• Først; Takk for invitasjonen til lanseringen av prosjekt FOLKEFJØSET!
• Og la meg slå det fast med en gang: Jeg har stor sans for dette prosjektet. Tenkingen passer som hånd i hanske inn i min måte å tenke landbrukspolitikk på.
• Det er rett og slett et viktig bidrag til å realisere min og Regjeringens landbrukspolitiske Soria Moria-visjon;
• Et fortsatt aktivt og miljøvennlig landbruk over hele landet, med basis i det vi ofte kaller familiejordbruket. Et landbruk som tar egne ressurser i bruk for å skape næring og inntekt med basis i landbrukseiendommen - og som tar samfunnskontrakten på alvor.
• Det er også et vesentlig bidrag for å øke verdiskapingen på den enkelte gården. Ved å senke byggekostnadene og øke egeninnsatsen, kan norske bønder spare milliardbeløp det neste tiåret.

Samfunnskontrakten og legitimitet

• Først må vi heve blikket litt og se den store tegninga dette skal inn i.
• Det norske landbruket har en kontrakt med samfunnet der de skal levere:
• • Trygg mat, levende bygder og kulturlandskap
• Til gjengjeld gir samfunnet landbruket rammer gjennom budsjett­overføringer, lovverk, tollvern og andre virkemidler som bidrar til stabilitet.
• Landbruket vårt er helt avhengig av å ha troverdighet, legitimitet og støtte i samfunnet. Hvordan maten produseres og foredles er i så måte helt sentralt.
• Men bygdene våre er helt avhengige av landbruket for å tilby arbeidsplasser – for eksempel innen energiproduksjon, reiseliv, kultur og offentlige tjenester.
• Dette er det viktig å få formidlet, slik at den offentlige debatten om vår landbruks- og matpolitikk blir basert på en helhetlig vurdering av kostnader og utbytte i vid forstand.
• Innledningsvis vil jeg også bare minne om at internasjonale forhandlinger legger føringer for landbrukspolitikken, og da spesielt WTO-forhandlingene. Jeg vil ikke bruke mer tid på dette nå, men jeg synes det er viktig å understreke at Regjeringen er svært opptatt av at WTO-forhandlingene må få som resultat at vi beholder handlingsrommet til å føre en politikk som utvikler landbruket i tråd med denne samfunnskontrakten.

Næringsutvikling i bygdene

• For å skape sysselsetting og bosetting på bygdene, vil vi ta utgangspunkt i gårdens ressurser og stimulere til lønnsom næringsutvikling, både innenfor det tradisjonelle landbruket og på nye områder.
• De viktigste områdene er:
• • Skogbruk og bioenergi
  • Grønt reiseliv (Norges fortrinn som reiselivsmål, er naturen, de unike lokale bygdene hvor landbruket ofte spiller en sentral rolle, kulturlandskapet og maten)
  • Inn på tunet (her er Sør-Trøndelag er foregangsfylke og vi arbeider for å ta tak i flaskehalsene på en mye mer aktiv måte framover)
  • Matmangfold, lokale spesialiteter, økologisk mat

Skogbruk og bioenergi

• Regjeringen har gjeninnført skogpolitikken. Vi vil øke avvirkningen i skogen, bedre muligheten for langsiktig skogforvaltning (tilskudd til planting og skogkultur) og satse på produktutvikling når det gjelder bruken av tre.
• Bare innenfor bioenergi tror jeg det kan ligge an til en sysselsettingsvekst på 10.000 - 12.000 personer de neste årene.
• Samtidig vet vi i følge klimaanalysen fra Statens forurensningstilsyn at bruk av bioenergi er et av de mest lønnsomme tiltakene for å redusere utslippene av CO2.
• Også i lavutslippsrapporten ”Et klimavennlig Norge” er bioenergi, herunder biodrivstoff, et av de mange tiltakene som nevnes for å redusere utslipp av klimagasser.
• Bioenergi er som et Kinderegg med 3 gode sider:
• • bra for miljøet
  • bra for arbeidsplassene i bygdene og mulighetene for lokal verdiskaping
  • OG bra for kulturlandskapet
• Derfor vil Regjeringa vektlegge å øke bruken og produksjon av fornybar energi.
• Det største potensialet for produksjon av bioenergi ligger i en økt avvirkning i skogbruket, hvor produksjon av bioenergi kan bli en langt viktigere avsetningskanal for mindreverdig virke enn hva det er i dag.
• Dette vil også ha en enorm effekt på å holde kulturlandskapet åpent.
• Samlet sett er dette en mulighet som landbruket som den viktigste leverandør av råstoff til bioenergi ikke kan la gå fra seg.

En aktiv eiendomspolitikk

• Med utgangspunkt i at jeg ser på landbrukseiendommene som en helt sentral ressurs for å utvikle og skape ny næringsvirksomhet i bygdene, har jeg tatt initiativ til en bred gjennomgang av regelverket i eiendomspolitikken i landbruket. Det gjelder:
• • Konsesjonsregelverk (pris og boplikt)
  • Opprettholdt delingsforbudet
  • Odelslov
• For meg er det viktig å understreke at jeg ikke ser på det å overta en eiendom med boplikt, som noen plikt i seg selv. Det er fritt valg om en vil kjøpe en eiendom. Men det minste vi kan kreve av en som skal kjøpe en eiendom, er at hun eller han faktisk også vil bosette seg på eiendommen.
• En avgjørende forutsetning for å legge til rette for å utvikle eiendommen videre, er også at prisen som blir betalt, står i forhold til lønnsomheten ved produksjonen på gården, og gir et handlingsrom for investering i utvikling av drifta.

En politikk for hele verdikjeden

Jobb nummer 1 er trygg mat

• For meg er det en svært viktig oppgave at mat som selges og spises her i landet skal være trygg og oppleves som trygg.
• Trygg mat er ikke bare en forutsetning for å få solgt produktene til forbrukerne, men også en grunnleggende verdi for å sikre tilliten til hele den norske matproduksjonen.
• Regelverket knyttet til trygg mat blir i stor grad utforma i samsvar med internasjonal utvikling.
• Dette kommer blant annet til uttrykk i EØS-avtalen og ulike avtaler i WTO-systemet.
• Hoveddelen av det norske regelverket på matområdet er EØS-basert.
• Regjeringa legger vekt på en aktiv Europa-politikk og jeg vil bruke de muligheter jeg har for å påvirke rammebetingelsene regelverket gir oss i tråd med norske interesser.

Volum og mangfold

• Det er viktig å ha et helkjedeperspektiv i landbrukspolitikken: Vi må sikre lønnsomhet og konkurransekraft i hele verdikjeden.
• Lønnsomhet er avgjørende for å opprettholde volumene i produksjonen.
• Det er gjennom volumene vi kan sikre at:
• • ressursene blir utnyttet i hele landet,
  • vi kan sikre arealene og kulturlandskapet,
  • vi kan sikre en omfattende industrisysselsetting og verdiskaping
• Volumproduksjonen er ryggraden i den norske matkjeden. Det er rett og slett det de fleste driver med. Det er volum-maten du og jeg som forbrukere spiser i særklasse mest av.
• Men det er også i volumproduksjonen vi finner det viktigste grunnlaget for knoppskyting, mangfold og produktutvikling.
• For i et stadig mer kjøpekraftig marked, vil det selvsagt være marked for nye produkter og tjenester.
• Denne nye etterspørselen må sektoren betjene for å hente ut den gevinsten som disse nye markedene åpner for. I tillegg vil det svekke legitimiteten til landbruks­politikken og ikke minst importvernet, dersom norsk landbruk og landbruksindustri ikke evner å tilby stadig nye og spennende produkter og konsepter som det faktisk er etterspørsel etter.

Familiebruk og økt beiting

Kostnadskampen og samfunnskontrakten

• Dette betyr sjølsagt også at vi ikke kan løfte oss ut av den evige kostnadskampen som all næringsvirksomhet opplever.
• Å opprettholde volumene innebærer at vi trenger smarte, effektive og innovative bønder – og tilsvarende i resten av verdikjeden.
• Men for meg handler ikke dette om sentralisering og nedlegging. I vår visjon vil ikke minst den distriktspolitiske dimensjonen veie tungt i den videre politikkutformingen. Og landbrukets evne til å ivareta sin del av samfunnskontrakten, slik at vi kan ta vare på og videreutvikle det landbruket vi kjenner.
• Det har stor oppslutning i befolkningen. Familiebrukene er ryggraden. Og prosjektet ”Folkefjøset - Funksjonelle og rimelige bygningsløsninger for storfehold på norske familiebruk” er rett og slett et strålende bidrag i denne tenkingen.

Behov for fornying

• Det er mange nå som har behov for omfattende fornying av fjøset sitt – eller de må bygge nytt.
• Det er kostnadskrevende. Så kostnadskrevende at jeg får ofte rapporter om at prosjektene skrinlegges fordi de ikke er lønnsomme.
• Mange føler seg derfor TVUNGET inn i samdriftsløsninger. Løsninger på enkeltbruksnivå – eller familiebruksnivå – blir for kapitalkrevende og den økonomiske risikoen blir for stor.
• Noen velger å investere for mye i bygninger og maskiner, med formål å gjøre egen arbeidskraft på bruket overflødig, så den kan settes inn i andre sektorer.
• Jeg vil ha bønder som vil være bønder og ha gården som arbeidsplass. Som vil bruke sin energi og skaperkraft til å utvikle eiendommen sin til en bedre bedrift. En bedrift som i større grad bruker hele ressursgrunnlaget til å skape sysselsetting og inntekt.
• Jeg er overbevist om at økt beiting er svært viktig i den videre pleien av kulturlandskapet, for å hindre gjengroing og som opplevelseskvalitet for befolkningen omkring. Det er igjen viktig for legitimiteten til politikken.
• Og det tror jeg vi best løser gjennom å satse på familiebrukene.

Familiebrukene i jordbruksavtalen

• Derfor fikk familiebrukene og tiltak for økt beiting betydelig oppmerksomhet under jordbruksforhandlingene i vår.
• Vi brukte 125 millioner kroner på et nytt beitetilskudd. Økt beiting får vi lettest til gjennomfamiliebrukene – hvor driftsbygningene ligger nær beitearealene.
• Og jeg er helt klar på at vi skal gå videre med å utvikle beiteordningene.
• Vi brukte 425 mill kroner til å øke jordbruksfradraget ved ligningen. Det treffer familiebrukene på en god måte. Det treffer de som - ved å legge ned mye arbeid selv, i stedet for å investere veldig tungt og fort - genererer arbeidsinntekt. Det er akkurat samme tenkingen som ligger bak prosjektet folkefjøset.
• Og vi økte strukturprofilen i de direkte tilskuddene og økte investeringstilskuddene, samtidig som vi satte et tak på investeringstilskudd på 600.000 kroner pr prosjekt.
• Til sammen vrir dette virkemiddelbruken i retning familiebrukene. Den politikken skal fortsette.
• Og det er de som innretter seg i forhold til det som vil bli premiert framover.

Mange tiltak må spille sammen

• Men for å nå målene er det mange tiltak – i mange ledd – som må spille sammen.
• Vi vet fra forskning av bruk med rimelig likt ressursgrunnlag oppnår svært forskjellig driftsresultat, avhengig av hvordan bruket drives, hvilke valg som er gjort og hvordan kostnadene styres.
• Prosjekt ”Folkefjøset” tar tak i dette. Det skal bidra til rimelige bygningsløsninger med fokus på dyrevelferd og arbeidsmiljø. Det skal legges vekt på fleksibilitet i forhold til framtidig driftsomfang. Og det skal kartlegge kostnadsbesparende tiltak ved å utnytte gårdens ressurser; materialer, kompetanse og arbeidskraft.
• I forhold til å investere kjapt, stort og basert på innkjøpte ressurser og hjelp, kan det være en god strategi å ta det litt mer over tid, med større egeninnsats og egne ressurser - en strategi for å skaffe seg inntekt.
• Jeg sier ikke at det skal være eneste løsning. Men hvis prosjektet lykkes - slik jeg håper - vil det bidra til at den veien i større grad blir en valgbar vei - også økonomisk - for flere.
• Strålende!

Og det må tenkes på miljø og kulturlandskap i byggingen

• I jakten på lave kostnader må vi ikke glemme det verdifulle kulturlandskapet som jordbrukslandskapet er.
• Departementet har satt i gang et prosjekt som ledes av de samme personene som er sentrale i Landbruksbygg i Arktis.
• Her er målet å finne gode systemer for å ta landskapshensyn ved bygging av nye driftsbygninger.
• Det er ikke nødvendigvis slik at det er veldig dyrt å ta slike hensyn. Det viktige er ofte å tenke på dette tidlig i prosjektet og å søke råd fra nødvendig fagekspertise.
• Jeg føler vi er godt i gang med å skaffe oss det nødvendige kunnskapen som skal til i denne omstillingsprosessen, og jeg har stor tro på at vi skal greie også denne omstillingen på en god måte.
• For jeg tror ikke fabrikkhaller dårlig plassert på utskilte tomter langt fra beitene er forenlig med det norske folks ønske om hvordan landbruket skal se ut, og hva det skal bidra med i samfunnskontrakten.
• Fjøsene er en viktig del av kulturlandskapet, som blir trukket fram i forbindelse med beiting. Det er ingen tvil om at fjøs og driftsbygningene på gårdene utgjør en svært synlig og viktig del av landskapsbildet.
• Da er det også naturlig å trekke fra tre som byggemateriale, og understreke at tre kan være et veldig godt alternativt til, eller supplement til, aluminiumsplatene og Leca-elementene.
• De som har anledning, kan heller hente trevirke fra egen skog. Det bidrar også til å legge igjen mer av verdiene på gården.

Jeg vil etablere folkefjøsaksjonen

• Hadde jeg vært i posisjon til det, skulle jeg her og nå utnevnt Kåre Syrstad til landsrådgjevar og emissær for folkefjøset.
• For jeg er opptatt av at dette skal bli et nasjonalt anliggende – og ikke bare angå denne regionen.
• Jeg vet at det ligger inne i den prosjektbeskrivelsen at prosjektet har som mål å være landsdekkende, ved at resultatene skal ha overføringsverdi til alle landsdeler.
• Men jeg er politiker. Jeg er utålmodig. Prosjektet har et fireårsperspektiv. Det er et tidsperspektiv vi politikere er kjent med.
• Det tar tid å bygge forsøksfjøsene og få mange av prosjektets resultater. Men det finnes allerede en del kunnskap og erfaringer på dette området. Og FOKUSET PÅ DET - OG HELE TENKINGEN, kan etableres NÅ.
• Og det er behov nå. Mange skal investere. Ifølge Budsjettnemnda for jordbruket er bruttoinvesteringene i bygninger nå 2,5 milliarder kroner i året.
• Det er for så vidt et stort tall, men i faste priser er det under halvparten av hva det var for 25-30 år siden.
• På landsbasis er ca 12 prosent av investeringene finansiert ved egen arbeidsinnsats.
• Dersom vi antar at investeringene vil ligge mellom 2,5 og 3 milliarder i året den neste tiårsperioden, og egeninnsatsen bare økes til 20 prosent, så vil det generere 5-6 milliarder kroner i arbeidsinntekt for jordbruket. Og dette vil den enkelte få ekstra gevinst av gjennom det utvidede jordbruksfradraget.
• Derfor utfordrer jeg de ansvarlige i prosjektet til å lansere ”FOLKEFJØSAKSJONEN”. Bruk deres apparater i alle fylker til å etablere aksjonen - og formidle tenkingen rundt tilpasning og kostnadsstyring som ligger i den.
• Finn ut hvor mange som helst vil velge den veien, men som hittil har vært stanset av kostnadene, eller manglende kompetanse og motivasjon.
• Lavere kostnader og økt kompetanse kan øke motivasjonen til å velge folkefjøsløsningen og bidra til å sikre familiebrukene og alt det de bidrar med i landbrukspolitikken.
• Og kompetanse er en viktig del av det, for økt egeninnsats må ikke gå ut over kvaliteten på bygningene.
• Men; Gå tungt ut med slagordene: SMARTERE, ENKLERE OG BILLIGERE.
• Jeg vil stille 200.000 kroner til disposisjon for aksjonen.
• For jeg er helt sikker på ar hvis vi på denne måten får forankret en ny måte å tenke fornying og bygging på - denne aksjonen og kompetanseoverføringen faktisk fører til at det bygges billigere rundt omkring. Så vil det være usedvanlig vel investere prosjektmidler.
• Med avkastning både for den enkelte bonde, for jordbruksavtale og for måloppnåelsen.

Takk for oppmerksomheten.