Undring, engasjement og kompetanse – realfag i norsk utdanning

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på Realfagskonferansen 2007, 06.02.07, Tromsø.

Kjære konferansedeltakere!

Nylig opplevde jeg å bli veldig begeistret. Nesten heftig begeistret. Det var på kontaktkonferansen som departementet arrangerte for universitetene og høyskolene våre nylig. Til konferansens middag hadde vi invitert Jørn Hurum, førsteamanuensis ved Natur-historisk museum, Universitet i Oslo.

Han holdt et engasjerende foredrag om utgravningene av restene etter sjøøglene som en gang levde i havet utenfor Svalbard. Jeg vil ikke en gang forsøke å gjenfortelle hans historie, men kan si så mye om at det dreier seg om utgravingen av et av verdens største rovdyr – noensinne – som ble funnet på Svalbard i høst. Vi snakker om en Pliosaurus, for de av dere som er innvidde, en av de aller største rovøglene som noen gang har levd. Et dyr på størrelse med en buss og med tenner store som slangeagurker – ifølge Jørn Hurum. Og det kanskje mest unike, er at man tror man har funnet det første komplette skjellettet etter dette dyret.

Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har søkt om midler til videre utgraving. Jeg er veldig glad for å kunne slippe nyheten i dag om at departementet sammen med Forskningsrådet vil skaffe 1, 2 mill kroner til utgraving i 2007 av de best bevarte skjelettene.

Historien om rovøglen på Svalbard er et glimrende eksempel på hvordan naturvitenskap anrettet på den riktige måten kan trigge nysgjerrigheten og begeistringen. Slik forskningsformidling vil kunne bidra til at flere barn og unge velger realfag.

For realfag er spennende – men realfag er også nødvendig. For vi trenger kompetanse i næringslivet, men ikke bare for å sikre velferd eller verdiskaping. Men også for å få økt kunnskap – ny viten. Se bare på klimaproblemene – her trenger vi ny viten. Se på helseproblemene vi sliter med på verdensbasis, som for eksempel hiv/aids og malaria. Se på fattigdomsproblemene. Ny viten vil gi oss nye svar.

Men det trenger jeg jo ikke overbevise dere som sitter her om. Og dere vet, like godt som jeg, hvilke utfordringer vi står overfor, både de "store" utfordringene på verdensbasis og de noe mindre, men like viktige her "hjemme".

• Vi vet at arbeidslivet formelig skriker etter flere ingeniører og andre med realfaglig kompetanse
• Vi vet at vi har for få lærere, med for dårlig kompetanse
• Vi vet at for få jenter velger realfag

Jeg kunne fortsatt, men det vil jeg ikke bruke tid på her. For det er kjent for oss – og det er også noe av bakgrunnen for at vi er her. Vi har alle et felles mål om å øke interessen for og kompetansen i realfag.

Vi deler utfordringene med hele den vestlige verden. Problemstillingene har stått på dagsorden i Norge en god stund. Men dessverre viser evalueringen av den forrige realfagsstrategien at det er mye som gjenstår før utfordringene og problemene på dette området er fullt ut erkjent i skole-Norge.

Rapporten peker bl.a. på

• Mulig styringssvikt mellom skoleeier og skoleleder
• • Skoleledere har i for liten grad kartlagt realfagskompetanse blant egne lærere
  • Skoleledere prioriterer kompetanseheving innen realfag lavt
• Det er et stort behov for økt didaktisk kompetanse, i grunnskolen er det også et stort behov for økt fagkompetanse
• Det er også stor svikt i etterspørsel av etter- og videreutdanning

• • Sviktende tilbud om kompetansehevende tiltak
  • Bare noe kortvarig etterutdanning etterspørres, og bare innen matematikk, nesten ingenting i naturfag
• Skoleledere oppfatter ikke noen rekrutteringskrise for realfagslærere på egen skole
• Elevene peker på behov for mer spennende undervisning, flere praktiske forsøk og mer prosjektarbeid. Det sammenfaller med behovet for mer fagdidaktisk kompetanse.

Jeg får medieklipp fra hele Norge på min pult hver dag. Der ser jeg at mange kommuner og skoler har et glimrende samarbeid med næringslivet og jobber svært aktivt og fremtidsrettet med realfag. Men, som evalueringen viser oss – det er alt for få skoleeiere som tar tak i dette! Det er blir satset storstilt fra vår side; midler er stilt til rådighet. Nå forventer vi resultater. Min henstilling er - gjør jobben deres!

Her må også KS mer på banen! Det er bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet nå har tatt kontakt med KS for å diskutere hvordan vi kan få kommunene som skoleeiere til å ta sitt ansvar, og følge opp de signalene vi fikk fra evalueringen. Kommunene må ta inn over seg med et mye større alvor den krisen vi kan stå overfor når det gjelder mangel på realfagslærere, og være med på tiltak for å styrke rekrutteringen. Kommunene må følge tettere opp de faglige resultatene skolene når i realfag. Nasjonale prøver som innføres fra neste høst i 5. og 8.klasse vil bli et viktig verktøy i så måte.

I tillegg til kommunenes svake oppfølging er det et annet tema som særlig opptar meg og hvor jeg tror vi må tenke nytt. Det gjelder rekruttering generelt og jenter spesielt.

Her må det tenkes nytt framover. Det haster med å øke rekrutteringen til realfagsundervisning – mange lærere nærmer seg pensjonsalderen. Næringslivet etterspør realfagskompetanse og har også akutte behov. Det gjør selvsagt rekruttering til skolen ekstra utfordrende. Skal vi lykkes i å rekruttere flere til realfag, kan vi ikke rekruttere så kjønnstradisjonelt som i dag. Vi er nødt til å bli bedre når det gjelder motivering av jenter til å søke seg mot realfag og gi dem faglige ambisjoner innen realfagene. Det er ikke satt i gang tiltak nok, og mange av tiltakene som er satt i verk har trolig større appell til gutter enn jenter.

Framover vil jeg ta initiativ til at det dannes nye nettverk og innhentes kompetanse slik at vi kan nå jenter i større grad med satsingene våre. Når vi legger opp årets tiltaksplan for realfagssatsingen vil jeg legge opp til at rekruttering blir en hovedoverskrift, og at jenter pekes ut som en viktig målgruppe.

For la det være helt klart, regjeringens mål er å skape et samfunn der behovet for realfaglig kompetanse er dekket. Derfor er vi helt avhengig av at unge mennesker velger å fordype seg i naturvitenskaplige og teknologiske problemstillinger.

Og hvordan får vi dem til å gjøre det? Jo, ved å møte realfagene som noe mer enn teoretiske størrelser og sammenhenger. Da er historien om superøglen på Svalbard et glimrende eksempel. Men kanskje er nettopp dette et eksempel på et fenomen særlig gutter er interessert? Eller er det slik at også jenter er interessert, men at ingen følger det opp fordi det ikke er forventet av jenter skal være interessert i dette? Ikke vet jeg, men det jeg vet er at vi må tenke nytt. Og vi kan oppnå mye ved å spille på barn og unges vitebegjær gjennom å bruke situasjoner i hverdagen og livet rundt oss. For vi møter jo realfag hver dag; vann som fryser til is på vinteren, vel kanskje ikke denne vinteren, men det er jo også noe – været og klimautfordringene!? Mobiltelefon, hvorfor er blåveisen blå og hvordan kommer bildene inn i fjernsynet?! Det er mange mysterier i hverdagen vi voksne har sluttet å undre oss over, men som er glimrende utgangspunkt for læringssituasjoner for barn og unge. Det må vi utnytte.

Vi har mulighetene dere – vi må bare bli flinkere til å utnytte dem. Og det gjelder ikke bare lærerne, men hele utdanningssystemet, næringslivet – men også de av oss som er foreldre.

”Et felles løft for realfagene”
I juni i fjor lanserte jeg regjeringens realfagsstrategi, ”Et felles løft for realfagene”, her i Tromsø. I tiltaksplanen la vi fram en mengde tiltak som skal styrke realfagenes stilling i norsk utdanning.

La meg si litt om hva vi gjør!

1. Vitensentrene
Vi har økt bevilgningene til vitensentrene fra 10 til 16 mill. kroner. Samtidig har vi godkjent en ny strategi for vitensentrene for 2007 til 2009.

I dag har vi seks regionale vitensentre. Jeg gleder med til å formelt åpne det sjuende, Vitensenteret innlandet, på Gjøvik om to uker. Også i Grenland har vi nå gitt grønt lys for en satsing på nytt vitensenter.

Vitensentrene er fantastiske arenaer for nettopp å pirre nysgjerrigheten og skape begeistring. Her er det lov med barnehagebarn med ”mark i rompa”, her er det utfordringer for ”trøtte” ungdomsskoleelever og her er det lagt til rette for at barn og foreldre sammen skal oppleve realfag. For vitensentre retter seg spesielt mot barn og unge.

Vitensentrene trenger imidlertid spisskompetanse fra realfagsmiljøene i utdanning og arbeidsliv. Og de trenger også midler for å utvikle seg, mer midler enn den nasjonale grunnfinansieringen gir rom for. Hydros store satsing på vitensenteret i Bergen er et eksempel på at vitensenter og næringsliv tar felles ansvar. Her er det fritt frem for andre bedrifter!

2. Realfagsinnholdet i Kunnskapsløftet
Innføringen av Kunnskapsløftet er av høstens store begivenheter i utdannings-Norge. Kunnskapsløftet har nye læreplaner med klare kompetansemål. Det er ikke minst en styrke for realfagene, som har ekstra behov for en systematisk oppbygning. Teknologi og design er nytt tverrfaglig emne, og matematikk er blitt obligatorisk i annen klasse i studieforberedende program.

Timetallet er økt på barnetrinnet de senere årene, og både naturfag og matematikk har nytt godt av økningen. Regjeringen arbeider for å øke timetallet ytterligere.

Høsten 2007 skal to nye realfagstilbud settes i verk i norsk skole: Geofag og Teknologi og forskningslære. Geofag består av etablerte fagdisipliner som geofysikk, geologi og naturgeografi. Dette blir en spennende tilvekst i fagtilbudet.

Gjennom Kunnskapsløftet har vi også hatt tidenes satsing på kompetanseutvikling for lærerne og skolelederne. 375 millioner er bevilget for 2007. Fysikk, kjemi og matematikk er prioriterte fag. I tillegg er det øremerket 20 mill kroner til videreutdanning i naturfag.

Kompetanseutvikling er ikke bare å gå på kurs – mye kan også skje på skolene. Vi har derfor, gjennom Utdanningsdirektoratet, finansiert to nye ressurspakker I praksis matematikk og I praksis naturfag. De to pakkene består av en rekke korte filmer som viser eksempler på faglig solid undervisningspraksis som engasjerer elevene. Vi håper filmene kan inspirere og hjelpe lærere til å tenke nytt rundt sin egen undervisningspraksis.

Noen har vært urolige for at satsningen på matematikk, naturfag og teknolog, de såkalte MNT-fagene, går på bekostning av språkfagene. La meg gjøre det helt klart; det er ikke noe motsetning mellom å satse på realfag og satse på språk. MNT-fagene er svært internasjonale. For å kunne løse noen av vår tids viktigste utfordringer trenger vi å kunne kommunisere med hverandre på tvers av landegrensene. Og det er språket som åpner dører. Derfor gjelder det for skolene og den enkelte lærer - og foreldrene – å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg er sikker på at elevene greier det. Det gjelder bare å utvikle kulturen for læring!

3. Rekruttering
Vi har mange dyktige lærere i skolen – de skal vi ta vare på og satse på. Det gjør vi. Men vi trenger også flere nye dyktige realfagslærere.

Det har i lang tid vært nedgang i rekrutteringen til realfagene i videregående opplæring. Dette har forplantet seg videre i utdanningssystemet og ført til svikt i rekruttering til realfaglige høyere utdanning og teknologiske yrker. I internasjonal sammenheng er rekrutteringen til disse fagene i Norge særlig lav. Andelen jenter er lav, selv om de utgjør 60 % av studentene ved norske universiteter og høyskoler.

Som jeg nevnte vil tiltaksplanen i vil planen for 2007 ha rekruttering som hovedtema. Rekrutteringstiltakene vil både rette seg inn mot elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Arbeidet vil ta utgangspunkt i undersøkelser om unges begrunnelser for valg, slik at tiltakene blir kunnskapsbaserte og blir målrettet mot spesifikke grupper, med særlig vekt på jentene. Rollemodeller, nettverksbygging og videreutvikling av studentdrevne leksehjelpsprosjekter vil stå sentralt.

Ett av de tiltakene som allerede er kommet godt i gang og som jeg lanserte her oppe i fjor, er prosjektet SEIRE på NTNU og prosjektet TENK på Universitetet i Oslo. Prosjektene er startet etter mønster av det svenske ”Headstart” ved Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg.

Kort sagt går prosjektene ut på at studenter tilbyr elever leksehjelp i realfag. Tanken er at elevene skal oppleve økt mestring og se mer relevans og glede i realfagene. Et viktig virkemiddel er at studentene fremstår som gode forbilder og som mentorer for elevene.

I prosjektet skal det satses på grupper som normalt ikke satser på høyere utdanning, som elever fra hjem uten akademiske tradisjoner. Det skal også satses på å rekruttere jenter, gjennom bevisst å bruke kvinnelige studenter som kan framstå som gode rollemodeller for jentene.

Jeg gleder meg stort til å besøke studenter og elever på TENK i Oslo i mars.

Jeg har også lyst til å nevne et nytt nettsted, den nye realfagsportalen, velgriktig.no som nylig ble lansert. Vi har vært med å støttet opprettelsen av portalen – og håper nettstedet vil hjelpe unge til å finne informasjon om utdanningsmuligheter og yrker innen realfagene.

4. Evalueringen av ingeniørutdanning
Det er imidlertid ikke bare nye realfagslærere vi trenger. Vi trenger også flere ingeniører. Og vi trenger høyt kvalifiserte ingeniører.

I det siste har det nesten vært daglige oppslag i avisene hvor bedriftene ”skriker” etter kompetent arbeidskraft. Vi er i en sterk oppgangskonjunktur og arbeidsløsheten er lav. Det er bra. Samtidig kjemper bedriftene om den samme arbeidskraften, noe som gjør at ingeniørstudenter kan skrive kontrakter allerede lenge før de er ferdige med graden.

For å klare å holde et så høyt nivå som næringslivet krever, er det viktig at ingeniørutdanningene er så gode så mulig. Det er årsaken til at vi har gitt NOKUT i oppdrag å evaluere de to- og treårige ingeniørutdanningene.

Oppstartskonferansen ble holdt i forrige uke. Målsettingen med evalueringen er å kartlegge situasjonen ved disse utdanningene, og at den skal gi oss god kunnskap om hvor det bør sette inn støtet for å heve kvaliteten ved utdanningene. Evalueringen skal ha samhandlingen mellom utdanning, FoU-virksomhet, og arbeidsliv som et overordnet perspektiv.

5. Bredt samarbeid i realfagssatsingen
Realfagssatsningen er en bred satsning. Vi skal skape elitemiljøer, som driver fremragende forskning. Realfag fremmer tenkeevne og logikk, skolerer om årsak og virkning, men viser også mangfold. Det er egenskaper alle trenger. Derfor tjener realfag som studiefag for noen, som redskapsfag for andre, som allmennfag for oss alle.

Jeg tok i fjor høst initiativ til å opprette Nasjonalt forum for realfag. Det skal være en møteplass mellom regjering, næringsliv og utdanningssektoren for å følge utviklingen i realfagene, styrke samarbeidet og forslå tiltak. Forumet er et viktig grep i strategien ”Et felles løft for realfagene”. Samarbeid med arbeidslivet ble understreket som helt avgjørende for å nå målene i strategien. Vi har opprettet et eget sekretariat for oppfølgingen av forumet i departementet, der også NHD er representert.

Vi har hatt ett møte i forumet og skal ha andre møte 13. februar. Rekruttering av jenter til realfag vil være en viktig sak vi skal diskutere på dette møtet. Jeg er glad for at også Finn Bergesen jr. i NHO trakk fram de muligheter forumet gir i sin åpningstale på konferansen.

Det er viktig med slike møteplasser mellom utdanningsmyndighetene og næringslivet. Men ikke bare på nasjonalt og regionalt nivå. Også på lokalt nivå må skoleeier og næringsliv snakke sammen. For som jeg innledet med – dette er ikke utfordringer som regjeringen eller staten kan løse alene. For det var jo nettopp det evalueringen viste oss - realfagsstrategien er ikke godt nok forankret på lokalt nivå.

KS og Kunnskapsdepartementet tar nå tak i dette i fellesskap. Vi ønsker å virkeliggjøre en satsning på realfag gjennom lokal handling. Målet for den felles innsatsen er å opparbeide lokalt eierskap til strategiens mål. Informasjon vil være et viktig virkemiddel for å motivere kommunene og skolene til å ta i bruk tiltak for å styrke realfagene. For eksempel er det viktig å sikre at skolene har god kjennskap til digitale ressurser og vite hvordan de kan bruke vitensentrene. Så er det opp til skoleeierne å ta opp hansken – for den er kastet! Men rett skytset mot skolene – ansvarliggjør, bevisstgjør. Man til engasjement og begeistring for de muligheter som er der!

6. Nordområdestrategien og det internasjonale polaråret
Jeg har også lyst til å si litt om regjeringens nordområdesatsing og det internasjonale polaråret. For forskning og høyere utdanning er helt sentralt i nordområdestrategien.

Strategien ble lagt frem for en smekkfull sal på Polarsenteret her i Tromsø i begynnelsen av desember. Den entusiasmen som rådet både på Polarsenteret og på Hålogaland teater, var svært engasjerende for oss som tror på kunnskapsutvikling i nord. Men for å lykkes kreves det samarbeid mellom kunnskapsmiljøene, med næringslivet og også internasjonalt. Dette er viktig for at Norge skal befeste sin posisjon.

For nettopp kunnskapsutvikling er selve navet for miljøforvaltning, ressursutnyttelse og verdiskapning. Regjeringen har som mål at Norge skal være i front når det gjelder utvikling av nordområdene. Infrastrukturen for kunnskap er godt utbygd. Vi har ledende kunnskapsmiljøer innen fokusområdene petroleum, bærekraftig utvikling, miljøvern, urfolk, polarforskning og meteorologi.

Vi skal videreutvikle de unike mulighetene vi har på Svalbard med UNIS og Ny Ålesund som internasjonal plattform for utdannings- og forskningssamarbeid.

Forsknings- og utdanningsmiljøene vil også spille en viktig rolle i Det internasjonale polaråret som vi snart går inn i. Det bilaterale samarbeidet med Russland er sentralt i denne sammenheng. Vi vil også etablere en ordning for å få flere russiske studenter og forskere ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner i nord. Jeg har selv vært i St. Petersburg og sett hvor verdifullt dette samarbeidet er.

Vi ser at Snøhvitutbyggingen gir lokalsamfunnet et voldsomt løft og gi inspirasjon til økt forskning og innovasjon. Det er viktig å utnytte de ringvirkningene dette skaper – ikke bare i Hammerfest, men også andre steder det skjer næringslivssatsing. Utdanningsinstitusjoner og næringsliv må gå hånd i hånd for å skape fortsatt vekst og utvikling.

Avslutning
La meg snart gå inn for landing. Denne vinteren har det vært stor oppmerksomhet om de klimautfordringene vi står overfor. De fleste ser at det ikke bare er noe som vil komme, men som allerede er i ferd med å skje. Isbreene smelter og økt vannstand er flere steder en direkte trussel mot befolkningen. I tillegg vil et våtere, villere og varmere klima føre til nye utfordringer for landet vårt.

Vi må være rustet til å møte disse utfordringene. For å finne de riktige og betydningsfulle løsningene, må forskermiljøene ha ressurser, både menneskelige og økonomiske. Dette er vi klar over og det er noe vi vil gjøre vårt beste for å prioritere i årene som kommer.

Takk for oppmerksomheten!

Utdeling av Realfagsprisen
Vel, helt ferdig er jeg ikke fordi jeg også har fått æren av å dele ut årets realfagspris. Realfagsprisen er et viktig tiltak for å skape engasjement omkring realfagene i norsk skole. Jeg skal dele ut to priser i dag – en til en grunnskole og en til en videregående skole.

Vi trenger skoler som våger å satse utradisjonelt og er sitt ansvar bevisst. Vi trenger skoler som går foran og viser vei. Skoler som evner å skape undring, engasjement og begeistring hos elevene. Som prisvinnere her i dag gjør. Hør bare her;

Vinnerne av Realfagsprisen for 2006 for grunnskolen har ifølge juryen utmerket seg ved pedagogisk nytenkning og for å øke elevenes læringsutbytte når det gjelder MNT-fagene (matematikk, naturfag og teknologi). Spesielt arbeidet med den systematiske oppfølgingen av læringsutbytte og erfaringsdelig er imponerende. Vinneren er Årette Ungdomsskole fra Lillehammer!

Vinnere av Realfagsprisen for 2006 for videregående skole har ifølge juryen også utmerket seg ved pedagogisk nytenkning for å øke elevenes læringsutbytte når det gjelder realfag. Spesielt trekkes fram skolens samarbeid med bedrift, høyskole og universitet. Vinneren er en lokal skole, og faktisk en jeg selv har besøkt. Gratulerer til Tromsdalen videregående skole!