Kompetanseutvikling i barnehagesektoren

Statsråd Øystein Djupedals åpningsinnlegg på konferanse om kompetanseutvikling i barnehagesektoren, Høgskolen i Oslo, 22. november 2005.

Takk for invitasjonen! Jeg er svært glad for engasjementet høgskolene nå viser ved å sette kompetanseutvikling i barnehagesektoren på dagsorden.

Kunnskaps- og erfaringsdeling er både inspirerende og viktig. Vi må ta med oss de gode erfaringene når vi planlegger den videre satsingen på kompetanseutvikling. Mine folk fra departementet og jeg selv vil ta med innspill fra denne konferansen i arbeidet med å lage og iverksette en målrettet kompetanseplan. Det er avsatt 50 millioner kroner til dette i forslaget til statsbudsjett for 2006.

Det har blåst rundt barnehagene i det siste. Jeg har blitt beskyldt for å nedvurdere foreldrenes oppdragsansvar. Om noen skulle være tvil: Utgangspunktet for intervjuet i Dagsavisen og mitt utspill var den positive rolle barnehagene kan spille som et frivilling supplement til foreldrene. Den på mange måter oppkonstruerte motsetningen mellom foreldres oppdrageransvar og den rolle barnehagene spiller, har lite for seg. Selvsagt er jeg enig i at foreldrene de viktigste for barna, og jeg håper dette budskapet nå får satt seg.

Barnehager – fundament for livslang læring
Som kunnskapsminister har jeg fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Jeg vet at mange i denne forsamlingen har ventet lenge på at barnehagene skal innlemmes i utdanningssystemet. Selve fundamentet for den livslange læringen i kunnskaps-Norge legges i tidlige barneår.

De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. Den nye barnehageloven har gitt barnehagene et krevende og omfattende samfunnsmandat. Hør bare hva bhg.loven § 2 sier:

Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Videre skal barnehagen formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og fellesskap og retten til å være forskjellige.

Regjeringens barnehagepolitikk
Regjeringen har ambisiøse mål for barnehagepolitikken. La meg komme med et nytt sitat, denne gangen fra regjeringserklæringen:

Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle.

Vårt mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Når vi nå har inkludert barnehageområdet i Kunnskapsdepartementet, er det for å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet til barn og unge. Når full barnehagedekning er nådd, vil Regjeringen innføre en lovfestet rett til plass i barnehage.

Vi skal:

• opprettholde bemanningsnormer og krav til kompetanse blant ledelse og ansatte i barnehagene
• videreføre arealnormer
• arbeide for likeverdige lønns- og arbeidsforhold for ansatte i private og kommunale barnehager
• lage en tiltaksplan for å øke antallet førskolelærere

• øke rekrutteringen til førskolelærerutdanningen
• prioritere kvalitet og innhold og tenke helhetlig om utdanning, og samtidig ivareta barnehagens pedagogikk og tradisjon, og
• sette ned foreldrebetalingen og øke antall plasser slik at barnehagetilbudet blir tilgjengelig for alle

2006 – et merkeår i barnehagesektoren
2006 vil bli et merkeår for barnehagene. Ny barnehagelov trer i kraft fra 1. januar. Samtidig senker vi maksimalprisen i barnehagene til 2 250 og vi har budsjettert med 3 400 flere heltidsplasser enn den forrige regjeringen. Målet er 11 000 nye heltidsplasser i 2006.

Revidert rammeplan for barnehagen skulle etter planen foreligge 1. januar 2006. Vi har mottatt mange gode innspill fra kommuner, høgskoler, organisasjoner og andre høringsinstanser.

Høringsuttalelsene er lagt ut på ODIN. Dette skulle være interessant lesning for dere som utdanner førskolelærere. Flere høgskoler har bedt oss bruke mer tid på den reviderte rammeplanen. Jeg lover at vi skal se nøyere på sammenhengen mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner. Vi vil derfor skyve noe på tidspunktet for fastsetting av den nye rammeplanen.

Departementet vil utarbeide og iverksette en kompetanseplan for barnehagesektoren i 2006. Jeg ønsker og inviterer til en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid om kompetanseplanen. Planen skal samordnes med kunnskapsløftet i skolesektoren og utarbeides i dialog med høgskoler, fylkesmenn og aktuelle organisasjoner. Vi kan godt si at denne konferansen markerer et startskudd på arbeidet.

Kompetanseplanen vil ha både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Tiltakene skal først og fremst rette seg mot personalet i barnehagene, men også mot barnehagens eiere, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget. Planen skal tydeliggjøre de ulike aktørenes roller og ansvar og legge premisser for samarbeid mellom barnehager, høgskoler, forskningsmiljøer, kommuner og andre som vil delta aktivt i kvalitetsutviklingen.

Jeg vil også nevne at Høgskolen i Vestfold har fått i oppdrag av departementet å kartlegge kompetansebehov i sektoren. Vi venter spent på delrapport i februar og sluttrapport i mai.

Regjeringen foreslår å opprette 500 nye studieplasser innen allmennlærer-, førskolelærer- og praktisk-pedagogisk utdanning fra høsten 2006. Utvidelsen av kapasiteten er et viktig ledd i arbeidet med sikre god kvalitet og økt barnehagedekning.

De siste årene er det utdannet 1200-1400 førskolelærere årlig. Gjennomsnottsalderen er relativt lav blant førskolelærerne, og avgangen fra yrket på grunn av pensjon er ennå liten. Andre positive trender er at opptakstallene til førskolelærerutdanningen viser en økning i 2005, og at fullføringsgraden i førskolelærerutdanningen er høyere enn for eksempel i den øvrige lærerutdanningen.

Likevel, når vi nå satser stort på å nå målet om full barnehagedekning vil det være et økt behov for førskolelærere. Vi må derfor se på nye måter å rekruttere personale på og bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning.

Vi har svært mange dyktige medarbeidere med lang erfaring og mye realkompetanse om arbeid i barnehagen. Å gi disse tilbud om førskolelærerutdanning på deltid vil være et viktig tiltak. Andre tiltak som må vurderes er veiledning av nyutdannede førskolelærere og utvidelse av PUB-studiet (Pedagogisk Utviklingsarbeid i Barnehage).

Videreutdanning og etterutdanning er nøkler for å rekruttere og beholde kompetent personale. Vi må se på hvordan vi kan få enda flere til å bli i jobben som førskolelærer i barnehagen.

Vi er i ferd med å utarbeide veiledningsmateriell til loven og temahefter som utdyper rammeplanen og inviterer barnehagene til refleksjon. Utover våren 2006 skal fylkesmennene lære opp og informere kommunene i ny lov og rammeplan. Dette er en viktig del av kompetanseplanen. Vi vil også arrangere en landskonferanse med fokus på kompetanseutvikling i løpet av neste høst.

Forskning om barnehagens betydning
I debatten som har rast de siste par ukene, har det vært etterlyst forskning om barnehagene og barnehagens betydning. Vi vet en del fra internasjonal forskning og noen norske studier, men det er behov for å få et bedre kunnskapsgrunnlaget om norske forhold. Dette vil vi gjøre noe med.

Det er viktig at de tiltak vi setter inn bygger på relevant dokumentasjon og forskningsbasert kunnskap. Men vi vet også en god del i dag:

• Vi vet at grunnlaget for en positiv utvikling i skolen legges allerede før barna begynner på skolen. Spesielt for utsatte grupper, som minoritetsspråklige og barn som av ulike grunner står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker, er et godt barnehagetilbud viktig.
• Vi vet at barnehageerfaring er viktig for utvikling av både sosial og faglig kompetanse. Vi vet at det både for den enkelte og for samfunnet lønner seg å sette inn tiltak tidlig. Forskning viser blant annet at behovet for spesialundervisning i skolen blir redusert når barn går i barnehager.
• Sist, men ikke minst vet vi at det er kvaliteten på aktivitetene, hjemme og i barnehagen, som er avgjørende for barnas utvikling. Vi vet lite om kvaliteten i norske barnehager. Vi vet at andelen ansatte med pedagogisk kompetanse er lavere i Norge, enn i Danmark og Sverige, men vi vet lite om hva som kjennetegner praksis i norske barnehager. Dette må vi gjøre noe med.

Flere menn
Vi vet også at det er få menn i barnehagene. Dette må vi gjøre noe med. At bare 8 prosent per i dag har jobb i dagens barnehager er for dårlig. Ungene trenger å omgås begge kjønn, og personalgruppene trenger innslag av begge kjønn.

Jeg er derfor svært opptatt av at vi skal få til tiltak og løsninger som kan gjøre noe med den lave prosenten. Jeg er ikke helt sikker på om alt dreier seg om lønn. Mye er holdninger!

Høgskolen Dronning Mauds Minne har jobbet iherdig og lenge med å rekruttere menn til førskole-lærerutdanningen. Innsatsen har gitt resultater. I høst er 52 av 243 nye førskolelærerstudenter menn. Det er flott!

Departementet skal videre arrangere konferanse på Hell ved Trondheim neste uke. Der skal vi se nærmere på hva som bør gjøres for å følge opp Handlingsplanen for likestilling i barnehagen. Jeg regner med at mange av dere også vil være representert der.

Språket er en nøkkelfaktor for deltakelse i fellesskapet
Å beherskespråket i et samfunn er avgjørende for å kunne delta aktivt i fellesskapet og lykkes i utdanning og arbeidsliv. Når Regjeringen satser så sterkt på utbygging av barnehager – og når ansvaret for barnehagepolitikken er flyttet inn i Kunnskapsdepartementet – er det også fordi vi ønsker et bredt utdanningssystem som inkluderer og gir støtte til alle samfunnsgrupper.

Språk og jobb er noe av det viktigste for vellykket integrering i samfunnet. Wasim Riaf, kommentator i Aftenposten, sier følgende: ”Uansett hva regjeringen gjør, kan den ikke bringe tilbake årene mange voksne innvandrere har tilbrakt i arbeidsledighet. Men den kan garantert gjøre noe for den kommende generasjonen”.

Her har barnehagen en hovedrolle. Derfor har Regjeringen foreslått å bevilge 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehage for barn i områder med en høy andel minoritetsspråklige barn.

Lavere foreldrebetaling og flere plasser vil forhåpentligvis føre til at flere barn med minoritetsspråklig bakgrunn begynner i barnehage og får leke, lære og utvikle vennskap.

Avslutning
Jeg vil gi honnør til høgskolene som har tatt initiativ til denne konferansen. Det er viktig å være på banen nå som barnehagene endelig er i ferd med å finne sin plass i utdanningssystemet.

Høgskolene må være synlige som gode leverandører av ny kunnskap om barn og barnehager og som medspillere for barnehager og kommuner som satser på kvalitet. Høgskolene trenger kontakt med praksisfeltet for å kunne tilby utdanning som er relevant og interessant for barnehagefolk.

Jeg håper denne dagen inspirerer til styrket engasjement og samarbeid for å støtte barnehagene når de skal ta i bruk den nye barnehageloven og rammeplanen. Alle som er her i dag har et felles ansvar for å legge forholdene til rette slik at unge kvinner og menn får lyst til å begynne å jobbe i barnehage.

Høgskolene har et særlig ansvar for å tilby etter- og videreutdanning som inspirerer barnehagens ansatte til å fortsette i dette viktige arbeidet. Til beste for ungene, foreldrene og samfunnet.

Lykke til med konferansen!