Arbeidstidsordninger

Muntlig spørretimespørsmål fra Erna Solberg (H) til fornyings- og administrasjonsministeren
Datert: 18.01.2006
Besvart: 18.01.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV)

Talere:

• Erna Solberg (H)
• Statsråd Heidi Grande Røys
• Robert Eriksson (FrP)
• Laila Dåvøy (KrF)
• Odd Einar Dørum (V)

Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å stille fornyings- og administrasjonsministeren et spørsmål knyttet til det som Fellesforbundets nestleder i går karakteriserte som et PR-jippo til tusen, men som vel reelt sett er et PR-jippo til millioner, nemlig forsøkene med 6-timers arbeidsdag. Jeg har lyst til å gjøre det i det perspektivet at for både den forrige regjeringen og regjeringen før den var et av de viktigste målene med fornyelses- og moderniseringsarbeidet at vi derigjennom skulle løsrive og flytte arbeidskraft for å kunne møte utfordringen med et økende antall eldre som skal ha en god eldreomsorg, og som skal ha et godt helsetilbud. Det har vært et grunnleggende behov for å se fremover i det moderniseringsarbeidet som har vært, og som flere regjeringer har jobbet med.

Vi vet at i årene fremover vil eldrebølgen bety et stort press på å flytte arbeidskraft over til denne sektoren. Det er også en sektor hvor det er grenser for effektivitet. Det er nemlig slik at produktivitetsutvikling i denne sektoren ikke fjerner tilstedeværelsesbehovet. På et sykehjem, i eldreomsorgen, skal det være mennesker tilgjengelig. Det skal være mennesker tilgjengelig døgnet rundt. Og det kan man ikke få til gjennom den typen produktivitetsutvikling som man har på Toyota i Göteborg, hvor man ikke trenger å være til stede hele tiden, og hvor man kan effektivisere ved å kjøpe en større maskin.

Derfor er mitt spørsmål: Hvordan passer 6-timersarbeidsdagen inn i strategien for å sørge for at eldreomsorgen og helsevesenet om 10-15 år har nok hender uten at vi nedlegger konkurranseutsatt næringsliv?

[ Neste innlegg av Erna Solberg]

Statsråd Heidi Grande Røys: Den strategien passar særs godt inn. Ei av dei store utfordringane vi har i norsk arbeidsliv i dag, er at vi har 740.000 menneske som står utanfor arbeidslivet. Det har vorte 140.000 fleire i den perioden som representanten Solberg sat i Bondevik II-regjeringa. 740.000 utanfor arbeidslivet medfører òg ei utfordring i forhold til å få nok hender i arbeid, anten det er innanfor pleie og omsorg, innanfor skulen eller innanfor andre velferdsoppgåver som vi har.

Det som er utfordringa vår innanfor pleie og omsorg, er at dette er ein sektor der sjukefråveret ikkje har gått så mykje ned som det vi har sett i andre sektorar i IA-arbeidet. Kvifor gjer det ikkje det? Jo, mellom anna fordi vi har tenkt ein kommuneøkonomi dei siste fire åra, som representanten Solberg har eit ansvar for, som har ført til at kommunane har måtta gå til oppseiingar og innstrammingar innanfor pleie og omsorg, at folk har sprunge mykje fortare, at sjukefråveret har gått opp, og at folk har gått ned i deltidsstillingar og går tidlegare ut av arbeidslivet. Summen av dette løyser heller ikkje utfordringane som representanten Solberg teiknar opp. Det vi har sagt, er at vi er nøydde til å prøve ein annan medisin enn han som den førre regjeringa bidrog med. Vi ynskjer å sjå på om arbeidstid har effekt på følgjande: Vil sjukefråveret gå ned? Vil folk som går i deltidsstillingar, auke arbeidstida si til full stilling? Vil dei utsetje avgangsalderen? Vi har eit stort behov for at folk står lenger i arbeid. Vil vi få fleire av dei 740.000 som står utanfor arbeidslivet, tilbake i arbeid? Eg trur det er vel verdt å sjå på andre løysingar enn berre pisk, kutting og tyning, som var den førre regjeringa sin medisin. Vi har eit ynske om å gjennomføre forsking på det, sjå på kva som har vore gjort. Det er eit ærleg og godt utgangspunkt for den typen medisin, heller enn å latterleggjere det med million- og milliardoverslag i forhold til forslag som aldri har vore fremja.

[ Neste innlegg av Statsråd Heidi Grande Røys]

Erna Solberg (H): Innføring av 6-timersarbeidsdagen vil koste ca 191 milliarder kr. Samtidig vil det bety 20 % reduksjon i arbeidstiden. Det betyr at på toppen av det som følger av bølgen i eldreomsorgen, må man ha 20 % økning for bare å ha samme tilstedeværelse i eldreomsorgen. Jeg har registrert at Øystein Djupedal skal nedsette et uredelighetsutvalg når det gjelder forskningen. Jeg tror også fornyingsministeren burde tenke igjennom argumentene han har der. Hvis hun går inn og ser på statistikken, så ble det ikke mer deltidsarbeid, men mindre deltidsarbeid under den forrige regjeringen, og arbeidstidsandelen ble større blant dem som jobbet.

Hovedpoenget mitt er, og det svarte ikke statsråden på, at vi har mye dokumentasjon på at 6-timersarbeidsdagen ikke fungerer slik statsråden nå sier. Nå har man etter 16 år avviklet det lengste prosjektet som har pågått nettopp i omsorgssektoren, i Kiruna. Har ikke statsråden tenkt å se på konsekvensen av det svenskene har gjort? De sier ... (Presidenten klubber.)

Statsråd Heidi Grande Røys: Jo, det er akkurat det vi skal gjere nettopp for å hauste kunnskap, for den eine sida, som er imot arbeidstidsnedskjering, dreg fram dei negative eksempla, medan ein tilsvarande kan seie at dei som er for, dreg fram dei positive eksempla. Og vi har heilt opplagt eksempel på begge. Difor har vi gått til fire forskingsinstitusjonar og utforda dei til å gi oss område som vi bør gå inn og sjå nøyare på. Det interessante er at det no òg er forsøk i privat sektor. Der ser ein òg at dette er interessant. Det gir resultat på botnlina. Det gir resultat i forhold til auka produktivitet. Det gir resultat i forhold til redusert sjukefråvere. Det gir resultat i forhold til trivsel på jobben, og det gir resultat i forhold til kor nøgde kundane er, f.eks ved Toyota i Göteborg og ved Nardo i Trondheim.

Men poenget er at utgangspunktet til Erna Solberg ikkje er Regjeringas utgangspunkt. Det er ingen som har foreslått ein brå overgang til 6-timars arbeidsdag. Dessutan kunne vi ikkje gjere det, for det er partane i arbeidslivet som skal forhandle om arbeidstid og løn. Vi har foreslått avgrensa forsøk.

[ Neste innlegg av Statsråd Heidi Grande Røys]

Oppfølgingsspørsmål

Robert Eriksson (FrP): Hovedspørreren var inne på det mislykkede prosjektet i Kiruna, som har gått over 16 år. Vi har nylig sett at LO-leder Gerd-Liv Valla gikk ut og sa at man ville ha mandag som fridag. Da vil det være interessant å få vite hva Regjeringen står for: Er det slik at man skal ha mandagene fri, eller skal man ha 6-timersdag?

Samtidig ser vi at Regjeringen i høst har foretatt en innstramming i arbeidsmiljøloven. Burde det ikke være mer hensiktsmessig å få en fleksibilitet i arbeidsmarkedet og i lovgivningen som gjør det mer mulig for arbeidsgiverne å tilrettelegge mer for arbeidstakerne, for å oppnå mest mulig effekt og mest mulig fleksibilitet, som bl.a. Toyota-konsernet har forsøkt?

Statsråd Heidi Grande Røys: Ein har vore inne på Kiruna-forsøket, som kan seiast å vere mislykka i den grad ein ikkje har oppnådd dei målsetjingane ein sette seg. Samtidig ser vi veldig mange positive effektar. Vi skal sjå på begge delar.

Ein kan på ein måte ikkje kople redusert arbeidstid til det å skulle jobbe seks timar. Regjeringa har ikkje foreslått det. Vi har sagt at vi skal sjå på ulike former for redusert arbeidstid, om det kan slå inn i forhold til forskjellege målsetjingar som er viktige, bl.a. - som eg sa - om vi får ned sjukefråveret, får auka arbeidstilbod for dei som er i deltidsstillingar, får utsett pensjonsalderen og får nokre av dei 740.000 som er utanfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet. For er det noko som har vore mislykka, så er det den førre regjeringa sin politikk, med god støtte frå Framstegspartiet, på dette området. Ein har støytt 115.000 fleire ut av arbeidslivet, slik at vi i dag, som sagt, har 740.000 utanfor. Det er mislykka arbeidslivspolitikk, det.

[ Neste innlegg av Statsråd Heidi Grande Røys]

Laila Dåvøy (KrF): Det er uklart hva resultatet av debatten om 6-timersdagen vil bli. I går omdefinerte LO-lederen 6-timersdagen til fire dagers arbeidsuke. Det er også ulike begrunnelser for innføring av 6-timersdagen. Arbeidstakere har fokusert på tungt og belastende arbeid, ikke minst ser vi dette i kvinnedominerte yrker i omsorgssektoren. Arbeidsgivere har vært opptatt av muligheten for økt produktivitet og lavere sykefravær. En annen begrunnelse for 6-timersdagen er ønsket om å lette tidsklemma for småbarnsforeldre. Samtidig som regjeringspartiene er positive til 6-timersdagen, vil de avvikle kontantstøtten fordi flere kvinner enn menn er hjemme med barn.

Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Skal også 6-timersdagen fjernes etter innføring hvis flere kvinner enn menn går hjem fra jobb tidlig eller tar fri hver mandag?

Statsråd Heidi Grande Røys: Det morosame og mest interessante med forsøka i privat sektor er at det er veldig mannsdominerte bedrifter som har gjort forsøk. Eg tenkjer på Nardo Bil og Toyota, som er typisk mannsdominerte, for så vidt òg eit omtalt steinbrot som kanskje vil starte opp.

Litt av poenget er jo òg å gjere dette til eit likestillingsprosjekt. Poenget er at får ein kvinner som i dag jobbar deltid, til å auke sitt arbeidstilbod, vil det både styrkje rettane deira i arbeidslivet knytte til lønsforhandlingar, og det vil styrkje rettane deira knytte til pensjonsopptening. Ikkje minst trur eg at det vil føre til at mannen må ta eit større ansvar heime når begge to er i fullt arbeid. Så eg ser ikkje at dette skulle vere ei ulempe for likestillinga - tvert imot. Det at mannfolk òg får 6-timarsdag er supert. Då kan dei ta eit større ansvar heime, og ungane kan f.eks få kortare opphaldstid i barnehagen når småbarnsforeldra får sin kvardag til å gå lettare i hop. Det er bra for likestillinga, trur eg.

[ Neste innlegg av Statsråd Heidi Grande Røys]

Odd Einar Dørum (V): Først en undring: Statsråden har i alle fall offentlig presentert at vi skal ha et forsøk med 6-timersdag, mens jeg mener å oppfatte statsministeren dit hen at det blir det i grunnen aldri noe av. Så har jeg hørt statsråden si her i dag at det var i grunnen ikke et forsøk med 6-timersdag, men det var forsøk med redusert arbeidstid og fleksible ordninger.

Jeg legger til grunn at statsråden vil ha et forsøk med 6-timersdag, og jeg velger å ta det for det det er. Jeg blir veldig undrende med det bakgrunnsteppet som er presentert av representanten Solberg, som ligger der med sine fakta. Man truer de ledige hendene som vi trenger for å hjelpe eldre, og man truer f.eks alle de små bedriftene som bærer næringslivet vårt. Men enda mer underlig for meg blir det at man velger et så usikkert reformforsøk, som man regner med at det ikke skal bli noe av. Hvorfor ikke i stedet satse på de ungene som sliter med ADHD, som blir kasteballer i systemene, og som statsrådens kollega, Storberget, vet fyller opp 40 % av fengselsplassene våre? Det er jo der man burde konsentrert innsatsen.

Så jeg er veldig undrende over prioriteringen - smøre bredt til alle istedenfor å sette dem som virkelig trenger det, i fokus.

Statsråd Heidi Grande Røys: Nei, med respekt å melde: Eg trur at skal vi løyse utfordringane med at folk står utanfor arbeidsliv/samfunnsliv, må vi ha fleire enn eitt tiltak. Det å jobbe med ADHD og fengsel er ein jobb justisministeren gjer veldig bra. Det skal vere ei oppfølging, og han kjem til å presentere fleire gode forslag i forhold til det i løpet av perioden. Men så må vi andre også ta ansvar. Når vi altså har 740.000 utanfor arbeidslivet på ulike trygdeordningar, er jo det eit kjempestort dilemma for nettopp konkurranseutsett næringsliv. For kven er det som betalar for desse trygdene? Det er jo vi, gjennom vår skattesetel og det vi får inn. Vi må klare å løyse det, få folk frå trygd og over i arbeid, slik at dei kan bidra med verdiskaping og få seg eit sosialt fellesskap på jobben. Eg vil tru at nettopp Dørum veit kva det gjer med eit menneske at ein er med i eit sosialt fellesskap, som det å ha ein jobb og å ha ein plass å gå til er.

Vi prøver no ulike former å få folk i arbeid på. IA-avtalen ligg i botnen for dette viktige arbeidet, men vi må òg tore å prøve andre måtar for å få 740.000 menneske inn i arbeidslivet.