Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

I dag legges en verdensomspennende studie om vold mot barn fram for FNs generalforsamling i New York. Arbeidet har pågått siden 2002.FN-studien framhever at mye av volden mot barn er skjult, hemmeligholdt, underrapportert og mangelfullt registrert.

Studieleder Pinheiros rapport inneholder anbefalinger og strategier for å forebygge og bekjempe alle former for vold. Den markerer et veiskille og FN håper landenes oppfølging av rapportens anbefalinger bidrar til endringer for barn i alle land. Representanter for myndigheter, internasjonale organisasjoner, forskere, frivillige organisasjoner og barn har deltatt i regionale konferanser som har blitt holdt.

HKH Kronprins Håkon er tilstede under lanseringen i New York, og han møter barn og unge som har vært med i utarbeidelsen av rapporten. Parallelt med arrangementet i FN, setter Regjeringen temaet vold mot barn på dagsorden i Norge. På dagens markering i Regjeringskvartalet, "Vold mot barn skal stanses", blir resultatene, analysene og anbefalingene lagt frem. Jeg ønsker å løfte problematikken slik at den vil være under et konstant fokus. Vi skal ta FNs anbefalinger inn i vårt arbeid for å bekjempe vold bedre. Dette gjelder både i Norge, og i andre land.

Der tidligere FN-rapporter har avdekket omfanget av vold mot barn i krigs- og konfliktsituasjoner, fokuserer denne på mer daglige situasjoner hvor vold foregår. Dette gjelder i hjemmet, familier, skole, omsorgsinstitusjoner, rettssystemet, arbeidslivet og lokalsamfunnet. Volden er i stor grad er skjult, underrapportert og mangelfullt registrert. Barn rammes direkte av psykisk eller fysisk vold i familien, de ser og hører vold som rettes mot omsorgsperson eller søsken, de utsettes for seksuelle overgrep, tvangsgifte og kjønnslemlestelse. Barn utsettes også for vold og overgrep fra andre barn, misbruk gjennom Internett, mobiltelefoner og det er barn utnyttes og misbrukes i kjøp/bytte av sex og gjennom menneskehandel. Samtidig øker den forskningsbaserte kunnskapen om kort- og langsiktige skadevirkninger av vold. Vi vet også mye om hvilke barn som er særlig utsatte og hvilke forhold som beskytter barn mot vold. Det finnes mange urovekkende beregninger av antallet barn i verden som utsettes for ulike typer vold. For å bekjempe volden, må vi ta hensyn til at vold mot barn foregår på forskjellige steder og innenfor ulike relasjoner.

I Soria-Moria erklæringen slår Regjeringen fast at arbeidet med å beskytte barn mot vold og overgrep skal være høyt prioritert. Vår målsetting er i tråd med grunnleggende prinsipper i samfunnet om at barn skal gis god omsorg, og ikke utsettes for vold eller annen uakseptabel atferd. Disse prinsippene er nedfelt i barnevernlovens bestemmelser. Uakseptabel atferd inkluderer også manglende handling fra foreldre og andre, slik at barns fysiske og psykiske behov ikke dekkes. Gjennom tilslutning til FNs barnekonvensjon, er de fleste land forpliktet til å beskytte barn mot (artikkel 19): ”-- alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting – ”.

Lanseringen er begynnelsen på en prosess som vil kreve nasjonal, regional og internasjonal oppfølging. Jeg vil her gi noen eksempler på arbeidet som allerede gjøres i Norge:

Prosjektet ”Barn som lever med vold i familien”(startet 2003) gjennomføres i samarbeid mellom Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi i Bergen. Et hovedmål er å framskaffe dokumentasjon om de skadene som påføres voldsutsatte barn, blant annet gjennom klinisk virksomhet. Videre har prosjektet som mål at hjelpen når fram til flest mulig barn gjennom nasjonal kunnskapsformidling til familievernet, barnevernet, krisesentrene, helsestasjonene. Det holdes kurs og seminarer for de nevnte instansene. Også erfaringer med behandling og oppfølging av barn og unge med flyktning- eller innvandrerbakgrunn, og veiledning til deres foreldre blir systematisert

I år vedtok Stortinget også endringer i barneloven m.m. som styrker hensynet til barns beskyttelse mot overgrep i forbindelse med barnefordelingssaker. Barne- og likestillingsdepartementet ga ut juli 2006 ut en veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær.

Den forskningsbaserte kunnskapen om vold mot barn i Norge er ikke tilstrekkelig. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i Oslo vil spille en viktig rolle i dette arbeidet. I tillegg er flere departementer er i ferd med å opprette fem regionale ressurssentre om selvmordsforebygging, vold og traumatisk stress. Sentrene skal blant annet etablere og vedlikeholde nettverk mellom aktuelle samarbeidspartnere og gi informasjon og veiledning til hjelpeapparatet.

Jeg har nevnt behovet for bedre statistikk. Barnevernstatistikken til Statistisk Sentralbyrå viser blant mye annet antall saker der barnevernet grep inn på grunn av fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep og vanskjøtsel. Fra og med 2007 vil denne statistikken også inneholde informasjon om barn som er vitner til vold i hjemmet.

Landsdekkende omfangskartlegginger av vold og overgrep mot barn i Norge har med god grunn blitt etterlyst. Som en del av strategiplanen mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009), startet et slik forskningsprosjekt i mai 2006. Undersøkelsen inkluderer også barn som er vitner til vold i nære relasjoner. Prosjektet gjennomføres av forskningsstiftelsen NOVA, og resultatene skal foreligge i august 2007.

På tross av hva som er gjort, er mulighetene til forbedringer tallrike og involverer mange. Tiltak må rettes mot ulike forvaltningsnivåer og tjenester: barnevernet, familievernet, ulike deler av helsevesenet, politiet, barnehager, skoler og fritidstiltak for barn og unge. Selvhjelpsorganisasjoner og frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Sist - men ikke minst - vanlige samfunnsmedlemmers engasjement er nødvendig for å vinne kampen mot volden. Vi skal ha nulltoleranse mot vold, og vi skal bry oss når barn lider eller utsatt for omsorgssvikt.