Landbruk - mer enn bare landbruk

Av landbruks- og matminister Lars Sponheim (V)

Samfunnet vårt endrer seg i raskt tempo og norsk landbruk må følge med. Vi blir rikere, men kan ikke bli mettere. Derfor må landbruket leve av mer enn å mette mager. Samtidig vil opplevelsesøkonomien vokse, vi vil få mer fritid og bedre økonomi. Dette må landbruket tilpasse seg og ta ut gevinstene av et voksende marked.

Løsningen i sentrum
Jeg blir ofte konfrontert med at jeg må velge hvilken retning jeg ønsker for norsk landbruk.

Ønsker jeg store gardsbruk eller småbruk?
– Ja takk, begge deler. Noen kommer til å bli større, mens andre fortsatt vil kunne forbli små.

Ønsker jeg at folk skal drive med tradisjonelt landbruk eller nisjer?
– Ja takk, begge deler. Vi skal fortsatt ha et aktivt tradisjonelt landbruk, men vi skal samtidig bygge opp en underskog av nye virksomheter og produkter.

Mener jeg at bønder fortsatt skal være bønder, eller bli statlige gartnere?
- Ja takk, begge deler. Bønder skal være både melk- og kjøttprodusenter, gartnere, turistverter, maskinentreprenører og osteprodusenter. Den norske bonden har alltid vært mangesysler – og det skal han og hun fortsette med.

Skal bygda bli et sted for tilflyttede byfolk, som bl.a. bruker småbruk som feriehus, eller skal det fortsatt bo folk som driver jorda der?
- Ja takk, begge deler. Det er viktig at jorda blir drevet av folk som bor i bygda, men samtidig ønsker jeg å fylle de tomme og fraflyttede gardsbrukene rundt om i landet, med nye mennesker og ressurser.

Høyresiden i norsk politikk tror at de med et knips kan få til en rask omstilling og avregulering av norsk landbruk. De ønsker full markedstilpassing på alle områder, ingen konsesjonsgrenser og fjerning av importvernet. I realiteten drømmer de om et landbruk uten politikk, men som styrer seg selv etter tilbud og etterspørsel. Sosialistene på den andre siden, drømmer om økte statlige bevilgninger og mer detaljstyring. Det betyr mindre frihet for bonden, større avhengighet av Stortingets bevilgninger fra år til år og falske løfter til ungdom som vurderer å satse på landbruket.

Strukturrasjonalisering på norsk
I motsetning til mine forgjengere har jeg vært klar på at det i fremtiden vil bli færre bønder med større produksjon. Vi har lagt til rette en politikk for dette. De siste årene har det blitt gjennomført en rekke tiltak som har gitt bonden større fleksibilitet i sin næringsdrift, og som i sin tur gir reduserte kostnader og voksende inntektsmuligheter. Det gjelder bl.a. økte konsesjonsgrenser, friere selskapsdannelser, liberalisert omsetning av mjølkekvoter og heving/fjerning av en del produksjonstak. Denne regjeringen har gitt næringen utvidet handlingsrom og muligheter for nødvendige omstillinger som også vil gi effekter i årene framover. Resultatet er at norsk landbruk er inne i en betydelig omstilling og satsing .

Norske bønder er framtidsrettede, ser muligheter som kommer, og er raske til å ta i bruk ny teknologi. Neste generasjon bønder tenke også nytt om arbeid og fritid, og vil prioritere annerledes.

Denne effektiviseringen fører til at det blir rom for færre bønder innenfor den tradisjonelle næringa. Derfor har jeg vært opptatt av dem som slutter i det tradisjonelle landbruket, men fortsatt ønsker å bo og leve i bygda. Kan de leve av noe annet på gården eller ta i bruk gårdens ressurser på nye måter slik at de kan bidra til å opprettholde både bosetting og næringslivet i bygda?

En stille revolusjon
Vi har lagt mye arbeid i å stimulere bøndene til å satse på alternativ næringsutvikling innen turisme, pleie av kulturlandskapet og matmangfold for å nevne noe. Fra 1. juli 2003 ble det innført fri melkeproduksjon utenfor kvoteordningen for videreforedling på egen gård og det er blitt utarbeidet en egen tilsynsmodell for småskala matbedrifter. Det er innført en ordning om beskyttelse av opprinnelses- og spesialitetsbetegnelser av mat, og vi har fått et nytt vegskilt særskilt for gardsmat og bygdeturisme. Det skapes stadig nye markeder. Tidligere skepsis er snudd og nisjer har etter hvert blitt god butikk for mange. Jeg er overbevist om at velstandsveksten i dette landet kommer til å vise at kultur- og reiselivssatsning i landbruket vil lønne seg i en fremtidig opplevelsesøkonomi. Det finnes muligheter i koblinger mellom landbruk og kultur, ny design og tradisjoner, mat og musikk, kulturlandskap, kunst og reiseliv, nasjonalparker, vern og opplevelser. Produktene er unike, næringspotensialet enormt. Hundreårsmarkeringene Streif 2005 er konkrete og gode eksempler på de symbiosene som kan skapes når ulike aktører i bygda jobber sammen.

Og resultatene viser seg: En rapport fra Nordlandsforsking viser at 1/3 av norske gardsbruk driver et mangfold av tilleggsnæringer, som i sum utgjør 19.000 årsverk. 12.000 av disse årsverkene er i ikke-landbruksrelatert virksomhet. Dermed er denne sektoren snart like stor som mjølkeproduksjonen, som utgjør ca 25.000 årsverk. Det produseres nå over 500 ulike oster i Norge og ca 1500 bønder tilbyr ”inn på tunet” tjenester. En undersøkelse foretatt blant medlemmer av Norsk bygdeturisme og Gardsmat viser en gjennomsnittlig omsetning pr. bedrift på 650.000 kr, en økning på 200.000 kr i løpet av to år. Og flere steder ser vi konkrete samarbeidsprosjekter mellom landbruket og reiselivsnæringen.

Rett politikk til rett tid
Jeg ser påstander om at utviklingen i landbruket både går for raskt og for tregt. Som ansvarlig minister ønsker jeg først og fremst å ta hensyn til de menneskene som lever i og av landbruket. Jeg har lagt vekt på å føre en ærlig politikk som har stilt krav til landbruket hva gjelder nytenkning, effektivitet og omstillinger, i et tempo som både næringen og samfunnet tåler. I tillegg vil jeg fortsatt rette oppmerksomheten på de merverdiene landbruket kan ta ut ved å tenke utover sitt eget jorde. Vi er mette på mat her i dette landet, men vi er ikke mette på opplevelser og kvalitet i livene våre.