God dag – åpning av nytt forsøksanlegg.

• Gode forsamlig. Takk for invitasjonen hit til Bjørke forsøksgård.
• Det er en spesiell og hyggelig anledning som bringer meg hit i dag. Jeg har nemlig fått æren av å forestå åpningen av det nye anlegget som er oppført her på Bjørke og som skal brukes til Graminor sin virksomhet innen planteforedling.
• Et investeringstilskudd på 7,5 millioner kroner fra ”det Osterhausske Legat til Sedekornmagasiners opprettelse” har bidratt til finansieringen.
• Betydningen og nytten av å drive god planteforedling skal jeg komme tilbake til etter hvert.
• Innledningsvis vil jeg bare understreke at jeg ser nødvendigheten av de strukturelle omstillingene i planteforedlingsarbeidet som blir iverksatt gjennom opprettelsen av Graminor.
• Utvidelse av virksomheten og anlegget her på Bjørke er en sentral del av denne satsingen og omstillingen.
• Jeg vil berømme styret og ledelsen i Graminor AS for godt arbeid med å utvikle virksomheten generelt, og prosessen med bygging og ombygging her oppe på Bjørke spesielt.
• Da er jeg kommet til den høytidelige biten: Jeg vil erklære det nye forsøksanlegget på Bjørke for åpnet. Og jeg gratulerer Bjørke Eiendom AS ved eierne Graminor AS (49%) og Felleskjøpet Øst Vest (51%) med nyinvesteringen.

Politikk og planteforedling – utfordringer framover

Mål for landbruket

• Planteforedling i Norge dreier seg om å utvikle plantesorter i tråd med næringas og forbrukernes krav og ønsker i framtida.
• Vi som politikere har sjølsagt mange tanker om hva landbruket skal produsere og hva samfunnet vil komme til å etterspørre framover, både av enkeltprodukter og av fellesgoder.
• Åpningen av det nye forsøksanlegget her på Bjørke i dag er en god anledning til å peke på noen viktige utviklingstrekk som jeg er opptatt av, og som er høyst relevant for dere som styrer utviklingen av planteforedlingen i Norge i framtida.
• Forskning, foredling og utformingen av landbrukspolitikken går hånd i hånd, også på planteområdet.
• Når jeg snakker om utviklingen av landbruket i Norge framover, er jeg opptatt av å understreke den breie inngangen til landbrukspolitikken. Landbruket i Norge skal levere matprodukter og opplevelser som markedet etterspør. Men landbruket i Norge vil alltid være avhengige av å levere mer enn bare mat, dvs:
• • Levende bygder
  • Trygg mat
  • Kulturlandskap

Trygg mat - miljø

• Innledningsvis vil jeg spesielt understreke betydningen av trygg mat.
• Det er helt avgjørende at forbrukerne har tillit til at det ikke finnes farlige stoffer i maten. Det har vi blitt behørlig minnet om det siste halve året.
• Det er også viktig å stimulere til en planteproduksjon som i størst mulig grad tar økologien på alvor og reduserer innsatsen av plantevernmidler.
• På lang sikt er en miljøvennlig produksjon, også en økonomisk bærekraftig produksjon.
• God plantehelse er, og skal fortsatt være, et fortrinn i norsk planteproduksjon. Her har sjølsagt planteforedlingen og oppformeringen av plantematerialet stor betydning.
• Ved å legge vekt på egenskaper som sjukdomsfritt plantemateriale og bedre resistensegenskaper, slik at det blir mindre behov for beising av frø og bruk av plantevernmidler, bidrar nettopp planteforedlingen i riktig retning. Dette er viktig både i det økologiske jordbruket og i planteproduksjonen for øvrig.
• GMO: Norsk satsing på god planteforedling gir økt produktivitet i den ”vanlige produksjonen, som igjen gir mindre press på GMO innenfor planteproduksjon.
• Dette presset er stort, både fra kommersielle aktører og fra andre land/regioner (eks USA vs EU).
• Samtidig vet vi at det ikke er noe folkekrav fra forbrukerne å få GMO-produkter. Regjeringa ønsker en svært restriktiv politikk på dette området.
• Det at vi har en planteforedling som framskaffer konkurransedyktige sorter uten bruk av GMO, vil være viktig for å sikre en fortsatt GMO-fri matproduksjon i Norge.

Konkurransekraft

• Med vår målsetting om at det fortsatt skal drives og utvikles et aktivt landbruk i hele Norge, sier det seg sjøl at vi er til dels avhengig av å drive egen foredling av sorter som er tilpasset norsk klima og varierende vekstvekstforhold.
• I en mer åpen konkurransesituasjon (som vi må være forberedt på uansett utfallet av forhandlingene i WTO) er det gode grunner for å mene at det norske arbeidet med utvikling av nytt plantemateriale vil spille en enda viktigere rolle enn det gjør i dag.
• Markedet blir mer krevende, og det er behov for næringsutvikling.
• Og næringsutvikling er mer enn alternativer til det som i dag er ryggraden i norsk jordbruk. Det er ikke minst å videreutvikle volumjordbruket; å stadig forbedre produksjonsmetodene og kontinuerlig være à jour i forhold til hva kundene etterspør.
• Dermed blir det i enda større grad enn i dag behov for at det utvikles sorter som utnytter våre særfordeler og er tilpasset våre vekstforhold.
• Når det i internasjonale avtaler settes begrensninger på importbeskyttelse, støttenivå, støtteformer osv. er norsk landbruks relative konkurransekraft avgjørende for å opprettholde og videreutvikle næringen.
• Dette stiller store krav til foredlingsarbeidet som drives i Norge.

• Etter mitt syn er den viktigste utfordringen for sortsutviklingen her i landet å bidra til en tilfredsstillende utvikling av egenskaper som er avgjørende for:
• • avling,
  • gode produksjonsforhold
  • god produktkvalitet
  • gode bruksegenskaper

Prioritering av innsatsen

• De økonomiske ressursene som settes av til planteforedling i Norge er små i en internasjonal målestokk. Og relativt sett vil det fortsette å være slik.
• Dermed er det viktig å målrette innsatsen mot de områdene som er viktigst for norsk landbruk, der utenlandske sorter ikke tilfredsstiller kravene til avling, klimaegenskaper, kvalitet osv.
• Jeg tror det er riktig å ha som utgangspunkt at norsk planteforedling skal være et supplement til det plantematerialet som er tilgjengelig fra andre land i Nord-Europa, og som til dels kan brukes i jordbruket og hagebruket her i landet.
• Med en slik prioritering og målretting tror jeg vi kan oppnå gode resultater i planteforedlingen. Og jeg tror dessuten at norsk planteforedling kan være konkurransedyktig i forhold større internasjonale aktører innenfor de prioriterte områdene. Et eksempel på dette er de norske sortene av (flerårige) engvekster, som dominerer det norske markedet i forhold til utenlandske sorter.
• Hvilke områder innen planteforedlingen som skal prioriteres framover når det gjelder produksjoner, sorter osv, må bli en løpende vurdering ut fra hva som gir størst nytteverdi for landbruket.
• For flere vekster har planteforedlingen i Norge gitt konkurransedyktige sorter både når det gjelder avling og andre viktige egenskaper, slik at norske sorter har stor markedsandel på hjemmemarkedet. For korn gjelder dette for bygg og havre, mens hveteproduksjonen, og spesielt høsthvete, domineres av utenlandske sorter. For engvekster og potet er det også stort innslag av norske sorter som følge av gode resultater av foredlingsarbeidet.

Noen eksempler

• Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til et noen konkrete plantesorter:
• Jordbær: Det beste, og ferskeste og søteste og mest smakfulle som kommer fra norsk landbruk rundt St. Hans-tider, er norske jordbær. Det mener nesten alle nordmenn. Det som er synd, både for produsent og forbruker, er at kurven med jordbær er ødelagt etter allerede en natt eller to i kjøleskapet.
• Planteforedlingen innen frukt og bær er en viktig del av Graminors virksomhet. Jeg er kjent med at Graminor for 2006 har et foredlingsprogram på vel 4 mill. kr som omfatter jordbær, bringebær, epler og plommer. Norske bær og frukt har på mange områder unike egenskaper, men sortmaterialet er langt fra tilfredsstillende.
• Jeg er overbevist om at det her er mulig å utvide markedet betydelig f.eks når det gjelder jordbær, med både høyere pris og høyere volum. Det forutsetter at foredlingen satser på det unike når det gjelder smak, på gode bruksegenskaper og stor robusthet mot plantesykdommer og råteproblemer. Ikke minst er det viktig å profilere at norske bær og frukt kan dyrkes med lite eller ingen bruk av plantevernmidler. Norsk planteforedling bør derfor ha som siktemål å gi norsk frukt og bærproduksjon et løft framover.
• Bringebær: I år har det vært en betydelig økning i omsetningen av ferske bringebær i Norge. Det skyldes at vi har fått opp en produksjon av den skotske sorten Glen Ample. Her har vi funnet en sort på det internasjonale markedet som viser seg å ”treffe” hos norske forbrukere og dermed gi muligheter for mange produsenter. Jeg tror dette eksemplet viser hvilke muligheter som finnes.
• Gras: Flere dyr ut på beite er en viktig sak for denne Regjeringa. Beitedyr er en nøkkelfaktor når det gjelder å synliggjøre et levende og aktivt landbruk som skaper et vakkert kulturlandskap.
• Derfor har vi innført virkemidler som skal stimulere til flere dyr på beite, i tillegg til bedre målretting av eksiterende ordninger. Vi ønsker å utvikle virkemidlene for økt beitebruk videre.
• Kriteriet for det nye beitetilskuddet, er at hoveddelen av det daglige grovforinntaket til dyret skjer ved beiting på innmark eller utmark med tilfredsstillende beitemuligheter. Mulighetene for dette varierer fra landsdel til landsdel, og det blir derfor viktig å foredle fram grasarter tilpasset aktivt beite.

Etableringen av Graminor

• Etableringen av Graminor AS fra 2001, var et viktig grep for å forsterke og målrette planteforedlingen i Norge. Dere fikk som kjent et utvidet ansvarsområde fra 2003/2004.
• Ideen har vært å samle all norsk planteforedling i jordbruk og hagebruk i ett selskap.
• Også sortsrepresentasjon og en del av oppformeringen av plantematerialet hører til virksomheten.
• Det er lagt til grunn at Graminor skal drives kommersielt, men samtidig med en betydelig offentlig medfinansiering av sortsutviklingen. I dette ligger det at profittmaksimering ikke er et mål. Departementet forventer at virksomheten gir et tilstrekkelig økonomisk overskudd til å sikre framtidig drift og rimelig avkastning på investert kapital.
• Eierskapet er bredt, og består av staten (34%), og sentrale norske (FKØV, Strand Brænderi, HOFF Norske Potetindustrier, Gartnerhallen) og utenlandske (Svalöf Weibull) aktører innenfor planteproduksjon.
• Gjennom den eiermessige tilknytningen til svenske Svalöf Weibull, ligger det til rette for å utnytte fordelene av et internasjonalt samarbeid innenfor deler av planteforedlingen der dette er mulig og hensiktsmessig.

Graminor må utvikles videre, og selskapet må bli mer effektivt

• Som jeg har vært inne på tidligere, syns jeg det er grunn til gi ros til styret og administrasjonen i Graminor for det arbeidet som er gjort i omstillingen av planteforedlingen:
• • (Samling av virksomheten i ett selskap)
  • (Gradvis overføring av oppgaver fra tidligere Planteforsk, og tilsvarende opprettelse av nye stillinger i Graminor)
  • (Innleid tjenester fra Planteforsk/Bioforsk der dette er hensiktsmessig)
  • (Ombygging og nybygg på Bjørke)

• Mitt inntrykk er at styret og administrasjonen har gjennomført omstillingene over tid, og på en smidig måte, for å bidra til at prosessen skulle bli best mulig for alle involverte.

• Virksomheten må likevel utvikles videre, for at den også i framtida skal gi de gode resultatene som forventes.
• Jeg vil utdype noen av områdene som er viktig for videreutviklingen av Graminor spesielt.

Fortsatt sterkt fagmiljø som leverer gode foredlingsresultater på en effektiv måte

• Det sterke fagmiljøet innen planteforedlingen er vel kjent og har også en lang og stolt tradisjon her i landet
• Virksomhet preget av høyst faglig nivå og et sterkt engasjement
• Det er viktig med et sterkt fagmiljø også framover
• Det må være attraktivt å jobbe med planteforedling
• Etableringen av Graminor AS og samlokaliseringen på Bjørke tror jeg kan bidra til en del av dette. Her er fagmiljøet samlet, i en region med tradisjoner innen planteforedling og i en region som også er et av de beste jordbruksområdene i landet.
• Utdanning og forskning på planteforedling er også helt avgjørende for å opprettholde et sterkt og godt fagmiljø. Både innenfor det nasjonale systemet med UMB og Bioforsk, og ved utdannings- og forskningsinstitusjoner i utlandet
• Foredlingen må også være kostnadseffektiv, og dette tror jeg organiseringen av virksomheten nå ligger til rette for
• De internasjonale aktørene er i dag i stor grad privat eide, kommersielle aktører, mens statlig organisering og finansiering har vært mer vanlig i et historisk perspektiv, også utenfor Norge
• I den grad dette er et uttrykk for at kommersielle aktører har vist seg mer effektive og omstillingsdyktige enn statlige, er den norske modellen også basert på kommersielle prinsipper og bør slik sett kunne være konkurransedyktig
• Deler av foredlingsvirksomheten til Graminor skjer i dag andre steder enn her på Bjørke. Jeg ønsker i utgangspunktet å legge best mulig til rette for at planteforedlingsarbeidet som i dag foregår på Bioforsk sine avdelinger også skal kunne lokaliseres sammen med Bioforsk i framtida. Jeg tror det er viktig å holde fagmiljøet samlet.

Internasjonalt samarbeid

• Internasjonalt samarbeid innebærer også et potensial for å videreutvikle og effektivisere norsk planteforedling, fordi det gir mulighet for arbeidsdeling og spesialisering.
• Det gir muligheter for at norsk planteforedling kan supplere det som ikke foredles i utlandet.
• Jeg vil understreke betydningen og forventningene til et slikt samarbeid.
• Det svenske planteforedlingsselskapet Svenske Svalöf Weibull (SW) er inne på eiersiden i Graminor med 15% av aksjene.
• Dette styrker mulighetene for et samarbeid i første rekke mellom Sverige og Norge.

Rammevilkår For planteforedlingen

Planteforedlerretten (Lov om planteforedlerrett)

• Regjeringen ønsker at bønder skal kunne bruke formeringsmateriale fra egen avling uten å betale for det. Dette er nedfelt i Soria Moria-erklæringen.
• Både i produksjon av poteter, korn, jordbær og frukt er det i mer eller mindre grad vanlig å bruke formeringsmateriale av egen avling.
• Vårt prinsipielle ståsted er at dette skal være en rettighet for bonden.
• Derfor har Regjeringen besluttet ikke å gå videre med forslaget til ny lov om planteforedlerrett som Bondevik II-regjeringen utarbeidet for å tilpasse norsk planteforedlerrett til UPOV-konvensjonen av 1991.
• I stedet gjelder fortsatt UPOV-konvensjonen av 1978, og lov om planteforedlerrett av 1993 er uendret.
• Dette betyr at bonden fritt kan bruke egenprodusert formeringsmateriale.
• Med Bondevik II-regjeringens forslag ville det bare vært bønder som produserte opp til et visst produksjonsomfang som kunne ha brukt eget formeringsmateriale gratis (Det såkalte landbruksunntaket – Farmers’ privilege).

• I tillegg til vår prinsipielle begrunnelse for egen bruk av formeringsmateriale, mener jeg at innkrevingssystemet for betaling fra bøndene ville ha blitt tungvint.
• En mulig utfordring med vår politikk er at det kan bli vanskelig å få tilgang til plantesorter fra enkelte utenlandske aktører med gjeldende lov, hvis disse ikke får betalt for bruken av eget formeringsmateriale
• Disse problemene som kan oppstå vil bli vurdert løpende.

Jordbruksavtalemidler til foredlingsforskning

• Regjeringens politikk knyttet til bruk av eget formeringsmateriale reduserer inntektsmulighetene fra markedet.
• Derfor kan politikken medføre et større behov for at deler av planteforedlingen må finansieres med tilskudd fra statsbudsjettet fordi det ikke er tilstrekkelig grunnlag for en brukerfinansiering.
• Jeg er glad for at vi i vinter fikk til en avtale med jordbruksorganisasjonene om å øremerke 2 mill kroner årlig av jordbruksavtalens forskningsmidler til planteforedlingsforskning.

Det statlige tilskuddet til planteforedling

• Avtalen mellom jordbruksavtalepartene forutsetter også at tilskuddet til planteforedling på statsbudsjettet økes med 2 mill kroner.
• Tilskuddet til planteforedling på statsbudsjettet vil fra 2007 bli om lag det som var forutsatt før budsjettkuttet i 2004 (Det vil si ca 14,6 mill kr i tillegg til 2 mill kr av jordbruksavtalemidler).
• Disse to tiltakene bidrar til en generelt styrket finansiering av planteforedlingen.
• I nærmeste framtid håper jeg at vi kan holde om lag dette nivået, selv om jeg ikke bør gå for langt i å forskuttere framtidige budsjettprosesser.

Sterk og krevende eierstyring/litt om utbyttepolitikk

• Graminor er blitt til etter et offentlig initiativ.
• Staten vil ha som siktemål at selskapet i framtida blir sett på som en hjørnesteinsbedrift for jordbruksnæringen.
• Eierstyringen vil derfor være basert på at selskapet skal ivareta interessene til norsk jordbruk.
• (Den brede) eiersammensetningen legger et godt grunnlag for det.
• Staten som medeier vil på sikt forvente en rimelig avkastning på kapitalen i selskapet gjennom aksjeutbytte.
• Foreløpig vil en være forsiktig med å kreve utbytte fordi kapitalbehovet i en oppbyggingsfase er stort.

Markedet

• Markedsinntektene til sortseier og sortsrepresentant vil avhenge av mange forhold.
• Regelverket for sortsrettigheter (planteforedlerretten) har stor betydning.
• Men først og fremst vil den kommersielle delen av inntektene avhenge av at sorter som Graminor utvikler og/eller er sortsrepresentant for blir mye brukt i planteproduksjonen, først og fremst i Norge, men også i andre land.
• De mulighetene som ligger i markedet utenfor Norges grenser må også undersøkes og prøves ut som en naturlig del av inntektsgrunnlaget. De mest aktuelle markedene vil sannsynligvis være våre nordiske naboland og kanskje også Russland etter hvert.
• Hvordan markedsinntektene vil utvikle seg, avhenger av hvordan Graminor møter utfordringene framover.

Avslutningen

Jeg vil avslutte med begynnelsen:

• På denne tiden i fjor ble ”100 år med planteforedling på Hedemarken” behørig markert på Bjørke forsøksgård
• Utviklingen av norsk landbruk og landbrukspolitikk begynte med rådgivning for å forbedre produksjonen og profesjonalisere utøverne.
• Historisk har det vært evne og vilje fra norske politikere og myndigheter til å satse på å bygge opp en offentlig finansiert planteforedling.
• Samspillet mellom politiske rammebetingelser og faglig næringsutvikling, er like viktig (kanskje enda viktigere?) i dag som den gangen.
• Norsk planteforedling har en lang og stolt historie.
• Virksomheten, spesielt innenfor kornforedlingen, har også historisk hatt en sterk forankring til Hedemarken.
• Det gode arbeidet med planteforedling har vært mulig gjennom dyktige og engasjerte forskere og fagfolk med forankring i det praktiske landbruket.
• Jeg ønsker dere lykke til i arbeidet videre og håper på et fortsatt godt samarbeid.

Dermed gjenstår det bare å takke for oppmerksomheten og for at jeg fikk komme til Bjørke og til åpningen av forsøksanlegget. Tusen takk!