Tale: Åpning av fagdag på Smakeriet - Røros,

Kjære forsamling,

Samfunnsutviklingen må i stor grad tilskrives politiske beslutninger og valg.

Den rød-grønne regjeringen har høye mål knyttet til både landbrukspolitikken og distriktspolitikken. For å lykkes må vi føre en bevisst og målrettet politikk innenfor en rekke sektorer.

I går holdt jeg et foredrag om hvordan regjeringen vil legge til rette for best mulig utnyttelse av alle gårdens ressurser. I dag er det fagdag med fokus på mat og reiseliv. Innlegget mitt vil derfor gå dypere inn på Regjeringens politikk på disse områdene.

Det er stor entusiasme knyttet til nyskapende aktiviteter på mat- og reiselivsområdet.

I avisene finner vi overskrifter som ”Heilnorsk på menyen”, ”Gårdsmat går unna” og ”Sommer, sol og Gladmat ”. På årets MatStreif på Karl Johan i Oslo fikk nærmere 80 000 mennesker, turister og Oslo-folk, smaken av matspesialiteter fra hele landet.

Det skjer mye på matfronten hele året, selvsagt spesielt om høsten. Høsten er også konferansetid - i disse dager arrangeres også konferansen Mat og reiseliv 2006 på Beitostølen. Jeg vet at over 200 mat- og reiselivsprodusenter har funnet veien dit for å bygge netteverk, for å lære og for å bli inspirert.

Jeg har gledet meg til å komme hit til Røros for å smake deilig mat og for å nyte atmosfærer. Festmiddagen i går var fantastisk.

Mat og grønt reiseliv er en del av helheten i norsk landbruk, og for å se sammenhengene tydelig vil jeg innlede med noen ord om den generelle landbrukspolitikken.

For å kunne føre en aktiv landbrukspolitikk er vi avhengig av at samfunnet gir landbruket rammer gjennom budsjettoverføringer, lovverk, tollvern og andre virkemidler som bidrar til stabilitet.

På den måten kan vi si at næringa kommer i et kontraktsforhold til samfunnet. Vi må levere de godene som gjøre at det i dag er legitimt å bruke penger på landbruket. Goder som:

• Trygg mat og matoppleveleser
• Levende bygder og kulturlandskap

Befolkningen skal også ha tillit til norsk matproduksjon, og de skal vite produksjonen skjer innen for rammen av en god dyre- og plantehelse og at miljøhensyn ivaretas.

Kulturlandskapet er viktig for folk, og kulturlandskapet er viktig for reiselivsnæringa. Regjeringen vil sette inn virkemidler for å holde det så åpent, attraktivt og tilgjengelig som mulig.

Vi har så lite dyrka jord, at det blir tilløp til ramaskrik når vi opplever at det begynner å gro igjen.

På den norske Høstfest i USA ble en fotoutstillingen ”Tilbakeblikk - norske landskap i endring” presentert. Bildene dokumenterer hvordan det norske landskapet har endret seg de siste hundre årene, og har til hensikt å bidra til å skape bevissthet og engasjement rundt landskap og landskapsendringer i Norge. Dette engasjementet er viktig for å få til en god politikk på området.

Vi vet at et åpent kulturlandskap et en av de viktigste grunnene til befolkningens oppslutning om landbrukspolitikken.

På Røros er fjelljordbruket en viktig del av kulturlandskapet. Lokal matproduksjon, et spennende kulturlandskap og en unik arkitektur, der både landbruk og gruvedrift har satt sitt preg på natur og kultur, gjør Røros til en del av verdens kulturarv.

Også i Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er det landbrukets kulturlandskap og de levende bygdene en viktig grunn til verdensarv- statusen.

Jeg er overbevist om at folkets støtte til norsk landbruk synker drastisk dersom landbruket industrialiseres, sentraliseres og arealene gror igjen. Vi ønsker derfor å utvikle landbruket på en måte som sikrer legitimiteten for norsk matproduksjon også i framtida.

Nyskapende produksjonsmetoder, nye organiseringsformer og nye markeder har bidratt til et landbruket i kontinuerlig endring, slik har det alltid vært. Store deler av næringen er derfor preget av endringsvillighet og gründeraktivitet.

I det første året i Landbruks- og matdepartementet har jeg fått gleden av å reise rundt i landet å ta del i mye av den optimismen som preger landbruket. Det investeres, det utvikles og det skapes nye markeder. Samtidig ser jeg at mange opplever at landbruket går en usikker tid i møte, og for mange velger å slutte. Vi ønsker å gjøre noe med dette.

For å lykkes må vi ta utgangspunkt i det som er bærebjelken i norsk landbruk - volumproduksjonen.

Uten en volumproduksjon i bånd vil det være vanskelig å drive med annen matproduksjon. En satsing på spesialmatprodukter som lokalmat og økologisk mat må skje i et samspill med det tradisjonelle landbruket.

Derfor mener vi det er viktig å føre en aktiv politikk i forhold den store gruppen bønder som driver mellomstore bruk og kombinasjonsbruk.

Det er denne store gruppen av aktive bønder som, i realiteten, produserer nesten hele volumet av norsk matproduksjon og utgjør hoveddelen av årsverkene i norsk landbruk. Dette gjør dem til ryggraden i norsk landbruk.

Samtidig er det helt nødvendig å ha en politikk for hele verdikjeden. Landbrukssektoren har en av de mest komplette verdikjedene i norsk næringsliv, fra forsking og produksjon av innsatsvarer og helt frem til forbruker, og den jordbruksbaserte matvaresektoren har en total produksjonsverdi på mer enn 100 mrd. kroner, og utgjør om lag 21 % av industriens totale produksjonsverdi.

Det er et skjebnefellesskap mellom alle aktører i denne verdikjeden; fra bonden til næringsmiddelindustrien og forbrukeren.

De ulike aktørene i verdikjeden er innbyrdes avhengig av hverandre. Norsk landbruk er helt avhengig av en levedyktig næringsmiddelindustri over hele landet for å få avsetning for sine varer.

På samme måte er mange arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri avhengig av et aktivt landbruk i hele landet. Jeg er sikker på at vi ikke ville hatt en norsk næringsmiddelindustri av samme omfang som i dag, dersom denne i stor grad hadde basert seg på import av råvarer fra utlandet.

Melkesektoren er et eksempel tidlig i verdikjeden. Melkeproduksjon er viktig for distrikts-Norge. Utviklingen i rammebetingelsene for melkesektoren er derfor svært viktig for landbruket i hele regionen.

Det er økende nasjonal konkurranse i foredling og salg av meieriprodukter samtidig øker importen, og spesielt av ost. Dette gir økende prispress på produktene og større utfordringer knyttet til det å opprettholde nivået på den totale melkeproduksjonen.

For å stå bedre rustet til å møte utfordringen ønsker vi å legge forholdene til rette for alle typer bruk, både samdrifter og familiebruk. I dag teller antall samdrifter i følge tall fra Statens landbruksforvaltning 1481 foretak. Utviklingen de siste årene har vist en jevn og betydelig økning i antall samdrifter på landsbasis.

Utvikling i den store næringsmiddelindustrien er et annet eksempel, der økt konkurranse i volummarkedet krever effektive løsninger og langsiktig planlegging. Vi vet at det går mot større import av mat og da trenger vi sterke næringsmiddelbedrifter som blir i stand til å konkurrere mot internasjonale giganter. Derfor sa vi ”ja” til fusjon av Gilde og Prior.

I tillegg til en effektiv næringsmiddelindustri basert på et landbruk i hele landet, trenger vi et bredt spekter av små og mellomstore bedrifter som kan bidra til et større matmangfold og større verdiskaping både hos den enkelte bonde og i distrikts-Norge.

Mat er veien til en manns hjerte heter det seg, og jeg vil si til kvinnes også - det er nok av menn som legger sjela si i å lage helgegourmetmat til familie og venner.

Forbrukerne må vinnes for at norsk landbruk skal ha en fremtid. I dag foretrekker vi norskprodusert mat, men dette er ikke en selvfølge i fremtiden.

Vi må derfor ha strategier, i alle leddene i verdikjeden, for hvordan vi skal sikre en bærekraftig matproduksjon for fremtiden.

Strategier som må ta utgangspunkt i de utviklingsrekkene vi ser i samfunnet.

Hvis vi tar forbrukertrendene i Europa på alvor ser vi blant annet at:

• Sporbarhet tilbake til bonden blir stadig viktigere, mens mattrygghet er en selvfølge - her stoler vi på myndighetene
• Forbrukerne i Europa viser store interesse for små produsenter (eksempelvis små meierier og lokale kjøttprodusenter)
• Disse forbrukerne vil ha matspesialiteter

I tillegg vil vi ha:

• mat som er enkel og rask å lage,
• mat som er sunn og samtidig, gir en følelse av velvære
• mat som er fersk og samtidig har lang holdbarhet
• et mangfold av valg muligheter både i butikken og når vi spiser ute. - Og VG-børsen får oss til å tro at vi vil ha så billig mat som mulig

Butikken Foodstory, som dere får høre mer om senere i dag, har tatt trendene på alvor, og mange reiselivsbedrifter satser på mat som et konkurransefortrinn.

Andre utviklingstrekk i markedet er at de store butikkjedene, både i Europa og hjemme (ICA, Norgesgruppen, Coop og Rema) satser mer på egne merkevarer. Samtidig de satser også på et større vareutvalg, mer økologisk mat og lokale matprodukter.

De store kjedene tar stadig større markedsandeler fra de små selvstendige kjøpmennene. - I Norge kan de knapt ta flere markedsandeler da de allerede har over 99 prosent. Rykende ferske tall fra ACNielsen viser at NorgesGruppen nå har 38,3 prosent av det norske dagligvaremarkedet og de er den klart største aktører.

Nye trender betyr nye markeder. I løpet av få år har vi klart å etablere Bondens marked, små spesialforretninger kommer til og både restaurantbransjen og reiselivsnæringen satser på norske matspesialiteter.

Og markedene er populære - norsk mat, som ikke er så lett tilgjengelig i nærbutikk, er eksotisk og spennende.

Lokal mat som selges rett fra bonden skaper større nærhet mellom produsent og forbruker. Det gir trygghet å møte produsentene:

Produktet virker på en måte mer ekte, i tillegg får de et produkt med en historie og identitet.

Produktene blir forståelige ikke bare for lokalbefolkningen, men også for folk flest som er på jakt etter nye opplevelser.

Utviklingstrekk i reiselivet viser at:

• Vi får flere og flere krevende, eldre kunder med mye reiseerfaring
• Flere reiser, men kortere turer
• Vi ser en dreining mot mer ”selvstell” og ikke kommersielle overnattingsformer
• Opplevelser blir en stadig viktigere del av ferien

Stillhet, uberørt natur, og nye opplevelser, gjerne spenning, er områder som har et stort potensial i et samfunn som både preges av mangel på naturopplevelser og en opplevelseskultur der vi søker etter det nye.

Jeg har stor tro på at norske utmarksressurser og vernede områder er en viktig ressurs for reiselivet, men det er viktig å ta vare på og forvalte våre store naturområder med visdom slik at de ikke ødelegges for fremtidige generasjoner.

Når det snakkes om verdier vi setter pris på har jeg spesielt lyst til å nevne seterdriften. Seterdrift er kanskje den mest spesielle driftsformen vi har i landbruket her i landet.

Teknologis utvikling og endret bosettingsmønster er faktorer som fører til endrede behov og antall aktive seterbruk er i kraftig tilbakegang både i Norge og internasjonalt. Opphør av setring er en hovedtrussel mot bevaring av seterlandskapets verdier. I dag er seterdrift mye mer en tilleggsfòr.

Seterbruket gir oss:

• Et landskap med rike opplevelsesmuligheter
• Et særpreget biologisk mangfold
• Bygninger og andre kulturminner av høy verdi
• Et reiselivsprodukt med spesielle kvaliteter
• Spesielle matprodukter

I motsetning til de fleste andre europeiske land har vi enda igjen sterke setermiljøer her i landet. Norge har derfor et særlig ansvar for, også i internasjonal sammenheng, å ta vare på verdiene i seterlandskapet.

Matprodusentene må begynne å se på de nye trendene blant forbrukerne og utviklingen i dagligvarehandelen og reiselivet som muligheter.

Regjeringen har som mål å sikre et levende landbruk over hele landet og en variert bruksstruktur med en klarere distriktsprofil. I Budsjettet for 2007 viser vi at vi har ambisjoner om å faktisk foreta en snuoperasjon til fordel for landbruket og distrikts-Norge.

For å lykkes med å nå målene våre om et levende landbruk i hele landet mener jeg det er helt nødvendig å opprettholde størst mulige produksjonsvolumer i den norske verdikjeden for matproduksjon. Dette er også viktig for å kunne nå målet om å få til mer ny næringsutvikling basert på gårdens ressurser.

Regjeringen har derfor prioritert de aktive brukene, og vi vil jobbe for å få et best mulig resultat i WTO-forhandlingene slik at vi kan skaffe oss et best mulig handlingsrom for utforming av en fremtidig nasjonal landbrukspolitikk.

Regjeringen vil gjøre det som er mulig for å lage gode rammebetingelser. I statsbudsjettet for 2007 har vi også en offensiv næringspolitikk, og vi ønsker å bidra til å redusere kostnadene til matprodusentene.

Næringspolitiske satsinger er:

• Rammen for fylkesvise BU-midler øker med 45 millioner kroner
• Vi etablerer et eget program for grønt reiseliv på 25 millioner kroner
• Øremerke to millioner kroner av de sentrale BU-midlene til ”Inn på tunet” i 2007
• I statsbudsjettet for 2007 er det lagt opp til et skikkelig (historisk) løft for skogsektoren
• Redusere brukerbetalingen av Mattilsynets tjenester, i form av avgifter og gebyrer, med 30 millioner kroner fra 2007. Dette kommer spesielt de til gode som vil starte nye virksomhet

Nyskaping og kommersialisering på matområder fortsatt er en hovedpilar innenfor næringsutvikling i landbruket. Virkemidler som Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og merkeordningen Beskyttede betegnelser er høy oppe på vår prioriteringsliste.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon videreføres.

Programmet har blitt evaluert og rapporten viser at programmet er effektfullt:

• Det er skapt 118 nye bedrifter. Dette er i stor grad alternativ næring eller tilleggsnæring i Bygde-Norge
• De deltagende bedrifter har utviklet 1237 nye/videreutviklede produkter
• 8 av 10 bedrifter sier at de med VSP mat fikk et tilbud som ikke eksisterte i virkemiddelapparatet tidligere. Et tilbud som har vært avgjørende for at prosjektene kom i gang
• 60 % av bedriftene har fått økt omsetning, reduserte kostnader eller begge deler

Evalueringen viser også at matfaglig nettverk for småskala matprodusenter har gitt økt kompetanse hos primærprodusenten både på samarbeid, produksjon, design, salg/markedsføring og bedriftsledelse/økonomi.

Programmet skal fortsette å bidra til både å hjelpe frem nye bedrifter og utvikle nye produkter for eksisterende og nye markeder, og vi vil utvikle programmet til et enda bedre verktøy for små og mellomstore matbedrifter. - dette kommer jeg tilbake til senere i innlegget.

Vi må satse på områder vi har konkurransefortrinn i dag, og vi må tørre å utvikle nye konkurransefortrinn. Jeg har lyst til å nevne et par eksempler som viser at vi har muligheter:

Norske morelldyrkerer vil doble eksporten av moreller neste år, frå 96 tonn til 200 tonn. Målet er å eksportere 340 tonn innen 2010 til land som Saudi-Arabia, Storbritannia og Nederland.

Odelia - den nye sunne rapsoljen, er historien om et norsk oljeeventyr som startet da en gruppe Østfold-bønder startet Norsk Matraps BA i 2001 for å videreutvikle produksjon av raps som et nytt og lønnsomt satsingsområde. I 2006 forventer Norsk Matraps BA å selge 360 000 flasker Odelia i alle de store butikkjedene.

Sidet Trønderfe og Nordlandsfe (STN) stammer fra det gamle, opprinnelige feet i Trøndelag og Nord-Norge. Rasen er godt tilpasset norske forhold. Undersøkelser viser at SNT har en menget god kjøttkvalitet - både marmorert og smakfult. - Er dette noe som kan utnyttes til økt verdiskaping?

I EU er det merkeordningen Beskyttede betegnelser som gir beskyttelse av produktbetegnelser som sikrer Hellas retten til å bruke ”Feta” på sine oster alene og som sikrer at ingen kan missbruke navnet ”Parmaskine”.

LMD vil satse på denne merkeordningen for å skape konkurransefortrinn for matprodusenter.

14.11. i år vil vi ha en stor nasjonal markering av de produktene som har fått beskyttelse.

Hovedmålet med merkeordningen er å bidra til økt næringsutvikling og verdiskapning i norsk matproduksjon og sikre forbrukere pålitelig informasjon om næringsmidlenes opprinnelse og særpreg.

Erfaringene fra flere land i EU viser at Beskyttede betegnelser fører til økt omsetning og økt lønnsomhet både hos primærprodusentene og næringsmiddelprodusentene.

Midt-Norge er i full gang med å utnytte merkeordningen Beskyttede betegnelser. Produktnavnene Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, Skjenning, Mandelpotet fra Oppdal - har fått beskyttet sine produktbetegnelser. Noe som for eksempel betyr at ingen andre en Skjenningbakerne kan produsere Skjenning for kommersielt salg. Vi har også søknad som beskyttelse av Festsodd fra Innherad liggende til behandling.

Dere ser resultater av at Økologisk Tjukkmjølk fra Røros og Rørosmeieriet har fått en beskyttet geografisk betegnelse. - Stor økning i omsetning både for meieriet totalt sett og for Økologisk Tjukkmjølk fra Røros.

Gjennom merkeordningen fortelles historier - Regionene må bli flinkere til å utnytte lokale og regionale konkurransefortrinn i matproduksjonen - spesielle beiteforhold, spesielt jordsmån, klima, matkulturelle særtrekk, og så videre.

Matens kvaliteter må synliggjøres - fortell historiene!

De fylkesvise BU-midlene skal bidra til å skape næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt.

BU-midlene skal brukes til prosjekter som i en tidlig fase utvikler gårdens ressurser. - Også matprosjekter og reiselivssatsinger.

De fylkesvise BU-midlene er det største (målt i kroner) enkeltvirkemiddelet for næringsutvikling i tilknytning til landbruket, og det er viktig at forvaltningen av disse midlene ses i sammenheng med øvrige virkemidler innenfor landbrukspolitikken:

Det ble enighet om en økning på 45 mill. kroner for de fylkesvise BU-midlene i vårens jordbruksforhandlinger.

Det arbeides med en ny nøkkel for fordeling mellom fylkene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av avtalepartene som vurderer objektive kriterier for fylkesvis fordeling og eventuelle behov for revidering av gjeldende BU-forskrift. Fordelingsnøkkelen skal være ferdig i høst og skal gjelde fra og med 2007.

Lønnsomhetsvurdering skal fortsatt ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering og ulike eierformer skal likestilles.

Landbruks- og matdepartementet satser på reiseliv - grønt reiseliv, det ligger tett opp til det vi kaller bygdeturisme. Fra 2007 blir det etablert et eget program for grønt reiseliv på 25 mill kr.

Dette er en liten del av en næring som sysselsetter 150.000 mennesker.

Mange steder står reiselivsnæringen for opp mot 20 prosent av den lokale sysselsettingen og noen steder for enda mer av verdiskapingen. - Reiselivet er en næring som by og bygd er avhengig av. Men konkurransen om turistene er hard og det er viktig å utnytte det vi er gode på i Norge for å nå frem i kampen om kundene. Det er derfor landbruket å reiselivet må samarbeide.

Målet med Utviklingsprogram for grønt reiseliv er å realisere det potensialet som ligger i utvikling av Norge som ferieland og næringa sine ambisjoner om økt verdiskaping med basis i gården og bygdene sine ressurser. Utviklingsprogram for grønt reiseliv er en del av regjeringens breie satsing på reiseliv.

Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til fremme av norsk reiseliv. Det er en økning på 27,5 millioner kroner fra 2006. Markedsføring er viktig for å tiltrekke seg turister, men vi må også tilby gode opplevelser. Derfor skal midlene også brukes til produktutvikling, nyskaping, kompetanseheving og kvalitetsheving.

Alle elementene i politikken skal bidra til at det blir bedre rammevilkår for næringsutvikling. - Bedre veier, lavere avgifter, flere innovasjonsmiljøer, mer penger som øremerkes satsinger på våre områder.

Regjeringa bevilger totalt 14,85 milliarder kroner over statsbudsjettet til veiformål, 1,19 milliarder kroner eller 8,7 prosent mer enn for 2006.

Arbeidet med å etablere flere nasjonale turistveger vil bli prioritert. Det bevilges 100 millioner kroner for å få til en økt satsing. I dag har vi Sognefjellet turistveg Gamle Strynefjellsveg, Helgelandskysten Nord og Hardanger. Vi planlegger 14 nye blant annet Rondane, Geiranger - Trollstigen, Aurlandsfjellet og Lofoten.

Prosjektet Nasjonale turistveger er et godt eksempel på hvordan veier, turisme og næringsaktivitet i distriktene heng sammen. Satsinga på natur, kultur og arkitektur gjør prosjektet enestående.

Vi er spesielt opptatt av utnytte verdiskapingspotensialet i å koble norsk mat og matkultur og reiselivet.

Lokal mat og matkultur kan gi viktige konkurransefortrinn for reiselivsbedrifter. Det er bare å se til Frankriket og Italia.

Derfor satser flere og flere serveringssteder og hoteller på å få tak i norsk mat med historie, mat med en lokal identitet.

Som eksempel kan jeg nevnte Arctisk meny og Rica hotels sin satsing på lokal og regionale matspesialiteter. På Rica Nidelven presenteres de lokale produsentene ved frokostbordet under begrepet Nidelven kjøkken. Vi kan da lese historiene om blant annet Gjørv gård, Eggen gårdsysteri og Frøset Østre Gård.

Ganefart: Norges Bygdekvinnelag, Landbruks- og matdepartementet, og Innovasjon Norge har, i sommer, arrangert konkurranse Ganefart - årets spisested langs veien.

Konkurransen legger vekt på at det blir brukt lokal mattradisjon og råvarer.

Med Ganefart ønsker vi å finne frem til hyggelige, gjestfrie spisesteder som bruker lokale råvarer og som er opptatt av lokal/regional mattradisjon.

Vinnerne ble offentliggjort i går og de er:

Klasse 1: Det beste spisestedet langs veien

BIOS Cafe på Storslett i Troms, juryens sa:

• BIOS ligger midt i sentrum av Nordreisa, og er et naturlig sted både for tilreisende og fastboende å stoppe
• Stedet tar i bruk lokale råvarer i så stor utstrekning som mulig; selvplukket bær og sopp, kje, villsau, reinsdyr, rype og fisk
• Retter med lokalbasert råstoff er merket særskilt. Maten smakte fortreffelig

Klasse 2: Spisestedet med beste innovasjonsplaner

SANS Bergmannsskroa, Løkken i Sør- Trøndelag, juryen sa:

• SANS Bergmannskro ønsker å etablere kursaktiviteter rettet mot lokale leverandører for å sikre lokal leveranse og kvalitet
• Juryen ser på dette tiltaket som strategisk viktig både for virksomheten, leverandørene og for å øke interessen for lokale råvarer hos folk flest

Jeg gratulerer vinnerne og oppfordrer andre spisesteder til å la seg inspirere av disse.

Reiselivets satsing på mat med lokal identitet er en spennende utfordring for norsk landbruk og matproduksjon.

Landbruket må kunne levere lokal mat og matspesialiteter. I dag tror jeg vi kan si at vi har et utviklingspotensial innen for denne type matproduksjonen.

Jeg vil hevde at situasjonen for produksjonen av matspesialiteter er som følger:

• Mange er veldig små
• For få har et volum som kan dekker mer enn salg på Bondens marked og fra gårdsbutikker
• Mange har usikre leveranser (både volum og kvalitet)
• Distribusjon er for dårlig

Dette er en utfordrende situasjon, for er svært krevende å etablere ny virksomhet. Det er få som klarer å tjene penger fra dag en. Fra idé til økonomisk overskudd tar det ofte fra 5 til 7 år.

Her skal staten kunne bidra for hjelpe til i utviklingsprosessen og vi vil utvikle Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon til å bli et enda bedre verktøy:

• Vi vil etablere en egens satsing for bedrifter med vekstpotensial
• Vi vil forbedre kompetansetilbudet
• Vi vil satser mer på profilering av norske matspesialiteter hjemme og ute. Dette må vi gjøre sammen med reiselivet
• Vi må bli flinkere til å foretelle historiene om produktene

Jeg mener også at det offentlige er viktige bidragsytere til å skape oppmerksomhet rundt mat og reiselivsaktiveter. Som eksempler på tiltak Landbruks- og matdepartementet har satt i gang vil jeg nevne:

Konkurransen Ganefart som har pågått i sommer. Målte er å kåre beste spisested langs veien. Det legges vekt på at det blir brukt lokal mattradisjon og lokale råvarer på spisestedene.

Den store konferansen ”Mat og reiseliv 2006” arrangeres samtidig som denne konferansen. Dette er en møteplass for næringsaktører innen matproduksjon og reiseliv. En møteplass for nettverksbygging og kunnskapsinnhenting.

Interessen for det som skjer med matsatsingen i Rørosregionen har vært og er betydelig. Det er mange som følger med utviklingen i dette arbeidet. Innsatsen med småskala matproduksjon i Rørosregionen er blitt en prøvestein på den nasjonale matsatsinga og dermed har fått tilsvarende oppmerksomhet og forventninger.

Rørosmeieriet AS hadde med seg tre produkter ved etablering; leietapping av øko-lett for TINE, skjørost og tjukkmelk. Etter den tide er utviklet ny grafisk profil, og det er kommet fire nye produkt i forbrukermarkedet: Songraut, Rørossmør, Gom og Gourmetrømme. I 2004 fikk ble Økologisk Tjukkmjølk fra Røros det første produktet med en beskyttet betegnelse.

Det som er klart er at Rørosmeieriet er fyrtårnet i matsatsingen i regionen.

Galavolden Gård er et glimrende eksempel på hvordan man, ved å drive videreforedling av egne råvarer, kan utnytte gårdens ressurser. Et aktivt bruk med melkeproduksjon, kjøttproduksjon og en stor eggproduksjon har utviklet produkter som Røroskaka, Ovnspannekake og mange andre produkter.

Røroskjøtt satser både økologisk og ikke-økologisk, og er en stor leverandør til Rica Nidelven hotell.

Rørosmat AS ble stiftet i august 2003 og har som mål å bli et felles markedsførings,- salgs og distribusjonsselskap,- og en motor for utviklingen av matbedrifter i regionen.

Tidligere i høst fikk Rørosmat Coop Matpris:

• Juryens begrunnelse var ”Mat fra Rørostraktene er et strålende eksempel på at en lokal/regional satsing på lokalt produsert og foredlet mat kan la seg gjennomføre. Prosjektet på Røros er fortsatt unikt i Norge, med en imponerende bredde i produkter og med 28 deltagende produsenter.”

Juryen henstiller vinneren om at prisen brukes til spredning av kunnskap og erfaringer overfor andre potensielle og liknende tiltak andre steder i Norge - en henstilling jeg selvsagt slutter meg til.

Matproduksjon er viktig for alle, spesielt viktig er betydningen av koblingene til lokale arbeidsplasser, det ser vi her på Røros. Jeg er overbevist om at lokalsamfunn og regioner har et stort potensial for å utvikle matbedrifter og produkter hvis det kan sikre eller skape nye arbeidsplasser i lokalmiljøet.

Dere som er her i dag gjør en viktig jobb for å få til utvikling innen matproduksjon og kombinasjoner av mat, landbruk og reiseliv. Områder som er veldig viktig for hele landbrukspolitikken.

Det er på dette området vi synliggjør landbrukets rolle aller best, det er på dette området vi viser sammenhengene mellom sektorene, og at alle er avhengig av hverandre for å lykkes.

Vi har en positiv driv i samfunnet, et offensivt landbruk, en spennende matindustri og en fremtidsrettet forskning. Vi har et fantastisk utvalg av råvarer som må utnyttes til beste for folket - det er også det beste for bonden.

Vi har et land med en natur og kultur som gir reiselivet store muligheter.

Hvis ingen våger, lykkes vi heller ikke å bygge opp ny kompetanse og nye arbeidsplasser innenfor matområdet og i reiselivet. Vi må løfte frem og lære av de som lykkes, det skaper optimisme og fremtidstro.

Takk for oppmerksomheten.