En arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet anbefaler en rekke tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Gruppen foreslår blant annet å videreutvikle lærekandidatordningen, få flere og mer varierte opplæringsplasser og satse på karriereveiledning.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at for kullet som startet i videregående opplæring i 1999 var det i underkant av 60 prosent som fullførte videregående opplæring på normert tid, mens rundt 25 prosent sluttet uten å fullføre opplæringen. På yrkesforberedende retninger var gjennomføringen lavere enn på studieforberedende retninger.

– Da jeg i høst ble klar over hvor ille disse tallene er, begynte vi straks å arbeide med å finne gode løsninger. Jeg nedsatte i januar denne arbeidsgruppen for raskt å få innspill til konkrete tiltak. Disse skal vi nå behandle seriøst i samarbeid med skoleeiere, elever og partene i arbeidslivet. Noe av dette vil vi omtale allerede i forslaget til statsbudsjett og senere i stortingsmeldingen om utdanning som verktøy for sosial utjevning, sier Øystein Djupedal, som onsdag fikk overlevert rapporten fra arbeidsgruppen.

– Jeg vil også påpeke at det allerede er gjort en rekke ting som vil øke antallet elever og lærlinger som gjennomfører videregående opplæring. Det gjelder ikke minst innføringen av Kunnskapsløftet, sier Djupedal.

Arbeidsgruppens seks sentrale tiltak for å få flere til å fullføre videregående opplæring:

• Videreutvikling og formalisering av lærekandidatordningen
• Flere og mer varierte opplæringsplasser i bedrifter og skoler
• Satsing på rådgivning/karriereveiledning
• Styrke kompetansen rundt eleven
• Innsats for flerkulturell opplæring
• Tiltak rettet mot voksne

Disse og flere andre kort- og langsiktige tiltak er mer utførlig omtalt i arbeidsgruppens rapport "Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring". Se også faktaark som omtaler de seks forslagene.