Statsbudsjettet 2024: A til Å
Alfabetisk oversikt over noen utvalgte tema i årets budsjett (regjeringen Støre). Du kan søke på stikkord og avgrense på ansvarlig departement.
Sorter etter: Departementene A - Å
A
-
Regjeringen foreslår å øke advokatsalæret (rettshjelpsatsen) fra 1 180 kroner til 1 215 kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge to millioner kroner til til prosjektet AktiVM (2023–2025) i forbindelse med ski-VM i Trondheim i 2025. Det overordnede målet for prosjektet er å bygge fellesskap, fremme fysisk aktivitet, helse og livskvalitet og å styrke frivillig engasjement og innsats i forbindelse med ski-VM i 2025.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 316,7 milliarder kroner til alderspensjon i 2024. Det er en økning på 27,1 milliarder kroner eller rundt 9,4 prosent. Økningen skyldes at gjennomsnittlig alderspensjon blir høyere som følge av trygdeoppgjørene, og at antallet alderspensjonister er forventet å øke med 22 000 neste år.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 90 millioner kroner for å dekke/forskuttere kravene norske arbeidstakere har mot konkursboet i Alpha Insurance.
Norske arbeidstakere som hadde yrkesskadeforsikring direkte i det danske morselskapet i Alpha Insurance dekkes ikke av verken den norske eller danske garantiordningen. Bevilgningen og kommende forskriftsendringer innebærer at disse skal likebehandles med de som var forsikret i den norske filialen av Alpha Insurance og som er dekket av den norske Garantiordningen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til arbeidet med Altinn 3 i Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, SSB og Brønnøysundregistrene. Det pågår et nødvendig moderniseringsarbeid for å sikre sikkerheten og stabiliteten i Altinn, hvor tjenesteeiere flytter tjenester fra dagens Altinn-plattform til ny plattform.
-
Regjeringen foreslår å bevilge et investeringstilskudd på 75 millioner kroner til museet- og opplevelsessenteret The Whale i Andøy kommune. Tilskuddet fordeles over tre budsjettår, med 20 millioner kroner i 2024, og 55 millioner kroner over de to neste årene. Regjeringen foreslår å bevilge pengene gjennom Andøyfondet, som forvaltes av Andøy kommune.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner kroner til sikkerhetstiltak på Andøya Spaceport. Sikkerhetstiltakene skal gjøre Andøya Spaceport i stand til å tilfredsstille militære krav til utskytingssted for satellitter som må erstattes i krise og krig.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 310 millioner til nødvendig infrastruktur på Andøya for alliert mottak og for å frigjøre arealer til næringsvirksomhet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 18,7 millioner kroner for å utvikle to ulike modeller for samhandling mellom NAV og helsetjenestene i kommunene. Målet er bedre samhandling overfor personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, i tillegg til muskel- og skjelettplager.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 44,1 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2024. Dette er en økning på 8,2 milliarder kroner.
Økningen skyldes både at det blir flere mottakere av arbeidsavklaringspenger og at grunnbeløpet i folketrygden er økt.
-
Skatteutvalget foreslo å innføre et arbeidsfradrag i arbeidsinntekt for å gjøre det mer attraktivt å jobbe fremfor å motta pensjon eller trygd.
Regjeringen ønsker å få et bedre grunnlag for å vurdere om et arbeidsfradrag kan være et aktuelt tiltak for å få flere i arbeid. Fram mot 2025-budsjettet skal Finansdepartementet utrede om en begrenset forsøksordning med arbeidsfradrag for unge kan og bør gjennomføres.
-
Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 500 000 til 850 000 kroner. Bakgrunnen er at Europakommisjonen har foreslått nye regler for bagatellmessig støtte. Støtte som faller inn under reglene for bagatellmessig støtte, omfattes ikke av EØS-avtalens generelle forbud mot offentlig støtte. Begrunnelsen er at mindre støttebeløp antas å ikke påvirke konkurransen i markedet.
-
Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. I 2024 starter regjeringen utfasingen av den midlertidige arbeidsgiveravgiften ved å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner.
-
Regjeringen foreslår å styrke arbeidet mot useriøsitet i arbeidslivet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med 20 millioner kroner. Regjeringen foreslår at det tverretatlige a-krimsamarbeidet i Innlandet fylke styrkes med 15 millioner kroner. Pengene skal fordeles likt mellom Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet og NAV.
I tillegg foreslår regjeringen å styrke Arbeidstilsynet med 5 millioner kroner. Samlet er den totale bevilgningen til Arbeidstilsynet på 878,3 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 238 millioner kroner.
Tiltakene skal hjelpe folk med å komme seg inn på jobbmarkedet. Samlet er den totale foreslåtte bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på om lag 8,4 milliarder kroner.
Regjeringen foreslår også å styrke bevilgningen til tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser med 6 millioner kroner. Styrkingen skal hjelpe flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet.
-
Regjeringen foreslår at satsen for ikke-kvotepliktige utslipp settes til 75 prosent av det generelle nivået på ikke-kvotepliktige utslipp og at satsen for kvotepliktige utslipp settes til 15 prosent av det generelle nivået på kvotepliktig utslipp.
Innføringen av en redusert sats for kvotepliktige utslipp forutsetter at endringer i gruppeunntaksforordningen (GBER) gjøres gjeldende for Norge.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet med 15 millioner kroner i 2024 for å øke kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg.
B
-
Regjeringen foreslår å gi fullmakt til at staten kan gi likviditetslån til Bankenes Sikringsfond.
Formålet med en slik låneordning er å bygge opp under tilliten til innskuddsgarantien og innskyternes trygghet for at de raskt vil få tilgang til pengene sine dersom deres bank kommer i problemer.
Fullmakten innebærer at det kan gis likviditetslån på inntil 1,0 prosent av samlede garanterte innskudd, begrenset oppad til 20 mrd. kroner, og med en løpetid på inntil 5 år. Den kan benyttes dersom ordningens øvrige tilgjengelige midler ikke er tilstrekkelig, eller dersom bruk av private likviditetskilder vurderes å kunne true den finansielle stabiliteten.
-
Regjeringen foreslår å øke den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 10 millioner kroner.
Den nasjonale grunnstøtten er frie midler til landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner og kan brukes til drift. Den støtter opp om organisasjonene som en arena for aktivitet, felleskap og medvirkning hvor barn og unge kan få erfaring med demokratiske prosesser.
Økningen av grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene er et viktig tiltak for å bedre frivillighetens rammevilkår, og for å gjøre dem i stand til å legge til rette for at barn og ungdom over hele landet skal kunne delta i aktivitet, engasjere seg og få sin stemme hørt.
-
Regjeringen foreslår at maksimalprisen for en barnehageplass blir redusert til 2 000 kroner i måneden fra 1. august 2024. En familie med ett barn i barnehage vil spare 11 000 kroner i året. Familier med to barn i barnehage vil spare 18 700 kroner i året.
For familier i de 189 mest spredtbygde kommunene, foreslår regjeringen å redusere maksimalprisen til 1 500 kroner fra 1. august 2024. En familie med ett barn i barnehage vil spare 16 500 kroner i året. Familier med to barn i barnehagen vil spare 28 050 kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,6 milliarder kroner til denne satsingen som vil gjøre barnehagen billigere for alle.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til barnepensjonen med 1,1 milliard kroner.
Barnepensjon gis til barn som har mistet en eller begge foreldrene sine. Pensjonen skal sikre inntekt til å leve og bo. Regjeringen foreslår å øke satsene i barnepensjonen, og at den skal gis fram til fylte 20 år.
Endringene skjer som et ledd i oppfølgingen av etterlattereformen, som ble vedtatt av Stortinget i 2020.
Dagens gjenlevendepensjon blir samtidig erstattet av en tidsbegrenset omstillingsstønad. Gjenlevendefordelene i alderspensjon og uføretrygd fases ut. De nye reglene skal gjelde fra 1. januar 2024.
Merutgiftene som følger av etterlattereformen er samlet sett anslått til 974 millioner kroner i 2024.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 6,2 millioner kroner til å endre reglene for barnetillegg, slik at flere får beholde tillegget. Forslaget innebærer at foreldre som mottar arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller kvalifiseringsstønad vil ha rett til barnetillegg selv om de har barn under 18 år som tjener egne penger. Endringen kan gjøre at unge får viktig arbeidserfaring og tilknytning til arbeidslivet i tidlig alder.
I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 36 millioner kroner til å justere opp barnetilleggene til dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad i tråd med prisveksten.
Regjeringen foreslår også at begge foreldre som får tiltakspenger kan motta barnetillegg, i stedet for bare én av foreldrene som i dag.
-
Regjeringen foreslår å styrke det statlige barnevernet med om lag 570 millioner kroner.
Bakgrunnen er et høyere antall barn med behov for institusjonstiltak, at barna har mer sammensatte behov og at prisene fra private leverandører har økt.
Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 70 millioner kroner til å videreføre arbeidet med å sørge for at de statlige institusjonene kan ivareta de mest sårbare barna, og for å øke andelen institusjonsplasser fra ideelle leverandører.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år med 338,5 millioner kroner. Dette skal dekke den forventede økningen i antall enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og økt omsorgsbehov for gruppen. Mange av barna har mer komplekse og sammensatte behov enn før.
Pengene skal også dekke økte kostnader per enhet i de statlige omsorgssentrene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 59 millioner kroner til å videreføre arbeidet med å skaffe flere spesialiserte fosterhjem.
Økningen i antallet spesialiserte fosterhjemsplasser skal skje ved kjøp av fosterhjem fra både ideelle aktører og ved flere statlige spesialiserte fosterhjem.
Flere spesialiserte fosterhjem vil bidra til at flere barn slipper lang ventetid på et varig bosted i fosterhjem, og at barn kan få bo i fosterhjem der alternativet er å bo på institusjon.
-
Regjeringen foreslår å bevilge et innovasjonstilskudd til større og viktige batteriprosjekter av allmenneuropeisk interesse. Innovasjonstilskuddet har en øvre ramme på én milliard kroner over fem år, og vil ligge under Innovasjon Norge.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 8,3 millioner kroner til Sametinget for å dekke husleie i nybygget for det samiske nasjonalteatret Beaivváš i 2024.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 63,4 millioner kroner for å starte etableringen av beredskapslagring av matkorn. Oppbyggingen skal skje gradvis, med 15 000 tonn korn i året, slik at Norge innen 2029 har et beredskapslager tilsvarende tre måneders forbruk av matkorn.
-
Regjeringen vil i 2024 igangsette rehabilitering av Bergen tinghus. Dette er et signalbygg fra 1933 med stor kulturhistorisk verdi.
Kostnadsrammen for prosjektet er beregnet til 1,18 milliarder kroner. I tillegg kommer utgifter til brukerutstyr, leie av midlertidige lokaler i Bergen sentrum i gjennomføringsperioden og leie av tilleggslokaler. Hordaland tingrett vil ha tilhold i lokaler i Strandgaten i Bergen sentrum fra 2024 til 2027, mens rehabiliteringen av tinghuset pågår. Etter planlagt ferdigstillelse i 2027, vil Hordaland jordskifterett flytte inn i bygget, sammen med Hordaland tingrett.
-
Regjeringen øker omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikk fra 17 til 19 prosent fra 1. januar 2024. Regjeringen varsler at den vil øke omsetningskravene for alle transportformer mot 2030, og varsler samtidig at den vil innføre stoppunkt for vurdering av framtidig biodrivstoffbruk annethvert år med oppstart i 2025. Dette skal sikre en forsvarlig opptrapping som veier økte kostnader opp mot viktige bærekraftskriterier. Regjeringen vil også vurdere muligheten for å slå sammen omsetningskravet for sjøfart og ikke-veigåendemaskiner.
-
Bionova er et verktøy for klimatiltak i jordbruket og for økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Bionova med 83,7 millioner kroner til 171,2 millioner kroner. Økningen må blant annet ses i sammenheng med høyere avgifter for veksthusnæringen og behovet for å legge til rette for omstillingstiltak også i denne næringen.
-
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 51,7 milliarder kroner for 2024. Det tilsvarer 0,94 prosent av anslått brutto nasjonalinntekt i 2024. Det er det nest største bistandsbudsjettet noensinne. Regjeringen vil fortsette å øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 prosent av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
Nansen-programmet for Ukraina fortsetter som den største enkeltsatsingen på bistandsbudsjettet. Antallet som sulter øker, og satsingen på matsikkerhet og lokal matproduksjon vedvarer. Bistand gjennom sivilt samfunn opprettholdes og regjeringen viderefører støtten til bl.a. viktige FN-organisasjoner, skatterelatert utviklingssamarbeid, global helse, menneskerettigheter og likestilling. I tillegg foreslår regjeringen å opprette en ny statsgarantiordning for fornybar energi i utviklingsland på fem milliarder kroner. Dette vil føre til store investeringer i fornybar energi. -
Regjeringen foreslår bevilge 75 millioner kroner i økte bevilgninger til oppfølging av tiltak i stortingsmeldingen for et mer aldersvennlig samfunn - Bo Trygt hjemme-reformen. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 58 millioner kroner til arbeidet med å utvide Tørn fra et prosjekt for omsorgstjenesten til et program for hele helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen foreslår også fire millioner kroner til tiltaket Jobbvinner, som er et nasjonalt prosjekt for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I tillegg foreslår regjeringen ti millioner til en veiledningstjeneste for studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i BSU-ordningen.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til boligtiltak i distriktene med 4,3 millioner kroner. Det vil gi en økning i tilsagnsrammen på 14,3 millioner kroner. Til sammen kan Husbanken gi tilskudd til boligtiltak i distriktene for minst 21 millioner kroner i 2024 (under forutsetningen av nok kvalifiserte søknader). Det overordnede målet med tiltaket er økt tilgang på egnede boliger i distriktene.
-
Regjeringen foreslår å øke borteboerstipendet for elever i videregående opplæring med 60 millioner kroner i 2024.
Stipendet øker dermed med 829 kroner i måneden, fra 5 848 kroner i måneden i undervisningsåret 2023–24 til 6 677 kroner i undervisningsåret 2024/25.
-
Regjeringen foreslår å videreføre det midlertidige regelverket som gir høyere inntektsgrenser i bostøtteordningen til og med mars 2024. I tillegg foreslår regjeringen at bostøttemottakerne får en ekstra utbetaling på 1000 kroner per husstand, pluss 150 kroner per person utover første husstandsmedlem, for januar, februar og mars 2024. Dette skal være hjelp til å dekke høye strømutgifter. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 498 millioner kroner i 2024 på grunn av dette.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til bredbåndsutbygging i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging, til totalt 400 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 87,7 millioner kroner til videre satsning på prosjektet Brukervennlige registertjenester, som ligger under Brønnøysundregistrene. Den nye registerplattformen vil gi gevinster for næringslivet i form av forenklet innrapportering og uthenting av data.
-
Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med bygdevekstavtaler. I tillegg foreslår regjeringen å utvide satsingen med 50 millioner kroner. Avtalene skal utformes som intensjonsavtaler der partene enes om å arbeide sammen mot utvalgte mål. Oppfølgningen skal skje gjennom omforente handlingsplaner. Pengene skal gå til å finansiere tiltak i disse handlingsplanene.
-
Regjeringen viderefører satsingen på attraktive og klimavennlige byer, og foreslår å bevilge totalt 7,5 milliarder kroner til avtalene med byområdene.
Om lag 6,4 milliarder kroner skal gå til tilskudd til transport i byområdene. Av dette foreslår regjeringen å bruke om lag 2,6 milliarder til store kollektivprosjekt og 3,9 milliarder som andre tilskudd til byområder.
Det settes av penger til å følge opp det fremforhandlede forslaget til byvekstavtale for Tromsø, og til å forhandle om nye byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma. Belønningsavtalene for Buskerudbyen og Grenland blir videreført.
Det settes også av om lag 1,1 milliarder kroner til mindre investeringstiltak over vei- og jernbanebudsjettene for å følge opp byvekstavtalene. Pengene over veibudsjettet går til å bygge sammenhengende sykkelveinett og tiltak for bedre fremkommelighet for kollektivtransporten, mens pengene over jernbanebudsjettet vil gå til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen.
-
Regjeringen vil invitere Kristiansandsregionen til forhandlinger om en byvekstavtale. Det er satt av om lag 215 millioner kroner i 2024 til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange.
Med dette ønsker regjeringen å bidra ytterligere til en langsiktig satsing på klima- og miljøvennlig transport, og legge til rette for en utvikling i Kristiansandsregionen i tråd med nullvekstmålet.
-
Regjeringen vil invitere Nedre Glomma til forhandlinger om en byvekstavtale. Det er satt av om lag 174 millioner kroner i 2024 til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange.
Med dette ønsker regjeringen å bidra ytterligere til en langsiktig satsing på klima- og miljøvennlig transport, og legge til rette for en utvikling i Nedre Glomma i tråd med nullvekstmålet.
C
-
Regjeringen foreslår å bevilge 346,8 millioner kroner i 2024 til CO2- kompensasjonsordning for fiskeflåten. Det var tiltenkt at ordningen skulle trappes ned over fem år, men utviklingen i drivstoffprisene har ført til utfordringer for fiskeflåten og bidratt til at drivstoffordningen nå blir videreført i tråd med Hurdalsplattformen.
-
Regjeringen foreslår at forvaltningsansvaret for CO2-avgiften i petroleumsvirksomhet overføres fra Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet til Finansdepartementet og Skatteetaten.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,8 milliarder kroner til arbeidet med CO2-håndtering i 2024.
Det overordnede målet er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt klimatiltak i et internasjonalt perspektiv mot globale klimaendringer. Det inkluderer forskning og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering under CLIMIT-programmet, Teknologisenter Mongstad (TCM) og Langskip.
Langskip består av CO2-fangstprosjekter på sementfabrikken til Heidelberg Materials (tidligere Norcem) i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud. Prosjektet til Hafslund Oslo Celsio er satt på vent, mens selskapet vurderer kostnadsreduserende tiltak. Langskip-prosjektet omfatter også transport av CO2 på kontinentalsokkelen ved Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, TotalEnergies og Shell.
Den viktigste oppgaven til TCM er å teste, verifisere og demonstrere ulike teknologier for kostnadseffektiv og industriell CO2-fangst i full skala. Målet er å legge til rette for en utbredelse av CO2-fangstteknologi i ulike bransjer og industrier. Eierne i TCM DA, som står for driften av testanlegget, er staten, Equinor, Shell og TotalEnergies. Gassnova, som ivaretar statens eierandel i TCM DA, forhandler på vegne av staten med de industrielle eierne om å forlenge deltakeravtalen etter utgangen av 2023.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for industrien med om lag 1,7 milliarder kroner til 6,4 milliarder kroner.
Samtidig foreslår regjeringen å øke kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 kroner. Dette innebærer at bedriftene må bære en større andel av strømkostnadene selv, i form av at de bare får støtte for økning i strømprisen som skyldes en kvotepris som overstiger 375 kroner. Justeringene i ordningen skal bidra til at utgiftene blir mer håndterbare for staten.
D
-
Regjeringen foreslår å bevilge 12,8 milliarder kroner til dagpenger. Det er en økning på 3,5 milliarder kroner. Økningen skyldes en forventning om flere mottakere av dagpenger og høyere beløp som utbetales per mottaker. Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere er anslått til om lag 43 200 personer i 2024.
Regjeringen foreslår også å endre reglene om ventetid for dagpenger. Ventetiden på tre dager innenfor de første 15 dagene etter at dagpenger er innvilget, erstattes med en egenandel tilsvarende tre dager med dagpenger, som trekkes ved første dagpengeutbetaling. Bakgrunnen for endringen er at gjeldende regler om ventetid er kompliserte å forvalte og veilede om, og i en del tilfeller innebærer de at det er lite lønnsomt å ta arbeid i starten av dagpengeperioden. Med endringen blir regelverket enklere og slår likt ut for alle.
Regjeringen foreslår å videreføre ordningen fra 2023 med ferietillegg til dagpenger i 2024.
-
Som en del av nordområdesatsingen foreslår regjeringen å bevilge to millioner kroner til det samiske kunstnerkollektivet Dáiddadállu.
-
Regjeringen vil legge frem en ny strategi for dataspillpolitikken. Som et ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen å styrke satsingen på dataspill med ti millioner kroner, hvorav 2,5 millioner kroner skal brukes til å styrke kunnskap og kompetanse om dataspillkultur i Norsk filminstitutt og 7,5 millioner kroner skal gå til å styrke Filmfondets ordninger for utvikling og lansering av dataspill.
-
Regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner til tiltak i forbindelse med en handlingsplan for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter (kultur, idrett og friluftsliv).
-
Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til universiteter og høyskoler for å styrke det desentraliserte og fleksible tilbudet. Målet er å gjøre utdanning mer tilgjengelig for flere. Pengene flyttes fra programmer og tilskuddsordninger forvaltet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner for å videreføre den søknadsbaserte ordningen for studiesentre. Ordningen forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 85 millioner kroner til å styrke oppfølgingen av strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Dette er en økning på 40 millioner kroner fra statsbudsjettet for 2023.
Regjeringen vil blant annet bidra til å etablere felles støttetjenester for digitale læremidler, etablere en nasjonal tjenestekatalog og gi midler til forskning. -
Regjeringen foreslår å bevilge 267 millioner kroner til utvikling av flere digitale løsninger i helsetjenesten. Dette er en styrking på 100 millioner kroner og vil blant annet gå til å gjøre prøvesvar digitalt tilgjengelig, digital oversikt over pasientens legemidler (pasientens legemiddelliste), deling av journal og informasjon på tvers av virksomheter for pasienter som får digital hjemmeoppfølging.
-
Regjeringen foreslår at grensen for direkte utgiftsføringer av investeringer økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner.
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Doga (Stiftelsen Design og arkitektur Norge) med 4,5 millioner kroner. Styrkingen skal blant annet benyttes til grønne industrietableringer gjennom å utvikle kunnskaps- og inspirasjonsmateriell for grønne industrietableringer som fremmer sosial og miljømessig bærekraft.
-
Regjeringen foreslår å øke den årlige bevilgningen til domstolene med 15 millioner kroner. Pengene skal brukes til utstyr og tekniske løsninger som gjør det mulig å ta opptak av rettsforhandlinger i tingrettene.
Lyd- og bildeopptak vil styrke rettssikkerheten gjennom å sikre forklaringens innhold for ettertiden. Det tas sikte på at alle domstoler skal kunne ta opptak av rettsforhandlinger ved minst ett rettssted i løpet av 2025.
-
E
-
Regjeringen foreslår å starte opp E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 i Akershus.
Målet med prosjektet er å bedre framkommeligheten med en mer forutsigbar og sikker kryssing av Oslofjorden i eksisterende trasé for E134. Prosjektet omfatter bygging av et nytt tunnelløp under Oslofjorden, parallelt med dagens tunnel.
-
Regjeringen foreslår å starte opp veiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland.
Prosjektet omfatter en tunnel på 12,7 km fra Røldal til Seljestad og 1,3 km ny vei i dagen, nytt veikryss på Seljestad og nytt veikryss på Liamyrane. Det skal etableres et deponi på Seljestad, og i området på Liamyrane skal det fylles ut for nytt veikryss og nye næringsarealer. Det skal også etableres kolonneoppstillingsplass og areal for fremtidig vektstasjon.
-
Regjeringen foreslår å starte opp veiprosjektet E6 Megården–Sommerset i Nordland.
Prosjektet vil bidra til å løse utfordringer knyttet til tunnelsikkerhet, samfunnssikkerhet, beredskap og fremkommelighet på strekningen.
-
Regjeringen foreslår å øke egenandelene med 4,35 prosent for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, og pasientreiser.
Regjeringen foreslår å øke egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet fra 1. januar 2024. De øvrige egenandeler er foreslått økt fra 1. juli. Dette tilsvarer en økning på 2,2 prosent for året under ett. Regjeringen foreslår også å øke egenandelstaket med 125 kroner til 3 165 kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner til etableringen av en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner under Utenriksdepartementet. Norsk næringsliv må i økende grad forholde seg til sanksjoner og reguleringen av eksport, særlig som følge av krigen mot Ukraina. Kontroll med eksport av strategiske og sensitive varer, teknologi og kunnskap har blitt viktigere, og det er behov for et solid apparat for å beskytte norske strategiske varer, teknologi og kunnskap.
-
Regjeringen setter av penger på vei- og jernbanebudsjettet til å utbedre skader etter ekstremværet "Hans".
Dette inkluderer mindre utbedringer av riksveinettet, vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen, og kompensasjon i samsvar med trafikkavtalene til operatører av persontransport med tog.
Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 150 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning til godsselskap.
-
Regjeringen foreslår å øke den reduserte satsen i elavgiften fra 0,546 øre per kWh til 0,580 øre per kWh. På grunn av svak kronekurs må den reduserte satsen økes for ikke å være lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv.
Fritaket i elavgiften for egenprodusert kraft fra fornybare energikilder er satt i kraft fra 1. oktober.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 42,7 millioner kroner til prosjektet Elektronisk samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden (ESAS) for å videreutvikle automatisering og digitalisering av den elektroniske informasjonsutvekslingen mellom aktørene i straffesakskjeden. Tiltaket bidrar til å en sikrere og mer effektiv straffesakskjede, og økt rettssikkerhet.
-
Regjeringen foreslår at den høyere satsen for avskrivning av elvarebiler på 30 prosent ikke videreføres. Fra 2024 vil satsen følge den alminnelige satsen for varebiler, som er 24 prosent.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 495 millioner kroner til arbeidet med energieffektivisering, og legger fram en handlingsplan som inneholder flere viktige tiltak for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi og tiltak for å redusere energibruken i bygg.
Bevilgningene omfatter:
- 180 millioner kroner som skal gå til Enova og Klima- og energifondet til tiltak for mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem som skal bidra til å øke satsingen på energieffektivisering gjennom Klima- og energifondet, blant annet i bygg
Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg som videreføres og øker til 300 millioner kroner
- 15 millioner kroner som skal gå til Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken for å følge opp regjeringens satsing på energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.
-
For ladbare hybridbiler er det et fradrag på inntil 10 prosent i vekten det beregnes engangsavgift av. Regjeringen foreslår å fjerne dette vektfradraget.
-
Regjeringen foreslår å øke satsene i CO2-komponenten for varebiler med 5 prosent utover prisstigning.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 5,8 milliarder kroner til Enova. Med dette har regjeringen styrket Enova med 70 prosent siden den tiltrådte. Enova er regjeringens spydspiss for nye klima- og energiløsninger som skal øke hastigheten på utslippskutt og den grønne omstillingen.
-
Regjeringen foreslår endringer i skattereglene som følge av endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte. I tråd med forutsetningene for etterlattereformen som ble vedtatt av Stortinget i 2020, skal omstillingsstønad skattlegges som lønn.
-
Regjeringen har bestemt at Norge vil delta på Verdensutstillingen Expo 2025 i Japan i samarbeid med de andre nordiske landene.
F
-
Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for fagforeningskontingent prisjusteres fra 7 700 til 8 000 kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 22,8 millioner kroner til 500 nye studieplasser på fagskolene. I tillegg foreslår regjeringen å styrke tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene med 10 millioner kroner som en følge av den store økningen i antallet fagskolestudenter de siste årene.
Videre foreslår regjeringen å flytte 21,6 millioner kroner til tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene og 9,7 millioner kroner til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene. Pengene flyttes fra program og tilskuddsordninger forvaltet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. -
Regjeringen foreslår å bevilge 500 000 kroner i engangstilskudd til Fargespill Trondheim.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til fastlegene gjennom det pasienttilpassede basistilskuddet med 250 millioner kroner i 2024. Dette dekker helårseffekten av styrkingen og omleggingen av basistilskuddet fra 1. mai 2023. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til avtaler mellom kommuner og alle som starter spesialisering som allmennlege med 126,6 millioner kroner i 2024. Det blir foreslått fordi alle skal kunne inngå avtale med kommunen.
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
-
Med etablering av en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling vil Skien fengsel få et nasjonalt ansvar for kvinnelige innsatte med sammensatte behov. Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til tiltaket.
-
Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 55 millioner kroner for å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling (NFFA) for kvinner ved Skien fengsel. Avdelingen skal bidra til bedre oppfølging av kvinnelige innsatte med alvorlige psykiske helseutfordringer, og bidra til å redusere langvarig isolasjon for kvinnelige innsatte.
-
Regjeringen setter av 384 millioner kroner for å videreføre ordningen for å redusere prisen på ferjebilletter med 50 prosent sammenlignet med 2021. Pengene dekker også en videreføring av ordningen for gratis ferje til samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og til ferjesamband med mindre enn 100 000 passasjerer årlig.
-
Regionale filmvirksomheter:
Regjeringen foreslår å styrke tilskuddene til den regionale filmvirksomheten med 30 millioner kroner. De økte bevilgningene skal bidra til at det finnes livskraftige filmmiljøer i hele landet.
Insentivordningen for film- og serieproduksjoner:
Regjeringen foreslår å utvide tilsagnsfullmakten for insentivordningen for film- og serieordninger fra 100 millioner kroner til 130 millioner kroner. Utvidelsen innebærer at det kan lyses ut og tildeles tilsagn til nye prosjekter innenfor en samlet søknadsramme på om lag 84 millioner kroner i 2024.
Film- og dataspilltiltak:
For å støtte opp under regjeringens film- og dataspillpolitikk foreslås flere tilskuddsøkninger:
- Tre millioner kroner i engangstilskudd til Bygdekinoen for å reetablere en Bygdekinoring i Finnmark. Tilskuddet er en del av regjeringens satsing på lokalt og regionalt kulturliv.
- Én million kroner i tilskuddsøkning til Bygdekinoen.
- 800 000 kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI).
- 1,2 millioner kroner til Den nasjonale filmkommisjonen.
- 600 000 kroner i engangstilskudd til Spillhuset Bergen. Tilskuddet er en del av regjeringens satsing på lokalt og regionalt kulturliv.
- Tre millioner kroner i engangstilskudd til Bygdekinoen for å reetablere en Bygdekinoring i Finnmark. Tilskuddet er en del av regjeringens satsing på lokalt og regionalt kulturliv.
-
Regjeringen foreslår å øke finnmarksfradraget fra 20 550 kroner til 30 000 kroner. Dette kommer skattytere i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms til gode.
Samtidig blir skattesatsen i trinn 3 lik i tiltakssonen som i resten av landet, se trinnskatt.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 77,5 millioner kroner til tilskudd til fiskerihavneanlegg. Pengene skal gå til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Tilskuddet skal bidra til å få gjennomført viktige fiskerihavnprosjekter langs kysten.
-
Regjeringen vil styrke satsingen på tiltak innen kyst, fiskerihavner og farleder. I 2024 vil regjeringen starte opp tre store fiskerihavntiltak i Troms og i Finnmark, i tillegg til to store farledstiltak i Vestland og Østfold. Prosjektene kommer i tillegg til en rekke andre tiltak som Kystverket allerede er i gang med. I alt vil regjeringen sette av om lag 615 millionar kroner utbedringer av havner og farleder.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 472 millioner kroner til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader. Pengene skal gå til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)for kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikrings- og miljøtiltak, fjellskredovervåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeid med overvann.
I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 200 millioner kroner til krise- og hastetiltak, herunder gjennomføring av tiltak etter ekstremværet «Hans».
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NVE med 34,5 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet innen flom- og skredforebygging, blant annet i forbindelse med beredskapssituasjoner og til gjennomføring av sikringsprosjekter, kartlegging og krise- og hastetiltak etter ekstremværet «Hans».
Regjeringen foreslår også å bevilge 35 millioner kroner til skredsikringstiltak i Vannledningsdalen på Svalbard.
-
Regjeringen foreslår å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 2 000 plasser til 1 000 plasser i 2023. Nivået på kvoteflyktninger ses i sammenheng med nivået på asylankomster. En reduksjon av kvoten på 1 000 plasser frigjør om lag 164,7 millioner kroner i 2024, og samlet omtrent 3 milliarder kroner i perioden 2025-2028. Pengene skal blant annet bidra til å ivareta de mange flyktningene (hovedsakelig fra Ukraina) som allerede har kommet og er forventet å komme i 2024.
Det er stor usikkerhet om hvor mange flyktninger som vil komme til Norge i 2024. I statsbudsjettet er det lagt til grunn at det vil komme om lag 20 000 flyktninger fra Ukraina, i tillegg til 5 000 asylsøkere fra andre land. Deler av utgiftene til deres opphold regnes som utviklingsbistand (ODA). I 2024 foreslås det 3,8 milliarder kroner over bistandsbudsjettet for å dekke disse utgiftene.
-
Regjeringen foreslår at bevilgningen til Fontenehus blir styrket med ti millioner kroner. Forslaget er en videreføring av tilsvarende styrking i revidert nasjonalbudsjett for 2023.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forbrukerrådet med én million kroner.
Pengene bevilges for at Forbrukerrådet fortsatt skal kunne representere forbrukersiden i de bransjevise klagenemndene på en god måte.
Forbrukerrådet representerer forbrukersiden ved håndtering av klagesaker i en rekke bransjevise klagenemnder, blant andre Elklagenemnda og Transportklagenemnda. Over tid har ressursbruken til dette arbeidet økt som følge av økt saksinngang.
-
Regjeringen foreslår å øke fleksibiliteten i foreldrepengeordningen ved å forlenge foreldrepengeperioden med 80 prosent inntektsdekning, slik at foreldrene får utbetalt tilnærmet like mye ved å velge 80 prosent som ved å velge 100 prosent dekning.
Den samlede utbetalingen av foreldrepenger ved valg av 80 prosent inntektsdekning er i dag lavere enn ved valg av 100 prosent. Forslaget innebærer å utvide stønadsperioden ved 80 prosent inntektsdekning med 11 dager.
-
Regjeringen foreslår å utvide fedres selvstendige uttaksrett med to nye uker fra 2. august 2024.
Dette innebærer at alle fedre vil ha mulighet til å ta ut totalt 10 foreldrepengeuker uten at det stilles krav om mors aktivitet.
For å finansiere utvidelsen med to uker, foreslår regjeringen å redusere nivået på ytelsen til 90 prosent for åtte av disse ti ukene.
-
Regjeringen foreslår at bunnfradraget i formuesskatten på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar) videreføres i 2024.
-
Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene. Dette vil ikke gjelde Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
-
Regjeringen foreslår at satsen på formuesskatt på 0,25 pst. for formue inntil 20 millioner kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 millioner kroner, videreføres i 2024.
-
Primærbolig verdsettes i formuesskatten til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den verdien som overstiger 10 millioner kroner.
Regjeringen foreslår at disse verdiene holdes uendret i 2024.
-
Fremvoksende markeder og utviklingsland trenger om lag 2 400 milliarder dollar i årlige klimainvesteringer for å nå målene i Parisavtalen. Økt tilgang til energi er avgjørende for økonomisk og sosial utvikling og for flere av FNs bærekraftsmål. Bistandsmidler kan ikke ta hele regningen – samarbeid med næringslivet er nødvendig. Regjeringen oppretter derfor en ny statlig garantiordning for fornybar energi i utviklingsland med en garantiramme på fem milliarder kroner.
-
Regjeringen vil legge til rette for en raskere utbygging av fornybar kraft og strømnettet og foreslår 95 millioner kroner i økte bevilgninger til Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Pengene skal blant annet gå til økt saksbehandlingskapasitet og digitalisering av konsesjonsbehandling. Det vil bidra til raskere konsesjonsbehandling av overføringsnett og mer produksjon av fornybar kraft.
Videre foreslår regjeringen å sette av mer penger til arbeidet med oppfølging av styringsmekanismen for forsyningssikkerhet kraft, kraftsystem- og nettanalyser, digitalisering for å effektivisere konsesjonsbehandlingen og utvikling av nye kraftmarkedsmodeller.
-
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd med totalt 101,7 millioner kroner. Økningen går i hovedsak til ordningen med Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og til de teknisk-industrielle instituttene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge vel én milliard kroner til forskning og teknologiutvikling innenfor energi og petroleum. Satsingen skal bidra til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger med mål om en mer bærekraftig bruk av energi- og petroleums-ressursene.
Forslaget inkluderer 716 millioner kroner til oppfølging av Energi21-strategien hvor hoveddelen går til programmet ENERGIX, Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), CLIMIT-programmet og hydrogen. Energi21 er Norges nasjonale strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi.
Videre inkluderer forslaget 250 millioner kroner til oppfølging av OG21-strategien, herunder programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 samt forskningssentre for petroleum. Formålet med OG21-strategien er å arbeide for en effektiv, sikker og miljøvennlig verdiskaping fra norske olje- og gassressurser.
Forslaget omfatter også 20 millioner kroner til internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid, herunder blant annet Nordisk Energiforskning og 22 millioner kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP/SEATRACK.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 48,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det er en økning på om lag 4,6 milliard kroner fra 2023 og tilsvarer en vekst på 5,6 prosent.
Medregnet den statlige støtteordningen Skattefunn, er FoU-bevilgningene på om lag 52 milliarder kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner til implementeringsforskning gjennom Norges forskningsråd. Implementeringsforskning vil si forskning på hvordan man setter ny kunnskap i helsetjenestene ut i livet. Satsingen skal bidra til kunnskap om hva som fremmer og hemmer overføring av gode forskningsresultater til praktiske bruksområder.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør med 140 millioner kroner i 2024 og i 2025 til å oppgradere det nasjonale forskningsnettet. Forskningsnettet er internettforbindelsen i kunnskapssektoren som gjør det mulig å drive relevant forskning, overføre store datamengder og bruke superdatamaskiner. Oppgraderingen skal sikre at Norge har en nasjonal nettilkobling til det internasjonale forskningsnettet med høy kapasitet og sikkerhet. Brukerbetalinger fra de tilkoblede institusjonene over 20 år vil dekke investeringskostnadene for å oppgradere forskingsnettet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 1,9 milliarder kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Pengene skal gi et forbedret tilbud på regionale flyruter omfattet av ordningen med statlig kjøp, ofte kalt «FOT-ruter» Ved oppstart av ny avtaleperiode 1. april 2024, og fra 1. august 2024 for helikopterruten Værøy–Bodø, halveres maksimaltakstene for billetter fra prisjustert 2024-nivå. Videre tas to nye ruter inn i FOT-ruteordningen og kapasiteten på flere ruter økes.
-
Regjeringen foreslår å styrke norsk kultureksport med ti millioner kroner, for å fremme norsk kultur i utlandet. Målet er å sikre en levende og mangfoldig kultur i hele landet. Ved å styrke internasjonale muligheter bidrar regjeringen også til inntekter og arbeidsplasser over hele landet.
-
Regjeringen foreslår at frikortgrensen videreføres på 70 000 kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge et tilskudd på 3,5 millioner kroner til Norsk Friluftsliv sitt arbeid med planlegging og forberedelse av Friluftslivets år 2025. Organisasjonen skal være prosjekteier og prosjektleder for de planlagte aktivitetene i 2025.
-
Regjeringen vil legge til rette for full merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår å bevilge om lag 2,4 milliarder kroner til dette. Det er en økning på 415 millioner kroner fra 2023. Gjennom denne ordningen blir organisasjonene kompensert for merverdiavgift (moms) ved kjøp av varer og tjenester.
-
Se Frivilligsentraler og Frivillige organisasjoner – merverdiavgiftskompensasjon.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 256,9 millioner kroner til frivilligsentraler i kommunene og 2,4 millioner kroner til Norges Frivilligsentraler.
-
Regjeringen følger opp Samfunnskontrakten for flere læreplasser og foreslår å bevilge 485 millioner kroner for at flere skal få en læreplass og for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass:
- 83,2 millioner kroner skal gå til ordningen Fagbrev på jobb. Det er en økning på 23,2 millioner kroner fra 2023. Ordningen bidrar til at voksne som mangler formell kompetanse, kan ta et fagbrev mens de er i jobb.
- 320 millioner kroner skal gå til å innføre fullføringsretten som innebærer at elevene får rett til opplæring til de har fullført videregående opplæring
- 189 millioner kroner skal gå til retten til et nytt fagbrev (yrkesfaglig rekvalifisering) som trer i kraft høsten 2024. Dette er en økning på 30 millioner kroner fra 2023. Retten til yrkesfaglig rekvalifisering gir alle rett til å ta et nytt fagbrev, selv om man har ett fra før, eller har fullført med studiekompetanse.
- 83,2 millioner kroner skal gå til ordningen Fagbrev på jobb. Det er en økning på 23,2 millioner kroner fra 2023. Ordningen bidrar til at voksne som mangler formell kompetanse, kan ta et fagbrev mens de er i jobb.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til funksjonsassistanse i arbeidslivet med 30,7 millioner kroner. Økningen gjør at flere funksjonshemmede får mulighet til å få en lønnet assistent som bistår med hjelp til praktiske formål på jobb. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 119 millioner kroner til funksjonsassistanse i arbeidslivet i 2024.
G
-
Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner kroner til Norges fire UNESCO-geoparker: Gea Norvegica i Vestfold og Telemark, Magma i Rogaland og Vest-Agder, Trollfjell i Nordland og Trøndelag, samt Geopark Sunnhordaland i Vestland.
-
Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) i norsk rett vil bli fremmet i en egen proposisjon denne høsten. Reglene skal gjelde for konsern med en samlet inntekt på minst 750 millioner euro.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10,6 millioner kroner til polarforskningsprogrammet GoNorth.
-
Regjeringens andre Klimastatus og -plan viser framdrift i klimapolitikken, hvordan planen fra i fjor har blitt forsterket og hvordan vi ligger an til å nå klimamålene. Klimastatus og – plan er regjeringens rapportering etter Klimaloven. I arbeidet som presenteres i Grønn bok benyttes et verktøy for klimamålstyring som skal sikre at regjeringen planlegger for en politikk som gir nok utslippskutt til at klimamålene kan nås.
Regjeringen planlegger for virkemidler som til sammen anslås å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 17,3 mill. tonn CO2 fram mot 2030. 6,4 millioner tonn av disse anslås å komme fra ny eller forsterket politikk siden fjorårets plan.
-
Regjeringen vil legge til rette for at næringslivet dreier sine aktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen en rekke tiltak som skal få fart på omstillingen, eksportinnsatsen og industriutviklingen i hele landet. Tiltakene følger opp regjeringen sine ambisjoner i blant annet Grønt industriløft, batteristrategien, mineralstrategien og eksportreformen Hele Norge eksporterer.
H
-
Regjeringen foreslår at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatten for havbruk. Det vil likestille slike kontrakter med fysiske fastpriskontrakter, som flere aktører også har pekt på.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 200 millioner kroner til arbeidet med havvind for å muliggjøre raskere utbygging av fornybar energiproduksjon til havs.
Forslaget inkluderer blant annet:
- 118 millioner kroner til natur- og miljøkartlegging, strategisk konsekvensutredning av nye områder og forberedelse av ny utlysning i 2025
- 20 millioner kroner for å ferdigstille grunnundersøkelsene for den delen av havvindområdet Utsira Nord som er utlyst
- 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for å styrke kompetansemiljø innen havvind. Sørlandets Kompetansefond er ansvarlig for oppfølging av ordningen
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene under Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Reguleringsmyndigheten for energi med om lag 45 millioner kroner i 2024 til arbeidet med havvind.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Heimevernet med 100 millioner kroner.
Regjeringen vil at Heimevernet fortsatt skal ha et høyt øvingsnivå og foreslår å bevilge 50 millioner kroner til øving, trening og kompetanseheving. Dette vil bedre utholdenheten og øke den operative evnen til Heimevernet.
Regjeringen ønsker å utruste områdestrukturen bedre og foreslår å styrke Heimevernet med 50 millioner kroner for å anskaffe flere våpen av typen lett maskingevær og HK416. Dette er en forsering av den planlagte utskiftningen av våpen til Heimevernet i gjeldende langtidsplan. Flere våpen tilgjengelig legger til rette for en fremtidig økning av områdestrukturen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge til sammen tre milliarder kroner til heldøgns omsorgsplasser (herunder sykehjemsplasser) i 2024. Tilsagnsrammen tilsvarer investeringstilskudd til om lag 1 500 plasser i 2024. Forslaget innebærer en bevilgning på 300 millioner kroner i 2024 som skal dekke første års utbetaling av tilsagnsrammen.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til eksportsatsinger med 45 millioner i 2024. Pengene skal brukes til å gjennomføre eksportsatsingene under eksportreformen Hele Norge eksporterer.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 26 millioner kroner til utprøving av et digitalt helsekort for gravide. Ved å digitalisere dette bidrar man til å samle og dele data fra svangerskap, fødsel og barsel på en bedre og sikker måte, og man kan fange opp risikosvangerskap tidligere. Når utprøvingen er ferdig, vil regjeringen ta stilling til om tiltaket skal innføres på nasjonal basis.
-
Regjeringen foreslår at rammetilskuddet til kommunene økes med 40 millioner kroner og at dette brukes til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Styrkingen er en del av del av den totale satsingen på 250 millioner kroner i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet, se nærmere omtale under psykisk helse og rus. Regjeringen foreslår også å bevilge nesten 451 millioner kroner til tilskuddsordningen for styrking og utvikling av helsestasjoner og skolehelsetjenesten, og at tilskuddet gjøres ettårig. Regjeringen vil prioritere kommuner som har delte stillinger for jordmødre mellom helsestasjoner og skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner kroner til ny helseteknologiordning. Helseteknologiordningen skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre satsingen på velferdsteknologiområdet. Ordningen inkluderer blant annet en søknadsbasert tilskuddsordning og en veiledningstjeneste.
-
Regjeringen foreslår å øke Husbankens låneramme med 3 milliarder kroner til 24 milliarder kroner i 2024. Dette er en videreføring av satsingen i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Lån fra Husbanken skal bidra til at flere kan eie sin bolig, og til å øke tilgangen på egnede boliger i hele landet.
-
Hæren skal fortsette å utvikle Brigade Nord, med særlig vekt på evnen til å gjennomføre taktiske operasjoner med andre grener og nasjoner. Anskaffelsen av moderne stridsvogner er i gang, det er forventet utbetalinger på om lag 118 millioner kroner i 2024.
Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i tråd med planen for å etablere kampluftvern og innføringen av nye artilleriskyts og nye artillerilokaliseringsradarer.
Oppbyggingen av Porsanger bataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger skal være ferdig etablert i 2025. Avdelingene inngår som del av Finnmark landforsvar.
I
-
Regjeringen foreslår å bevilge nær 390 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon (momskompensasjon) til idrettslag og foreninger ved bygging av idrettsanlegg.
-
Regjeringen foreslår følgende bevilgninger til internasjonale idrettsarrangementer i Norge:
- 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway
- Ti millioner kroner til internasjonale sykkelritt i Norge
- Tre millioner kroner til Ekstremsportveko
- To millioner kroner til Femundløpet
- 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway
-
Regjeringen foreslår å bevilge fire millioner kroner gjennom folkehelseprogrammet til tiltak som bidrar til at at flere barn blir inkludert i arbeid, utdanning og samfunnsliv. Midlene skal gå til å lage piloter for å treffe målgruppen, og knytter seg også til samfunnsoppdraget i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032.
-
Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen på 55 millioner kroner til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), for å håndtere den ventede flyktningstrømmen fra Ukraina. Med den foreslåtte styrkingen er den samlede bevilgningen til IMDi 377,1 millioner kroner.
Regjeringen foreslår også å bruke 30 millioner kroner for å legge til rette for etablering av et nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring. Målet er å bedre tilgangen på norskopplæring på kveldstid og i helger, slik at deltakerne kan kombinere norskopplæring med jobb.
Regjeringen foreslår at kommuner som bosetter flyktninger får til sammen om lag 27,7 milliarder kroner i tilskudd. Det er en betydelig økning fra i fjor, som i stor grad skyldes de høye antallet flyktninger fra Ukraina i 2022 og 2023, og en forventning om at det vil komme et høyt antall flyktninger fra Ukraina også i 2024. Det inkluderer integreringstilskudd, tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, tilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger.
-
Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 12,2 millioner kroner for å styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Bevilgningen vil gi flere minoritetsrådgivere i skolene, styrke kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og utvide bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Investinors fond- og matchingmandat med åtte millioner kroner, til totalt 150 millioner kroner i 2024. Pengene skal bidra til økt samlet verdiskaping og omstilling av norsk næringsliv gjennom å bedre markedet for tidligfasekapital i Norge.
-
Regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner for å utvikle Direktoratet for medisinske produkters IT-verktøy og systemer til å bli kompatibelt med den europeiske databasen for medisinsk utstyr (EUDAMED). Statens legemiddelverk vil fra 2024 hete Direktoratet for medisinske produkter.
J
-
Regjeringen foreslår å bevilge 32,3 milliarder kroner til jernbaneformål, hvorav 32,2 milliarder kroner går til Jernbanedirektoratet.
Regjeringen foreslår å bruke17,4 milliarder kroner på investering og planlegging av jernbaneinfrastruktur. Det legges opp til rasjonell fremdrift i de store igangsatte prosjektene på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen, samt videreføring av utbyggingen av nytt signal- og sikringssystemsystem (ERTMS).
I 2024, prioriterer regjeringen å gi passasjerer et bedre togtilbud. Blant annet innføres det avganger hver time til og fra Gjøvik, samt avganger hvert kvarter mellom Arna og Bergen.
Det foreslås å bevilge 8,6 milliarder kroner til drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen.
Regjeringen foreslår også å øke tilskuddsordningen til kulturminne i jernbanesektoren med 12,8 millioner kroner til 39,4 millioner kroner for å bedre ta vare på historisk togmateriell.
Regjeringen ønsker også å videreføre støtteordningen for å få godstransporten over fra vei til jernbane. Regjeringen har for 2023 foreslått å opprette en midlertidig støtteordning for å støtte godstogselskapene som er rammet av brukollapsen på Dovrebanen. Ordningen er foreslått videreført i 2024 og vil vare frem til det er mulig å frakte gods på Dovrebanen igjen.
Regjeringen foreslår å bevilge 109,7 millioner kroner til Statens jernbanetilsyn.
-
Som en oppfølgning av jordbruksavtalen, foreslår regjeringen at gevinst ved separat realisasjon av melkekvote ikke skal beregnes inn i personinntekten.
-
Regjeringen har også i år prioritert budsjettøkninger fremfor økte priser. Det er viktig for konkurransekraften til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat. Bevilgningen til jordbruksavtalen økes med i overkant av 2, 9 milliarder kroner.
K
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til testfasiliteter i Katapult-ordningen med 26 millioner kroner. Styrkingen skal benyttes til oppgradering av teknisk infrastruktur, maskiner og utstyr. Styrkingen skal også gå til en utredning av hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av Katapult-ordningen, arbeidet med en nasjonal satsing innenfor legemiddel-produksjon og arbeidet med vurdering av tilbudet til prosjekter innenfor automatisering og digitalisering.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 17 millioner kroner til å gi gravide kvinner tilbud om vaksinasjon mot kikhoste for å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spedbarn i perioden fra fødsel frem til barnet selv er vaksinert. Vaksinen tilbys gratis til gravide gjennom barnevaksinasjonsprogrammet fra 2024.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til økt beredskapsarbeid ved Kirkenes sykehus. Dette kommer i tillegg til 15 millioner kroner til intensivberedskap.
-
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19 prosent. Dette følger opp den varslede opptrappingen av avgiftene til 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Forslaget innebærer at avgiftene blir 1 176 kroner per tonn CO2 i 2024.
-
Regjeringen prioriterer ikke å videreføre Klimasats-ordningen for 2024.
-
Regjeringen foreslår å gi et tilskudd på 2,5 millioner kroner til Stiftelsen KNM Narvik i Horten. Dette er et engangstilskudd for å ivareta museumsskipet KNM Narvik og eventuelt andre veteranskip i fremtiden.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2,6 milliarder kroner i tilskudd til store kollektivprosjekter.
- Om lag 1,64 milliarder kroner skal gå til Fornebubanen i Oslo og Akershus
- 126 millioner kroner skal gå til Metrobuss i Trondheim
- 807 millioner kroner skal gå til Bussveien på Nord-Jæren.
Det settes også av 1, 98 milliarder kroner til belønningsmidler, 349 millioner kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk og 1,04 milliarder kroner til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud. Dette er midler som i stor grad går til kollektivtransport.
-
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på ti millioner kroner til strukturen i Kommunenes strategiste forskningsorgan (KSF). Kommunene og KS vil bidra med ytterligere midler til å bygge opp ordningen.
Ordningen må ses i sammenheng med forslaget om å bevilge om lag 103 millioner kroner til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester.
-
Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten for de første syv månedene av støtteperioden og avvikle kontantstøtten for de fire siste månedene.
Kontantstøtteperioden blir da kortet ned, sammenlignet med dagens ordning.
Med denne endringen kan familier med barn i alderen fra og med 13 til og med 19 måneder, som ikke benytter barnehageplass med offentlig driftstilskudd, få kontantstøtte.
Barn i alderen fra og med 20 til og med 23 måneder vil ikke kunne få kontantstøtte.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 180 millioner kroner til vaksinasjon av utvalgte målgrupper mot covid-19. Forslaget dekker også oppfølging og drift av koronavaksinasjonsprogrammet i Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Legemiddelverket). Staten fortsetter å dekke kommunenes og Svalbards kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet i 2024.
-
Sats for fradrag og skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, økes fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.
-
For å bedre den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen, foreslår regjeringen å bevilge 85 millioner kroner til kriminalomsorgen i 2024.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til samhandlingstiltak i Kristiansund. Midlene skal gå til å styrke det distriktsmedisinske senteret som skal erstatte Kristiansund sjukehus.
-
Regjeringen foreslår å bruke én milliard på forskning på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen.
Satsingen skal ha et omfang på minst én milliard kroner fordelt over fem år fra og med 2024. Satsingen vil bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den vil også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier, og den skal skape muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.
Satsingen vil bli finansiert innenfor handlingsrommet på Kunnskapsdepartementets budsjettposter for Norges forskningsråd.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 600 000 kroner til styrking av Kunstsentrene i Norge sitt arbeid med regionale prosjektmidler for visuell kunst.
-
Regjeringen foreslår å bevilge et driftstilskudd til Kvääniteatteri på fire millioner kroner. Formålet med tilskuddet er å skape og formidle kvensk scenekunst. Dette vil bidra til å ivareta språket, bygge identitet og kultur samt synliggjøre utfordringer for kvener spesielt og minoriteter generelt.
-
Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet til kystrekeflåten med 22,3 millioner kroner. Situasjonen for kystrekeflåten er fremdeles svært krevende i lys av de høye drivstoffprisene og nedgang i tilgjengelige rekekvoter for 2023/24.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 1,2 milliarder kroner til kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.
Pengene skal sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og sikre godstransport mellom Tromsø og Kirkenes.
-
Kystvakten viderefører en struktur på 15 fartøyer, med to besetninger. Kystvakten ivaretar også den nasjonale slepeberedskapen med to innleide fartøyer og fartøyer i Ytre Kystvakt. Kapasiteten gir god tilgjengelighet i hele det norske interesseområdet knyttet til suverenitetshevdelse og utgjør en viktig søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende i norske havområder.
Regjeringen foreslår å bevilge 23,5 millioner kroner ekstra for å ivareta de driftsmessige konsekvensene av utskifting av Nordkapp-klassen til Jan Mayen-klassen, som vil fullføres i 2024. Regjeringen vil også prioritere midtlivsoppdatering av Nornen-klassen.
L
-
Regjeringen vil styrke Landbruksdirektoratet for å gjøre det bedre i stand til å fortsatt levere kunnskap av høy kvalitet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Landbruksdirektoratet med 10 millioner kroner, blant annet for å styrke arbeidet med arealforvaltning, beredskap, klimaendringer og klimatilpasning.
-
Regjeringen foreslår å øke rammen for nye utlån under Innovasjon Norges lavrisikolåneordning med én milliard kroner fra 2,5 til 3,5 milliarder kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til forhåndsgodkjent refusjon for legemidlene Jardiance og Forxiga til behandling av hjertesvikt med lett nedsatt og bevart pumpefunksjon.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til tiltak som skal styrke elevenes leseferdigheter, lesemotivasjon og leseglede:
- 17,5 millioner skal gå til kompetansetiltak for lærere, slik at de blir enda bedre rustet til å støtte elevenes lesing.
- 5 millioner kroner skal gå til å styrke tilskuddsordningen for skolebibliotek, til totalt 30 millioner kroner i 2024.
- 2,5 millioner kroner skal gå til å øke potten for prosjekttilskudd, for å stimulere til flere prosjekter for leseferdigheter og leselyst.
- 17,5 millioner skal gå til kompetansetiltak for lærere, slik at de blir enda bedre rustet til å støtte elevenes lesing.
-
Regjeringen ønsker et samlet løft for likestillingsarbeidet, og foreslår å øke bevilgningene på likestillingsområdet med 18 millioner kroner.
Pengene skal blant annet gå til å:
- etablere en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet og opprettelse og drift av et femte likestillingssenter.
- styrke arbeidet med den kommende strategien for likestilling mellom kvinner og menn, og til tiltak i arbeidet mot seksuell trakassering.
- øke tilskuddene til organisasjoner som arbeider med å fremme likestilling på ulike diskrimineringsgrunnlag med 3,5 millioner kroner.
- øke bevilgingen til Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda med 3,5 millioner kroner. Økningen skal bidra til å sikre et godt diskrimineringsvern og skal redusere saksbehandlingstiden i nemnda.
- etablere en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet og opprettelse og drift av et femte likestillingssenter.
-
Som ledd i satsingen på litteraturformidling og leselyst foreslår regjeringen å styrke Kulturrådets ordning for distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek med fem millioner kroner, og Kulturrådets innkjøpsordning og produksjonstilskudd for tegneserier med to millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2,8 milliarder kroner til byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet til nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er planlagt ferdig i siste halvdel av 2026.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 5,2 milliarder til luftfartsformål i 2024.
Regjeringen foreslår å gi et samlet tilskudd på 2,9 milliarder kroner til ny lufthavn i Mo i Rana og flytting av Bodø lufthavn.
Regjeringen foreslår også å bevilge 305,5 millioner kroner til Luftfartstilsynet, og 99 millioner kroner til Statens havarikommisjon.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 56 millioner kroner til nødvendig vedlikehold av kritisk operativ infrastruktur etter flytting av Forsvarets virksomhet ved Andøya og Bodø for å ivareta evne til alliert mottak i nord.
-
I løpet av 2024 vil Norge etter planen ha mottatt alle de 52 nye F-35 kampflyene. Nødvendig infrastruktur for F-35 er fortsatt under etablering, og Luftforsvaret styrkes for å ivareta videre innfasing, drift og økt aktivitet av flere nye kampfly. Regjeringen foreslår å videreføre styrkingen til teknisk personell for å forbedre den operative tilgjengeligheten.
-
Innfasingen av overvåkningsflyet P-8 skal utvikle Forsvarets kapasitet til maritim luftovervåkning. Norge har mottatt alle fem P-8-flyene fra leverandøren. Oppgradering til norsk konfigurasjon av flyene skal være ferdig i 2025. Regjeringen foreslår å styrke Luftforsvaret med om lag 155 millioner kroner for å sikre at kapasiteten på maritim luftovervåkning utnyttes i 2024.
-
I 2023 besluttet regjeringen å anskaffe seks Seahawk-helikoptre til Kystvakten. Seahawk skal erstatte NH90-helikoptrene. NH90-kontrakten ble kansellert, Anskaffelsen av Seahawk er i gang, og det er forventet utbetalinger på om lag 829 millioner kroner i 2024.
M
-
Se Barnehage – lavere maksimalpris
-
Marginalskattesatsen er den skatten man betaler av den sist tjente kronen.
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, samtidig som trinnskattesatsene på inntekt over 670 000 kroner økes med 0,1 prosentenhet. Det gir lavere marginalskatt på lønn og næringsinntekt under 670 000 kroner og uendret marginalskatt på inntekt over dette.
-
Regjeringen foreslår et materiellinvesteringsbudsjett på om lag 24,8 milliarder kroner i 2024. Investeringene vil i hovedsak gå til å videreføre godkjente prosjekter:
- Nye F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester
- Nye kystvaktfartøyer
- Nye P-8 maritime patruljefly
- Nye ubåter
- Pansrede beltekjøretøy CV90
- Oppgradering og oppdatering av fregattene og ubåtene
- Oppdatering av sjømålsmissiler til Marinen
- Artillerilokaliseringsradar
- Bekledning og beskyttelse
- Nye stridsvogner til Hæren
-
Regjeringen foreslår å øke Mattilsynets budsjett med ti millioner kroner til utvikling av tilsynet og styrking av beredskap.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til behandling av medevac-pasienter ved norske sykehus. Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina (medevac).
-
Regjeringen foreslår å avvikle merverdiavgiftsfritaket for omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler. Fritaket, som er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ut 2023 har liten påvirkning på omsetningen av nullutslippsbiler.
-
Regjeringen foreslår å lempe på kravet til innhold av tekst og stillbilder for at en avis kan omsettes uten merverdiavgift. Forslaget innebærer at avisene kan ta i bruk mer lyd og levende bilder uten at det utløser avgiftsplikt.
-
Regjeringen foreslår ikke endringer i reglene for merverdiavgiftskompensasjon for kommunale svømmehaller. Retten til kompensasjon kan bortfalle dersom kommunen omsetter tjenester i markedet. Dette er nødvendig for å overholde EØS-forpliktelsene om statsstøtte og ivaretar målet om at merverdiavgiften skal virke nøytralt, mellom ulike tjenestetilbydere.
-
Regjeringen foreslår å øke Statistisk sentralbyrås bevilgning med 6 millioner kroner. Pengene skal gå til videreutvikling av microdata.no.
Microdata.no er en datatjeneste som gir ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler, godkjente forskningsinstitusjoner, departementer og direktorater online tilgang til detaljerte og koblingsbare mikrodata.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til oppfølging av regjeringens mineralstrategi.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i sats eller øvre grense for minstefradraget.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til å styrke arbeidet mot mobbing og for et godt skolemiljø:
- 15 millioner skal gå til å prøve ut lokale beredskapsteam. Det vil gi skolene tettere oppfølging av dedikerte ressurspersoner, og bidra til raskere og bedre innsats der skolemiljøet ikke er godt.
- 10 millioner skal gå til å utvide Læringsmiljøprosjektet. Det vil Det vil gi rom for at 35 nye skoler kan være med i ordningen. Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager, skoler og kommuner som har slitt lenge med dårlig skolemiljø, og som har behov for veiledning utenfra.
- 10 millioner skal gå til statsforvalternes arbeid med å sikre elevenes rettigheter til et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalterne støtter og veileder kommunene i å utvikle trygge skolemiljø. Statsforvalterne har også hatt en stor økning i antall skolemiljøsaker, og bevilgningen skal bidra til å få ned køen av saker.
-
Regjeringen foreslår å øke driftstilskudd til flere museer rundt om i landet fordelt slik:
- 22,3 millioner kroner for å dekke økte kostnader som følge av justering av husleie for nybygget til Nasjonalmuseet.
- 1,5 millioner kroner til MiA- Museene i Akershus/ Grinimuseet.
- Én million kroner til MiA-Museene i Akershus/Roald Amundsen hjem Uranienborg.
- To millioner kroner i økt tilskudd til Justismuseet. Samlet bevilgning til Justismuseet vil i 2024 bli 10,7 millioner kroner og vil bli tildelt via Museene i Sør-Trøndelag.
- To millioner kroner til IRMAS – Interregionalt marinarkeologisk samarbeid mellom Norsk Folkemuseum, Museum Vest og Museum Stavanger.
- To millioner kroner til Nordnorsk kunstmuseum, avd. Bodø.
- Fem millioner kroner til Norsk Folkemuseum, drift av IBSEN Museum og Teater.
- Én million kroner til Norsk Teknisk Museum/Telemuseet.
- 11 millioner kroner til Sørlandets Kunstmuseum/Kunstsilo.
- 12 millioner kroner i tilskudd til drift av nybygg eller nye formidlingsarenaer - videreføring av bevilgningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023. Dette gjelder Anno museum/bevaringssenter på Elverum (fire millioner kroner), Dalane Folkemuseum/Jøssingfjord vitenmuseum (to millioner kroner), Norsk industriarbeidermuseum/tungtvannskjelleren på Vemork (to millioner kroner), Museene i Sør-Trøndelag/Orkla industrimuseum (to millioner kroner), Norsk Skogfinsk museum (to millioner kroner).
Regjeringen foreslår også å bevilge et engangstilskudd på til sammen 19,5 millioner kroner til ulike tiltak fordelt slik:
- 1,5 millioner kroner til Anno museum – utvandrerjubileet.
- 2,2 millioner kroner til Buskerudmuseet – bygningsvern.
- 300 000 kroner til Musea i Sogn og Fjordane - Gulatingsjubileet.
- Én million kroner til Nordlandsmuseet - samarbeid med Árran.
- 1,5 millioner kroner til Preus museum - samlingsforvaltning.
- To millioner kroner til Sør-Troms Museum - Anna Rogde.
- Én million kroner til Verdensarvsenter for bergkunst-Alta Museum – aktivitetspark.
- 3,5 millioner kroner til Vest-Agder-museet– miljøsanering av brygger.
- Tre millioner kroner til Vestfoldmuseene – herregården i Larvik.
- To millioner kroner til Vest-Telemark Museum – bygningsvern.
- 1,5 millioner kroner til Viti – modernisering av drifts- og publikumsbygninger.
- 22,3 millioner kroner for å dekke økte kostnader som følge av justering av husleie for nybygget til Nasjonalmuseet.
-
Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddet til flere musikk- og scenekunstinstitusjoner rundt om i landet fordelt slik:
- Fire millioner kroner til Det Norske Teatret – satsingen i Groruddalen.
- 2,5 millioner kroner til Musikkselskapet Harmonien (Bergen filharmoniske orkester) – styrking av kunstnerisk aktivitet.
- Én million kroner til Turnéteatret i Trøndelag – økt turnéaktivitet.
- Tre millioner kroner til Bergen Nasjonale Opera – styrking av kunstnerisk aktivitet.
- To millioner kroner til Rom for Dans – økte husleiekostnader.
- Fire millioner kroner til Kvääniteatteri – produksjon og formidling av kvensk scenekunst.
- Én million kroner til Nordic Black Theatre – videreutvikling av kunstnerisk virksomhet.
Regjeringen foreslår også å bevilge et engangstilskudd på til sammen 9,4 millioner kroner fordelt på 11 tiltak og prosjekter:
- Én million kroner til Operafest Røykenvik 2024.
- To millioner kroner til Stavanger kommune – Kulturhøyden Stavanger.
- 290 000 kroner til DansINN – prosjektmidler.
- 510 000 kroner til R.E.D. (Residency Eina Danz) – prosjektmidler.
- 400 000 kroner til RYK (Rytmisk kompetansenettverk i Nord) – Northern Expo 2024.
- 600 000 kroner til Grenland Friteater – Teaterparken.
- 250 000 kroner til Teater Manu – Det multinorske 2.
- 1,4 millioner kroner til Det Norske Teatret – satsing i Groruddalen/Rommen scene.
- 250 000 kroner til Opera Trøndelag – Folk er folk.
- Én million kroner til Opera Østfold – aktiviteter rettet mot barn og unge.
- 750 000 kroner til OscarsborgOperaen – utvikling av forestilling.
- Én million kroner til Teater Vestland – teaterprosjekt med ungdom.
- Fire millioner kroner til Det Norske Teatret – satsingen i Groruddalen.
N
-
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til Norges geologiske undersøkelse for å videreutvikle nasjonal database for grunnundersøkelse (NADAG). Databasen sikrer deling og gjenbruk av samfunnsviktige data, og er viktig ved beredskap og krisehåndtering i forbindelse med naturfare.
-
Regjeringen foreslår å bevilge investeringstilskudd til to nye prosjekter i 2024:
- 27 millioner kroner til Anno museum til oppføring av nytt museumsbygg på Domkirkeodden i Hamar, med tilhørende tilsagnsfullmakt på 208 millioner kroner til utbetaling i senere år slik at den samlede statlige medvirkningen blir på 235 millioner kroner.
- 20 millioner kroner til oppgradering av Olavshallen i Trondheim, med tilhørende tilsagnsfullmakt på 75 millioner kroner til utbetaling i senere år slik at den samlede statlige medvirkningen blir på 95 millioner kroner.
I tillegg foreslår regjeringen å bevilge ytterligere åtte millioner kroner til Tromsø kommune for videre prosjektering av Kulturkvartalet, som vil gi nye lokaler til Nordnorsk Kunstmuseum og Arktisk Filharmoni i Tromsø. Det ble bevilget fire millioner kroner til denne prosjekteringen i 2023, slik at den samlede statlige medvirkningen blir på 12 millioner kroner.
- 27 millioner kroner til Anno museum til oppføring av nytt museumsbygg på Domkirkeodden i Hamar, med tilhørende tilsagnsfullmakt på 208 millioner kroner til utbetaling i senere år slik at den samlede statlige medvirkningen blir på 235 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningene for nasjonale minoriteter og til kvensk språk og kultur. I tillegg settes det av penger til tiltak mot antisemittisme. Forslagene utgjør totalt 7,5 millioner kroner i 2024.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ulike markeringer av Nasjonaljubileet 2030 med fire millioner kroner i 2024.
Regjeringen ønsker at 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad blir en nasjonal markering. Fram mot 2030 vil det arrangeres en jubileumsstafett med ulike temaer og markeringer.
I 2024 er temaet «Verdier i lovverket» med markeringer av hendelsene på Moster, Gulating og Frostating. Museene Arven AS (tidligere Stiklestad Nasjonale Kultursenter) skal være navet i jubileet og får midler til sekretariatsoppgaver.
I 2024 foreslår regjeringen å gi tilskudd til Museene Arven AS, Moster 2024 AS, Tusenårsstaden Gulatinget, Lagabøtejubileet Frosta 2024, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum for et forprosjekt mot å utvikle et tusenårsteppe, Midtnorsk Kultur- og Strikkefestival og til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til videreføring av arbeidet med nødsikring av Nationaltheaterbygningen i 2024.
-
Som del av NATOs 2030-agenda for å øke innovasjonstakten i alliansen, vedtok de alliertes stats- og regjeringssjefer på NATO-toppmøtet i 2021 å opprette The Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA). Gjennom dette har Norge forpliktet seg til etableringen og finansieringen av DIANA, og den norske andelen i 2024 utgjør 7 millioner kroner.
Ordningen skal legge til rette for at innovatører på tvers av alliansen løser teknologiske utfordringer. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) bidrar til DIANAs testfasiliteter gjennom sitt senter for innovasjon, konseptutvikling og eksperimentering (ICE Worx Arctic).
-
Norge har sluttet seg til NATO innovasjonsfond. Innovasjonsfondet skal ha en levetid på 15 år, med en aktiv investeringsperiode på 6-8 år. Den totale kapitalen i fondet blir én milliard euro, og den norske andelen er om lag 37 millioner euro. Den nasjonale oppfølgingen av fondet ivaretas av det statlige investeringsselskapet Investinor, på vegne av Forsvarsdepartementet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til videreutvikling av et naturregnskap for Norge.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til naturrestaurering med 15 millioner kroner.
Av disse foreslår regjeringen å opprette en ny tilskuddsordning på 10 millioner kroner der kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere kan søke om tilskudd til å planlegge og gjennomføre restaureringstiltak av natur. Fem millioner kroner skal gå til naturrestaurering i statlig regi.
-
Regjeringen foreslår å videreføre makstaket på utbetalinger i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk til 220 000 kroner i samtlige tilskuddsmodeller, utenom i modellen Tilskudd for skip i NIS, hvor utbetalingene begrenses til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Det er høy aktivitet i maritim næring, og et høyt antall sjøfolk er omfattet av ordningen. Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,4 milliarder kroner i 2024.
Videre har regjeringen sendt på høring et forslag om å endre det særskilte fradraget for sjøfolk. Forslaget innebærer at sjøfolk i 3 ukers turnus som seiler i korte distanser (mindre enn 30 nautiske mil) også vil være berettiget til sjømannsfradrag. Rett til sjømannsfradrag er et vilkår for å motta støtte under tilskuddsordningen for sjøfolk.
Se også Sjøfolkfradraget.
-
NIBIOs enhet i Pasvik er et viktig FoU-miljø i Øst-Finnmark. I revidert budsjett ble det bevilget 3 millioner kroner ekstra til NIBIO-Svanhovd som del av tiltakspakken for Øst-Finnmark. Regjeringen foreslår å videreføre den økte støtten i 2024. Tiltaket må sees i sammenheng med regjeringens ambisjoner i nordområdene. Styrking av dette forskningsmiljøet vil både bidra til FoU-arbeidsplasser i Sør-Varanger kommune og til kunnskapsutvikling innenfor det grønne skiftet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 123 millioner kroner til byggeprosjektet Blått bygg ved Nord universitet og 75,9 millioner kroner til utstyr og inventar. Blått bygg er planlagt ferdig i 2024.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nordområdetiltak med ti millioner kroner. Pengene skal gå til å styrke Norges lederskap i Arktisk råd og regjeringens nordområdepolitikk, kultursamarbeid i regionen og støtte til organisasjoner som jobber for fremme av menneskerettigheter i Russland.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 80 millioner kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune i 2024 og 80 millioner kroner i 2025 til dekking av kostnader for Nordøyvegen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2,1 millioner kroner til Norges idrettshøyskole i forbindelse med at de første studentene starter i fjerde studieår i den nye, femårige lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag (LUPE) høsten 2024. Fra 2025 til 2029 foreslår regjeringen å trappe opp tildelingen etter hvert som studentene begynner i fjerde og femte studieår i LUPE ved alle de seks institusjonene som tilbyr denne utdanningen.
-
Norsk havteknologisenter (tidligere Ocean Space Centre) er under bygging, og forventes ferdigstilt i 2028. Regjeringen foreslår å bevilge én milliard kroner til byggeprosjektet og 906,6 millioner kroner til brukerutstyr i 2024.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Universitet i Oslo (UiO) med 9 millioner kroner til arbeidet med Norwegian Internet Exchange (NIX). NIX drifter samtrafikkpunktet som de fleste nettleverandører er tilkoblet, og som mye av internettrafikken går gjennom.
-
Regjeringen foreslår en startbevilgning på 178 millioner kroner til prosjektet NTNU Campussamling i Trondheim. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2030.
-
Regjeringen foreslår å opprette 15 nye passkontorer for de som har særlig lang reisevei i dag eller der det er kapasitetsutfordringer, for eksempel på Gardermoen, der det nye kontoret allerede er i drift. Målet er å sikre et godt og tilgjengelig passtilbud for folk i hele Norge.
-
Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner til pilot med nærtjenestesenter. Det ble bevilget 10 millioner kroner til ordningen i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Ordningen lyses ut høsten 2024. Pilotene skal prøve ut ulike former for samlokalisering av statlige og kommunale publikumstjenester, for å bedre tilgangen til statlige tjenester i områder med lange avstander. Målgruppe for pilot med nærtjenestesenter er kommuner med servicetorg eller liknende og der innbyggerne har lang reisevei til statlige publikumstjenester.
O
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til områdesatsinger i byer og tettbygde områder med levekårsutfordringer med 40 millioner kroner. Flere departementer har øremerket penger til områdesatsinger. Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 259 millioner kroner totalt til kommuner med avtaler med staten om områdesatsinger.
-
Regjeringen foreslår å styrke Innovasjon Norges innsats for oppstarts- og vekstselskaper med totalt 70 millioner kroner. Økningen skal særlig rettes mot etablerere og unge bedrifter. Regjeringen foreslår også å styrke bevilgningen til Investinors fond- og matchingmandat med åtte millioner kroner, til totalt 150 millioner kroner i 2024, se omtale under «Investinor».
P
-
Regjeringen foreslår å justere gebyrene for pass, nasjonale ID-kort og nødpass slik at gebyrene dekker politiets faktiske utgifter. Kostnadene dekker også forbedringen av passtilbudet som har skjedd den siste tiden, med reduserte ventetider og reisetider for å få pass i hele landet.
-
Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for pensjonsinntekt og innslagspunktene for nedtrapping justeres med pensjonsvekst.
-
Regjeringen startet styrkingen av vedlikehold av personellrelatert eiendom, bygg og anlegg (EBA) i 40 millioner kroner i 2022 og 60 millioner kroner i 2023. Fra 2024 foreslår regjeringen å sette av ytterligere 50 millioner kroner.
I tråd med langtidsplanen foreslår regjeringen å øke investeringer i bolig og kvarter med 284,5 millioner kroner. I tillegg foreslår regjeringen å bruke ytterligere 200 millioner kroner i 2024 til prosjekter relatert til bolig og kvarter for å legge til rette for flere ansatte.
-
Regjeringen legger opp til å styrke Forsvaret med om lag 200 årsverk i 2024. Forsvaret vil innen utgangen av 2023 være styrket med i overkant av 520 årsverk i denne langtidsplanperioden. Ved utgangen av 2024 vil Forsvaret være styrket med om lag 720 årsverk. Dette er om lag 170 årsverk mer enn målsettingen i gjeldende langtidsplan.
-
Regjeringen foreslår å øke personfradraget fra 79 600 kroner til 88 250 kroner.
-
Som en del av nordområdesatsingen foreslår regjeringen å bevilge 1,2 millioner kroner til Pikene på broen. Pikene på Broen er et kollektiv av kuratorer og produsenter med grenseoverskridende samarbeid og kulturell utveksling i Arktis. De holder til i Kirkenes.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til å styrke arbeidet mot gjengkriminalitet i Oslo. Pengene skal gå til mer synlig politi i utsatte områder i Oslo.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke arbeidet med økonomisk kriminalitet. Pengene skal blant annet brukes på flere spesialetterforskere med økonomifaglig kompetanse, etterforskere med kompetanse til å håndtere digitale bevis i politidistriktene og styrking av Økokrims planlagte bedragerienhet på Gjøvik.
Det er også satt av en sum til å gjennomføre en utredning og foreslå nye regler om sivilrettslig inndragning, samt gjennomgå regler for sikring og foreldelse av inndragningskrav. Effekten av administrative sanksjoner og straff skal også utredes.
Tiltakene vil bli omtalt i en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet som etter planen skal fremmes før årsskiftet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 80 millioner kroner til å styrke etterforskning og påtalemyndigheten. Forslaget innebærer blant annet 43 millioner kroner til styrket fagledelse hos påtalemyndigheten og 30 millioner kroner til flere etterforskere i politidistriktene, hovedsakelig i de geografiske driftsenhetene og sikre bedre etterforskning lokalt. Det er også bevilget penger til kompetanseheving av etterforskere og påtalejurister, samt utredning av et etterforskningsstudium, som et supplement til dagens politiutdanning. Tiltakene blir omtalt i regjeringens kommende satsing på styrket etterforskning.
-
Regjeringen foreslår å redusere Politidirektoratets (POD) budsjett med 25 millioner kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med regjeringens arbeid for å redusere byråkrati og styrke førstelinjen i politiet. Kuttet vil føre til en reduksjon i antall ansatte i direktoratet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 198 millioner kroner til å styrke politiet, inkludert oppfølging av tiltak i handlingsplanen «Trygghet i hverdagen – Handlingsplan mot 2025». Midlene foreslås blant annet brukt på å opprette ti nye tjenestesteder med 47,5 nye årsverk, en pilot for desentralisert politiutdanning i Alta og til å oppretteholde et høyt aktivitets- og bemanningsnivå i politidistriktene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 35,5 millioner kroner til å opprette ti nye tjenestesteder med til sammen minst 47,5 nye årsverk, i tillegg til de ti tjenestestedene som er etableres i 2022 og 2023.
Det skal etableres tjenestesteder på følgende steder i 2024: Hemsedal (vintersesong), Karlsøy, Kvinesdal, Levanger, Lillestrøm – Sørumsand, Nesodden, Rakkestad, Sør-Odal, Vaksdal og Åseral.
Tiltaket er en del av «Tryggere hverdag – Handlingsplan mot 2025» . Samlet foreslår regjeringen å styrke politiets budsjett, inkludert tiltak i plan, med 198 millioner kroner i 2024.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,7 milliarder kroner til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester.
Pengene skal gå til å finansiere:
- 2,5 omdelingsdager til postkassene
- avisdistribusjon på ukedager
- avisdistribusjon på lørdager i deler av landet der det ikke finnes kommersielle avisbudnett
- 2,5 omdelingsdager til postkassene
-
Privat konsum i selskap er en betegnelse på personlige selskapseieres private bruk av selskapets eiendeler. Regjeringen har tidligere varslet et forslag til særregler for mer effektiv beskatning av privat konsum i selskap. Regjeringen fremmer ikke nå et slikt forslag, men tar sikte på å fremme dette i 2024, med virkning fra 2025.
Privat konsum i selskap skal uansett rapporteres og beskattes etter gjeldende regler.
-
Regjeringen foreslår å innføre en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler og å endre utregningspraksisen for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det vil sørge for at tilskuddet til private grunnskoler i større grad samsvarer med utgiftene til offentlige grunnskoler. Endringene skal fases inn over fem år fra høsten 2024, og gir isolert sett en innsparing på 51,5 millioner kroner i 2024.
-
Regjeringen foreslår å legge om fra kronetoll til prosenttoll for hel issalat, knollselleri, rødbeter og kålrot for å styrke tollvernet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 52 millioner kroner til å styrke PSTs beskyttelse av myndighetspersoner. Trusler mot myndighetspersoner kan utgjøre en alvorlig trussel mot demokratiet. Pengene vil gå til å øke kapasiteten i PSTs livvakttjenester for myndighetspersoner og styrke tjenestens evne til å levere sikkerhesttiltak.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å styrke PSTs arbeid med kontraterror. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at PST må håndtere et stadig mer komplekst og krevende utfordringsbilde.
Tiltaket er en del av regjeringens oppfølging av anbefalinger i 25. juni-utvalgets rapport, og vil gå til varige stillinger som gir økt kapasitet innenfor PSTs kontraterrorvirksomhet. Forslaget vil bidra til å styrke vår forståelse av trusselbildet og øke PSTs evne til å avverge terrorhandlinger.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 250 millioner kroner mer til psykisk helse- og rusfeltet, og til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Av denne bevilgningen er 190 millioner kroner del av veksten i kommunenes rammetilskudd. I tillegg foreslår regjeringen å bruke 110 millioner kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser.
Regjeringen har i 2023 lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og vil også legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i 2024.
-
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til Stiftelsen Pårørendesenteret med 8,9 millioner kroner i 2024. Det ble bevilget åtte millioner kroner til stiftelsen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.
R
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,5 milliarder kroner til arbeidet med anskaffelsen av de 16 nye redningshelikoptrene SAR Queen. Det planlegges for at alle redningshelikoptrene er i drift i løpet av 2024.
-
Bodø lufthavn skal flyttes og det må derfor bygges en ny redningshelikopterbase. Regjeringen viderefører dette arbeidet, og foreslår at det settes av 29 millioner kroner til tiltaket i 2024.
-
Det er behov for å prioritere og finansiere nye kunnskapsprosjekter i primærhelsetjenesten i kommunene. Regjeringen foreslår derfor å avvikle Regionale forskningsfond fra 2024 og omprioritere 103,7 millioner kroner til et forskningsprogram under Forskningsrådet for å styrke forskning, innovasjon og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En organisering gjennom Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) skal bidra til at ny kunnskap blir spredd og tatt i bruk.
-
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bygge opp et fagmiljø for reindrift og arealforvaltning i Landbruksdirektoratet i Alta. Målet er økt kunnskap om reindrift i alle deler av offentlige forvaltning. Det skal sikre gode prosesser for planlegging og utbygging, og gi et godt grunnlag for avveininger mellom reindrift og annen arealbruk.
-
Regjeringen foreslår å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget.
Kilometersatsen økes fra 1,70 til 1,76 kroner, og bunnbeløpet fra 14 400 til 14 950 kroner.
-
For å møte behovet for flere ansatte i de kommende årene er det nødvendig å styrke utdanningen i Forsvaret. Regjeringen foreslår å bevilge 110 millioner kroner til om lag 100 nye studieplasser i 2024 og å styrke driftsrammen for Forsvarets høgskole.
Regjeringen foreslår å øke inntaket til grunnleggende offiserspåbygning (offisersutdanning av personer med sivil utdanning) og videregående befalsutdanning. Dette kommer i tillegg til økningen med 38 militære studenter i året som gjennomføres i 2023, 2024 og 2025, og som gir totalt 114 nye militære studenter.
Videre foreslår regjeringen å bevilge 100 millioner kroner for å etablere flere ulike tiltak knyttet til blant annet utdanning, stipendordninger og fleksibelt arbeidssted for å beholde og rekruttere kritisk personell.
-
Det er behov for flere fastleger. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 33 millioner kroner til å øke det årlige antallet utlyste stillinger til leger i spesialisering (LIS1-stillinger) med 66 plasser, slik at det blir lyst ut totalt 1 185 stillinger i 2024. Det er behov for å øke antall spesialister i allmennmedisin og psykiatri, og regjeringen foreslår at stillingene kobles til disse spesialitetene. Regjeringen foreslår også 20 millioner kroner til å redusere gebyrer og kostnader som blir brukt på å gjennomføre tilleggskrav og søknader om autorisasjon og spesialistgodkjenning for helsepersonell med utdanning fra utlandet.
-
Regjeringen foreslår to reguleringer for å motvirke to tilpasninger til rentebegrensningsreglene. Den ene reguleringen dreier seg om å motvirke uønsket tilpasning til regelen som avskjærer fradrag for rentekostnader i selskap i konsern, betalt til nærstående part utenfor konsern. Den andre reguleringen dreier seg om å motvirke at selskap omgår regelen om når et konsernbidrag ikke skal påvirke beregningen av fradragsrammen.
-
Regjeringen foreslår å innføre en rentekompensasjonsordning for investeringer i lokaler og større utstyr som bidrar til en mer praktisk og variert skole. Ordningen vil få en investeringsramme på totalt 8 milliarder til kommunene, hvor én milliard kroner skal fases inn hvert år i åtte år. Med ordningen vil staten betale for kommunenes renteutgifter knyttet til investeringer.
Regjeringen foreslår også å bevilge 127 millioner kroner til en tilskuddsordning for å få mer praktisk og variert læring på 5.-10. trinn. Med dette tilskuddet kan skolene kjøpe inn utstyrspakker og apparater til for eksempel skolenes verksteder, laboratorier, musikkrom, skolekjøkken eller utstyr til mer fysisk aktivitet eller uteskole. Kommunene vil få et tilskudd fordelt etter elevtall. De aller minste kommunene er garantert et minstebeløp på 10 000 kroner.
-
Som en del av nordområdesatsingen foreslår regjeringen å bevilge 1,1 millioner kroner til Riddu Riđđu -festivalen.
-
Regjeringen foreslår å sette av fem millioner kroner til utvikling av et senter for jordobservasjon i Tromsø. Dette skal legge til rette for bruk av jordobservasjonsdata i offentlige virksomheter og næringslivet, særlig knyttet til grønn omstilling. I tillegg foreslår regjeringen at det settes av 6,7 millioner kroner til Luftfartstilsynets og Statens havarikommisjons arbeid med tilsyn og tillatelser knyttet til oppskyting av satellitter fra Norge og undersøkelser av ulykker i romvirksomheten. Regjeringen foreslår også at det settes av 1,4 millioner kroner til Norsk romsenters arbeid med programkontor for oppfølging av satellittbasert havovervåking.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner i økning til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale og interkommunale skadefellingslag, over tilskuddsposten til rovvilttiltak.
Dette er en videreføring av løftet fra Revidert Nasjonalbudsjett 2023 hvor man økte rammene for skadefelling av rovdyr i kommunene. Tilskuddsposten dekker et bredt antall forebyggende og konfliktdempende tiltak, og rovviltnemndene skal prioritere hvordan midlene fordeles i de ulike rovviltregionene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å øke tilskuddet til Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler.
S
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 91 milliarder kroner til samferdselsformål.
43,1 milliarder kroner av dette går til veiformål. Pengene skal blant annet dekke oppstart av nye veiprosjekter og fremdrift i prosjekter som allerede er under bygging.
32,3 milliarder kroner skal gå til jernbaneformål. Midlene skal blant annet dekke rasjonell fremdrift i prosjekter under bygging, timesfrekvens til og fra Gjøvik, samt avganger hvert kvarter mellom Arna og Bergen.
5,2 milliarder kroner går til luftfartsformål. Pengene skal blant annet dekke oppstart av ny avtaleperiode for FOT-ruter med blant annet halvering av maksimaltakstene på billetter, nye ruter og økt kapasitet, samt utbyggingen av ny lufthavn i Mo i Rana og flyttingen av Bodø lufthavn.
6,4 milliarder kroner skal gå til byområder for å følge opp byvekstavtaler og belønningsordningen.
1,7 milliarder kroner skal gå til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester.
1,2 milliard kroner skal gå til kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen–Kirkenes.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til samhandlingstiltak i Helse Nord. Den foreslåtte bevilgningen skal støtte omstillingstiltak og tiltak som bedrer samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten om tjenesteutvikling og gode pasientforløp i helseregionen.
-
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 13 millioner kroner til Saminor 3-undersøkelsen i 2024. Saminor 3 er den tredje i rekken av befolkningsundersøkelser i kommuner med samisk befolkning. Undersøkelsen er en viktig kilde til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen. Formålet er å få kunnskap om utbredelsen av og risikofaktorer for sykdom, bidra til å forebygge lidelser, og forbedre helsetjenestetilbudet for alle.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 9 millioner kroner til samisk forskning og høyere utdanning. Tiltaket omfatter at 1,5 millioner kroner skal gå til et senter i samisk leksikografi ved UiT – Norges arktiske universitet og 3 millioner kroner til å styrke fagmiljøene i sørsamisk og lulesamisk ved Nord universitet. Videre omfatter det at 1,5 millioner kroner går til UiT og 3 millioner kroner til Samisk høgskole for å legge til rette for nasjonale, fleksible språk- og lærerutdanninger i nordsamisk.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 6,6 millioner kroner til å styrke samisk i barnehagen og grunnopplæringen:
- 3 millioner kroner skal gå til å forbedre samisk fjernundervisning.
- 3,6 millioner skal gå til å styrke Sametingets arbeid med språk og kultur i barnehage og grunnopplæringen, som en oppfølging av stortingsmeldingen Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning.
- 3 millioner kroner skal gå til å forbedre samisk fjernundervisning.
-
Regjeringen foreslår å bevilge to millioner kroner til Samisk arkiv ved Arkivverket til forprosjekt for samisk språkutvikling og tilgjengeliggjøring av samiske lydarkiv. Forprosjektet vil gjennomføres i samarbeid med Divvun.
-
Regjeringen foreslår å styrke samiske formål med 37 millioner kroner i 2024. Forslaget innebærer blant annet en styrking av språk- og lærerutdanninger, styrking av fagmiljøer for samiske språk, og til utvikling av språkteknologi. I tillegg foreslår regjeringen en styrking av formål innen kulturfeltet, blant annet til et nytt samisk nasjonalteater i Kautokeino og til det samiske kunstnerkollektivet Dáiddadállu.
-
Regjeringen foreslår at forprosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg i Bergen videreføres. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 63 millioner til forprosjektering av bygg og brukerutstyr.
-
Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner.
-
Regjeringen foreslår å opprette en ordning for etablerte scenekunstkompanier. Ordningen skal ha en ramme på 26 millioner kroner og forvaltes av Kulturrådet for å sikre armlengdes avstand.
-
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 10 millioner kroner til satsing på innhold i skolefritidsordningen (SFO). Pengene skal gå til å styrke kompetansen til de ansatte, i hovedsak i form av videreutdanning for SFO-ledere.
Fra før har regjeringen utvidet ordningen med gratis SFO til å gjelde for andreklassinger fra 1. august 2023. Dermed vil familiene til 60 000 elever kunne spare rundt 20 000 kroner i året.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med SIFOs referansebudsjett med 1,75 millioner kroner.
SIFOs referansebudsjett er et forbruksbasert mål på økonomiske levekår som blir benyttet av mange instanser innenfor både offentlig og privat sektor til å regne ut levekostnader. Referansebudsjettet er et viktig grunnlag for flere velferdsytelser.
Pengene bevilges for å sikre at referansebudsjettet kan holdes ved like og videreutvikles på en tilfredsstillende måte.
-
Regjeringen vil lempe på kravet til utseilt distanse på 30 nautiske mil i sjøfolkfradraget. Sjøfolk som seiler i kystfart og har avtalt turnusordning med minst 3 ukers opphold om bord vil også få rett til fradrag.
-
Regjeringen foreslår å starte arbeidet med levetidsforlengelse av fregattene, med en forprosjektfase og planlegging av gjennomføringsfasen, og det er forventet utbetalinger på om lag 42 millioner kroner i 2024.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 36 millioner kroner til å utvide driften av minerydderfartøyene og forberede innfasing av fremtidig maritim minemottiltakskapabilitet, som representerer Forsvarets evne til å detektere og uskadeliggjøre miner og sprenglegemer i havet.
-
Sjøforsvaret skal få nye ubåter. Disse produseres nå sammen med Tysklands nye ubåter ved et tysk verft. Sjøforsvaret vil operere og drifte eksisterende ubåtklasse frem til de nye ubåtene er faset inn, samt bidra til testing av de nye ubåtene fra 2026/2027 og forberede overtakelse av første ubåt i 2029.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt, som videreføres på 22 prosent.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i satser og beløp for skattebegrensning. Se etterlatteytelser om skatt på ny omstillingsstønad.
-
Se pensjon – særskilt skattefradrag.
-
Regjeringen foreslår å endre reglene for skattefri omorganisering ved å lovfeste tre typetilfeller fra skattefritakspraksis. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Endringene er forenklende og gir bedre forutsigbarhet for næringslivet.
-
Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt for utenlandske selskap som utvinner havbunnsmineraler, utnytter fornybare energiressurser (havvind mv.) eller utøver CO2-håndtering (transport, fangst og lagring) på norsk kontinentalsokkel.
Selskapene skal skattlegges etter de alminnelige reglene i skatteloven.
-
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til skogvern med 100 millioner kroner i 2024.
-
Se Mobbing.
-
Regjeringen foreslår å bevilge fire millioner kroner i engangstilskudd til vedlikehold til hver av de tre skoleskipene Christian Radich, Fullriggeren Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl, i tillegg til de faste driftstilskuddene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til å øke kapasiteten hos Spesialenheten for politisaker.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta, for å gi eldre og kronisk syke et bedre tilbud.
-
Som oppfølging av Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia - regjeringen.no, foreslår regjeringen å øke tilskuddet til Nasjonalbiblioteket med tre millioner kroner. Tilskuddet skal gå til arbeidet med infrastruktur for utvikling av språkteknologi på norsk. Regjeringen foreslår videre en økning på én million kroner til Nynorsk Pressekontor til arbeidet med å vedlikeholde «Nynorskroboten».
-
Kystverket skal lyse ut en anbudskonkurranse om Stad skipstunnel i 2024. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 130 millioner kroner i 2024 til forberedende arbeider og gjennomføring av anbudskonkurransen.
-
Regjeringen foreslår å styrke Statens kunstnerstipend med 20 millioner kroner. Økningen skal blant annet gå til å styrke arbeidsstipendene med 37 nye stipendhjemler og til å styrke de langvarige stipendene med syv stipendhjemler.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til nye faste stillinger i Nordland og Troms og Finnmark i Statens naturoppsyn (SNO). Dette skal styrke rovviltarbeidet i den nordligste landsdelen, samtidig som også vil styrke annet arbeid med naturmangfold.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 174,7 millioner kroner til bygging av 22. juli-senteret.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til oppstart av rehabilitering av Bergen tinghus.
-
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til prosjektering av det samiske museet RiddoDouttarMuseat.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 191 millioner kroner til bygging av Energiløsningen i nytt regjeringskvartal.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 36 millioner kroner til bygging av Fagskole for brann- og redningspersonell.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av kulturhistoriske eiendommer.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2,7 milliarder kroner til bygging av livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.
-
Se Nationaltheatret – rehabilitering.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 1,9 milliarder kroner til byggeprosjektet og utstyr til Norsk havteknologisenter i Trondheim.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 169 millioner kroner til bygging av NTNU campussamling i Trondheim.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 376 millioner kroner til prosjektering av byggetrinn 2 i nytt regjeringskvartal.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 4,5 milliarder kroner til byggetrinn 1 i nytt regjeringskvartal.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 211 millioner kroner til bygging av Oslo fengsel, avdeling Ullersmo.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 53 millioner kroner til prosjektering av samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i Bergen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 85 millioner kroner til bygging av samlokalisert nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole i det samiske nasjonalteateret Beaivváš i Kautokeino.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 42,5 millioner kroner til ulike rehabiliterings- og vedlikeholdstiltak på statens kongelige eiendommer.
-
Regjeringen foreslår å stoppe det planlagte kuttet i Statped på 40 millioner kroner for 2024. Med dette vil regjeringen sikre gode rammer for Statpeds viktige arbeid på det spesialpedagogiske området.
Regjeringen foreslår også å styrke læremiddelarbeidet i Statped med 10 millioner kroner. Det skal gå til å gi blinde, sterkt svaksynte og tegnspråklige barn bedre tilrettelagte læremidler, og det vil gi laget rundt eleven mer støtte i bruken av læremidler og læringsressurser.
-
Regjeringen foreslår å kutte 15 millioner kroner i statsforvalternes oppgaver for å frigjøre penger til andre prioriterte oppgaver
-
Hestesporten er i en utfordrende økonomisk situasjon. Regjeringen foreslår derfor å avvikle gebyret for utgifter til stevneveterinærar fra 1. januar 2024.
-
Borteboerstipend:
Regjeringen foreslår å øke borteboerstipendet for elever i videregående opplæring med 60 millioner kroner i 2024. Stipendet øker dermed med 829 kroner i måneden, fra 5 848 kroner i måneden i undervisningsåret 2023–24 til 6 677 kroner i undervisningsåret 2024–25.
Utstyrsstipend:
Regjeringen foreslår å øke utstyrsstipendet for elever i videregående opplæring med 40 millioner kroner i 2024. Det innebærer at alle utstyrsstipendene øker med 9,5 prosent utover forventet prisvekst. Stipendet skal bidra til å dekke det eleven trenger av utstyr på det utdanningsprogrammet de tar.
-
Regjeringen foreslår å innføre en stipendordning for internasjonale studenter fra utviklingsland (ODA-mottakerland) med virkning fra studieåret 2024/2025. Stipendordningen vil i første omgang omfatte opptil 200 nye masterstudenter per år, og vil administreres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Ordningen er et samarbeid mellom forsknings- og høyere utdanningsministeren og utviklingsministeren, og vil finansieres over bistandsbudsjettet.
-
Strømstøtteordningen for jordbruk, veksthus og vanningslag videreføres med dagens beregningsmetode, men innslagspunktet økes fra 70 til 73 øre som for husholdningsordningen. Formålet med strømstøtteordninga er å bidra til at norsk matproduksjon og produksjon i veksthus kan opprettholdes tross de ekstraordinære utgiftene til strøm.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 9,75 milliarder kroner til å forlenge den midlertidige strømstøtteordningen for husholdninger og borettslag ut 2024.
Ordningen reduserer de månedlige strømutgiftene for husholdninger. Strømstøtten på 90 prosent er endret fra å basere seg på gjennomsnittlig spotpris gjennom måneden til å basere seg på spotprisen time for time. Regjeringen foreslår også å prisjustere terskelverdien slik at det gis stønad når strømprisen overstiger 73 øre per kilowattime før avgifter fra 1. januar 2024.
Forslaget innebærer at staten for hver enkelt time og i alle måneder vil dekke 90 prosent av strømprisen over 73 øre/kWh i det prisområdet husholdningen tilhører, opptil et månedlig forbruk på 5000 kWh.
Strømstøtten i desember 2024 vil utbetales i januar 2025 og anslås til 1,7 milliarder kroner. Statens utgifter under ordningen er knyttet til faktiske strømpriser og husholdningenes forbruk.
Regjeringen foreslår også å bevilge 22,5 millioner kroner til å videreføre strømstøtteordningen for husholdningskunder av nærvarmeanlegg.
-
Regjeringen foreslår å gi tilsagn til 1 650 nye studentboliger i 2024. Tilskuddssatsen prisjusteres til 419 800 kroner per hybelenhet i områdene hvor behovet er størst og 358 300 kroner ellers i landet. Kostnadsrammen prisjusteres til 1 513 000 kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 180,6 millioner kroner til studieforbund under Kultur- og likestillingsdepartementet og 10,4 millioner kroner til Voksenopplæringsforbundet (Vofo).
-
Fordi permafrosten tiner er det behov for omfattende tiltak for å holde vedlike, sikre og sette i stand bygninger og infrastruktur på forskningsstasjonen i Ny-Ålesund. Det er selskapet Kings Bay AS som har ansvaret for vedlikeholdet og infrastrukturen i Ny-Ålesund. Regjeringen foreslår å øke selskapets drifts- og investeringstilskudd med ti millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 9,7 milliarder kroner til investeringslån i helseforetakene. Regjeringen foreslår lånerammer til to nye prosjekter i 2024:
- Oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus med en samlet låneramme på 881 millioner kroner (per 1. juli 2023).
- Etappe 2 av ny sikkerhetspsykiatri på Ila med en samlet låneramme på 375 millioner kroner (per 1. juli 2023).
- Oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus med en samlet låneramme på 881 millioner kroner (per 1. juli 2023).
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til sykehus med nærmere 2,2 milliarder kroner i 2024. Forslaget legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,8 prosent i 2024 fra anslått aktivitetsnivå i 2023. De regionale helseforetakene får i oppdrag at ventetiden skal reduseres sammenlignet med 2023.
Av den økte bevilgningen skal 40 millioner kroner gå til samhandlingstiltak i Helse Nord og 110 millioner kroner gå til døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for barn, unge og de med alvorlige psykiske lidelser.
Økningen inkluderer de vedtatte tilleggsbevilgningene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 54,4 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2024. Dette er en økning på 8,6 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak høyere sykefravær og lønnsvekst. Utgiftene til sykepenger påvirkes også av utviklingen i sysselsettingen.
T
-
Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner i forbindelse med at ordningen med talentsenter for realfag skal legges om. Regjeringen vil utvide målgruppen slik at tilbudet når flere enn i dag.
-
Regjeringen prioriterer en økning på 150 millioner kroner til teknologi og innovasjon, for å bidra til bedre digitale tjenester langs veinettet og for kollektivreisende.
Av dette skal 100 millioner kroner gå til styrket digitalisering og teknologiutvikling i Statens vegvesen, og 50 millioner kroner skal gå til videreutvikling av Entur AS sin salgs- og billetteringsplattform.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 188 millioner kroner til telesikkerhet og beredskap for å trygge den digitale infrastrukturen i samfunnet.
-
Regjeringen foreslår at forberedende arbeid med etablering av test- og treningssenter for bekjempelse av akutt forurensning på Fiskebøl fortsetter i 2024. Statsbygg vil levere Oppstart Forprosjekt (OFP) i 2023. Rapporten vil danne grunnlaget for forprosjektet som etter planen skal gjennomføres i 2024.
-
Regjeringen foreslår å flytte 338,8 millioner kroner fra programmer og tilskuddsordninger forvaltet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til rammebevilgningen til universiteter og høyskoler.
Flyttingen følger opp regjeringens mål om mindre byråkrati, og forenkling av finansieringssystemet for universitetene og høyskolene. Flyttingen vil gi mer tillit og ansvar til institusjonene.
-
Regjeringen foreslår en omlegging fra kronetoll til prosenttoll for hel issalat, knollselleri, rødbeter og hel kålrot. Det forventes ikke store prisutslag for konsumentene som følge av forslaget.
-
Regjeringen foreslår å øke Tolletatens bevilgning med 30 millioner kroner, som skal gå til styrket kontrollevne og modernisering av kontrollutstyr.
-
Regjeringen foreslår å redusere alle satsene i trafikkforsikringsavgiften unntatt satsen for elbiler, med om lag 400 kroner på årsbasis.
-
Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet. Satsen i trinn 3 i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som finnmarksfradraget økes (se finnmarksfradraget).
Innslagspunktene i trinn 1 og 2 øker med forventet lønnsvekst. Innslagspunktene i trinn 3 og 4 øker til henholdsvis 670 000 kroner og 937 900 kroner. Innslagspunktet i trinn 5 øker med forventet lønnsvekst.
-
Forskingsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er den viktigste plattformen for norsk forskning i Antarktis. Stasjonen nærmer seg slutten av sin levetid. Regjeringen vedtok våren 2023 et konseptvalg for oppgradering av Troll forskningsstasjon. Konseptet innebærer et nybygg på 6 500 kvm. med forsknings- og laboratoriearealer dimensjonert for 65 personer. Regjeringen foreslår nå å sette av 25 millioner kroner til oppstart av forprosjektet i 2024.
-
Regjeringen foreslår å redusere satsen for trygdeavgift på lønn og trygd til 7,8 prosent og på næringsinntekt til 11,0 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 69 650 kroner.
-
Regjeringen foreslår ingen ny turistskatt i 2024-budsjettet.
Stortingets anmodningsvedtak om å innføre en kommunal/statlig turistskatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, følges opp på et senere tidspunkt.
U
-
Regjeringen foreslår å bevilge 125,6 milliarder kroner til uføretrygd i 2024. Dette er en økning på 7,2 milliarder kroner. Hovedårsaken til at utgiftene øker er forventet vekst i grunnbeløpet.
Regjeringen foreslår å bevilge 82,5 millioner kroner til NAV for å dekke utgiftene til utforming og igangsetting av et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd. Målet er å få flere uføre over i jobb. De som får arbeidsorientert uføretrygd, skal få tett oppfølging av NAV og mulighet for ansettelse med trygdejustert lønn.
-
Regjeringen foreslår å sette av 15 milliarder kroner gjennom Nansen-programmet for Ukraina til militær, sivil og humanitær støtte. Halvparten skal gå til ikke-militær innsats. Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for Europas og Norges sikkerhet.
-
Regjeringen foreslår å etablere en kommisjon bestående av fagpersoner, som skal undersøke tilfeller der det offentlige apparatet svikter i håndteringen av de mest alvorlige sakene der barn og unge har vært utsatt for vold, overgrep eller grov omsorgssvikt.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 11 millioner kroner til en utvidelse av Ungdomsenhet øst i Eidsvoll med to plasser. Det er et mål for regjeringen at barn ikke skal sitte i fengsel sammen med voksne, og det har tidvis vært flere mindreårige innsatte enn det er plass til i ungdomsenhetene i dag (åtte plasser).
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NAV med 380 millioner kroner for å gjennomføre ungdomsgarantien. Ungdomsgarantien skal gi tidlig, tilpasset og tett oppfølging av unge som trenger ekstra hjelp for å komme i arbeid. Pengene skal gå til styrket bemanning og kompetanseheving i NAV for å gjennomføre arbeidet med garantien.
-
Regjeringen foreslår om lag 19 millioner kroner til iverksettelse av forslag i lovproposisjon om strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom, som blant annet vil forbedre ungdomsreaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Forslagene i lovproposisjonen skal bidra til at barn og unge som begår lovbrudd kommer seg ut av et kriminelt miljø, og det innføres effektive virkemidler for å forebygge ny kriminalitet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 45,4 milliarder kroner til universiteter og høyskoler. Rammebevilgningen øker med 1,6 milliarder kroner sammenliknet med revidert budsjett for 2023.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 18,3 millioner kroner for å finansiere 255 nye studieplasser. Dette omfatter studieplasser i medisin, IKT, flyingeniør, fysioterapi, skogfag, vernepleie og folkedans.
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til universiteter og høyskoler med 101,5 millioner kroner for å videreføre og trappe opp tildelinger til studieplasser i budsjettet for 2019-23.
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til universiteter og høyskoler med 208,1 millioner kroner som følge av at midlertidige studieplasser fra Utdanningsløftet fases ut.
-
Regjeringen foreslår å budsjettere med 75,9 milliarder kroner i anslått utbytte fra statens aksjer i selskaper hvor eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet i 2024.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i skatten på aksjeutbytte m.m.
-
Utladalen Naturhus får status som besøkssenter for Utladalen nasjonalpark med skjøtsel og naturrestaurering som satsingsfelt.
-
Regjeringen foreslår å styrke de statlige støttede visningsstedene med 15 millioner kroner øremerket vederlag og honorar til kunstnerne.
-
Se Stipend på videregående.
V
-
Regjeringen foreslår å endre industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og sju år.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA med 82,4 millioner kroner. Det vil gi rom for om lag 500 nye plasser i 2024. Regjeringen foreslår en fireårig opptrappingsplan for VTA (2024-2027), der VTA styrkes med om lag 2 000 nye plasser innen utgangen av 2027.
Den samlede bevilgningen til VTA vil med den foreslåtte styrkingen utgjøre 2,1 milliarder kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 43,1 milliarder kroner til veiformål:
- 36,5 milliarder kroner skal gå til Statens vegvesen
- 6,5 milliarder kroner skal gå til Nye Veier AS
- 20,4 millioner kroner skal gå til Vegtilsynet
Av dette foreslår regjeringen å bevilge 9,7 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveier over budsjettet til Statens vegvesen.
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 20,7 milliarder til investering i riksveier. Regjeringen foreslår å starte opp følgende store prosjekter:
- E6 Megården–Sommerset i Nordland
- E134 Røldal–Seljestad i Vestland
- E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 i Akershus
Det settes også av penger til å videreføre forberedende arbeider på Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland.
- 36,5 milliarder kroner skal gå til Statens vegvesen
-
Regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften på bensin med 0,26 kroner per liter og veibruksavgiften på diesel med 0,32 kroner per liter.
-
Regjeringen foreslår et årlig investeringstilskudd til nybygg og ombygging av eksisterende bygg ved etablering av verdenssarvsentere. Regjeringen foreslår å tildele verdensarvsenteret for Urnes stavkirke fem millioner kroner til et nybygg på Ornes i 2024.
-
Regjeringen viderefører styrkingen av tverrfaglige forskningen på veteranfeltet, og vil i løpet av 2023 legge frem en tverrsektoriell tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner.
-
Se Stipend på videregående.
-
Se Stipend på videregående.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 720 millioner kroner til byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet til nytt vikingtidsmuseum ved Universitetet i Oslo.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 685 millioner kroner til bygging av Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner i forbindelse med at ordningen med talentsenter for realfag skal legges om. Regjeringen vil utvide målgruppen slik at tilbudet når flere enn i dag. Talentsenter i realfag tilbys ved seks av 13 vitensentre.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til tiltak i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Av disse foreslår regjeringen å bevilge 85 millioner kroner til politiet. 25 millioner kroner av dette beløpet skal gå til spredning av RISK-modellen, for håndtering av saker om vold i nære relasjoner, til flere politidistrikter. 30 millioner skal gå til å øke politidistriktenes kapasitet til å avdekke internettrelaterte ovegrep mot barn. 30 millioner skal gå til å styrke barnehusene, herunder utvide målsgruppa til barnehusene til også å gjelde mistenkte barn under 16 år. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 15 millioner kroner til barne- og familiesektoren, hvorav fem millioner skal gå til en undersøkelseskommisjon for saker om vold og overgrep mot barn og unge og 10 millioner skal gå til å styrke tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak.
W
-
Regjeringen foreslår et engangstilskudd til World Expression Forum (WEXFO) på én million kroner.
Ø
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) med 3 millioner kroner. NORSØK bidrar med kunnskap som er relevant for det konvensjonelle og det økologiske landbruket. Økningen vil blant bidra til utvikling og formidling av kunnskap om økologisk landbruksproduksjon til produsenter, myndigheter og organisasjoner.