdet i bestemmelsen.

12.) Andre endringer i friskoleloven

Det er fastsatt i friskoleloven § 5–2 fjerde ledd at de systemoppgavene styret har etter tredje ledd ikke kan delegeres.

Det fremgår nå i friskoleloven § 6A–8 første ledd at offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode også i frittstående videregående skoler/tilbud som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler. Ved en feil kom ikke dette kravet med i kapittel 6A i forbindelse med lovendringen som trådte i kraft 1. desember 2004 (Ot.prp. nr. 64 (2003–2004) og Innst. O. nr. 1 (2004–2005)). Endringen i § 6A–8 er en videreføring av kravet i tidligere § 6–4 i friskoleloven og § 27 i privatskoleloven, jf. at disse bestemmelsene også gjaldt skoler/tilbud som nå er regulert i kapittel 6A i friskoleloven.

Med hilsen