Fylkesnytt 1/2005 Sør-Trøndelag

Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Sør-Trøndelag

• Landbruket har stor betydning for Sør-Trøndelag
• Skog og skognæringa samler seg i Trøndelag
• Aktive produsentnettverk på mat
• Vil du bli Inn på tunet coach?
• Landbruksplan pluss
• Felles politikk for fjellområdene
• Kommunalisering pluss

Landbruket har stor betydning for Sør-Trøndelag

NILFs kontor i Trondheim har gjennomført et prosjekt om verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Sør-Trøndelag. Hovedtallene fra beregningene viser at det utføres 4800 årsverk i primærjordbruket i fylket, med en førstehåndsomsetning på 2,1 milliarder kroner, og en verdiskaping på 815 millioner kroner.


Fra Melhus. Foto: FM Sør-Trøndelag

Disse tallene innbefatter ikke gardsskogbruket, tilleggsnæringer, tilleggsnæringer eller annen næringsaktivitet brukerne er engasjert i.

• Mer om NILF-undersøkelsen

Skog og skognæring samler seg i Trøndelag

På initiativ fra fylkestinget i Nord-Trøndelag og som Sør-Trøndelag Fylkeskommune senere har sluttet seg til, samla skognæringa i Trøndelag kreftene i 2004. Skognæringa i Trøndelag har utarbeidet en felles kommunikasjonsstrategi og fått i gang prosjektet ”Den nye skogeieren”, et prosjekt Senter for bygdeforskning er ansvarlig for.


Åpning av nysaga på Kjeldstad Sag og Høvleri i Selbu. Foto: FM Sør-Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag produserer for mer enn 5 milliarder kroner årlig og er den tredje største næringa og den klart største eksportnæringa. Den direkte sysselsettingen er 4300 årsverk.

”Skognæringa i Trøndelag” er et samarbeidsforum hvor sentrale aktører fra hele verdikjeden deltar med et mål om økt aktivitet og verdiskaping.

Lokalt initiativ skaper resultat
”Lokalt initiativ skaper resultat” er utgangspunktet for aktivt arbeid for lokale nettverk i Sør-Trøndelag innen skogbruket. Vi ønsker å få frem oppegående og aktive skog- og trenettverk for verdiskaping og positiv lønnsomhetsutvikling basert på lokale ressurser og egenart og som profilerer seg på det.

De lokale nettverkene bidrar til nærhet og engasjement og er et viktig supplement til det arbeidet som skjer på Trøndelagsnivå. Det tas nå gode lokale initiativ innenfor seks større nettverk i fylket. Nettverkene fører til samarbeid over kommunegrensene innenfor avgrensa geografiske områder og fører til bedre samhandling mellom råstoffleverandører, kommunene og industrien/ bedriftene. Økt samhandling rundt handlingsrommet knytta til virkemidlene lokalt er en vesentlig del av satsingen.

Aktive produsentnettverk på mat

Prosjektet ”Mat fra det Trønderske kjøkken” har hatt som hovedmål og skape aktivitet og utvikling innen området lokal matproduksjon. Hovedmålgruppen er småskala matprodusenter som er i tidlig etableringsfase.

Ved etablering av prosjektet i 2003 lå tallet på 20 småskala matbedrifter i fylket. I dag har dette tallet steget til over 60 bedrifter, og aktiv nettverksbygging er en av de faktorer som har bidratt til denne utviklingen.


Matfestivalen i Trondheim. Foto: FM Sør-Trøndelag

En viktig forutsetning for godt nettverksarbeid er at man har en god oversikt over hvilke aktører som har interesse av å være med i et slikt fellesskap. I regi av ”Mat fra det Trønderske kjøkken” er det gjennomført et systematisk registreringsarbeid i fylket. Dette har resultert i at vi i dag opererer med en liste på 250 personer som jevnlig får informasjon om viktige ting som rører seg innen området lokal mattradisjon. Om lag 100 av disse personene er aktivt med på arrangement.

Sør-Trønderske matprodusenter har viktige samarbeidspartnere også i andre fylker, spesielt i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Jämtland i Sverige.

Vil du bli Inn på tunet coach?

Vi har i flere år arbeidet systematisk med å utvikle nettverk i Inn på tunetarbeidet i Sør-Trøndelag. Dette er nettverk blant gårdbrukere, veilederapparat og kommuner.

Som et resultat av nettverksbyggingen ønsker en å videreutvikle kompetansenettverkene og å ta vare på kunnskapen ved å etablere Inn på tunet coaching. På denne måten kan de som har etablert en Inn på tunetgård hjelpe de som er i en etablererfase i gang med virksomheten. Inn på tunetcoaching vil bli et av tiltakene i Inn på tunetprogrammet i Sør-Trøndelag for 2006.

Det er i dag 35 inn på tunetgårder i Sør-Trøndelag og flere under etablering. I 2005 har vi hatt 450 personer med på konferanser, studieturer, kurs og andre tiltak i regi av Inn på tunetprogrammet.

Storbyen ønsker samarbeid med landbruket
Trondheim kommune etablerte i høst sin sjuende Inn på tunetgård og våren 2006 etableres ytterligere en ny IPT gård. Kommunen har nå dagtilbud for voksne, tilbud for videregående skole, tilbud for grunnskole og gårdsbarnehager.

I forbindelse med arbeidet med Storbysatsingen har Aetat Trondheim tatt kontakt med Fylkesmannens avd. for landbruk og bygdeutvikling og ønsker å etablere arbeidsplasser på et gårdsbruk i Trondheimsområdet. Dette som en del av satsingen på Inn på tunet.

Landbruksplan pluss - forsterket fokus på kommunale strategier på landbruksområdet

Landbruksplaner har lenge vært et satsingsområde i Sør-Trøndelag. Dette har vært og er et viktig arbeid for å sette landbruk og bygdeutvikling på dagsorden.


Nerskogen i Rennebu. Foto: FM Sør-Trøndelag

Endringer i landbrukspolitikken de siste årene har gitt kommunene en utvidet rolle som landbrukspolitisk aktør, og det kommunale handlingsrommet på landbruksområdet er blitt større. Hvordan vil kommunene bruke dette handlingsrommet?

Ut fra de nye utfordringene mener Fylkesmannen i Sør-Trøndelag det er på tide med et fornyet fokus på landbruksplaner som et verktøy for landbrukspolitiske diskusjoner i kommunene. Denne satsingen kaller vi for Landbruksplan Pluss.

Sentrale elementer i Landbruksplan Pluss er forsterket fokus på kommunale strategier på landbruksområdet. Hva ønsker kommunene med sitt landbruk?

Sentralt i Landbruksplan Pluss er også tankene fra Tenkeloft Trøndersk landbruk hvor det blant annet er utviklet et verktøy for strategiske diskusjoner i kommunene. Fokus er på bevisstgjøring av hvilke muligheter og begrensninger som finnes for bygdeutvikling. Slike strategiske diskusjoner kan tas gjennom en landbruksplanprosess som har et helhetlig bygdeutviklingsperspektiv.

”Tenkeloft” i Oppdal
I 2005 har vi jobbet tett sammen med Oppdal kommune for å utvikle en ny landbruksplan der og prøve ut tankene bak Landbruksplan Pluss.

Oppdal har blant annet opprettet et lokalt ”Tenkeloft”, en styringsgruppe med deltakere ut over den tradisjonelle landbruksfamilien. I tillegg til politikere og folk fra administrasjonen i Oppdal, deltar det folk fra både reiseliv, handelsnæring, bank, faglagene i landbruket, Fylkesmannen og plankontor. Dette er gjort for å utvide perspektivet fra landbruk til helhetlig bygdeutvikling.

På nyåret skal det arrangeres en optimistkonferanse på Lønset i Oppdal. Her håper vi å få fart på det lokale engasjementet blant annet gjennom å bruke metodikken med framtidsverksted.

Erfaringene fra Oppdal håper vi kan bidra til å gi arbeidet med landbruksplaner i hele fylket en ny giv.

Felles politikk for fjellområdene - et dialogprosjekt

Bedre gjensidig forståelse og dialog med sikte på skape grunnlag for en felles politikk for fjellområdene er målsettingen til dialogprosjektet ”Felles politikk for fjellområdene”. Prosjekteierne er kommunene Tydal, Selbu, Holtålen, Røros og reindriftsforvaltningen. I tillegg er Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune gode medarbeidere. Det er en positiv vilje blant partene til å ta tak i denne utfordringen.

Sentrale problemstillinger i prosjektet er:

• Er alle områder innenfor reinbeitedistriktene like viktige for reindriftsnæringa? Tåler De dermed like lite innslag av nye inngrep, særlig hyttebygging?
• Hvor langt utenfor reinbeitedistriktsgrensene går reindriftsforvaltningens innsigelseskompetanse?

I Sør-Trøndelag er det store utfordringer forbundet med reindrift og annen utnyttelse av utmarka.

Det har i en årrekke vært konflikter rundt arealbruk og rettighetsspørsmål i Essand -, Riast-Hyllingen - og Femund reinbeitedistrikt. Grunneierne i de aktuelle områdene føler at deres muligheter for å utnytte utmarka er sterkt begrenset. Samtidig føler reindriftsnæringa at beiteområdene blir satt under økt press pga tekniske inngrep, særlig hyttebygging med påfølgende økt ferdsel i og i nær tilknytning til beiteområdene. Dette har ført til en rekke innsigelser fra reindriftsforvaltningen/Områdestyret.


Sylan. Foto: FM-Sør Trøndelag

Ut fra denne situasjonen er det nødvendig med en ekstra innsats for å legge til rette for bedre forståelse og få etablert klarere beslutningsregler.

Metodeutvikling
Prosjektet skal anvende en spesiell metodikk. Første del av prosjektet vil være en forsknings-/utredningsfase. Denne kunnskapen vil så bli lagt til grunn for dialogsamlinger hvor landbruks- og reindriftsnæringen vil være sentrale aktører. Her skal man få de reelle konfliktene opp på bordet og teste tilliten til forskningsresultatene. Dette skal så bli et grunnlag for å utforme en felles politikk i neste fase.

Dersom en ved gjennomføringen av omsøkte prosjekt lykkes med å finne en metode for å etablere større forståelse og bedre dialog mellom partene og samtidig komme fram til noen grunnleggende prinsipper for arealforvaltningen i slike områder, vil dette kunne ha overføringsverdi til andre områder med tilsvarende konflikter.

Kommunalisering pluss

Prosjektet ”Kommunalisering pluss” ble igangsatt i 2004 og er det eneste forskningsprosjektet i Norge hvor man undersøker konsekvensene av økt kommunal myndighet innenfor landbruk. Ansvaret for prosjektet er lagt til Norsk senter for bygdeforskning. Det drives i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Avdeling for landbruk og bygdeutvikling og finansieres i hovedsakelig med midler fra Landbruks- og matdepartementet.

Fire kommuner i Sør-Trøndelag deltar aktivt i prosjektet: Skaun, Midtre -Gauldal, Åfjord og Selbu. Det blir i tillegg gjennomført ekstensive delstudier i Vestfold, Sogn og Fjordane og Troms.

I løpet av prosjektperioden 2004- 2007 legges det opp til løpende kunnskapsformidling i ”læringsverksted”. På læringsverkstedet møtes politikere, saksbehandlere og næringsliv for å utveksle erfaringer og diskutere problematikk knyttet til det økte kommunale handlingsrommet. Formålet med prosjektet er å beskrive hva som skjer i ulike typer kommuner og finne fram til måter å utnytte handlingsrommet på.

På læringsverksted i september 2005 var oppmerksomheten retta inn mot de juridiske virkemidlene. Det ble gitt en presentasjon fra kommunene innenfor jord- og konsesjonslov som kunne belyse problemstillinger og gi grunnlag for diskusjon.

Reidar Almås avsluttet de to dagene med observasjoner og synspunkter. Ifølge Almås er det mest gledelige som har skjedd at det er i ferd med å utvikles et kommunalt landbrukstriangel i kommunene mellom kommunal administrasjon, politisk utvalg landbruk og næring.

• Mer om prosjektet Kommunalisering Pluss

Hva skjer i 2006
Underveisrapport vil foreligge fra Bygdeforskning før årsskiftet. Det vil bli gjennomført læringsverksted i mars hvor hovedtema blir kommunene som utviklingsaktør og de økonomiske virkemidlene. Det tas sikte på å gjennomføre en nasjonal midtveiskonferanse i oktober i samarbeid med LMD. Bygdeforskning vil intensivere arbeidet med utvikling av indikatorer knytta til immaterielle verdier i 2006.