Tale: Norsk-svensk handel med mat

Innlegg på svensk-norsk matseminar, Voksenåsen 10. november 2005

Jeg vil først få takke for invitasjonen hit til Norsk-Svensk Handelskammer og seminaret om Svensk og norsk mat, med Skåne i fokus. For meg som nyutnevnt statssekretær er det spennende å bli invitert på ulike typer arrangementer – og dette arrangementet er en ny vri i forhold til de invitasjonene jeg har fått så langt.

Som jordbruksregion er jo Skåne er på mange måter motstykket til det norske jordbruket, særlig når det gjelder strukturen, med store bruksenheter. Et meget gunstig klima gjør også Skåne til et fruktbart jordbruksområde med store oppdyrkede arealer med korndyrking i stort omfang, men også oljevekster og sukkerbeter. Lang vekstperiode gjør dyrking av grønnsaker, bær og frukt gunstig og bidrar til en konkurransedyktig matproduksjon og en blomstrende matkultur.

Kontrastene mellom Norge, Sverige og Skåne er tydelige innenfor matproduksjon og omsetning og danner en spennende ramme for dagens diskusjon om mat og handel med mat.

Jordbruksminister Nyquist har nettopp orientert om viktige deler av svensk landbrukspolitikk. Våre to land er landbrukspolitisk på linje i noen spørsmål som matmangfold og mattrygghet, mens vi er mindre enige på andre områder.

Ettersom regjeringen er flunkende ny, har jeg lyst til å innlede med noen ord om den nye regjeringen og dens politiske budskap på landbruksområdet før jeg kommer nærmere inn på handelen mellom våre to land.

Valget ga et nytt politisk flertall i Norge og banet vei for den første flertallsregjeringen på 20 år og den første landbruksministeren fra Senterpartiet på 15 år. Med egen bakgrunn som bonde og ordfører i en landbrukskommune på Nordmøre er det godt å kunne si at regjeringsplattformen fra Soria Moria gir et godt grunnlag for en offensiv distrikts- og landbrukspolitikk. Regjeringen har høye ambisjoner på dette området. Vi vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende landbruk over hele landet. Det er et hovedmål for Regjeringen å bidra til økt tilflytting til distriktene.

Det stiller imidlertid krav om at norsk landbruk må levere resultater i forhold til forbrukerne som gjør at det fortsatt er sterk vilje til å opprettholde landbruket. Landbrukets suksesskriterier i forhold til forbrukerne er kvalitet og trygghet på det vi leverer i form av mat, tjenester, landskap og bosetting.

Men hva så med de truende, mørke skyene fra WTO. Det er ingen tvil om at vi står midt oppi en avgjørende og svært krevende fase av WTO-forhandlingene. For eksempel har verdikjeden for mat i Norge en produksjonsverdi på godt over 100 milliarder kroner og sysselsetter over 100 000 årsverk rundt om i landet. I tillegg kommer skogsektoren, reindriften og nytt landbruksbasert reiseliv. Med andre ord berører dette politikkområder en rekke enkeltmennesker og næringslivet over hele landet, direkte.

Konsekvensene av en dårlig WTO-avtale vil være dramatiske for norsk landbruk og distriktene og det angår tusenvis av arbeidsplasser landet rundt. Til det vil jeg si at Regjeringen har tre hovedbuskap om WTO prosessen:

• Regjeringen vil gjøre det som står i sin makt for å skape et handlingsrom som gir muligheter for en aktiv, nasjonal landbrukspolitikk i framtida.
• Regjeringen vil utnytte det handlingsrommet som er skapt med målretta, effektive virkemidler.
• Og Regjeringen vil gjøre dette så åpent som det lar seg gjøre i kontakt med de ulike berøre interessene.

Soria Moria erklæringen legger opp til en totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk når forhandlingsresultatet foreligger.

Handelspolitikk og handelsstrømmer mellom Sverige og Norge
Så over temaet for mitt innlegg: Svensk - norsk handel.

Sverige og Norge har historisk hatt stor grad av handelssamkvem. Handelen har ikke blitt mindre etter Sveriges inntreden i EU. De siste årene har en gjennom EØS-avtalen fremforhandlet nye kvoter og tollreduksjoner for handel med landbruksvarer, noe som har åpnet gjensidige, nye handelsmuligheter. I 2004 var da også 68% av den norske importen av landbruksvarer på 22.2 mrd kr fra EU. Til sammenligning var eksporten av norske landbruksvarer på 4.3 mrd kr.

Hvert eneste år siden unionsoppløsningen i 1905 har det strømmet mer varer fra Sverige til Norge enn fra Norge til Sverige, målt i verdi. Handelen med landbruksvarer i 2004 viste at Norge importerte landbruksvarer for 2,5 mrd kroner fra Sverige og eksporterte for 1,0 mrd kroner. Sverige var viktigste mottagerland for norske eksportører av landbruksvarer i 2004. Sverige er nest størst når det gjelder import til Norge. Sverige er dermed en av Norges viktigste handelspartnere når det gjelder landbruksvarer.

Noen av de viktigste varene som importeres fra Sverige er sukker og sjokoladevarer og bakervarer. Noen av de viktigste varene som eksporteres til Sverige er sukkervarer, sjokolade og soyaprodukter.

Det er vel grunn til å tro at utviklingen i retning økt handel vil fortsette. Fra norsk side begrenser naturlig nok våre naturgitte forhold og høye kostnadsnivå, kombinert med EUs importvern, muligheten for eksport av jordbruksvarer på kommersiell basis til Sverige og andre EU-land. Vårt landbruk er i liten grad eksportorientert, men har som målsetting å dekke nasjonale behov for nøkkelproduksjoner som melk og kjøtt.

Det bør likevel være muligheter for eksport bla. annet innefor EØS-avtalens kvoter.

Verdiskaping på matområdet
Jeg vil likevel understreke at også uavhengig av WTO stilles landbruksnæringa kontinuerlig overfor nye utfordringer. Landbruksnæringa må som andre næringer stadig tenke nytt, finne smarte løsninger og utvikle spennende produkter for nye markeder. Sektoren har da også en innovasjonsgrad som ligger langt over andre næringer.

• Ikke minst har norske bønder vist seg å være innovative på matområdet. I nært samarbeid med næringas egne organisasjoner og gjennom Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, er det utvikle nye produksjons -og omsetningsformer. For eksempel omfatter dette Norsk Gardsmat, Norsk Bygdeturisme, Bondens Marked, mange små næringsmiddelbedrifter og regionale produksjonsnettverk som Rørosmat og Rakfisk fra Valdres for å nevne noe. Disse lager spesialprodukter, forankret i lokale eller regionale mattradisjoner og matkultur .
• I tillegg til en rekke nye gardsmatprodukter og matkulturprodukter fra små næringsmiddelforetak kommer det mye nytt fra de store samvirkeforetakene som for eksempel fra Thulefjordprosjektet i regi av Gilde og Ostecompagniet i regi av Tine samt en rekke innovative produkter i fjørfebransjen i regi av Prior.
• Tall fra Bondelaget viser at 13% av gårdsbrukene i Norge enten driver med eller er i ferd med å starte opp ulike former for småskala matforedling. Dette betyr at mellom 6000 og 7000 gardsbruk i landet er engasjert i småskala matproduksjon og -omsetning. Inneværende år ligger det an til en gjennomsnittlig gardsmatomsetning på kr. 750 000 kroner. Det forventes en gjennomsnittlig omsetning i 2009 på 1.320 mill. kroner.
• På grunnlag av disse tallene er det i følge undersøkelsen et realistisk mål at antallet bruk som driver småskala matproduksjon øker til 20 prosent i kommende 5 års periode og at det for noen av dem vil være tale om en fordobling av omsetningen.

Når det gjelder produkter, har det vært en blomstrende kreativitet i produktutviklingen innenfor ost, og da særlig når det gjelder nisjeprodukter med basis i lokale ystetradisjoner. For eksempel er det utviklet mange hvite, geitmelksbaserte oster basert på både pasteurisert og upasteurisert melk. På en markering nylig i departementet kunne vi dokumentere at det nå finnes ca. 500 nye oster fordelt på 140 produsenter. 70 av disse er godkjent av Mattilsynet, mens 70 er under godkjenning.

For å utvikle handelssamkvemmet synes jeg vi skulle se nærmere på mulighetene for å utvikle handelen med spesialprodukter, for eksempel innenfor området ost og bruke de bilaterale kvotene vi har innenfor EU/EØS-avtalen til dette.

Den videre utviklingen av matstrategien
Jeg tror samarbeidsmulighetene mellom Norge og Sverige har et stort utviklingspotensial på matområdet. Jeg tror mulighetene ligger meget godt til rette når det gjelder produktutvikling og utvikling av nye markedskanaler mellom våre to land. Dette gjelder særlig for småskalaprodusenter med spesialprodukter som kan berike matmangfoldet i våre land.

Det ville vært svært interessant om vi kunne utveksle erfaringer, kunnskap og kompetanse og bygge gode faglige nettverk med sikte på å dra nytte av hverandres erfaringer innenfor småskala matproduksjon og omsetning.

De norske interessene i et slikt samarbeid vil være:

1. Hensynet til forbrukerens valgmuligheter og en videre utvikling av matmangfoldet
2. Matområdets tilknytning til andre næringer hvor det kan utvikles synergi og merverdi, for eksempel innenfor reiseliv og turisme.
3. At dette samlet sett gir effektive bidrag til å opprettholde distriktsbosetting og sysselsetting.

a. Matmangfoldet:
Det er viktig å videreutvikle matmangfoldet og forbrukernes valgmuligheter ved å utnytte potensialet for nye produkter og spesialprodukter med basis i lokale og regionale mattradisjoner. Jeg er derfor overbevist om at grunnlaget for å lykkes i nisjene - og i næringsmiddelindustrien for øvrig - er en profesjonell og effektiv volumproduksjon, med godt kommunisert kvalitetssikring i alle ledd.

Regjeringen ønsker at økologisk produksjon skal utvikles videre. Det må være en forutsetning å få omsatt de økologisk produserte matvarene merket som økologiske, slik at forbrukerne kan velge i samsvar med sine preferanser – og at produsentene kan få del i den potensielle betalingsviljen deler av markedet har for økologiske varer.

På matområdet vil vi i langt større grad kombinere volumproduksjon med mer nisjebaserte spesialproduksjoner både når det gjelder mat og tjenester og på den måten forsøke å legge til rette for bedre lønnsomhet. Vi tar altså sikte på å styrke den ordinære driften, samtidig som vi vil stimulere nisjesatsinger med sikte på å øke matmangfoldet og tilbudet til forbrukeren.

b. Mat og merverdi
Det er en viktig oppgave i seg selv å sikre et høyt antall bruk. Og det er klart at gardsmatproduksjon og salg direkte fra gården kan kombineres med andre næringsmuligheter på garden. Dette er i hovedsak tjenesteproduksjon. For eksempel kan gardsturisme eller sosialpedagogiske tilbud innenfor Grønn omsorg gi vesentlige bidrag til å styrke økonomien på de enkelte bruk.

d. Distriktsbosetting og sysselsetting.
Regjeringen har høye ambisjoner på dette området. Vi vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende landbruk over hele landet. Som jeg allerede har sagt: Det er et hovedmål for Regjeringen å bidra til økt tilflytting til distriktene.

Vi mener at ved en målretta satsing på regionale fortrinn har både Sverige og Norge gode forutsetninger for å møte den økende konkurransen i økonomi og næringsliv.

Regionale fortrinn

Sverige og Norge har som europeisk region mye til felles når det gjelder regionale fortrinn som kan profilere og selge varer og tjenester:

• Vi har naturgitte konkurransefortrinn; det vil si fortrinn som er gitt av naturen selv og som på den ene siden gir maten en spesiell kvalitet gjennom det spesielle klima, geografi og topografi, geologi og de gode lysforhold. I forhold til reiseliv kan både Sverige og Norge trolig markedsføres som rene, ville og vakre land med mye uberørt natur, vakre kystlandskap, vakre kulturlandskap med levende bygder.
• Vi har fortrinn som er opparbeidet i forhold til kultur, for eksempel lokal og regional matkultur, herunder bruk av lokale og utvalgte råvarer, håndverkspregede og tradisjonelle foredlingsmåter, bruk av tradisjonsbundne matoppskrifter, men også hvordan dette er tilpasset moderne forbrukerens spesielle behov og preferanser.
• Kombinasjonen av velstelte gårder, aktiv og profesjonell næringsvirksomhet i bygdene og beitende dyr i kulturlandskapet, har en verdi for folk flest langt ut over den maten som produseres. Et attraktivt og tilgjengelig kulturlandskap gir åpenbare synergier i forhold til reiselivet.
• Fortrinn av teknologisk art, utviklet i forhold til avl, fôr, dyre- og plantehelse, bruk av plantevernmidler og medisiner til dyr, hvor Sverige og Norge står i en særklasse i global sammenheng med en særdeles høy standard når det gjelder dyrehelse og plantehelse. Vi kunne også se nærmere på hvilke muligheter som ligger i en mer aktiv bruk av de genressursene vi har felles innen husdyr og kulturplanter (Nordisk Genbank) i en strategi for gener og gastronomi.

Samlet sett betyr dette:

• En felles matstrategi for småskala produksjon og matmangfold mellom Norge og Sverige må legges opp slik at den er med og utvikler sterke, synlige og stolte lokalsamfunn og regioner og at dette er basert på naturgitte og stedegne fortrinn, kulturelle særtrekk og relevant kompetanse. Målet vårt blir er å fremme vekstkraft ved økt fokusering på lokale og regionale kvaliteter.
• I tillegg bør strategien for næringsutvikling innenfor mat og reiseliv baseres på ikke bare lokale, men regionale fortrinn og en langt større grad av regional spesialisering. Ved siden av at både konsumenter og turister vil ha mer å velge i, er lokal kultur er på fremmarsj som en ressurs og innovasjonskilde, for eksempel lokal mat, kulturlandskap, lokal byggeskikk.
• Vi ser at det lokale er i ferd med å få en egen betydning som motvekt mot det globale. Slik sett ser vi at mat og matkultur kombinert med annen lokal kultur er med på å gi mange lokalsamfunn tilleggsverdier som er med på å utvikle stedets spesifikke karakter og attraksjonskraft som reisemål.
• Jeg mener derfor at en sterkere satsing på reiseliv kombinert med lokale mattradisjoner og annen lokal kultur, i økende grad vil skape grunnlag for en opplevelsesnæring som vil få økende betydning for mange lokalsamfunn.
• Vi har i Norden, og kanskje i særlig grad i Norge, et stort uutnyttet potensial tilknyttet innlandsfisk. Her har dere i Sverige og ikke minst i Finland kommet lengst. Men vi har samlet sett en unik kvalitet på fiskeressursene i elver, fjellvann og innsjøer. Kombinert med en natur som er spektakulær, ren, vill og vakker ligger det an til å skape vitale næringer, ikke bare for næringsfiske, men også innenfor et vekstområde som fisketurisme.
• Jeg tror at noe av nøkkelen ligger i en kombinasjon av et rent miljø, et åpent kulturlandskap som synliggjør naturgitte særdrag og lokal, kulturell identitet.
• Trygg lokal identitet er en svært viktig forutsetning for levende og sterke bygder. Samlet sett gir dette en sterk assosiasjon som kan markedsføres.

Nordisk samarbeid
Jeg ser også en mulighet for et utvidet samarbeid mellom våre to land gjennom det nordiske samarbeidet. Gjennom Nordisk Ministerråd har vi et svært viktig samarbeid mellom de nordiske land innenfor jordbruk, skogbruk, fiskeri og mat. Fra 2006 skal Norge ha sin formannskapsperiode.

Jeg vil derfor benytte anledningen til å invitere Jordbruksdepartementet aktivt med på et samarbeid om prosjektet Ny Nordisk Mat, som de respektive nordiske ministrene vedtok å sette i gang i den såkalte Århus-erklæringen i sommer. Forprosjektet er allerede i gang og ledes av Landbruks- og matdepartementet. Jeg siterer fra Århus-erklæringen:

”Ny nordisk mat skal fremme anvendelsen av mangfoldet i de nordiske råvarer fra sjø og land. De skal skape en felles, nordisk matkulturell identitet som er preget av de kvaliteter som finnes i vår region som renhet, enkelhet, sikkerhet og etikk. Dette skal være et svar på den økende internasjonale konkurranse på det globale matvaremarked.”

Ny nordisk nytte gjennom erfarings- og kompetanseutveksling samt utvikling av nye netteverk for produktutvikling, markedskanaler m.v. vil stå sentralt i prosjektet.

Jeg mener at det innenfor en overbygning om Det moderne Norden, De nordiske velferdsamfunn og Nordisk livskvalitet må være mulig å utvikle en felles matstrategi som kan profilere Norden internasjonalt. Målet må være å gjøre det nordiske kjøkken og nordisk matproduksjon til ledende i Europa:

1. Volumproduksjon må legges til grunn som en vesentlig forutsetning, også for matmangfold og nisjesatsningen.

2. Velutviklede nordiske allianser og samarbeid mellom forbruker, primærprodusent, større foredlingsbedrifter og tilsynsmyndigheter gir fornyet energi og nye muligheter for nordisk mat, også innenfor småskala nisjeproduksjoner.

3. Jeg mener kvalitet er basis i all produksjon Jeg mener det derfor er viktig i det videre arbeid å differensiere kvalitetsbegrepet slik at vi kan møte de nye forbrukertrender om at maten skal smake godt, men det skal være enkelt og med vekt på lokal opprinnelse.

4. Vi må satse på de nordiske konkurransefortrinn, særlig på dem som er gitt av naturen selv. Det er antakelig på råvareleddet og i våre regioners matkultur at vi har de sterkeste konkurransefortrinn i forhold til andre regioners verdenskjøkken (for eksempel Middelhavskjøkkenet, de asiatiske kjøkken m.v.).
5. Vi må videreutvikle og formidle historien om den norske matproduksjonen. Vi må i langt sterkere grad fortelle historien om matkultur og jordsmonnet som danner grunnlaget, slik for eksempel franske vinprodusenter gjør. I Norge forsøker vi å markedsføre den historien bak produktene: Lofoten (Lofot-lam), Rørostraktene (for eksempel Tjukkmjølk, Røroskake), Valdres (Rakefisk), Hardanger (epler, moreller, lam).
6. Vi må synliggjøre og koble mat, turisme og reiseliv og utnytte synergiene. Det som virkelig er spennende er at gården, maten, dyra, landskapet, innlandsfiskeressursene og kulturen kobles sammen og gir kvalitetsprodukter som er større enn summen av de enkelte faktorene.
7. Vi må støtte tiltak som bidrar til å profesjonalisere aktørene - tilføre kompetanse, etablere sterke nettverk, også med ansvar for erfarings- og kompetanseoverføring. Det er helt avgjørende at alle ledd i verdikjeden må ha tilgang på relevant kompetanse. I denne sammenheng mener jeg det er viktig å prioritere:
8. • styrke bedriftenes kompetanse når det gjelder marked, ledelse, logistikk og distribusjon
   • styrke bedriftenes markedsadgang til de store varehuskjeder
   • tiltak som kan bedre bedriftene egen evne til å drive kontinuerlig, markedsbasert produktutvikling
   • samordning av virkemidler og virkemiddelapparat slik at de opptrer enhetlig overfor bedriftene
   • videreutvikle kontakten med brukerne (næringsaktørene) gjennom oppsøkende virksomhet og bransjenettverk for å stimulere til innsats innen forskning og kompetansespredning.

8. Fremfor alt må vi satse på økt innovasjon og nyskaping. Innovasjoner på matområdet har gode muligheter i forbindelse med endringer i kjøpekraft, verdisyn, holdninger, vaner og atferd.

Det er på disse områdene at jeg ser mulighetene for et fruktbart samarbeid. Takk for oppmerksomheten!