Det starter med et frø

Kronikk i Dagbladet 04.09.06

Sammen med klimaendringer er tapet av biologisk mangfold blant de største globale miljøutfordringene vi står overfor. Tap av plantemangfold er ugjenkallelig.

I disse dager er det synet av gylne åkre som møter oss rundt om i Norge. Det kan da være interessant å gjøre seg noen tanker om at kornet som treskes og gresset som slås, ikke er hvilken som helst hvete eller hvilken som helst timotei. Nitid forsknings- og utviklingsarbeid ligger bak hvert frø som er sådd ut. Utfordringen er å finne fram til de matplantene som gir bonden størst utbytte, insektene den største «fighten» og forbrukerne den beste kvaliteten. Over hele kloden pågår det et kontinuerlig arbeid i private og offentlige forskningsinstitusjoner med stadig å fornye og forbedre matplantene våre. Historisk sett har bøndene selv hatt et hovedansvar for dette arbeidet og i mange land, også i Norge, bidrar bøndene fremdeles i dette viktige arbeidet.

Den genetiske variasjon innen plantene, den plantegenetiske ressurs, representerer det nødvendige råmaterialet planteforedleren må ha tilgang til for å finne fram til planter med nye egenskaper og bedre kvaliteter. Uten tilgang til plantegenetiske ressurser vil vi stå dårligere rustet i arbeidet med å tilpasse matplantene til endringer i klima, til vekstforholdene i områder der avlingene er usikre, til å gi økte avlinger i møte med befolkningsveksten og til nye krav til næringsinnhold, smak og kvalitet.

Økt ensretting og intensivitet innen landbruket har ført til at variasjonen innen matplantene kan forsvinne. Tap av plantemangfold er ugjenkallelig. Sammen med klimaendringer er tapet av biologisk mangfold blant de største globale miljøutfordringene vi står overfor. Koblingen mellom miljø og menneskets mulighet til å overleve er sjelden mer åpenbar enn når vi snakker om den genetiske variasjonen i matplantene våre. Dette mangfoldet er en del av livsgrunnlaget for menneskeheten.

Norge har i løpet av denne sommeren vært med på å ta flere krafttak for å bidra til det internasjonale arbeidet med å bevare plantegenetiske ressurser, og dermed sikre det biologiske mangfoldet for framtiden.

Fem nordiske statsministere deltok i juni i markeringen av at den norske regjering har vedtatt å etablere et globalt frøhvelv inne i permafrosten på Svalbard. Frøene som samles her vil være duplikater av frøsamlinger i genbanker fra hele kloden. Mer enn 1400 genbanker over hele verden har det som sin oppgave å bevare frø fra planter. Disse genbankene har en viktig rolle; å bevare den store variasjonen av matplanter. Dessverre kan genbanker bli rammet av driftstans, naturkatastrofer, krigshandlinger eller rett og slett mangel på ressurser til driften. Det globale frøhvelvet på Svalbard vil derfor representere et viktig føre-var hensyn, og være et sikkerhetsnett for genbanker over hele verden.

I juni i år satt Norge ved forhandlingsbordet i Madrid for å oppnå enighet om en global avtale som skal sikre at alle land også i framtiden får tilgang til den genetiske variasjon som er så viktig for matproduksjon. Norge var et av over 80 land som var representert med ministere og politikere, og som sikret at Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og jordbruksproduksjon nå vil få full virkning. En kontrakt som skal følge plantegenetisk materiale, for eksempel frø til videreforedling, vil i løpet av høsten bli introdusert også i Norge.

Under møtet i Madrid presenterte Norge et prosjekt som er ledet av Fridtjof Nansens institutt, og som synliggjør hvordan landene ivaretar hensynet til bøndenes rettigheter om å benytte og få adgang til plantegenetiske ressurser. Prosjektet vakte stor interesse og Norges forslag om å følge opp temaet på neste møte i den internasjonale traktaten fikk bred tilslutning fra utviklingslandene. Dette er en problemstilling som er særdeles viktig for mange utviklingsland, der bøndenes innsats har en avgjørende betydning for landenes matvaresikkerhet.

Landbruks- og matdepartementet arbeider også nasjonalt med å forvalte våre genetiske ressurser, ikke bare innenfor planter, men også innenfor husdyr og skogstrær. 1. juli i år ble Norge et av de første land i verden som etablerer et institusjonelt samarbeid på tvers av sektorene husdyr, planter og skog gjennom opprettelsen av Norsk genressurssenter. Senteret er lokalisert til Ås og ved siden av en reell effektiviseringsgevinst er det forventet at vi med dette initiativet vil stå godt rustet til å møte tverrsektorielle utfordringer, ikke minst innen det internasjonale arbeidet.

Norge samarbeider tett med de nordiske land under Nordisk Ministerråd om å forvalte de samlede nordiske genressursene. Nordisk genbank for planter, Nordisk genbank for husdyr, Nordisk skoggenetiske nettverket og Nordisk genressursråd er i dag fire selvstendige organer som innen hvert sitt felt er ledende i det nordiske arbeidet med genetiske ressurser.

I Lofoten i juli, under Nordisk ministermøtet for fisk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk, gikk Norge inn for en mer omfattende reform av det nordiske genressursarbeidet. Vi foreslo å samle de eksisterende genbanker i en felles institusjon og å inkludere nye sektorer som fisk og ville genetiske ressurser i dette samarbeidet. Ministrene var enige om å fortsette arbeidet for dette, men Norge oppnådde ikke full tilslutning om forslaget denne gang.

En samordning av det nordiske genressursarbeidet er etter min mening et framtidsrettet grep for å sikre internasjonal slagkraft og en kompetent samarbeidspartner når Norge nå er i ferd med å etablere et globalt frøhvelv på Svalbard.

Frøhvelvet på Svalbard vil bli stort nok til å romme frø av alle kjente matplantesorter. Sammen med klimaendringer er tapet av biodiversitet blant de største globale miljøutfordringene vi står overfor. Samarbeid og helhetstenkning er derfor helt nødvendig for å øke forståelsen for dette arbeidet og sikre at verdifulle ressurser ikke går tapt.