Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling

Til innholdsfortegnelse

Forord

Vi er i gang med den største omstillingen av norsk økonomi i moderne tid. Behovet for grønn omstilling øker behovet for nye løsninger, mer digitalisering og teknologiutvikling. Samtidig blir det færre i yrkesaktiv alder. Det handler om at vi må tenke annerledes på alle områder for få til økt verdiskaping, samtidig som vi skal bli et grønnere og mer bærekraftig samfunn.

Økt uro i verden har ført til økonomisk usikkerhet og økt behov for sikkerhet og beredskap. Dette legger føringer for det internasjonale samarbeidet om forskning og påvirker våre forskningsprioriteringer.

Næringslivet har en sentral rolle for at vi skal kunne lykkes med omstillingen. Det er i næringslivet, i tett samarbeid med våre gode forskningsmiljøer, at de nye bærekraftige og verdiskapende løsningene skal utvikles og iverksettes i hele landet. Mer forskning og utvikling i næringslivet kan gi ny teknologi og nye løsninger, samtidig som det fremmer økonomiens evne til å absorbere, ta i bruk og dra nytte av ny teknologi.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen satt et ambisiøst mål om at FoU i næringslivet skal utgjøre to pst. av BNP innen 2030. Utgangspunktet er at det har vært en vekst i norsk næringslivs FoU-investeringer over det siste tiåret. Til tross for det gjør veksten i BNP at vi fortsatt er langt unna to pst.-målet. Vi ligger også under OECD-snittet på forskning og utvikling i næringslivet og bak våre nordiske naboer. Vi mener det er behov for en ytterligere styrking av FoU i næringslivet. Denne strategien skal bidra til å gi en retning for dette arbeidet. Et mer kunnskapsintensivt næringsliv er på lengre sikt avgjørende for å lykkes med omstillingen og sikre velferdsstaten fremover.

Regjeringen vil ta tre hovedgrep for å stimulere til økte investeringer i FoU i næringslivet.

  • For det første vil vi legge til rette for at næringslivet har tilstrekkelig med kompetanse, særlig tilgang til forskningskompetanse og medarbeidere med relevante doktorgrader. For å lykkes må vi også bli bedre på å tiltrekke og beholde forsknings-medarbeidere fra utlandet.
  • For det andre vil vi legge til rette for en god balanse i de økonomiske virkemidlene rettet mot å fremme næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Gitt betydningen av FoU for vår fremtidige om-stillings- og verdiskapingsevne er det viktig at de offentlige virkemidlene for å stimulere næringslivets FoU-innsats er mest mulig effektive og mobiliserer bredt. Vi har oppnådd en høy uthenting fra vår deltagelse i EU-programmene. Vi vil også sørge for å få mest mulig ut av samspillet mellom de nasjonale og de europeiske virkemidlene.
  • For det tredje vil regjeringen legge til rette for at samfunnet får nytte av den kunnskapen som skapes, noe som igjen gir grobunn for et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Å bruke det offentliges innkjøpsmakt er en viktig del av dette og kan gi sterke signaler til næringslivet om behovet for FoU innen ulike områder. Større politiske initiativ innen blant annet havvind, hydrogen, helse og utvikling av kunstig intelligens vil også legge til rette for offentlig-privat samarbeid på viktige områder for vekst. Vi vil også legge til rette for bedre samspill og mer kommersialisering av forskningsresultater fra universitets- og høyskole-sektoren, forskningsinstituttene og helseforetakene.

Skal vi lykkes må politikk ses i sammenheng. Regjeringen vil gjennom en forutsigbar og offensiv klima- og miljøpolitikk bidra til å gjøre det mer lønnsomt for næringslivet å investere i forskning. Blant annet vil prising av CO2 utslipp og målet om å begrense nedbygging av natur fremtvinge behovet for nye – og ofte FoU-baserte – løsninger. På denne måten vil politikken vår på ulike områder virke sammen på veien mot et grønnere, mer digitalt og bærekraftig samfunn.

Cecilie Myrseth – næringsminister

Oddmund Løkensgard Hoel – forsknings- og høyere utdanningsminister

Til forsiden