Norsk for døve

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Veiledning til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97)

Brosjyre/veiledning | Dato: 16.07.1997

Veiledning til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97)

Norsk for døve

1. Innledning til læreplanverket for den 10-årige grunnskolen

1.1 Grunnlag i læreplanverket 1.2 Kompetanseutvikling - veiledninger - planer for etterutdanning 1.3 Veiledningenes funksjon - fra læreplanverk til undervisning og læring 1.4 Veiledningenes innhold og oppbygning 1.5 Målgrupper 1.6 Bruken av veiledningene 1.7 Veiledninger - utprøving og utviklingsarbeid

2. Læreplanen i norsk for døve og konsekvenser for opplæringen

2.1. Innledning 2.2. Sentrale sider ved læreplanen og konsekvenser for opplæringen
2.2.1 Fagets plass i skolen
2.2.2 Felles mål for faget
2.2.3 Struktur, målområder og trinnprofilering
2.2.4 Arbeidsmåter i faget2.3 Rammefaktorer - rom og læremidler

3. Hvordan arbeide med faget? Eksempler og ideer

3.1 Innledning 3.2 Småskoletrinnet3.2.1 Mål og innhold - trinnprofilering3.2.2 Arbeidsmåter og organisering3.2.3 Lokal tilpasning og aktualitet3.2.4 Rom og læremidler3.2.5 Eksempler3.3 Mellomtrinnet3.3.1 Mål og innhold - Trinnprofilering3.3.2 Arbeidsmåter og organisering3.3.3 Lokal tilpasning og aktualitet3.3.4 Rom og læremidler3.3.5 Eksempler3.4 UngdomstrinnetMål og innhold - trinnprofilering3.4.2 Arbeidsmåter og organisering3.3.3 Lokal tilpasning og aktualitet3.4.4 Rom og læremidler3.4.5 Eksempler

1. Innledning til læreplanverket for den 10-årige grunnskolen

Denne veiledningen har som siktemål å være til hjelp i arbeidet med læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Den skal gi ideer og eksempler og hjelp til å se. muligheter for oppfølgingen av læreplanverket i det praktiske arbeidet.

1.1 Grunnlag i læreplanverket

Veiledningen bygger videre på læreplanverket. Det er derfor nødvendig at du bruker veiledningen sammen med den.

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) og Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S) omfatter tre hoveddeler:

Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del
Prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen
Læreplaner for fagene

Disse tre delene utgjør samlet et forpliktende og helhetlig læreplanverk for opplæringen i den 10-årige grunnskolen, (“Forskrift 16.juli 1997 nr 791 om læreplanverka”).

I bruken av veiledningene er det viktig å se læreplaner for fag i sammenheng med Prinsipper og retningslinjer.

1.2 Kompetanseutvikling - veiledninger - planer for etterutdanning

Å realisere læreplanverket er en aktiv og målrettet prosess. Den vil kreve at personalet ved den enkelte skole tar vare på og tar i bruk den kompetansen det har opparbeidet, men samtidig også videreutvikler og fornyer denne kompetansen.

Veiledningene er ledd i departementets plan for kompetanseutvikling knyttet til innføring av det nye læreplanverket for perioden 1996-99. På grunnlag av læreplanverket og planen for kompetanseutvikling utarbeider departementet planer for etterutdanning og veiledninger til læreplanverket for prioriterte områder og fag. Veiledningene til læreplanverket er dermed ledd i en samlet plan og strategi for kompetanseutvikling.

Veiledningene har relevans for og er koordinert med tilsvarende planer for etterutdanning. Eksemplene i veiledningene kan brukes i gjennomføringen av etterutdanningen. Veiledningene kan også brukes uavhengig av etterutdanningsplanen, og derfor også i tilknytning til annen kompetanseutvikling.

1.3 Veiledningenes funksjon - fra læreplanverk til undervisning og læring

Veiledningene har - som navnet tilsier - en veiledende status i forhold til læreplanverket. De skal bidra til at opplæringen følger opp mål, prinsipper og innhold i læreplanverket, og skal være et hjelpemiddel i prosessen fra læreplanverk til undervisning og læring.

Veiledningene skal gi hjelp til

å sette seg inn i, drøfte og reflektere over innholdet i læreplanverket og konsekvenser for opplæringen
å få ideer og se muligheter til å kunne arbeide med det aktuelle faget eller området slik læreplanverket tilsier
å få ideer til utviklingsarbeid i faget eller på området

En veiledning er ingen ferdig “kokebok”. Den gir ideer og eksempler og reiser problemstillinger som grunnlag for drøfting og refleksjon, men presenterer ikke ferdige og komplette svar på hvordan en skal arbeide med et fag eller område.

I generell del av læreplanen L97 s 28 heter det bl.a. om lærernes undervisning og elevenes læring:
“God undervisning setter læring i gang - men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen.”

Veiledningene skal hjelpe lærerne til å gjennomføre en undervisning som støtter og stimulerer elevene som aktive, handlende og selvstendige i sin læring og utvikling, jf Prinsipper og retningslinjer i L97 s 75

1.4 Veiledningenes innhold og oppbygning

Foruten dette innledningskapitlet (kapittel 1) består veiledningene av to kapitler:

Kapittel 2: Om faget eller området i L97 og konsekvenser for opplæringen

I dette kapitlet legges det vekt på to hovedaspekter: å peke på og stimulere til drøfting av

sentrale sider ved læreplanverket når det gjelder det aktuelle faget eller området
konsekvenser for opplæringen - hvordan læreplanverket kan følges opp i praksis i faget eller på området

Det blir vist til læreplanverket og sentrale trekk ved faget eller området. Veiledningene skal dermed også være et hjelpemiddel til å bli kjent med læreplanverket og bli seg bevisst hva som står sentralt i det. Det danner igjen grunnlag for å kommentere og drøfte hva læreplanverket innebærer for opplæringen, og hvordan en kan følge opp planverket i praktisk arbeid.

Dette kapitlet er forholdsvis generelt. Det omtaler det aktuelle faget eller området sett under ett. I neste kapittel kommer en nærmere tilbake til mer utdypende omtale knyttet til de enkelte hovedtrinnene.

Kapittel 3: Om hvordan arbeide med faget eller området. Eksempler og ideer

Her gis det en nærmere omtale av opplæringen på hvert hovedtrinn. Det inneholder dessuten en rekke konkrete eksempler og ideer på mulige måter å arbeide med det aktuelle faget eller området på.

Eksemplene skal bidra til at veiledningene blir til praktisk hjelp for brukerne, slik at de blir bedre i stand til å arbeide med faget eller området slik læreplanverket legger opp til.

1.5 Målgrupper

Den primære målgruppen for veiledningene er det pedagogiske personalet i skolen. Skolens ledelse og personale må legge til rette for og stimulere til god bruk av veiledningene på sin skole. En veiledning kan brukes på ulike måter og av en større eller mindre del av personalet ved en skole:

Dels kan det være tale om at veiledningen brukes som grunnlag for felles drøftingeri personalet. Det gjelder særlig hvor og når det er aktuelt å trekke alle med i en drøfting av felles oppgaver, slik det f.eks. kan være tilfelle når det gjelder IT og elevvurdering.
Dels kan en veiledning være aktuell å bruke i deler av personalet, f.eks. av et team av lærere som arbeider på samme klassetrinn og/eller med samme fagområde.
Veiledningen vil også - og til dels i tillegg til en felles bruk - med fordel kunne anvendes av enkeltlærere. Den kan brukes på selvstendig grunnlag for å bli bedre kjent med læreplanverket og for å få ideer om oppfølging og gjennomføring av opplæringen i et fag eller på et område.

1.6 Bruken av veiledningene

Skolene skal planlegge og gjennomføre opplæringen innenfor rammen av læreplanverket. I forlengelsen av læreplanverket skal det foretas et lokalt arbeid med læreplanene. Lokale konkretiseringer og tilvalg skal utdype og utfylle det sentralt fastsatte innholdet, levendegjøre det og tilpasse det til barn og unges erfaringer og forutsetninger. Dette krever samarbeid, og det gir rom for å bruke faglig skjønn for å sikre lokal og individuell tilpasning, jf L97, forordet og s 70-71.

Det lokale arbeidet med læreplanene danner igjen grunnlag for hvordan lærerne mer konkret planlegger undervisningen på klasse- og elevnivå. Veiledninger til læreplanverket er mest relevante i forbindelse med den konkrete planleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Eksemplene tar utgangspunkt i læreplanverket. Samtidig er det vist til mulige lokale konkretiseringer og tilvalg.

1.7 Veiledninger - utprøving og utviklingsarbeid

Veiledningen vil kunne ha positiv betydning i det lokale utviklingsarbeidet, som skal sikte mot å fornye og forbedre virksomheten i forhold til mål og prinsipper i læreplanverket.

Det vil være nødvendig at den enkelte skole og lærer bruker veiledningene på en aktiv og kreativ måte - vurderer ideer og eksempler på bakgrunn av egne forhold og erfaringer ved skolen og prøver dem ut i egne opplegg.

Det vil sjelden være tale om å bruke hele veiledningen. Kanskje kan en gripe fatt i enkelte ideer eller eksempler, og bygge videre på dem.

Det vil derfor være verdifullt om veiledningene gir inspirasjon til å komme på og videreutvikle egne ideer og finne egne løsninger. Veiledningene presenterer derfor også spørsmål og problemstillinger til overveielse og drøfting.

Veiledningen må brukes som en utvikling og utprøving av ideer om hvordan en kan arbeide for å gjennomføre læreplanverket. Departementet vil følge med i utviklingen og vurdere erfaringene med veiledningene i tiden som kommer - også behov for justeringer som måtte oppstå.

2. Læreplanen i norsk for døve og konsekvenser for opplæringen

2.1. Innledning

L97 innfører egne læreplaner for døve med tegnspråk som førstespråk. Retten til opplæring itegnspråk i samsvar med læreplanen, og retten til opplæring på tegnspråk i alle øvrige fag er nedfelt i § 2-6 ”Teiknspråkopplæring” i Opplæringslova – ny lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa. Dette innebærer at det nasjonale fellesstoffet i faget norsk for hørende er for døve fordelt på tegnspråk som førstespråk og norsk for døve. Det er utarbeidet egne læreplaner i fagene norsk for døve, engelsk for døve og drama og rytmikk for døve.

Det vises for øvrig til veiledning fra departementet om "Organisering av opplæring i og på tegnspråk" og rundskriv F-91-97. Veiledningen er utarbeidet med tanke på å kunne gi noen konkrete forslag til praktiske og organisatoriske løsninger for å tilpasse opplæringen i og på tegnspråk i en overgangsperiode. Her omtales ulike måter å tilrettelegge opplæringen, avhengig av om eleven

er enkeltelev ved den kommunale skolen i hjemkommunen
går i egne kommunale tilbud for hørselshemmede (ved egne skoler eller egne klasser)
går i skole ved et statlig kompetansesenter for hørselshemmede.

Elevene har rett til tilpasset opplæring. I den nevnte veiledningen omtales også kommunens mulighet til å få deler av elevens opplæring lagt til et statlig kompetansesenter.

Rammefaktorer for undervisningen kan variere, avhengig av den enkelte elevs skoletilhørighet.

Denne veiledningen bygger på læreplanen i norsk for døve. Det skilles i liten grad mellom skoletilhørighet. Den enkelte lærer bør derfor selv vurdere hvordan forslagene i denne veiledningen lar seg gjennomføre i elevens skole.

Skolen bør søke å finne alternative undervisningsopplegg selv eller i samarbeid med PP-tjenesten og /eller audiopedagogtjenesten

- innenfor skolens egne rammer
- gjennom interkommunale tiltak
- i samarbeid med statlig kompetansesenter dersom eleven har tilbud ved det og

eventuelt med andre aktører på feltet.

Denne veiledningen i norsk for døve er utarbeidet som et tillegg til veiledningen i norsk for øvrige elever.

Veiledningen i norsk for døve har sitt tyngdepunkt i det som er særegent for døve elever når det gjelder det norske språket. For døve elever har norsk først og fremst en skriftlig funksjon, gjennom å lese og skrive norsk. Den muntlige dimensjonen av språket "hører hjemme" i tegnspråket, som de fleste elevene har som sitt førstespråk.

Når det gjelder generelle arbeidsmåter som skal brukes uavhengig av om eleven er døv eller ikke, henvises det til veiledning til L97 norsk for øvrige elever.

Læreplanen i norsk for døve bygger på den generelle del av læreplanverket og på prinsipper og retningslinjer.

I tillegg bygger læreplanen i faget norsk for døve på læreplanen i norsk for øvrige elever.

Det nasjonale fellesstoffet i norsk for øvrige elever er ivaretatt, og døve elever har samme antall timer i faget som øvrige elever. Samtidig er læreplanen tilpasset ved at den inneholder egne målområder for døve elever. Læreplanene i norsk for døve og tegnspråk som førstespråk må sees i nær sammenheng og sammenholdes. Begge læreplanene har et felles mål om å lage grunnlag for funksjonell tospråklighet. I disse to planene vil en derfor finne at en rekke områder utfyller hverandre. (Se L97 Tegnspråk som førstespråk, s. 130.) Når det gjelder fag- og timefordeling, og fordeling av 18 % til individuelle behov i disse fagene, henvises det til L97s 84.

Det er viktig å forstå sammenhengen mellom disse to språkfagene. Faget norsk for døve kan ikke eksistere uavhengig av tegnspråk som førstespråk ettersom norsk for døve bygger på kunnskaper i tegnspråk.

For å bli kjent med læreplanen i norsk for døve og det sentrale i den, er det viktig å ta utgangspunkt i hovedavsnittene og hovedmomentene i læreplanen. Det danner grunnlag for å vurdere hva læreplanen i faget innebærer for opplæringen.

Følgende spørsmål er derfor av betydning i denne sammenhengen:

Hva sier læreplanen? Hva er sentralt i den?
Hvilke konsekvenser har dette? Hvordan skal vi følge opp dette i praksis?
Hvilke konsekvenser har det at læreplanene i norsk for døve og tegnspråk skal sammenholdes ? Hvordan kan vi følge opp det i praksis?

2.2. Sentrale sider ved læreplanen og konsekvenser for opplæringen

2.2.1 Fagets plass i skolen

Innledningen i læreplanen for norsk for døve skisseres under overskriften "Fagets plass i skolen"

« ei grunngiving for faget som ein del av opplæringa i skulen og verdien av å tileigne seg kunnskap og dugleik i faget», jf prinsipper og retningslinjer, se L97 s 70.

Her framheves elevens behov for aktiv deltagelse i det norske samfunn ut fra et tospråklig perspektiv. Det legges også spesiell vekt på momenter som:

betydningen av leseferdighet, skriftlig kompetanse og kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv for aktiv deltakelse i det norske samfunn
betydningen av å kunne orientere seg i flommen av skriftlig informasjon og å kunne velge ut og bruke det de trenger i utdanning, arbeid og fritid
behovet for å oppleve og oppfatte det andre har skrevet
nødvendigheten av å kunne uttrykke sine kunnskaper, meninger, følelser, sitt engasjement osv på en slik måte at det blir oppfattet og tatt imot
betydningen av norsk som ferdighetsfag og som middel til kommunikasjon
verdien av norskfaget som opplevelsesfag og kultur- og identitetsfag
nødvendigheten av norsk for utviklingen av tospråklig og tokulturell kompetanse.

Se nærmere om "Fagets plass i skolen" i L97 norsk for døve s 10 og om tegnspråk som førstespråk i L97 s 133.

Vurder ut fra dette avsnittet i læreplanen hva den sier om

begrunnelsen for faget som del av opplæringen for døve elever i skolen
verdien av å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i faget

2.2.2 Felles mål for faget

Felles mål for faget «seier kva opplæringa i faget skal sikte mot», jf prinsipper og retningslinjer, jf L97 s 70. Dette dreier seg om mål for faget samlet sett. Disse konkretiseres videre gjennom mål for hvert av hovedtrinnene .

I læreplanen i norsk for døve er det formulert fire felles mål, se L97 norsk for døve s 14.

Det går fram av læreplanen at de felles målene for faget vektlegger tre dimensjoner knyttet til fire målformuleringer:

en formulering av den kompetanse eleven skal utvikle i forhold til å lese og skrive, og i forhold til munnavlesning og utvikling av tale i samsvar med sine egne forutsetninger.

en formulering av det skapende aspektet i forhold til aktiv fungering i utdanning, arbeid og fritid.
en formulering av det tospråklige og tokulturelle aspektet som skal bidra til å gjøre elevene trygge på sin identitet og aktive så vel i døvesamfunnet som resten av samfunnet.

På hovedmomentnivå kan en se hvordan kompetansen skal utvikles (bl.a. gjennom verbbruken).
Mål, innhold og arbeidsmåter i faget må sees i sammenheng med hverandre.
Det første felles målet i norsk for døve omhandler utviklingen av elevens
evne til å lese og skrive norsk

Innenfor dette målet legges det også vekt på at elevene lærer å bruke de muligheter til samhandling som språket gir.

Ettersom døve elever skal arbeide med det samme nasjonale fellesstoffet i norsk som øvrige elever, legges det i læreplanen vekt på at elevene skal innføres i et rikt og nyansert ordforråd. I lese- og skriveopplæringen skal elevene bruke sine kunnskaper om og i tegnspråk til å forstå og tilegne seg oppbyggingen av norsk. I læreplanen følges dette opp bl.a. ved at arbeid med oversettelse og sammenligning av de to språkene inngår i hovedmomentene.

Opplæringen sikter også mot at elevene
kan oppleve rikdommen i litteraturen og fungere aktivt og skapende i utdanning, arbeid og fritid

Læreplanen legger vekt på at norskfaget også er et opplevelsesfag og et kultur- og identitetsfag for døve. I læreplanen følges dette opp ved at elevene skal ha rik tilgang på litteratur som kan formidle bilder fra det virkelige liv og fra forfatteres fantasi. Det vil også kunne bidra til at elevene får felles referanserammer mht kultur og verdier i samfunnet. I opplæringen kan dette formidles ved at elevene stimuleres til å lese så mye som mulig. Tegnspråkvideoer og døve fortellere kan også brukes i arbeidet mot dette målet.

Det tredje målet for faget uttrykker at opplæringen i faget skal bidra til at elevene utvikler
evne til å munnavlese og evne til å tale i samsvar med sine forutsetninger

Læreplanen legger vekt på at elevene gjennom arbeid med reelle, praktiske kommunikasjonssituasjoner og bruk av teknisk utstyr gis mulighet til å utvikle bevissthet om og ferdigheter i bruk av tale- og åndedrettsorgan og utnyttelse av eventuelle hørselsrester. Ettersom artikulasjon og bruk av tale er et følsomt tema for mange døve er trygghet i opplæringssituasjonen viktig for elevene. Opplæringen skal ta utgangspunkt i elevens individuelle forutsetninger for tilegnelse og bruk av talespråket, og legge vekt på en kontinuerlig og tilpasset progresjon gjennom hele grunnskolen.

Til slutt formuleres det at opplæringen i faget sikter mot å utvikle ferdigheter om hvordan norsk brukes og er oppbygd og bidra til å gjøre elevene trygge på sin identitet og aktive i såvel døvesamfunnet som resten av det norske samfunnet gjennom tospråklige og tokulturelle aktiviteter

Læreplanen legger vekt på at elevene skal delta i utforskende aktiviteter, bl.a. at de observerer, oppdager og utforsker det norske språkets strukturer, og at de gjennom dette arbeidet kan tilegne seg kunnskap om oppbygging og bruk av norsk. Elevenes skal arbeide med å finne likheter og forskjeller mellom språkene og oppdage at norsk og tegnspråk er to forskjellige språk. I opplæringen kan en følge opp dette ved bl.a. å la norskopplæringen gå hånd i hånd med eller følge noe etter opplæringen i tegnspråkets oppbygning.

Det er vesentlig at opplæringen legger til rette for at elevene kan bli kjent med og delta i relevante samfunnsaktiviteter. Slik kan de selv erfare at tospråklig og tokulturell kompetanse bidrar til trygghet i egen identitet og aktivitet både i døvesamfunnet og det norske samfunnet.

I arbeidet mot disse felles målene må læreplanen i norsk for døve sees i nær sammenheng med læreplanen i tegnspråk som førstespråk. Disse to fagene utgjør samlet et nødvendig grunnlag for opplæring av døve elever (jf norsk for døve s 11).

Studer de fullstendige formuleringene i læreplanen om felles mål for faget (L97 norsk for døve s 14) og vurder ut fra dette avsnittet

Hva sikter opplæringen i faget mot samlet sett ?
Hvordan er sammenhengen i læreplanen mellom felles mål og struktur og mål for hovedtrinnene?
Hvordan skal målene følges opp gjennom opplæringen i faget? Hvilke konsekvenser har det? Hva bør det legges vekt på?
Vurder også hvordan de felles mål for fagene norsk for døve og tegnspråk utfyller hverandre.

2.2.3. struktur, målområder og trinnprofilering

Som det framgår av læreplanen, er lærestoffet i norsk for døve strukturert i tre målområder som er felles for alle hovedtrinnene:

Lese og skrive
Kunnskap om skriftlig språk og kultur
Kommunikasjon ved hjelp av tale

De to første målområdene er de bærende i læreplanen. Men alle målområdene skal utfylle og støtte hverandre. De skal ikke sees og fortolkes isolert, men inngå i en helhet i faget.

Målområdet lese og skrive har fått en sentral plass i læreplanen. Ettersom de fleste døve elever ikke oppfatter norsk språk naturlig gjennom den auditive kanal er det vesentlig å bygge opp ferdigheter i norsk via skriftbildet systematisk.

Innenfor dette målområdet sikter en mot at elevene utvikler en kompetanse i å lese og skrive som kan gi dem muligheter for aktiv deltakelse i samfunnet. I dette arbeidet legges det også vekt på at elevene lærer å bruke leseferdighetene til å innhente informasjon og kunnskap, utvikler evne til å oppfatte det andre formidler, opplever litteraturen og danner seg nye erfaringer. Gjennom dette arbeidet kan elevenes egne ferdigheter i å bruke skriftspråk utvikles og stimuleres.

Selv om tegnspråk er døve elevers førstespråk er det viktig at elevene erfarer at de selv har bruk for skriftspråk i samhandling med andre, og at de kan benytte et funksjonelt skriftspråk til ulike formål.

Kunnskap om skriftlig språk og kultur er det andre bærende målområdet i læreplanen. Ettersom de fleste døve elever kommer til skolen med betydelig mindre erfaring med det norske språk enn hørende elever, står språkerfaring og språklæring sentralt i opplæringen.

Innenfor dette målområdet legger læreplanen vekt på at elevene etter hvert utvikler et variert norsk skriftspråk og kjennskap til språkregler, bl.a. ved at de utforsker språket gjennom lesing og anvender språkkunnskaper i skriving.

Innenfor målområdet legges det også vekt på at elevene skal arbeide med å tilegne seg kunnskap om våre kulturelle verdier, som først og fremst litteraturen står for, for å få nødvendig bakgrunn for å forstå det som sies og skrives og kjennskap til vår felles referanseramme.

Målområdet Kommunikasjon ved hjelp av tale må ikke oppfattes som en erstatning for den muntlige delen i norskplanen for øvrige elever. Målområdet har et praktisk siktemål knyttet til reelle kommunikasjonssituasjoner. I dette arbeid skal elevene få mulighet til å utvikle best mulig taleferdighet ut fra individuelle forutsetninger og behov. For noen elever kan siktemålet for arbeidet være å lære å uttrykke seg forståelig i enkelte sammenhenger. For andre som har utbytte av f.eks. tale, sang, regler og dialekter kan siktemålet utvides.

Se utdypende omtale av struktur og målområder i L97 norsk for døve s 12, 13 og i omtale av målområdene under hovedtrinnene.

Læreplanen har en progresjon der hvert hovedtrinn har sitt særpreg. Overgangen mellom hovedtrinnene er glidende. Målene for hvert hovedtrinn og hovedmomentene styrer innholdet i opplæringen.

Lærestoffet i norsk for døve, slik det er utformet i mål og hovedmomenter, angir et fellesstoff som alle elever i utgangspunktet skal arbeide med. Læreplanen er utformet ut fra prinsippene om

"sentralt fastsett lærestoff, lokalt lærestoff og tilpasning
progresjon
aukande faginndeling, heilskap og samanheng"

Se nærmere utdyping av disse prinsippene i L97 s 68. Her er det videre framhevet:

"Desse prinsippa skal førast vidare og følgjast opp i det lokale arbeidet med læreplanane
og i den praktiske gjennomføringa av opplæringa."

Se omtale av lokalt arbeid med lærplanen for fag i L97 s 70-71.

Arbeidet med de ulike målområdene av faget bør samordnes ved at det f.eks. lages oppgaver med utgangspunkt i flere hovedmomenter. Samtidig er det viktig at hovedmomentene i læreplanene for fagene norsk for døve og tegnspråk sees i sammenheng ettersom flere av hovedmomentene i de to læreplanene utfyller hverandre. Det er hensiktsmessig at de hovedmomentene som utfyller hverandre til en viss grad samordnes, slik at det er mulig å bruke og prøve ut begge språkene der det er naturlig.

Se omtale av trinnprofilering under arbeidsmåter i faget.

Vurder ut fra læreplanens omtale av strukturen i faget, målområdene og hovedmomentene

forholdet mellom
lese og skrive
kunnskap om skriftlig språk og kultur
kommunikasjon ved hjelp av tale

Hvordan preger dette oppbyggingen av faget i mål og hovedmomenter?
Studer formuleringene av de samme målområdene på de tre hovedtrinnene. Hvordan kommer progresjonen mellom hovedtrinnene til uttrykk ?

Vurder forholdet mellom sentralt fastsatt lærestoff og lokalt arbeid med læreplan
Vurder sammenhengen mellom norsk for døve og tegnspråk som førstespråk. Hvilke konsekvenser får dette for det lokale arbeidet med disse læreplanene ?

2.2.4. Arbeidsmåter i faget

Omtalen av arbeidsmåter i læreplanene for fag må sees i sammenheng med den generelle omtalen av arbeidsmåter i prinsipper og retningslinjer i L97 s 75-77. Her heter det bl.a.:

"Læreplanane for faga legg vekt på at elevane skal vere aktive, handlande og sjølvstendige".

Dette er utdypet i tilknytning til

skapende virksomhet og kreative uttrykksformer
lek
praktisk arbeid
selvstendig arbeid og fordypning
prosjektarbeid

Disse arbeidsmåtene skal det legges vekt på i alle fag. For faget norsk for døve henvises det bl.a. til læreplanverkets omtale om at elevene " skal få lære ved å gjere, utforske og prøve ut i aktivt arbeid fram mot ny kunnskap og erkjenning". L97 s.75

I opplæringen i dette faget vil det være naturlig å ta utgangspunkt i leken. Leken kan bidra til å fremme læring hos elevene på alle alderstrinn.

I læreplanen i norsk for døve er arbeidsmåter i faget omtalt i et eget avsnitt i innledningen, se L97 for døve s 11 og 12. Innledningsvis pekes det her på at opplæringen i norsk tar utgangspunkt i at elevene har tegnspråk som sitt førstespråk. Det innebærer at en forutsetter at elevene har noe tegnspråkkunnskaper og tegnspråkforståelse som kan bygge "broen" over til språket norsk. Vektleggingen på tegnspråk som redskaps- og kommunikasjonsspråk kommer også til uttrykk i vektleggingen mellom fagene tegnspråk og norsk, spesielt på småskoletrinnet, jf omtale av fag- og timefordeling i L97 s 84.

I omtalen av arbeidsmåter fremheves det samtidig at de fleste elevene har liten eller ingen auditiv erfaring å bygge på i norskopplæringen. Det betyr at de mangler hørende elevers intuitive kjennskap til de vanligste språkregler når de begynner på skolen.

I læreplanen følges dette opp ved at mange ulike arbeidsmåter tas i bruk. Det er nødvendig med et nært samarbeid i opplæringen av tegnspråk og norsk, der tegnspråk, lesing og skriving vil utgjøre grunnelementene i måten å tilegne seg norsk på. samarbeid om disse grunnelementene legger samtidig grunnlaget for utvikling av tospråklig kompetanse.

For faget som helhet legges det bl.a. vekt på arbeid med :

språklæring ved å utforske språket gjennom lesing og anvende språkkunnskapene i skriving
tidlig innføring i de fleste områder innen språklære for å forstå språket det arbeides med
bruk av kunnskaper om førstespråket tegnspråk i lese- og skriveopplæringen for å forstå oppbygningen av norsk
samkjøring av viktige emner i tegnspråk og norsk
oversettelse og sammenligning av norsk og tegnspråk (bruk av kontrastiv metodikk)
bruk av samtale om aktuelle emner eller noe elevene har lest for å kunne bearbeide holdninger og normer og lære å forholde seg til sine medmennesker
bruk av varierte tilnærmingsmåter for å sikre oppfattelse og opplevelse av rikdommen i litteraturen, bl.a. ved å bruke tegnspråk i opplæringen og ved at litteraturen er tilgjengelig på tegnspråk
bruk av individuell vurdering for å gi realistiske siktemål for bl.a. utvikling av taleferdigheter

Arbeidsmåter i faget framgår også av formuleringen av mål for hovedtrinn og hovedmomenter for klassetrinnene. Gjennom bruken av ulike verb i hovedmomentene framgår det f.eks. at elevene skal " utforske", " arbeide med", "eksperimentere med" mm. Verbene signaliserer at elevene skal være aktive, kreative og handlende i faget.

Arbeidet med faget vil bli noe ulikt avhengig av om eleven er enkeltelev i en kommunal skole eller er elev i en klasse / skole for døve elever. Det sentralt fastsatte lærestoffet gjelder alle elever uavhengig av skoletilhørighet. Der en har en døv elev blant hørende elever må skolen sørge for at eleven har muligheter til å arbeide med tegnspråket i et tegnspråkmiljø i flere sammenhenger enn det læreplanen forutsetter. Bl.a. kan audiopedagogen eller nærmeste kompetansesenter for døve kontaktes for å få hjelp til å dette (se omtale av ulike organiseringsmåter av opplæring for døve elever under pkt 2.1).

Trinnprofilering

Arbeidet med ulike fag og områder skal bidra til å ivareta hovedtrinnenes egenart, jf omtale av småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn i prinsipper og retningslinjer i L97 s. 72-75. På s måskoletrinnet er tegnspråkopplæringen vektlagt tyngst fordi elevene trenger tegnspråket som redskap for å kommunisere og for å tilegne seg skriftlig norsk og øvrige fag.

På mellomtrinnet vektlegges tegnspråkfaget og norsk for døve likt.
På ungdomstrinnet vektlegges norsk tyngst (jf fag- og timefordeling i L97 s. 84).

I avsnittet om Arbeidsmåter i læreplanen norsk for døve omtales arbeidsmåter for opplæringen generelt (norsk for døve s. 11 og 12). Ved å sammenholde omtalen av arbeidsmåter i dette avsnittet og omtale av mål for de enkelte hovedtrinnene kan en finne fram til trinnprofileringen i faget.

Opplæringen på s måskoletrinnet skal bl.a. preges av:

språklæring gjennom utforsking og samhandling
hjelp til å forstå det språket de arbeider med, bl.a. gjennom tidlig arbeid med de fleste områder innenfor språklære
tilbakemeldinger på det de har skrevet, for å bli fortrolige med hvordan språket kan bygges opp av mindre enheter til ulike helhetlige meninger
bruk av førstespråket i den første lese- og skriveopplæringen
varierte tilnærmingsmåter i arbeid med litteraturen, bl.a. bruk av tegnspråk og litteratur på tegnspråk
individuelle vurderinger som grunnlag i arbeidet med utvikling av talespråk

Se utdypende omtale i læreplanen s. 11, 12 og 14.

På mellomtrinnet framgår det av læreplanen at elevene til vanlig forventes å kunne tilegne seg mer eksakte kunnskaper og ferdigheter i faget. Opplæringen på dette trinnet skal bl.a. preges av :

arbeid med språklæring, leseteknikk, leseforståelse og lesefart
utforskning av det skriftlige språkets bruk og oppbygging gjennom lesing og
anvendelse av språkkunnskapene i skriving og tilbakemelding på arbeidet
samkjøring av tegnspråk og norsk i arbeid med viktige emner
tospråklig og to-kulturell utvikling

Læreplanen legger til grunn at elevene på ungdomstrinnet har tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å løse faglige problemstillinger både individuelt og i fellesskap. På dette trinnet vektlegges opplæringen i norsk tyngre enn opplæringen i tegnspråk (se omtale av fag- og timefordelingen i L97 s 84).

Opplæringen skal planlegges med tanke på at elevene kan ta et større ansvar for egen læring enn på tidligere trinn. Opplæringen på ungdomstrinnet skal bl.a. preges av:

bruk av ferdighetene i språket til å trenge i dybden i forståelse og opplevelse av litteratur
tospråklig og to-kulturell utvikling

Se utdypende omtale om dette i læreplanen s 11, 12 og 23.

I kapittel 3 i veiledningen er det gitt nærmere omtale av de enkelte hovedtrinn, herunder også arbeidsmåter.

Vurder på bakgrunn av avsnittet om arbeidsmåter i læreplanen

hva er de sentrale arbeidsmåtene i faget ?
hvordan kan dette følges opp i arbeidet med faget ?

Studer bruken av verb i hovedmomentene og vurder

hva sier de om arbeidsmåter og aktiviteter i faget ?
hvordan harmonerer dette med det som sies i avsnittet om arbeidsmåter ?
hva bør en vektlegge for å følge opp dette i opplæringen?

Lokal tilpasning og aktualitet

I prinsipper og retningslinjer legges det vekt på lokalt arbeid med læreplanene, på lokal tilpasning, og på samspillet mellom skolen og lokalsamfunnet, jf L97 s 70 -71, L97 s 58 og L97 s 61-62.

Det sies bl.a. at

"Skulen skal vere ein aktiv og levande kulturinstitusjon i lokalsamfunnet. Opplæringa skal føre vidare og vidareutvikle verdiar, normer og røynsler som vi tek over frå generasjonane før oss... skolen må derfor dra nytte av nærmiljøet og lokalsamfunnet for å eksemplifisere, konkretisere og utfylle læreplanane for faga. ... samtidig som dei får del i sitt eige lokalmiljø må elevane få kunnskap om andre miljø for innsikt og samanlikning...” L97 s 61.

For døve elever må en definere lokalmiljøet noe videre. Ettersom de fleste døve har hørende foreldre og lever store deler av sitt liv i et hørende miljø, vil det være naturlig også å definere det nærmeste døvemiljø som " lokalsamfunn" for døve elever. Det er bl.a. her den døve eleven kan videreutvikle sin identitet, sine normer og verdier.

Planlegging av ekskursjoner og besøk på skolen av representanter fra lokalsamfunnet bør inkludere døvemiljøet (døveforening/skole o. a.) Inntrykk og opplevelser fra besøk ute og besøk av døve på skolen er også viktig for elevens tilhørighet som døv. Deltakelse i aktuelle hendelser for døve av ulik karakter, vil også være nyttig for eleven og bør derfor inngå i planleggingen i faget. slike besøk kan samtidig gi grunnlag for og inspirere elevene til egne tilnærminger i arbeidsoppgaver, temaer og prosjekt.

Opplæringen bør bidra til at elevene blir aktive brukere av de tilbud som finnes i nærmeste døvemiljø. Kontakt med f.eks. døve i skolens nærmiljø, den nærmeste døveforeningen/ idrettslaget / ungdomsklubben kan gi elevene kunnskap om og respekt for tegnspråk og døvekulturen og utvikle deres identitet og bevissthet om deres døve kulturarv.

På steder der det ikke er etablert døvemiljø, kan skolen ved hjelp av bl.a. audiopedagogtjenesten og nærmeste døveforening knytte interkommunale kontakter og benytte seg av kompetansesentrenes nettverk.

For elever ved kompetansesentrene kan lokalmiljø også omfatte kjennskap til hjemmeskolen. Eleven kan for eksempel besøke hjemmeskolen i 1 uke sammen med en tolk eller en lærer fra kompetansesentret. Slik kan de utvide sine erfaringer og gis mulighet til lokal tilknytning.

Døve foreldre og foresatte kan være viktige ressurser. De kan fortelle om sine opplevelser og erfaringer som foreldre / foresatte til et døvt barn og om sine opplevelser i det lokale døvemiljø.

I opplæringen bør det også legges til rette for ulike aktiviteter som kan bidra til at elevene blir kjent med det geografiske miljøet.

For elevene vil det som skjer i begge ”lokalmiljøene” ha betydning for arbeid med aktualitetsperspektivet i faget.

Vurder

Hvordan kan skolen legge mulighetene til rette for at elevene knytter varige kontakter i det lokale døvemiljøet?
Hvordan kan skolen legge mulighetene til rette for at elever også får kontakter og kunnskap om det geografiske lokalmiljøet
Hvordan kan valg av emner i undervisningen organiseres slik at det ivaretar kravet om aktualitet ?
Hvordan kan hørende foreldre trekkes inn som en ressurs i forhold til elevens tilpasning til det hørende samfunnet ?

Individuell tilpasning

I prinsipper og retningslinjer legges det til grunn at tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp, jf L97 s 58. Det heter bl.a.:

« Individuell tilpassing er nødvendig for at alle elevar skal få eit likeverdig tilbud. Det krev at alle sidene ved opplæringa - lærestoff, arbeidsmåtar, organisering og læremiddel - blir lagde til rette med tanke på dei ulike føresetnadene elevane har. ..».

Det sies videre at dette gir mulighet til

ulik behandling og fordypning i lærestoffet
variasjon i art, vanskelighetsgrad, mengde, tempo og progresjon

Både i egne skoler for døve og der en har døve elever i den kommunale skolen skal prinsippet om tilpasset opplæring legges til grunn. På alle trinnene skal 18% av det totale timetallet i tegnspråk som førstespråk og norsk for døve avsettes til individuelle behov i disse språkfagene, jf L97 s 84. Jf også rundskriv F-91-97 «Organisering av opplæringen for døve elever etter L97» og veiledningen om opplæring i tegnspråk (se pkt 2.1 ).

Når døve elever begynner på skolen har de ofte forskjellige kunnskaper om og ferdigheter i tegnspråk. Forskjellene i språklig kompetanse hos døve elever kan ofte være større enn det en vanligvis ser blant øvrige elever. Også begrepsnivået vil variere. Forskjellene kan bl.a. forklares med at elevene ikke har møtt eller brukt tegnspråk i mange naturlige sammenhenger før skolestart. Elevenes tegnspråkgrunnlag ved skolestart kan også f.eks. avhenge av om de har døve foreldre eller om de har måttet lære tegnspråk i et hørende miljø der foreldre og barn har lært språket samtidig. I denne elevgruppen vil det også være store individuelle forskjeller og tilpasningsbehov i forhold til språklig evne, funksjonelle hørselsrester og evne til talt kommunikasjon.

Opplæringen i språket bør derfor ha den enkelte elevs behov og språkevne som utgangspunkt, og søke å bidra til at elevene får et aldersadekvat nivå i språk- og begrepsforståelsen, slik at de kan delta aktivt i skolen.

For elever som får opplæring i den kommunale skolen vil det være nødvendig å be om hjelp fra f.eks. audiopedagogtjenesten og nærmeste kompetansesenter for døve for å finne fram til en fornuftig progresjon for språkopplæringen.

Som omtalt under arbeidsmåter i innledningen i læreplanen må eleven til enhver tid få hjelp til å forstå det språket de arbeider med. Behovet for kunnskap om forskjellige uttrykk fra språklæren vil komme tidlig og det vil iblant bli nødvendig å gjennomgå enkelte områder fra språklæren før de tas opp til systematisk gjennomgang. Dette arbeidet kan derfor framtvinge en annen progresjon enn den som er foreslått i læreplanen. Jf L97 for døve s 11.

Vurder
hvordan en best mulig kan ivareta den enkelte elevens behov for tilrettelagt undervisning

Samarbeid

For å følge opp læreplanen i norsk for døve er det viktig at lærerne ved den enkelte skole samarbeider. Det gjelder særlig ved arbeid på tvers av fagene norsk og tegnspråk, ved temaorganisering av innhold og prosjektarbeid og ved arbeid med utvikling av begreper i alle fag.

Lærerne som skal undervise i fagene tegnspråk og norsk for døve må samarbeide både med hverandre og med øvrige faglærere.

Det vil derfor være verdifullt at lærere som underviser i norsk for døve og tegnspråk har egne samlinger der de kan drøfte læreplanene og praktiske forhold knyttet til arbeidet med fagene. Samarbeid med øvrige faglærere vil særlig være aktuelt i tilknytning til begrepsopplæring i øvrige fag.

Det kan også være nyttig å samarbeide på tvers av skoleslag, f.eks. med skoler ved statlige kompetansesentre for døve, hørselsklasser og andre kommunal skoler med døve enkeltelever.

Audiopedagogtjenesten og / eller nærmeste kompetansesenter for døve kan bidra til planlegging av samlinger på interkommunalt, regionalt og nasjonalt plan.

En del av samarbeidet kan være å samordne aktiviteter for å hente inspirasjon og synliggjøre faget. Det kan gjøres på mange måter, f.eks. ved å samarbeide om :

oppbygging av en læremiddelsamling med f.eks. lærebøker og videoer for døve utarbeidet til de ulike trinnene i faget
materiellsamling og materiellutvikling, dataprogramvare / CD-rom, og andre hjelpemidler til undervisningen
felles bruk og vedlikehold av rom, læremidler og annet utstyr
årsplanlegging på de ulike trinn og planlegging av opphold og innhold ved kortidsavdelingene på kompetansesentrene
tilpasset opplæring
begrepsopplæring tilknyttet andre fag
temaer/prosjekter med klasser som har døve enkeltelever, eller mellom skoler/ klasser for døve som ligger geografisk nær hverandre
presentasjoner og utstillinger av elevens arbeid i faget.
bruk av lokale døve personer som levende språkmodeller
kontakt med lokale kunstnere, fortelle, forfattere (døve og hørende)
ulike former for kontakt med andre skoler for døve, hørselsklasser i inn- og utland for
utveksling av arbeider
ekskursjoner/studieturer til f.eks. nærmeste døveforening eller andre skoler/klasser med døve elever
leirskoleopphold, eventuelt med deltakelse fra andre skoler som har døve elever

Ved egne skoler /klasser for døve kan det være naturlig at det velges en koordinator for dette samarbeidet.

For skoler som har få eller bare en døv elev kan samarbeid med andre skoler kommunalt eller interkommunalt og / eller samarbeid med kompetansesentra gi inspirasjon til fagutvikling og fornying. Det kan bl.a. foregå gjennom å utveksle ideer knyttet til oppgaver, arbeidsmåter og ulike inspirasjonskilder, bruk av læremidler og lokale og regionale ressurser.

Samarbeid med elevens kompetansesenter om innholdet i elevens korttidsopphold og bruk av kompetansesentrets ressurser er særlig viktig for arbeidet med å planlegge og samkjøre ulike tema i opplæringen. samtidig åpner et slikt samarbeid for muligheter til at døve elever i kommunale skoler blir kjent med andre elever både sosialt og faglig.

Uavhengig av elevens skoletilbud er det særlig viktig at lærerne som underviser i fagene norsk for døve og tegnspråk som førstespråk samarbeider tett fordi disse to språkfagene er avhengige av hverandre. Det er et mål at disse fagene skal utfylle hverandre og bidra til elevens utvikling av tospråklig kompetanse.

Samarbeid med foreldre er vektlagt i prinsipper og retningslinjer for opplæringen. Foreldre kan med fordel trekkes inn i samarbeid med skolen om et aktivt og stimulerende opplæringsmiljø.

Vurder ut fra læreplanen i norsk for døve og omtalen i prinsipper og retningslinjer i L97:

Hvordan kan en ivareta hensyn til lokal tilpasning i arbeidet med norsk for døve?
Hvilke sider ved faget krever spesiell omtanke for å ivareta tilpasset opplæring?
Hvordan kan en i arbeidet med faget variere lærestoff og oppgaver i art, vanskelighetsgrad,
mengde, tempo og progresjon?
Hvilke behov for samarbeid er til stede i dette faget?
Hvordan kan forholdene best mulig legges til rette for slikt samarbeid?

2.3 Rammefaktorer - rom og læremidler

I planleggingen av opplæringen må en søke å legge de praktiske forholdene til rette slik at de læringsaktivitene som skisseres i læreplanen norsk for døve kan realiseres.

Tilgang til egnede rom og læremidler i opplæringen vil variere, avhengig av om opplæringen gis i

- kommunal skole i hjemkommunen
- egne kommunale skoletilbud for døve (egen klasse eller skole for døve)
- en skole ved et statlig kompetansesenter for døve.

Hver enkelt skole må søke å finne og utvikle praktiske løsninger når det gjelder arbeidsmåter, organisering og bruk av rom. Det er fordelaktig at rommene som brukes under opplæring i norsk for døve har gode lysforhold, at vegger og gardiner har rolige farger slik at konsentrasjonen ikke forstyrres, og at møblene kan flyttes etter behov. Elevene bør sitte slik at alle ser hverandre godt. Sirkelform eller hesteskoform er hensiktsmessig når elevene skal arbeide sammen.

Noen elever kan ha en hørselsrest som kan være gunstig å utnytte i forhold til opplæring i norsk for døve, f.eks. i leseopplæringen og i kommunikasjon ved hjelp av tale. Disse elevene vil eventuelt ha nytte av å bruke høreapparater og hørselsteknisk utstyr i klasserom som f.eks., teleslynge eller FM-anlegg. For å kunne utnytte elevenes eventuelle hørselsrest er det gunstig med så godt akustisk rom/miljø som mulig. Hjelpemiddelsentralen kan f.eks. bidra til det.

I læreplanen for faget beskrives læringsaktiviteter hvor bruk av forskjellige læremidler og utstyr står sentralt. Det vil derfor være hensiktsmessig at skolen bygger opp en egen læremiddelsamling, der elevene kan finne lærebøker, videoer, skriftlig litteratur, disketter og annet konkretiseringsmateriell som er utarbeidet til læreplanen i faget.

I læreplanen angis også bruk av litteratur, både norsk og nordisk. Ettersom opplæringen i faget skal skje på tegnspråk, er det nyttig at litteraturen, i tillegg til å finnes på norsk, også finnes på tegnspråk på video. Der det er relevant i henhold til læreplanen, bør også nordisk litteratur finnes på video på ulike nordiske tegnspråk. Mange biblioteker har videobøker til utlån. For å få en oversikt over hva som finnes, kan fylkesbibliotekene eller statens bibliotekstilsyn være behjelpelig med dette.

Læreplanen i norsk for døve sier også at elevene skal bli kjent med informasjonsteknologi. (s. 14, norsk for døve) Det er derfor en fordel at dette og annet utstyr som er viktig for opplæringen, som f.eks. TV og video, er lett tilgjengelig slik at elever og lærere kan bruke det når de har behov for det.

Læreplanen norsk for døve understreker at elevene skal få rik tilgang på litteratur og bli fortrolig med bibliotek (jf norsk for døve s14). Dette innebærer tilgjengelighet til bøker av alle slag, og det kan derfor være nyttig å lage en lesekrok i klasserommet med «elevbibliotek» der elevene får mulighet til å se, oppleve, oppdage og fordype seg i tekster. Der det finnes skolebibliotek, kan denne samlingen for døve eventuelt inngå i biblioteket.

Deler av norskopplæringen kan med fordel foregå utenfor klasserommet. Gjerne da også i arbeid som er tverrfaglig temaorientert (jf L97 for døve s 16 hovedmoment for 2. klasse). slik opplæring vil også være nyttig i forbindelse med opplæring av ulike begrep. Gjennom ”konkret begrepsinnlæring” kan alle sanser kan tas i bruk. Å la elevene bli oppmerksomme på detaljer i natur eller by/land kan i tillegg bidra til utvide og nyansere begrepene.

Det kan være positivt for utviklingen av elevenes ferdigheter og selvtillit i faget at arbeidene deres kan bli synliggjort og tilgjengelig i skolen eller i nærmiljøet. Ideer for å gjennomføre dette kan f.eks. være :

utstillingsplass til presentasjon av elevens skriftlige arbeider i skolen
utstilling og/eller presentasjon til foreldremøter, merkedager og eventuelle ulike kulturarrangementer
bidrag og presentasjon til skoleavis, lokale tidsskrifter for døve

Blant døve elever vil det finnes elever som kan ha ulike funksjonshemninger. Skolen bør ta kontakt med fagpersoner som kan bidra med råd for praktisk tilrettelegging av opplæringen for disse elevene.

Vurder
Hvilke læremidler og tekniske hjelpemidler er nødvendige for å kunne realisere læreplanen?
Hvilke muligheter og begrensninger har klasserommet for å kunne gjennomføre de arbeids- og organiserings-måter som skal prege de ulike hovedtrinnene i faget? Hvilke alternative muligheter finnes eventuelt innenfor skolens rammer? .

Hvilke praktiske løsninger kan gi elevene fri adgang til det utstyret de vil ha bruk for?

3. Hvordan arbeide med faget? Eksempler og ideer

3.1 Innledning

I dette kapitlet gis det nærmere omtale av opplæringen i faget på de enkelte hovedtrinn. Dette er en videreføring av den mer helhetlige omtalen av faget i kapittel 2. Omtalen av hovedtrinnene danner bakgrunn for mer konkrete eksempler på hvordan en praktisk kan gjennomføre opplæringen.

I planene for tegnspråk som førstespråk og norsk for døve presiseres det at fagplanene må ses i nær sammenheng og utfylle hverandre. Det gjelder spesielt i tilknytning til arbeid med faget på de enkelte hovedtrinnene.

I dette kapitlet vil omtalen av opplæringen i faget legge vekt på det som er spesielt for døve. selv om progresjonen i faget er forskjellig for døve elever og øvrige elever, har de samme nasjonale fellesstoff og på mange områder felles arbeidsmåter i faget. Det kan derfor være nyttig å bruke veiledningen i norsk for øvrige elever i tillegg til denne veiledningen i norsk for døve.

Se nærmere om de tre hovedtrinnene i prinsipper og retningslinjer i L97 i avsnittet om «Eigenarten til hovudstega» jfL97 s 72-75.

3.2 Småskoletrinnet

3.2.1 Mål og innhold - trinnprofilering

Målene for småskoletrinnet angir hva opplæringen sikter mot når det gjelder kompetansen til elevene innenfor de tre målområdene lese og skrive, kunnskap om skriftlig språk og kultur og kommunikasjon ved hjelp av tale. ( se L97 for døve s 12)

Kompetanseelementene som disse målområdene legger særlig vekt på, kan samles i noen stikkord, f.eks.:

Lese og skrive

evne til å lese norsk slik at tekst og bilder kan gi opplevelser, innsikt og inspirasjon til egen skriving
evne til å skrive og erfaring med at de har bruk for skriftspråk i samhandling med andre
tilegnelse av et variert og funksjonelt skriftspråk
bruk av informasjonsteknologi

Kunnskap om skriftlig språk og kultur

kunnskap om norsk som kan støtte lese- og skriveopplæringen
opplevelse av glede ved utvikling av språket
språklig selvtillit
erfaring med variasjon og bredde i skriftlige sjangrer
innsikt i de muligheter til samhandling som ligger i skriftspråket
kjennskap til bruk av skolebiblioteket

Kommunikasjon ved hjelp av tale

kjennskap til muskulatur i åndedrettsorganene, stemmebruk og de enkelte språklydene
bruk av eventuell hørselsrest ved hjelp av hørselsteknisk utstyr
evne til å munnavlese

Se fullstendige formuleringer av målene for småskoletrinnet i læreplanen i norsk for døve s 14.

Vurder på bakgrunn av dette

Hva innebærer disse målene for opplæringen?
Hvordan kan en følge opp dette i arbeidet med faget?
Hvilke mål kan det samarbeides om i fagene norsk og tegnspråk?
Hvilke mål i læreplanen norsk for døve på dette trinnet er felles med mål i læreplanen i norsk for øvrige elever?

3.2.2 Arbeidsmåter og organisering

Noen av de sentrale prinsippene for småskoletrinnet i L97 er lek, undring og utforskning. Dette er bærende elementer også i arbeidet med norsk på småskoletrinnet.

På dette trinnet skal faget bidra til temaorganisering av innholdet i opplæringen, og denne arbeidsformen skal utgjøre minst 60% av den samlede tiden, med særlig vekt på de to første årene.

I læreplanen framgår det at opplæringen på s måskoletrinnet bl.a. skal preges av

språklæring gjennom utforsking og samhandling
hjelp til å forstå det språket de arbeider med, bl.a. gjennom tidlig arbeid med de fleste områder innenfor språklære
tilbakemeldinger på det de har skrevet, for å bli fortrolige med hvordan språket kan bygges opp av mindre enheter til ulike helhetlige meninger
bruk av førstespråket i den første lese- og skriveopplæringen
varierte tilnærmingsmåter i arbeid med litteraturen, bl.a. bruk av tegnspråk og litteratur på tegnspråk
individuelle vurderinger som grunnlag i arbeidet med utvikling av talespråk

Under mål for småskoletrinnet uttrykkes det også at arbeidet på dette trinnet innebærer aktiviteter som f.eks.: møte med tekst og bilde som kan gi opplevelse, innsikt og inspirasjon, og opplevelse av glede ved bruk av språket og utvikling av språklig selvtillit. Målene omfatter også bruk av informasjonsteknologi og erfaring med de muligheter for samhandling som ligger i skriftspråket, bruk av skolebiblioteket og bevisstgjøring og utnyttelse av eventuell hørselsrest.

Se utdypende omtale i læreplanen s. 11, 12 og 14.

På dette trinnet er det spesielt viktig å skape en atmosfære av trygghet og aksept for egen uttrykksmåte. Opplæringen må derfor planlegges og tilrettelegges med tanke på den enkelte elevs språkferdigheter.

I opplæringen på dette trinnet er det naturlig at elevenes eget språk og uttrykksmåte i lek og fantasi ivaretas og videreutvikles ved at læreren gir oppgaver som bygger på dette.

Opplæring i å lese og skrive norsk skal skje gjennom bruk av tegnspråk som kommunikasjonsspråk. For at elevene skal få det nødvendig grunnlaget i tegnspråk for å kunne motta opplæring i norsk, er vektleggingen av tegnspråket på småskoletrinnet større enn vektleggingen av norsk (se L97 s 84).

Når elevene etter hvert begynner å lære norsk, vil de møte tekster og bilder som kan gi opplevelse og inspirasjon til egen skriving. I opplæringen legges det vekt på gleden ved å få egne erfaringer med å kunne formidle noe til andre gjennom skrift. Dette kan bidra til å utvikle økt språklige selvtillit.

I leseforberende øvelser og i lese- og skriveopplæringen skal elevene selv utforske, bruke og leke med språket. Bruk av varierte aktiviteter i naturen, nærmiljøet og i klasserommet står sentralt i opplæringen på dette trinnet. Det innebærer at elevene får anledning til å gjøre konkrete erfaringer med lek og læring i tilknytning til norsk språk. En kan f.eks. besøke butikker der de kan lese skilt og utforske navn på varer de kjenner. For at språkerfaringene skal sitte, er det viktig at elevene arbeider videre med ordene i klasserommet. Å kombinere det konkrete (butikk, vei, melk, brød, eple osv) med tegnbilder, ordbilder, munnbevegelser og gjerne en tegning, er også en enkel og effektiv måte å lære begrepsinnhold i ordene og bruk av språket på .

Etter hvert som elevene er kjent med noen grunnleggende trekk i språket, skal de selv skape tekster til varierte formål som f.eks. beskjeder, skilt, huskelapper, små fortellinger o l. Gjennom bearbeiding av elevenes tekstforslag, kan de bli oppmerksomme på forskjellene i tekstene og slik øke sjanger-bevisstheten.

Elevene skal møte litteratur og stimuleres til å bruke litteratur fra første klasse. Bruk av litteratur, både lettleste bøker, billedbøker og videobøker, vil bidra til å øke elevenes ordforråd, kunnskaper og opplevelser og bør derfor være lett tilgjengelig. Elevene skal også lære å bruke skolebiblioteket.

Elevene kan lage egne dramatiseringer / små bøker både på norsk og tegnspråk. F.eks. kan dramatisering av en av elevenes opplevelser være utgangspunkt for en tegnspråktekst. Tegnspråkteksten kan f.eks. tas opp på video og deretter oversettes til en dramatisk fortelling på norsk skriftspråk. Læreren kan hjelpe elevene med å oversette tegnspråkteksten til skriftbilder. slikt arbeid kan samtidig gi grunnlag for mange innfallsvinkler til arbeidet innenfor sammenligning av språkene og til språklæren både i norsk og tegnspråk og til arbeid i drama og rytmikk.

Tegnspråket skal være en brobygger og innfallsvinkel ved opplæringen i norskfaget på alle områder i læreplanen. I læreplanen legges det vekt på at elevene selv skal utforske, bli kjent med og etterhvert lære at de to språkene er forskjellige, men at de samtidig kan uttrykke det samme. Elevene kan f.eks. gi læreren korte beskjeder, setninger o.l. som læreren oversetter frategnspråk til norsk skriftbilde. Gjennom dette arbeidet kan elevene også erfare at de tilhører et tokulturelt samfunn, der kunnskap både i norsk og tegnspråk er nødvendig for å gjennomføre funksjonell kommunikasjon.

I arbeidet med språklæren skal det brukes elementer fra tegnspråket. Elevene kan utforske tegnets sammensetning av flere komponenter ( håndform, bevegelse, artikulasjonssted ) og samtidig utforske de norske ordenes sammensetning av flere bokstaver. På den måten vil elevene oppdage om meningsinnholdet i tegnet / ordet er det samme eller ikke.

Ifølge læreplanen skal elevene bevisstgjøres påkombinasjonene mellom bokstav, håndalfabet, tegn, lyd og innstilling av taleorganene som en del av leseinnlæringen . Dette kan gjøres ved at elevene f.eks. leker med håndalfabetet, bokstavformen og munnstillingen.

Det er naturlig at kompetanseelementene under hovedområdet kommunikasjon ved hjelp av tale på småskoletrinnet flettes inn i leseopplæringen. I arbeidet med utvikling av tale må det tas utgangspunkt i den enkelte elevs individuelle muligheter. Taletrening bør skje gjennom lystbetonte aktiviteter, som lek, utforsking og eksperimentering med lyder. Lek med lydenes munnbevegelser kan skje i klassen f.eks. gjennom dramatisering og herming. Noen elever kan synes det er bedre å ha læreren for seg selv og øve på lyder eller ord i en krok av klasserommet. Elevens lek med lyder kan varieres. Noen ganger kan det f.eks. legges vekt på det synlige: munnavlese lyder/bokstaver, ord eller små setninger. Andre ganger kan det legges vekt på å artikulere, sette stemme på.

Målområdet kommunikasjon ved hjelp av tale kan egne seg til tverrfaglig samarbeid, f.eks. i fagene kroppsøving, drama og rytmikk og norsk. Gjennom kroppsøvingsfaget kan elevene f.eks. trene pusteteknikk og bli bevisste hvordan lungene er med på å bestemme hvordan et lyduttrykk blir. I drama- og rytmikkfaget kan elevene f.eks. erfare hvordan egen stemme oppleves gjennom mikrofon og forsterker. I dette faget kan elevene også lære hvordan rytme og språkfølelse henger sammen.

Læreplanen sier at elevene skal bli fortrolige med å bruke informasjonsteknologi, jf norsk fordøve s 14. Både bruk av datamaskin og teksttelefon kan være nyttige og stimulerende hjelpemidler for døve elever i språkopplæring. For å kunne bruke teksttelefon må elevene kunne noe norsk skriftspråk. I arbeid med datamaskin kan elevene selv lære norsk ved å eksperimentere med tegnbilde kombinert med skriftbilde.

Vurder på bakgrunn av avsnittet om arbeidsmåter i læreplanen og bruken av verbene i hovedmomentene på dette trinnet :

Hva er sentrale arbeidsmåter i faget på småskoletrinnet ?
Hva sier mål og hovedmomentene om arbeidsmåter og aktiviteter ?
Hvordan kan den enkelte gjennom lek, eksperimentering og utforskning få maksimalt ut av faget ?

Vurder også
Kan noen av arbeidsmåtene i veiledningen til norsk for øvrige elever være aktuelle for døve elever ?

3.2.3 Lokal tilpasning og aktualitet

Hovedmomentene i læreplanen i norsk for døve er bygget opp slik at lokale variasjoner, utdypinger og utfyllinger i ulike tema er mulig og skal foretas som del av det lokale arbeidet med læreplanen.

Opplæringen på småskoletrinnet skal legge vekt på opplevelser og erfaring med bruk av språket i nærmiljøet, lokalsamfunnet og klasserommet.

Se også om bruk av lokalmiljøet i opplæringen under lokal tilpasning og aktualitet i pkt. 2.2. og under rammefaktorer – rom og læremidler i pkt. 2.3.

3.2.4 Rom og læremidler

På småskoletrinnet er klasserommet i utgangspunktet det sentrale arbeidsrommet. Deler av opplæringen og temabasert arbeid kan med fordel foregå utenfor klasserommet. Nærområdene kan brukes til læring gjennom lekeaktiviteter, til temabasert undervisning og til norskfaglig utforsking. Med tanke på begrepsinnlæring er nærområdene rundt skolene en viktig tilførsel der elevene kan oppleve med alle sanser og fange opp nye ord og begreper. Se også omtale under arbeidsmåter pkt 3.2.2.

Forskjellige typer instrumenter ( f.eks. trommer, tamburiner og klangstaver) kan gi viktige akustiske opplevelser ved norskinnlæring og kan med fordel være tilgjengelige for norskfaget på småskoletrinnet.

Elevene skal bli fortrolige med å bruke informasjonsteknologi på småskoletrinnet. Med forskjellige dataprogram og CD-rom kan elevene eksperimentere med f.eks. bilde-, tegn- og ord- kombinasjoner og få rask og objektiv tilbakemelding på utført arbeid. De skal også anvende tekniske hjelpemidler som f.eks. som video og teksttelefon.

Det er gunstig at læremidlene og tekniske hjelpemidler som skal anvendes på dette trinnet er lett tilgjengelige for bruk av elevene. Hørselsteknisk utstyr bør også være installert for de elever som kan dra nytte av det .

Se også under rammefaktorer rom og læremidler i kap. 2.

3.2.5 Eksempler

Her følger noen eksempler som viser mulige måter å arbeide med faget på. Eksemplene er knyttet til et klassetrinn for å konkretisere hvordan en kan arbeide med faget på dette trinnet. Eksempelene tar utgangspunkt i mål og hovedmomenter.

I flere tilfelle kan ideer, arbeidsmåter og organisering også tilpasses andre klassetrinn.

Som omtalt i kapittel 1 gir ikke eksemplene ferdige og komplette svar på hvordan en skal arbeide med faget. Det er viktig at den enkelte skole og lærer bruker eksemplene på en aktiv og kreativ måte, vurderer dem på bakgrunn av egne forhold og erfaringer, elevenes forutsetninger, prøver dem ut i egne opplegg og eventuelt tilpasser dem til forhold og forutsetninger som er tilstede. Det vil være verdifullt om eksemplene kan gi inspirasjon til å komme på og videreutvikle egne ideer og finne egne løsninger, tilpasset de forhold og forutsetninger som er til stede.

Eksemplene er bygget opp etter en felles mal, der følgende omtales:

Tittel	TITTEL/NAVN PÅ EKSEMPLET
Klassetrinn	Det (de) klassetrinn eksemplet er beregnet for
Læreplan: målområder og hovedmomenter	Målområdet angis først. Aktuelle hovedmomenter fra læreplanen som eksemplet bygger på eller knyttes til, angis punktvis. Hovedmomenter fra ett eller flere målområder kan koordineres.
Lokal konkretisering og tilvalg	Her beskrives lokal konkretisering og tilvalg av innhold som utdyper og utfyller hovedmomenter i læreplanverket. Eventuell annen tilknytning til lokalsamfunnet / nærmiljøet, til aktuelle hendelser og situasjoner eller til elevenes erfaringer, interesser og virkelighetsforståelse kan også omtales.
Tilknytning til andre fag	Det vises her til andre fag og målområder: Hvis eksemplet har tyngdepunkt i det aktuelle faget, men ellers legger opp til arbeid på tvers av fag (f.eks. med tanke på temaorganisering av innhold eller prosjektarbeid), vises det her til andre fag og målområder som eksemplet er knyttet til Hvis eksemplet kun er basert på det aktuelle faget, er det her likevel pekt på mulige andre fag og målområder som eksemplet kan knyttes til
Bruk av rom (inne/ute) og læremidler	Her beskrives bruken av rom og arealer (inne/ute), læremidler inkludert utstyr, redskaper og materiell i arbeidet med eksemplet.
Kommentar	Her kommenteres eksemplet nærmere. Det kan bl.a. gjelde valg av målområder og hovedmomenter.
Spørsmål til Drøfting	Her er det formulert problemstillinger for gjennomtenking og drøfting i tilknytning til læreplanverket og arbeidet med eksemplet.

Temaorganisering av innhold/arbeid på tvers av fag

Som det framgår av eksempelmalen, inneholder den et punkt om tilknytning til andre fag. Der det er naturlig viser eksemplene også til andre fag og målområder som eksemplet kan knyttes til.

På småskoletrinnet legger læreplanverket vekt på læring gjennom lek og temaorganisering av innholdet. store deler av undervisningen på småskoletrinnet skal temaorganiseres på tvers av fag jf L97 s 71-72. Lærestoffet i norsk er godt egnet til å virke sammen med andre fag.

Temaorganisert undervisning gjennom lek gir elevene gode muligheter til å lære og prøve ut nye begrep og utforske områder som de er nysgjerrige på. De kan lære å samarbeide og oppleve å være en del av en gruppe. slik kan de tidlig erfare at begge deres felles språk, tegnspråk og norsk, styrker dem som gruppe.

Arbeid på tvers av fag forutsetter samarbeid mellom lærere. Det er nødvendig at lærere som underviser i ulike fag drøfter og koordinerer hvordan deler av fagene (mål og hovedmomenter) kan inngå i arbeid på tvers av fagene på en naturlig måte. Avsnittet om "Tilknytning til andre fag" i eksemplene er ment å gi ideer til og peke på mulighetene for dette. Hvordan dette i praksis skal behandles må drøftes av lærerne i det enkelte konkrete tilfelle. De lærere som skal delta i opplegget bør være med på planleggingen og dermed bidra med sin faglige innsikt. Her må en bl.a. legge vekt på samordning mellom fagene slik at arbeidet med f.eks. et tema også avpasses etter framdriften og progresjonen innenfor fagene. Arbeidet innenfor og på tvers av fag kan samordnes ut fra en helhetlig synsvinkel og dermed bidra til at fagene kan støtte opp under hverandre.

Her følger et eksempel på planleggingsskjema som viser hvordan momenter i ulike fag på småskoletrinnet kan integreres i et felles tema med tyngdepunkt i norsk for døve.

Eksemplene som presenteres på småskoletrinnet er:

1.klasse: I butikken
2.klasse: Klassebok
3.klasse: Eventyr
4.klasse: Før – nå – i morgen

Tema	UTEN MAT OG DRIKKE
Klasse	1. klasse
Fag/læreplan	Hovedmomenter	side	Notater om praktiske tiltak - f.eks.:
KRL	Kristne høytider, religiøse symboler, lokalt kristenliv: - bli kjent med norske juletradisjoner Oppøving av moralsk bevissthet: - vinne erfaring med bruk av enkle begreper som rett og galt og om tilgivelse(…)	L97 s. 95	¤ handle i butikk ¤ måltid som fellesskap
Norsk for døve (tyngdepunkt)	*Lese og skrive:* - delta i skriftspråkstimulerende rollelek Kunnskap om skriftlig språk og kultur: - besøke skolebibliotek(…) Kommunikasjon ved hjelp av tale: - leke og utfolde seg gjennom sanger, sangleker og ellinger	s.15	¤ rollelek om matvarer i butikk, i eget land og andre land ¤ finne billedbøker der mat og mattradisjoner er tema
Tegnspråk	Språk- og kulturkunnskap: - bli kjent med hva tekster og symboler f.eks. skilter, betyr på norsk, og oppdage at tegnspråk kan oversettes til norsk	L97 s. 137	¤ se på skilter, symboler i butikken og finne ut hvordan det samme uttrykkes på tegnspråk
Matematikk	Rom og form: - gjennom lek og praktiske aktiviteter vinne erfaringer med og samtale om forskjellige slags størrelser : lengde , areal, rom	L97 s.159	¤ bruke tomemballasje fra butikken til å utforske forskjellige slags størrelser og former
Samfunnsfag	Menneske og samfunn før oss : - arbeide med til dømes biletbøker, familiebilete, filmar og samtale med eldre menneske for å bli kjende med korleis folk levde for ein til to menneskealdrar sidan Å orientere seg i omverda: - bruke globus og bøker, og samtale om folk og språk i ulike deler av verda, mellom anna samane	L97 s.178 og 179	¤ se på matvaner før og nå ¤ finne ut noe om hva forskjellige typer kosthold kan gjøre med folks helse ¤ se hvor forskjellig folk i ulike land og kulturer lever
Kunst og håndverk	Skulptur og bruksform: - samle , sanse og bearbeide naturmaterialer og samtale om verdier som naturen representerer	L97 s.195
Natur og miljøfag	Mangfaldet i naturen: a. observere nokre dyr og planter i nærmiljøet og sortere dei etter lett observerbare likskapar og ulikskapar Stoff, eigenskapar og bruk: - arbeide med kompostbinge som døme på eit forenkla krinsløp, og utvikle noko forståing for at naturen bruker dei same stoffa opp att	L97 s.209	¤ se hvordan matvarer og planterester kan omdannes til jord
Engelsk for døve	Møte med et fremmed språk: - begynne å gjøre seg kjent med hvordan barn i engelskspråklige land lever	s. 34	¤ lære enkle BSL-tegn for noen matvarer

Drama og rytmikk for døve

Kulturforståelse:

- bli kjent med innholdet i noen barnesanger, rim og regler som brukes av hørende barn(…)

s. 49

¤ lære sanger om mat og ulike kulturer

Heimkunnskap

Mat og måltider:

- bli fortrolig med matvarer som barn anbefales å spise til frokost-, skole- og mellommåltider)…)

få trening i å søke informasjon fra utsalgssteder, f.eks. butikker eller mattilvirkere i nærmiljøet

- lære noe om grunnleggende sammenhenger mellom kost og helse

L97

s. 254

255

¤ gå i butikker og handle matvarer

¤ samtale om hvilke matvarer som er viktige og hvilke som er verdiløse

Kroppsøving

Leik og kultur:

- få tid og høve til fantasilek og rolleleik som gir fysisk utfalding og røynsle med rørsler

L97

s. 267

¤ leke butikk og rollelek som f.eks.. ulike familiegrupper

Tittel	I BUTIKKEN
Klassetrinn	1.klasse
Læreplan Målområder og hovedmomenter	*Lese og skrive:* delta i skriftspråkstimulerende rollelek møte symboler, bokstaver, tall og skrift(…) *Kunnskap om skriftlig språk og kultur:* (…) gjøre seg kjent med hva det skrevne ord og skilt kan bety på tegnspråk, og oppdage at norsk og tegnspråk er forskjellige *Kommunikasjon ved hjelp av tale:* leke og eksperimentere med ord, lyder, rim og rytme utforske sin eventuelle hørselsrest ved bruk av høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler(…)
Lokal konkretisering og tilvalg	Deler av klasserommet kan omdannes til butikk. Klassen kan besøke butikker i lokalmiljøet.
Tilknytning til andre fag	Matematikk: Tall- bruke tallbilder, bruke ord for tall og relasjoner mellom tall og trene telling oppover og nedover gjennom lek, samtaler, i rollespill og rytmiske aktiviteter. Natur og miljø: Stoff, egenskaper og bruk- samanlikne, beskrive og sortere ulike materiale etter lett observerbare eigenskaper Kunst og håndverk: Skulptur og bruksform- møte og samtale om ulike typer rom,(…)og oppleve sosialt samspill og glede gjennom lekpregede aktiviteter, bl.a. bygging av miljøer og få erfaring med enkle konstruksjonsmåter Engelsk BSL: Møte med et fremmed språk- begynne å gjøre seg kjent med hvordan barn i engelskspråklige land lever Tegnspråk: S pråk- og kulturkunnskap- bli kjent med hva tekster og symboler, f.eks. skilter betyr på norsk, og oppdage at tegnspråk kan oversettes til norsk.
Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Elevene og læreren samler tomemballasje og innreder og organiserer butikken. Alle samtaler om varene i butikken og hva som til daglig skjer i en butikk. La formålet med samtalen være å skape opplevelse av de mange gjøremål og oppgaver en butikkmedarbeider står overfor og skape bevissthet og gjøre elevene nysgjerrige på hvordan de forskjellige oppgavene kan løses. Elevene organiserer seg (eventuelt med hjelp) som ekspeditører og kunder. Rollene byttes etter hvert. Elevene kan også invitere andre til handel. Elevene skriver handlelister, huskelister, kvitteringer med eventuelt lekeskrift. Plakater og prislapper kan eventuelt lærer hjelp til med. Det lages logo for forskjellige butikktyper og varegrupper. Det kan med fordel arrangeres besøk til lokale butikker for å bli kjent med plakater og ulike typer logo. Elevene bytter på å handle, ekspedere og planlegge innkjøp. Priser og varetyper som selges danner grunnlaget for samtale i klassen. Elevene planlegger et innkjøp i nærbutikken, og planlegger hva som skal kjøpes inn, skriver handleliste, finner fram i butikken, gjenkjenner ordbilder/logo og betaler.
Bruk av rom og læremidler	Klasserommet, nærmiljø. Hyller, utstillingsplass, disk, ”kassaapparat”. Bilder, plakater, emballasje, ”penger”, tegne og malersaker o l.
Kommentar	Å leke butikk gir mulighet til skriftspråkstimulerende lek og kommunikasjon gjennom samhandling.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan en tilrettelegge rammer for denne aktiviteten når det gjelder tid og utstyr ? Hvordan samarbeid mellom lærere og elever på alle alderstrinn organiseres ?

Tittel	KLASSEBOK
Klassetrinn	2. klasse
Læreplan: målområder og hovedmoment	Lese og skrive: (…) gradvis erobre lese og skrivekunsten(…) skape tekster i ulike sjangrer(…) tegne og forme innholdet i tekster de møter Kunnskap om skriftlig språk og kultur: arbeide med bokstavene, oppdage og forbinde bokstavenes skriftbilde(…) lære leddstilling i enkle fortellende setninger(…) Kommunikasjon ved hjelp av tale: - utforske språkformer tilknyttet skriftbilde og håndform
Lokal konkretisering og tilvalg	Eksemplet kan gjennomføres i klasserommet, mediateket og skolebiblioteket. Elevene kan dersom det fins, kontakte forfatter i nærmiljøet.
Tilknytning til andre fag	Tegnspråk: Muntlig samhandling- eksperimentere med tegn og håndformer, - framføre egne og andres tekster. Kunst og håndverk: Bilde og billedkunst- eksperimentere med form og farge i forhold til aktuelle temaer og leke med rytme i border og skrift. Drama og rytmikk: Drama- arbeide med dramatiseringer av ulike fortellinger og eventyr.
Arbeidsmåter	Mulige framgangsmåter kan være: Læreren og elevene samtaler om hvordan en bok kan organiseres, skrives og hva den skal inneholde. Elevene blir enige om et tema. Elevene lager tekst ved hjelp av læreren. Dette kan gjøres ved at elevene dikterer og læreren skriver, eller at elevene benytter ”hemmelig skrift” der vanlig skrivekunst ikke strekker til. Læreren og elevene diskuterer hvilken layout boka skal ha og hvilke materialer en skal nytte. Boka kan leses for elever på andre eller samme trinn.
Bruk av rom og læremidler	Bibliotek, klasserom Flip-over, overhead, data, blyanter, tusjer, malersaker
Kommentar	Når en bok blir laget i fellesskap kan elevene oppleve sammenheng mellomtanke, muntlig kommunikasjon og skriftspråk.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan vi motivere for økt interesse for bøker mens vi arbeider med dette ? Hvordan kan lysten til å uttrykke seg skriftlig stimuleres videre ?

Tittel	EVENTYR
Klassetrinn	3. klasse
Læreplanverket: Målområder og hovedmomenter	Lese og skrive: (…)oppleve eldre litteratur som folkeeventyr, fabler, norrøne myter f.eks. historien om Ask og Embla. Hente forbilder og inspirasjon til egen skrivning fra det de leser, opplever og ser, og skrive i ulike sjangrer, bl.a. fortelling, instruksjon, dikt og regleeventyr. Kunnskap om skriftlig språk og kultur samtale om sjangrene de har arbeidet med samtale om forskjeller mellom skriftspråk og muntlig språk() bli kjent med noen setningsgrenser, arbeide med hovedsetninger og tegnsetting, f.eks. punktum, utropstegn, spørsmålstegn og bruk av stor bokstav() finne fram bøker på biblioteket Kommunikasjon ved hjelp av tale: når forutsetningene er til stede, lese noe høyt og eventuelt høre sin egen stemme ved hjelp av mikrofon og annet utstyr eksperimentere med egen lydproduksjon og eget lydregister og hva det kan brukes til
Lokal konkretisering og tilvalg	Eksemplet kan gjennomføres overalt. Eventyr med tilknytning til lokalmiljøet kan velges. Bruk av nærområdet som eventyrscene. Elevene møter eventuelt skulpturer, bilder, med mer i nærmiljøet som kan knyttes til temaet om eventyr.
Tilknytning til andre fag	Tegnspråk: språk og kulturkunnskap- utforske likheter og ulikheter mellom tegnspråk og skriftspråk. bli kjent med tegnrommet og hvordan enkel lokalisasjon foregår. Litteratur og tekstskaping- få erfaring med tegnspråkpoesi, møte eldre litteratur bl.a. folkeeventyr Drama og rytmikk: Drama- dramatisere eventyr og fortellinger fra andre fag Samfunnsfag: Mennesker og samfunn før oss- bli kjende med mytar, segnar og eventyr og finne ut om dei kan fortelle noko om historia vår Kunst og håndverk: Bilde og bildekunst- () få innblikk i ulike kulturers kunstuttrykk i forhold til myter, eventyr og fortellinger Kroppsøving: Leik og kultur- lage enkle leikar, spel og dansar sjølve

Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Læreren forteller eventyr på tegnspråk, eventuelt viser eventyr på tegnspråk på video. F.eks. eventyr av Asbjørnsen og Moe. Elevene leser deler av eventyret selv i norsk tekst. Etter hvert leses hele eventyret av elevene selv. Lærer og elever sammenligner de to forskjellige uttrykksformene. Ulike sekvenser av eventyret dramatiseres. Elevene utforsker bruk av kroppsspråk, miming og pantomime og bruk av tegnspråk i dramatiseringen. Lærer og elever samtaler om bruk av lyder. (F.eks.. dyrelyder) Eleven utforsker likheter og forskjeller ved eventyr og lærer de sentrale særtrekk for sjangeren. Elevene skriver sine egne eventyr og framfører selv eller lar medelever framføre disse, enten på tegnspråk, eller ved å lese for lærer og medelever. Etterpå samtales det om egne og andres eventyr angående innhold, forståelighet, særtrekk og illustrasjoner. Elevene lærer om Asbjørnsen og Moe. I arbeidet legges det vekt på elevene får innblikk i historie fra deres levetid, blir kjent med eventyrkulturen og inspireres til egen leseaktivitet. Eleven arbeider med den skrevne teksten, f.eks. utforsker hvorfor punktum og stor bokstav er plassert slik de er, eksperimenterer med flytting av tegn, sammenligner sine egne tekster og finner ut hvordan de bør plassere punktum og stor bokstav. Når brukes f.eks. pausetegn og hvorfor ? Lærer og elever deler opp teksten (klipper) i mange deler og setter den sammen igjen for å få forståelse av kronologi og sammenheng. Hvorfor er det f.eks. behov for avsnitt i tekst og hvor bør de være ? Elevene arbeider med rytme, dans, lydeffekter, og hvordan dette f.eks. kan plasseres in i en dramatisering av et eventyr. Elevene kan framføre eventyr for mindre eller større elever, foreldre eller ved fellessamlinger ved skolen. Dette kan danne utgangspunkt for samtale/vurdering av ulike framføringsløsninger. skrevne tekster oversettes til tegnspråk og vises eller tas opp på video. Dette arbeidet kan være et godt utgangspunkt for vurdering og tilbakemelding om f.eks. forståelighet av det elevene uttrykker på tegnspråk eller i skrift. Elevene bruker farger i illustrasjoner til eventyr og samtaler om hvordan disse påvirker stemningen i teksten. Arbeidet med eventyr kan gjøres utenfor klasserommet dersom det ligger til rette for dette i nærmiljøet. skog, fjell, fjære, bymiljø og dyremiljø kan være spennende ra mmer for framføringer, dramatiseringer av lokal tilknyttede eventyr eller elevenes egne tekster. En krok av klasserommet kan med fordel innredes som eventyrkrok, og eventuelt utstyres med et utvalg av eventyrbøker norske og utenlandske.
Bruk av rom og læremidler	Klasserom, store fellesrom, utearealer, nærmiljø Eventyrbøker, illustrasjoner, bilder, videoer, dataprogram Tegne- og malersaker, plastelina, leire, naturmaterialer Instrumenter (trommer o.l.) forsterkerutstyr, opphengstavler
Kommentar	Eventyr kan sette i gang elevenes kreativitet og fantasi og gi økt forståelse for mange grunnleggende begreper. Temaet er naturlig å kombinere tett med drama og rytmikk og kunst og håndverk.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan en tilrettelegge rammene for arbeid med eventyrtemaet ? F.eks. - hvor mye tid skal brukes ? hvilke språklige strukturer bør elevene arbeide med ? hva er viktigst – språkkunnskap eller opplevelsesaspekt ? kan noen i lokalmiljøet bidra med fortellerkunst ? er det museer, samlinger o.l. som elevene kan besøke ?

Tittel	FØR NÅ I MORGEN
Klassetrinn	4. KLASSE
Læreplan: målområder og hovedmomenter	*Lese og skrive* lese aviser sammen og samtale om det de er opptatt av skrive bl.a. en instruksjon, skrive om nåtid, fortid og framtid og skrive sakspregede tekster om det de er opptatt av, og dermed bevare skaperlyst og glede. De skal bruke litteratur som inspirasjon for egne fortellinger, og de skal arbeide med oppbygging av tekster, f.eks. begynnelse, utvikling og slutt reflektere over forskjellen på språk for nær- og fjernkommunikasjon og betydningen av mottakerbevisstehet *Kunnskap om språk og kultur* lære mer om ordklasser og deres funksjoner i arbeid med tekster, jamføre med tegnspråk og bl.a. lære hvordan ulike verb kan skape nyanser f.eks. fart, og hvordan pronomen lager sammenheng. De skal lære verb i ulike tider, hvilken funksjon de har i språket, og knytte dem sammen med tidsadverbialer() utvide kunnskap om leddstilling til subjekt, verbal, objekt og adverbial, bli kjent med plassering av hjelpeverb og hovedverb og sammenligne dette i tegnspråk og norsk *Kommunikasjon ved hjelp av tale* utprøve og vinne erfaring med hvordan ord, fraser og enkle setninger kan sies og munnavleses.
Lokal konkretisering og tilvalg	Eksemplet tar utgangspunkt i bruk av aviser over en lengre periode. Bruk av lokal-, regions- og riksaviser. Hvis det er mulig kan klassen besøke en avisredaksjon/trykkeri. Lage klasseavis.
Tilnytning til andre fag	Tegnspråk: Muntlig samhandling- øve seg i å framføre enkle taler og legge fram fagstoff i klassen. Språk og kulturkunnskap- videreutvikle aspektbøyning, f.eks. oppdage hvordan noen tegn skifter tempo for å vise handlingens art, og modifikasjon. Samfunnsfag: Individ og samfunn- gjere seg kjend med kulturtilbod og fritidsaktivitetar i nærmiljøet() Natur og miljøfag: Det fysiske verdsbiletet- over tid observere posisjonen til sola()- obeservere månen og ulike månefasar over tid.
Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Elevene skaffer aviser, sammenligner forskjellig layout og innhold. Er det forskjell på lokalavis, regionsavis og riksavis ? Hvem er avisen skrevet for ? Elevene klipper ut tekster i aviser og sorterer dem i grupper (reportasjer, annonser, tegneserier o l) De ser på sammenheng mellom tekst og bilde. Eleven plukker ut en tekst, leser den, gjør rede for innholdet, lager spørsmål til, lagaer sammendrag, finner ulike ordklasser i teksten. Eleven konsentrerer seg om ordklassen verb, samtaler om hvordan en uttrykker noe som skjedde i går, i dag, i morgen. Hva er det mest av i avisen ? Hvordan ser verbene ut ? Hvordan forandrer verb seg ?Sammenligne verbbruk i norsk og tegnspråk i tegnspråk ligger tidsangivelsen oftest bare i tidsadverbialet og verbet uttrykkes i verbets grunnform. Elevene skal bli kjent med begrepene før / nå/ framtid. Historisk perspektiv år måneder uker døgn klokka. Elevene eksperimenterer med hvilke verbformer som må brukes for å uttrykke de forskjellige tidsangivelser. Hvilke ord må brukes for å kunne snakke om verbbøyninger ? Elevene lager plansjer av utklipp fra aviser og lærer å angi dato. De samtaler om hvordan noe som skjer i dag forandres til fortid i morgen og hvordan verbene forandres sammen med eventuelle tidsadverb. Elevene plukker ut verb og finner likheter og ulikheter i bøyningsmønstre. Elevene må gjøres oppmerksom på sterk og svak bøyning. Elevene bruker ordliste og ser hvordan verbene blir angitt og viser bøyningsmønster. Elevene skriver egne avistekster som de forteller til hverandre og vurderer forståelighet og innhold. Elevene bevisstgjøres på bruk av rett bøyning av verbet. Lærer og elev utforsker databehandling i avisarbeid. Eleven blir kjent med muligheter for raske endringer, layout, ordkontroll og erfarer hvordan layouten har betydning for forståeligheten, og viktigheten av at teksten er ryddig og pent satt opp.
Bruk av rom og læremidler	Klasserom, fellesrom. Aviser, sakser, lim. Datautstyr, eventuelt med mulighet for layout.
Kommentar	Aviser er et godt hjelpemiddel til å forstå tidsperspektiv. samtidig får eleven innsyn i hva som rører seg i samfunnet og kan plukke opp nye ord og begreper. spørsmål rundt objektivitet i avisen kan også tas opp som tema.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan vi finne tekster i avisen som er relevante for 4. klassinger ? Hvilken nytte kan elevene ha av lettleste aviser ? Hva legges det mest vekt på når det arbeides med dette temaet avis som sjanger eller språklære ?

3.3 Mellomtrinnet

3.3.1 Mål og innhold - Trinnprofilering

Målene for mellomtrinnet angir hva opplæringen sikter mot når det gjelder kompetansen til elevene innenfor de tre målområdene lese og skrive, kunnskap om skriftlig språk og kultur og kommunikasjon ved hjelp av tale.

Kompetanseelementene som disse målområdene legger vekt kan samles i noen stikkord, f.eks.:

Lese og skrive

evne til å bruke varierte lesestrategier og lese tekster på opplæringsmålet de har valgt
kjennskap til et bredt utvalg skjønnlitteratur og sakprosa
evne til å bruke tekster av ulike forfattere i egen skriving
evne til å utnytte de muligheter ulike sjangre gir av uttrykksformer
evne til å uttrykke egne tanker, meninger og erfaringer skriftlig
opplevelse av at skriving bidrar til tankemessig klargjøring
erfaring med å arbeide fra uklare ideer til publisert tekst
kjennskap til skriftlige massemedier og ferdigheter i bruk av elektroniske medier

Kunnskap om skriftlig språk og kultur

forståelse av den rollen språk og tekst spiller i vår kulturtradisjon
kunnskap om oppbygging og bruk av det skriftlige språket
kjennskap til nyttige begrep som brukes for å snakke om språk
forståelse for bruk av språket i offentlig sammenheng
kjennskap til forskjellen på muntlig og skriftlig språk
kunnskap om virkemidler og komposisjon i ulike muntlige og skriftlige sjangre
selvstendig bruk av skolebibliotek
kunnskap om muligheter for samhandling gjennom bruk av medier

Kommunikasjon ved hjelp av tale

beherskelse av de vanlige språklydene og kjennskap til bruk av konsonantforbindelsene
erfaring med rytme og kjennskap til forskjellen mellom tonehøyde og stemmestyrke
stemmebruk, munnavlesing
evne til å utnytte eventuell hørselsrest ved hjelp av hørselsteknisk utstyr
kunnskap om bruk av tale og munnavlesing i reelle kommunikasjonssituasjoner

Se fullstendige målformuleringer for mellomtrinnet i norsk for døve s 19-20.

Fellesstoffet øker i omfang gjennom skoleløpet, men det skal også på mellomtrinnet gis plass for lokalt lærestoff med konkretiseringer og tilvalg, jf L97 s 68.

På mellomtrinnet kan elevene ta ansvar for egen læring i større grad enn på småskoletrinnet. De vil ha opparbeidet noen ferdigheter innenfor de tre målområdene som gjør at de nå kan arbeide mer selvstendig med ulike arbeidsområder innen faget, bl.a. lese- og skriveferdighet og kjennskap til en del strukturer i språket.

Som omtalt tidligere er et nært samarbeid i fagene norsk for døve og tegnspråk som førstespråk en nødvendighet for at gjennomføringen av mål og hovedmomenter i læreplanen skal kunne gjennomføres.

Timetallet for fagene tegnspråk som førstespråk og norsk for døve er likt på mellomtrinnet.

Vurder på bakgrunn av dette
Hva innebærer disse målene for faget?
Hvordan kan en følge opp dette i arbeidet med faget?

Studer også
- målene for trinnet i faget tegnspråk. Hva kan det samarbeides om ?
- målene for trinnet i norsk for øvrige elever.

3.3.2 Arbeidsmåter og organisering

I tillegg til videreføring av aktivitetene på småskoletrinnet er sentrale aktiviteter på mellomtrinnet ifølge læreplanen bl.a.

arbeid med språklæring, leseteknikk, leseforståelse og lesefart
utforskning av det skriftlige språkets bruk og oppbygging gjennom lesing
anvendelse av språkkunnskapene i skriving og tilbakemelding på arbeidet
samkjøring av tegnspråk og norsk i arbeid med viktige emner
tospråklig og to-kulturell utvikling

Under mål for mellomtrinnet uttrykkes det at arbeidet på dette trinnet også innebærer aktiviteter som f.eks. bruk av varierte lesestrategier, bruk av litteratur som gir opplevelse, kunnskapstørst og spenningstrang, skriving til å uttrykke egne tanker, meninger og erfaringer, samtale og samhandling, bruk av bibliotek, massemedier, IT og hørselsteknisk utstyr mm.

Se utfyllende omtale i læreplanen i norsk for døve s 11, 12 og 19.

Som det framgår av prinsipper og retningslinjer skal temaorganisering og prosjektarbeid være et samordnende bindeledd mellom fagene på dette trinnet og utgjøre minst 30 % av tiden. Temaorganisering og prosjektarbeid forutsetter god planlegging, slik at elevene får oppleve opplæringen som helhetlig og meningsfull.

Det er på dette trinnet elevene skal tilegne seg hovedtyngden av den formelle kunnskapen om det norske språket og mer eksakte kunnskaper og ferdigheter innenfor faget.

Det skal samtidig legges vekt på at elevene får utvikle fantasi og evne til kritisk tenkning og at de får erfaring med problemløsning på ulike områder. Det kan bl.a. knyttes til ulike temaer og prosjekter som er nært knyttet til deres interesser.

Litteratur formidlet på tegnspråk er nødvendig for å oppfylle læreplanens intensjoner om utvikling av funksjonell tospråklighet, og for at faget norsk skal kunne bli et opplevelsesfag for elevene.

På dette trinnet skal det legges vekt på arbeid med s pråklæring, leseteknikk, leseforståelse og lesefart. Det er naturlig at elevene lærer om dette gjennom egen utforskning av hvordan språket er bygget opp og hvordan det brukes til forskjellige formål og i forskjellige sammenhenger.

Språklæringen skal bl.a. omfatte arbeid med strukturer og oppbygning, syntaksen i språket, regler for rettskriving og bøyningsmønster for de forskjellige ordklassene. I dette arbeidet kan bruk av dataprogram være et naturlig hjelpemiddel for elevene, bl.a. for å oppnå mengden av øvelser og repetisjoner som er nødvendig for at elevene skal kunne lære, forstå og anvende språkstrukturene.

Gjennom arbeid med ulike teksttyper innenfor skjønnlitteratur og sakprosa kan elevene etterhvert oppleve hvordan språket brukes ulikt i ulike sammenhenger og hvordan virkemidler og komposisjon brukes forskjellig. F.eks. kan de fordype seg i bøker, lese sakprosa, finne informasjon de trenger både i skolebibliotek, ordlister eller ved bruk av datamaskin. Det er hensiktsmessig at tekstene elevene leser appellerer til hver enkelt og slik gir inspirasjon til videre lesing.

Ifølge læreplanen skal elevene lære å nyttiggjøre seg av bl.a. ulike typer medier. Medier som aviser og tidsskrifter viser språklig samhandling og uttrykker respons på innsendte bidrag. Både bruk av ulike medier, teksttelefon og dataprogrammer kan bidra til å gi elevene erfaringer i og opplevelser av samhandling. I opplæringen må det gis opplæring i bruk av de tekniske hjelpemidlene elevene skal bruke.

Læreplanen legger vekt på at elevene skal sammenligne muntlig og skriftlig norsk språk, og at de skal sammenligne norsk og tegnspråk. Å sammenligne det muntlige og skriftlige norskespråket kan f.eks. gjøres gjennom å skrive ned en samtale elevene har og deretter utforske hvordan det muntlige samtalespråket skiller seg ut fra en skriftlig redegjørelse over samme tema. Bruk av f eks slang-uttrykk og sammentrekninger bør komme fram i den muntlige framstillingen. Å sammenligne norsk og tegnspråk kan gjøres gjennom f.eks. å oppleve en tekst på tegnspråk, enten på video eller levende fortalt, og så lese den samme teksten på norsk. Sammen med læreren kan elevene undersøke hvordan de to språkene er bygget opp forskjellig, f.eks. bøyningsmønster og syntaks.

Nivåforskjeller blant elevene i forhold til beherskelse av leseteknikk kan fortsatt skape problemer på dette trinnet for elevene, og aktivitetene bør tilrettelegges med tanke på det. Det kan være gunstig å dele elevene i mindre lesegrupper, der hver gruppe f.eks. arbeider med en sjanger og utforsker særtrekk og språklige strukturer innenfor denne. Innenfor en viss periode vil alle elevene ha vært gjennom alle sjangergruppene samtidig som elevene har fått lesetekster tilpasset deres lesenivå. slik tilpassing kan bidra til å gjøre den enkelte elev bevisst på egen mestring av lesekunsten. Organisering i mindre grupper kan også f.eks. knyttes til aldersblandete grupper, noe læreplanen gir mulighet til.

Arbeid med s krivetrening for bl.a. å lære språklige strukturer, tilegne seg fagtekster, uttrykke tanker og følelser og sammenligne muntlig og skriftlige uttrykksmåter står sentralt på dette trinnet. Gjennom skrifttrening skal elevene også bli kjent med hvordan sender -mottaker forholdet fungerer, f.eks. hvordan de skal fomidle et tekstuttrykk slik at det blir forståelig for mottakeren. Å formidle egne eller andres tekster, og få tilbakemelding, både fra lærer og medelever på formidlingen, er en sentral arbeidsmåte. Det skal arbeides med utvikling av personlig håndskrift samt bruk av tekstbehandling på dette trinnet.

Læreplanen legger også vekt på betydning av s kriving som redskap for å klargjøre tanker og formidle meninger. På dette trinnet skal elevene øve seg i å reflektere over og tilegne seg forståelse for egne og andres tekster. Trinnet preges ellers av arbeid med ulike typer skjønnlitteratur og sakprosa som kan stimulere og gi inspirasjon til egen tekstskaping. Det er naturlig at skrivetreningen knyttes tett opp mot lesing og til arbeidet med ulike teksttyper og sjangre. Dramatiseringer og rollespill kan være naturlige aktiviteter i arbeid med noen sjangre, mens andre teksttyper kan innby til individuelt arbeid eller arbeid i smågrupper.

Innenfor målområdet kommunikasjon ved hjelp av tale uttrykker læreplanen at arbeidet skal ha et praktisk siktemål. Det er hensiktsmessig at tale- og munnavlesningstreningen foregår i reelle kommunikasjonssituasjoner. Ifølge læreplanen skal elevene arbeide med språklyder og konsonantforbindelser. De skal også bli kjent med rytmen i språket og lære forskjell mellom tonehøyde og stemmestyrke. I dette arbeidet må det tas utgangspunkt i elevenes egne forutsetninger. Elevene bør få mulighet til å eksperimentere og trene seg i å artikulere språklydene. Og de vil som oftest trenge hjelp fra lærer, f.eks. med speil eller spesiallagede dataprogrammer (f.eks. taleskop).

Tema- og prosjektarbeid kan være en god arbeidsmåte for elevene på dette trinnet ved at slikt arbeid bl.a. medfører naturlig utadrettet virksomhet for å skaffe seg informasjonen de trenger. Henvendelser på skolebibliotek, i nærbutikken eller på postkontoret kan også være steder der elevene kan bruke tale for å oppnå det de ønsker.

3.3.3 Lokal tilpasning og aktualitet

Hovedmomentene i læreplanen er bygget opp slik at lokale variasjoner, utdypninger og utfyllinger er mulig og skal foretas som del av det lokale arbeidet med læreplanen.

De fleste henvisninger til konkretiseringer i læreplanen er formulert som eksempler og er derfor fullt mulig å tilpasse til lokale forhold, situasjoner og aktualiteter.

Lokale forutsetninger og muligheter vil være grunnleggende faktorer i lærerens valg av ulike organiseringsformer og tilnærmingsmåter. En lærer som har en gruppe døve elever vil organisere og tilrettelegge undervisning i faget på annen måte enn en lærer som bare har en døv elev i klassen. Jf henvisning til organisering av opplæringen i og på tegnspråk, pkt 2.1.

Det kan etterhvert på dette trinnet være naturlig å utvide radius med tanke på ekskursjoner for at elevene skal få mulighet til aktivt å bruke norsk i forskjellige sosiale sammenhenger. Elevene kan f.eks. skrive brev der de formidler ønske om besøk. De kan f.eks. intervjue besøksstedet og ha skriveprosjekter der de f.eks. kan formidle resultat av intervju til døves interessetidskrifter.

Skriftlig formidling til eldre / yngre elever ved skolen, kombinert med fremlegging av kunnskaper rundt et tema, er også en egnet arbeidsmåte på dette trinnet.

Besøk i lokale døveforeninger kan være aktuelt. Kontakt med jevnaldrende kan videreføres på dette trinnet. Det kan gjelde jevnaldrende i andre klasser og elever over og under ens eget klassetrinn, enten i egen skole, i en annen skole med døve i kommunen / eventuelt fylket eller i nærmeste skole ved et kompetansesenter for hørselshemmede. Kontakten kan f.eks. opprettholdes gjennom brevutveksling.

Se omtale av lokalt arbeid med læreplanene, lokal tilpasning og samspillet mellom skolen og lokalsamfunnet i L97 s.58, 61-62 og 70-71.

Se forøvrig omtalen av lokal tilpasning og aktualitet i kapittel 2 .

Se også omtale av bruk av lokalmiljøet under rammefaktorer rom og læremidler pkt. 2.3.

3.3.4. Rom og læremidler

I læreplanen er det nevnt en del læremidler som skolen vil trenge for opplæring på mellomtrinnet. Jf norsk for døve s 20-23. I tillegg til lærebøker og videoer som er utarbeidet for faget for hvert årstrinn er det aktuelt å ha et utvalg av f.eks. skjønnlitterære tekster i forskjellige sjangre og sakprosatekster. Tekster innenfor disse kategoriene bør også være tilgjengelige på tegnspråk som videotekster. Se læreplanene i norsk og tegnspråk for omtale av nødvendig litteratur på dette trinnet.

Det kan være hensiktsmessig at læremiddelsamlingen etter hvert utvides til å inkludere materiell som gjør det mulig å arbeide mer selvstendig med faget på ulike måter. Bruk av IT og videobrev kan styrke elevens selvstendighet og samtidig gi opplevelse av å mestre språket.

Alle læremidlene bør være lett tilgjengelige for elevene.

Se også omtale av rammefaktorer - rom og læremidler pkt 2.3.

3.3.5. Eksempler

Med utgangspunkt i læreplanen og hovedmomentene for hvert klassetrinn, følger her noen konkrete eksempler på hvordan en kan arbeide med faget. Om oppbyggingen av eksempler, se mal og kommentarer til denne under småskoletrinnet.

Som det framgår av L97 skal minst 30% av undervisningen på mellomtrinnet hvert år brukes på tvers av fag, ved temaorganisering av innhold og prosjektarbeid.

Under følger et eksempel på planleggingsskjema for 6.klasse som viser hvordan momenter i ulike fag på mellomtrinnet kan integreres i et felles tema med tyngdepunktet i norsk for døve (uthevet).

Eksemplene som presenteres på mellomtrinnet er:

5.klasse: Poesi og humor 6.klasse: Fra manus til film 7.klasse: Reklame

Tema : Klassetrinn	Filmens verden 6. klasse
Fag/læreplan	Hovedmomenter	Side	Notater om praktiske tiltak
KRL	Bibelhistorie: - elevene skal bli kjent med Jesu lignelser(…)	L97 s.100	¤ lese lignelser og plukke ut en av dem ¤ lage kortfilm av lignelsen
Norsk for døve (tyngdepunkt)	*Lese og skrive:* - samarbeide om å lage manus til en filmfortelling - få erfaring med fasene i arbeidet med tekster fra uklar ide til ferdig produkt og få positiv og konstruktiv tilbakemelding *Kunnskap om skriftlig språk og kultur:* - diskutere kriterier for god tilbakemelding på uferdige tekster	s.19, 20	¤ lage manus ¤ gi tilbakemelding på hvorfor en synes at teksten var god eventuelt hvorfor det ikke var godt nok
Tegnspråk	Muntlig samhandling: - arbeide med ulike fortellermåter, synsvinkler og kroppsspråk for å skape spenning eller interesse hos lytterne - dramatisere en fortelling og ta den opp på video	L97 s. 143	¤ dramatisere fortellingen og ta den opp på video
Matematikk	Matematikk i dagliglivet: - bruke matematikk til å beskrive fenomener fra naturen, f.eks. lys og skygge , dag og natt, årstider, solsystemet	L97 s. 164	¤ se disse fenomenene i sammenheng med effekter/virkninger på en kortfilm
Samfunnsfag	Samfunnskunnskap - mennesket i møte med samfunnet: - samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn. Få røynsle med frie medium som ein føresetnad for levande folkestyre, men at medium og kan manipulere	L97 s. 182, 183	¤ se kritisk på film/manus og sette seg inn i filmens budskap og hva en oppfatter av det ¤ se på hvordan språk har makt og at det kan brukes til å manipulere
Kunst og håndverk	Bilde - bildekunst: undersøke lysets egenskaper ved praktiske eksperimenter og gi uttrykk for sine opplevelser og observasjoner i skapende arbeid med ulike teknikker, f.eks. tegne, male, fotografere, filme eksperimentere med lys som stemningsskapende virkemiddel	L97 s. 199
Natur og miljøfag	Kropp og helse: - arbeide med ein enkel modell for auga og samanlikne med eit enkelt fotoapparat Det fysiske verdensbilde: - planleggje og gjere enkle forsøk med lys og arbeide med døme på ulike lyskjelder	L97 s. 212, 213	¤ få perspektiv på interessen for bildet og senere film som medium ¤ gjøre forsøk for å vise hvordan lyset påvirker opplevelse av bilde/film
Engelsk for døve	Bruk av språket: - arbeide med å utvikle ulike strategier for å finne mening i tekster skrevet på engelsk, gjenfortelle og dramatisere Kunnskap om engelsk språk, kultur og egen læring: - bli kjent med innholdet i engelsk barnelitteratur fra forskjellige tidsepoker (…)	s. 36	¤ Se filmene ”Black Beuty”, ”The little house on the prairie” og lese tekstene
Drama og rytmikk for døve	Drama: - arbeide med dramaturgi, scene, kostymer	s. 53
Heimkunnskap	Helse og livsstil: - lære om hvordan bruk av tobakk og rusmidler kan påvirke helsa, og bygge opp holdninger mot bruk	L97 s.256	¤ lage manus og dramatisere/lage film om hvordan tobakk og rusmidler kan ødelegge helsa
Kroppsøving	Samarbeid og sosialt samvær: - Arbeide vidare med dramaaktiviteter for å kunne bruke kroppen som uttrykksmiddel	L97 s.271

Tittel	POESI OG HUMOR
Klassetrinn	5. klasse
Læreplan: Målområder og hovedmoment	Lese og skrive les og oppleve dikt, skrive dikt og arbeide med virkemidler som verselinje, bilder, sammenlikning og gjentaking (…)lese vitser, ordtak og gåter() (…)lære tekstbehandling i tilknytning til skriving av egne tekster og trene på tastaturbruk bruke både tegnspråk og norsk i arbeidet fra ide til ferdig tekst *Kunnskap om skriftlig språk og kultur* utforske uttrykksmuligheter, virkemidler, strukturer og grafisk formgiving i dikt utforske hvordan en kan variere språket gjennom ordvalg og syntaks() oversette tekster fra tegnspråk til norsk og sammenlikne setningsstruktur *Kommunikasjon ved hjelp av tale* øve på rytme og betoning av enkeltord lese høyt og erfare hvordan betydningen kan forsterkes og forandres ved hjelp av betoning, pauser og stemmeleie eksperimentere med forskjellene mellom tonehøyde og stemmestyrke
Lokal konkretisering og tilvalg	Eksemplet kan gjennomføres overalt. Arbeidet tilpasses lokalt der det er mulig, ved at poesi med tilknytning til barnemiljøet i det lokale døvemiljøet velges. Elevene kan møte bilder, døve poeter som kan knyttes til forskjellige temaer. Dette kan med fordel organiseres som et dikter prosjekt.
Tilknytning til andre fag	Tegnspråk: Muntlig samhandling- videreutvikle språkleken gjennom f.eks. vitser og gåter. Språk og kulturkunnskap- utforske hvordan en kan variere språket gjennom tegnvalg og syntaks() Litteratur og tekstskaping- oppleve tegnpoesi, selv lage poesi og arbeide med virkemidler, f.eks. rytme, bilde, sammenlikning, gjentaking, struktur og uttrykksmuligheter. Drama og rytmikk: Rytmikk- bli kjent med rytme i språk. Kreativt tegnspråk- arbeide med språklig humor gjennom nonsensfortellinger, vitser og gåter.
Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Læreren forteller dikt, vitser og gåter på tegnspråk, og elevene opplever tegnspråkpoesi f.eks. på video for å se og erfare at poesiform er en annen språksjanger enn f.eks. fortelling. Hvis det er mulig kan døve tegnspråkpoeter brukes. Elevene leser dikt og vitser på egenhånd i norsk tekst. Læreren og elevene sammenlikner de to uttrykksformene ved f.eks. oversettelse fra norsk til tegnspråk eller omvendt. Dikt fra forfattere som f.eks. uttrykker spenning og humor presenteres skriftlig og muntlig ved hjelp av tale. Hvordan kan f.eks. stemmen forandres for at humoren eller spenningen skal komme til uttrykk ? Forsterkerutstyr kan utprøves. Elevene samler inn foreldrenes og besteforeldrenes minnebøker og poesibøker som kan presenteres visuelt og formidles til hverandre. Elevene skriver dikt, gåter og vitser på egenhånd. Klassen lager en egen minnebok. Det organiseres forfatterkrok i klasserommet. ”Dikt for dagen” innføres, egenprodusert eller av forfattere. Lærer og elever utforsker hvordan bruk av ulike virkemidler forandrer diktets form og betydning. samtale gir tilbakemelding på egne og andres dikt, innhold og virkemidler. Elevene presenterer klassens diktsamling og vitsebok skriftlig og muntlig for publikum. Elevenes egenproduserte minner, gåter, dikt og vitser kan eventuelt sendes til tidsskrifter, aviser o l. Der det er mulig kan vitse- og gåtestafetter med fordel utveksles mellom ulike skoler og klasser med døve elever.

Bruk av rom og læremidler

Klasserom, store fellesrom.

Forfatterbesøk, video, bilder, minnebøker, barnedikt av norsk og nordiske forfattere. Datautstyr. Rytmeinstrumenter (trommer, klangstaver), forsterkerutstyr. Opphengstavler.

Kommentar

Dette er et tema som med fordel kan knyttes til flere fagområder og som bør presenteres i ulike former for et publikum.

Spørsmål til drøfting

Hvordan kan dette temaet tilpasses slik at individuelle forutsetninger når det gjelder kommunikasjon ved hjelp av tale blir ivaretatt ? Hvordan kan elevene i størst mulig grad ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet ?

TEMA	FRA MANUS TIL FILM
Klassetrinn	6. klasse
Læreplan: målområder og hovedmomenter	*Lese og skrive* skrive fortelling, arbeide med f.eks. miljø og personskildring, konflikt og løsning og legge vekt på ordvalg, nyanser og variasjon i språket. De skal samarbeide om å lage manus til en filmfortelling. Få erfaring med fasene i arbeidet fra uklar ide til ferdig produkt og få positiv og konstruktiv tilbakemelding *Kunnskap om skriftlig språk og kultur* utforske og diskutere hvordan avsnitt fungerer i skriftlig tekst. Arbeide med tegnsetting blant annet komma eller ikke komma mellom hovedsetninger og leddsetninger undersøke hvordan ulike ordklasser kan brukes til å uttrykke funksjoner som årsak/virkning, sammenlikning, motsetning og hensikt
Lokal konkretisering og tilvalg	Eksemplet kan gjennomføres i klasserom og f.eks. mediatek Der det er mulig kan utvikling av fortellermanus tilknyttes andre døveskoler / døvemiljøet eller lokalmiljøet. Bruk av nærmiljøet som filmstudio.
Tilknytning til andre fag	Tegnspråk: Muntlig samhandling – arbeide med ulike forteller måter, synsvinkel og kroppsspråk for å skape spenning eller interesse, - få øvelse i å vurdere sammenhenger mellom hvordan vi uttrykker oss og hvem vi er studere og samtale om person- og miljøskildring. s pråk og kulturkunnskap undersøke hvordan ulike tegnklasser kan brukes til å uttrykke ulike funksjoner. Drama og rytmikk: Drama øve seg på å uttrykke seg kroppslig: mime, agere, pantomime Kunst og håndverk: Bilde – bildekunst – eksperimentere med lys som stemningsskapende virkemiddel
Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Utgangspunktet kan med fordel være konkrete hendelser eller noe elevene har lest eller blitt fortalt, der bl.a. spenning og konflikt står sentralt. Ulike sekvenser dramatiseres eller uttrykkes ved rollespill for å skape et utgangspunkt for eksperimentering med person- og miljøskildring og språklige uttrykk som skaper ulike funksjoner og effekter. Sekvensene videofilmes for å studere hvilke tegn og tegnuttrykk som brukes for å vise ulike miljøer og persontyper. Hvilke ord og uttrykk kan velges på norsk for å tydeliggjøre ulike miljø- og personskildringer ? Arbeidsprosessen i fra ide til ferdig filmmanus bør foregå i et samspill med alle deltagere for trene ulike former for tilbakemeldinger på det skriftlig og muntlige språkuttrykk. Elevene skriver i prosess, individuelt og felles, for å utforme et filmmanus. Parallelt med skriveprosessen bør arbeidet med ulike dramatiske uttrykksformer foregå for å veksle mellom det direkte kroppslige uttrykk og hvordan uttrykke det samme på norsk. Målet kan med fordel være en videobok etter barnetimebok-prinsippet der andre døve elever, nært eller fjernt er bidragsytere i forhold til det skriftlige materialet.
Bruk av rom og læremidler	Klasserom, nærmiljø, store fellesrom Bilder, illustrasjoner, videoutstyr, tegne/malesaker, fotoapparat
Kommentarer	Et arbeid som dette kan med planlegging organiseres som en konsentrert periodeundervisning og prosjektarbeid. Temaet egner seg godt til samarbeid kommunalt / interkommunalt / kompetansesenter o a.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan samarbeidet planlegges slik at døve elever på ulike opplæringssteder kan være likeverdige bidragsytere til videoboken ? Hvordan kan en i samarbeidet ivareta hensynet til om tilpasset opplæring i forhold til elever som har manglende norskferdigheter eller tegnspråkferdigheter ?

Tittel	REKLAME
Klassetrinn	7. klasse
Læreplan: Målområder og hovedmomenter	*Lese og skrive* arbeide med sakprosatekster, finne begrunnelser og forklaringer i det de leser(…) skrive for mottakere utenfor klasserommet og arbeide grundig med tekst med vekt både på det estetiske i egen språkføring, riktig rettskriving og tegnsetting. De skal arbeide med variasjon i språket bl.a. ved bruk av adjektiv og andre måter for å beskrive,() prøve ut ulike typer prydskrift, f.eks. kalligrafi() få noe erfaring med å bruke elektroniske medier til å produsere og publisere tekster utforske og vurdere virkemidler i ulike reklametekster og eksperimentere med å lage reklame selv *Kunnskap om skriftlig språk og kultur* finne ut noe om hvordan språk varierer over tid og etter sted, situasjon og deltaker, og bli kjent med noen særtrekk ved dialekter, gruppespråk, jenter og gutters språkbruk. De skal finne ord av engelsk opphav og prøve å finne norske synonymer (…)lære om homonymer og flertydighet i språket og hvordan dette kan utnyttes sammenligne tegnspråk og norsk i arbeid med ordklasssene i tilknytning til tekster()
Lokal konkretisering og tilvalg	Temaet knyttes til aktiviteter elevene opplever som meningsfulle, enten ved at de får lage reklame til eget bruk eller til noe nærmiljøet/døvemiljøet/skolen ønsker å reklamere for.
Tilknytning til andre fag	Tegnspråk: Muntlig samhandling- oppdage og eksperimentere med hvordan språket varierer over tid og etter sted, situasjon og deltagere, og observere noen særtrekk ved andre dialekter, jenter og gutters språkbruk og gruppespråk. Kunst og håndverk: Bilde – bildekunst- reflektere over hvordan skrift og bilde virker inn på hverandre gjennom eksempler fra grafisk design og reklame. () få erfaring med hvordan form, farge og komposisjon kan forsterke bestemte hensikter eller budskap i bilder, -()eksperimentere med form, farge og tekstur gjennom arbeid med enkle grafiske teknikker.
Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Elevene samler og lager montasje over reklame fra forskjellige typer barne- og ungdomstidsskrifter. Adjektiver grupperes i positive og negative. Hva slags adjektiver brukes i reklamen ? Er det forskjell på adjektivbruken i reklame beregnet på jenter eller gutter ? Elevene leter etter og samler ord av engelsk opprinnelse. Hvilke ord kan bety flere ting ? Elevene eksperimenterer med å lage reklame selv på tekstbehandling for forskjellige mottakere og til ulike formål. Elevene utprøver forholdet mellom tekst og bilde. Krever enkelte bilder spesiell språkbruk ? Er situasjon og sted medbestemmende på valg av tekst og bilde ? Elevene presenterer reklame med vekt på sammenhengen mellom former, farger og teksturer og i ulike typer prydskrift. Elevene kan f.eks. lage reklame som skolen / lokalmiljøet bestiller til ulik bruk.
Bruk av rom og læremidler	Klasserom, spesialrom for kunst og håndverk, datarom Skrivesaker som gir ulike typer skrift. Tegne- og malersaker. Datamaskiner med skriveprogram. Barne- og ungdomsblader / tidsskrifter.
Kommentar	I dette prosjektet skal elevene presentere reklame til praktisk bruk i skolehverdagen. Oppgaveteksten tilpasses lokale forhold. Temaet egner seg godt til tverrfaglig arbeid.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan arbeidet med lokal tilpasset reklame åpne for samarbeid også med andre typer fag ? Hvordan kan intensjonen om tilpasset opplæring bli ivaretatt ?

3.4 Ungdomstrinnet

Mål og innhold - trinnprofilering

Målene for norsk for døve på ungdomstrinnet utrykker hva opplæringen på trinnet sikter mot når det gjelder elevenes kompetanse knyttet til tre de målområdene lese og skrive, kunnskap om skriftlig språk og kultur og kommunikasjon ved hjelp av tale.

Kompetanseelementene som disse målområdene legger vekt på kan samles i noen stikkord f.eks.:

Lese og skrive

evne til å lese kritisk og selvstendig
opplevelse av litteraturens estetiske sider og kjennskap til hvordan litteraturen formidler
livserfaringer og kunnskap, framtidsbilder og forestillinger
evne til å lese bokmål og nynorsk og skrive på hovedmålet og erfare at lesing og skriving
utfyller hverandre
evne til å uttrykke seg i ulike sjanger og utvikle ulike måter og kommunisere på gjennom skrift
evne til å se at skriving innebærer mulighet til erkjennelse, opplevelse og samhandling med andre
evne til å tolke og vurdere innhold og virkemidler i tekster i ulike medier - og selv bruke medier
til å formidle tekst
evne til å utvikle en tekst fra en ide til et ferdig produkt og å gi og nyttiggjøre seg av tilbakemelding underveis i skriveprosessen
evne til å vurdere egne tekster og egen utvikling som skrivere
kunnskap om bruk av ulike informasjonskilder og evne til å bruke materialet kritisk og selvstendig

Kunnskap om skriftlig språk og kultur

kjennskap til hovedtrekkene i norsk språk- og litteraturhistorie og forståelse for den rolle språk og tekst spiller i kultur og samfunn
kunnskap om hva som påvirker språkbruk over tid
kjennskap til det norske språkets struktur, funksjon og bruk
kunnskap om at muntlig og skriftlig sjanger er forskjellig både i innhold, form og bruk
innsikt i skriftlig samhandling og evne til å se sammenhengen mellom skrivesituasjon, tema, sjanger og mottaker
kjennskap til ulike mediers bruk og muligheter
evne til å vurdere innvirkning mediene har på den enkelte og på samfunnet

Kommunikasjon ved hjelp av tale

evne til å anvende forståelig og mest naturlig tale ut fra individuelle forutsetninger
evne til å beherske de vanlige språklyder og konsonantforbindelser
evne til å variere stemmestyrke og tonehøyde, bruke en passe komprimert stemme og best mulig rytme og prosodi
kjennskap til ord med spesielle uttalevariasjoner

Se fullstendige målformuleringer for mellomtrinnet i læreplanen norsk for døve s 23 -24

På ungdomstrinnet legges det i læreplanen mye vekt på å trenge inn i dybden, i forståelse og opplevelse av litteratur. Eleven selv skal videreutvikle seg som aktiv skriver og kunne tolke og vurdere eget og andres produkt. Videre vektlegges det at eleven skal kunne bruke råd, veiledning og informasjonsteknologi kritisk.

Bevissthet om hva som påvirker språk over tid og beherske samme nhengen mellom tema, sjanger og mottaker - er også sentrale områder på ungdomstrinnet.

For å oppnå dette er tegnspråket fortsatt et fag som må gå hånd i hånd med norskfaget for døve. Vektleggingen av norskfaget på ungdomstrinnet er større enn vektleggingen på tegnspråk. I tillegg til fastsatt timetall for de to fagene er det imidlertid avsatt eget timetall til fordeling mellom fagene. Disse skal knyttes til den enkelte elevens behov. Jf. L97 s 84.

Fellesstoffet øker i omfang gjennom skoleløpet og er størst på ungdomstrinnet, jf L 97 ( s. 68 ).

Vurder på bakgrunn av dette

Hva innebærer disse målene for opplæringen?
Hvordan kan en følge opp dette i arbeidet med faget?
Hvilke mål og hovedmomenter i tegnspråk og norsk kan det samarbeides om?

Studer også læreplanen og veiledningen i norsk for øvrige elever, og vurder hva elevene har felles i mål og arbeidsmåter.

3.4.2 Arbeidsmåter og organisering

Opplæringen på ungdomstrinnet bygger videre på kunnskapene og erfaringene elevene har fått på småskole- og mellomtrinnet.

Den forutsetter at elevene på ungdomstrinnet utvikler kunnskaper og ferdigheter i å løse faglige problemstillinger individuelt og i fellesskap og at døve elever blir delaktige i den kultur og de verdier som formidles gjennom det skrevne ord.

Sentrale aktiviteter på ungdomstrinnet er i følge læreplanen bl.a.

bruk av ferdighetene i språket til å trenge i dybden i forståelse og opplevelse av litteratur
tospråklig og to-kulturell utvikling

Under mål og hovedmomenter for ungdomstrinnet uttrykkes det at arbeidet på dette trinnet også innebærer aktiviteter som f.eks. kritisk og selvstendig arbeid, opplevelse av de estetiske sidene ved litteraturen, bruk av evne til å uttrykke seg i ulike sjangre, bruk av ulike måter å kommunisere på, vurdering av egne tekster og egen utvikling som skrivere, søking etter informasjon gjennom ulike informasjonskilder og media og kritisk og selvstendig bruk av materialet m.m.

I opplæringen forventes det også at elevene nå i større grad kan ta ansvar for egen læring, arbeide selvstendig og i dybden, kunne gi faglige begrunnelser og reflektere over eget og andres arbeid.

I følge prinsipper og retningslinjer skal elevene ha medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av felles oppgaver i sin egen læring, jf L97 s 74-75 og 84.

Elevene skal tilegne seg helhetlig og sammenhengende kunnskap og lærestoffet i norsk for døve kan knyttes til arbeid på tvers av fag. Minst 20% av det samlede årstimetall skal brukes til temaorganisert innhold og prosjektarbeid jf prinsipper og retningslinjer L97 s 84. se også nærmere om prosjektarbeid i L97 s 77.

Opplæringen i faget innebærer et særskilt ansvar når det gjelder formidling av norsk kultur med sine verdier, tradisjoner, opplevelser, holdninger, normer, ferdigheter og kunnskaper. Store deler av norsk kultur formidles gjennom det skrevne ord. Opplæringen i faget må derfor gi elevene tilgang og opplevelser gjennom litteratur, slik at elevene kan få del i den forestillingsverden som ofte ligger under og gir mening og dybde til det språket mennesker bruker i sin hverdag.

Innenfor området Lese og skrive uttrykker læreplanene at elevene må lese variert og mye. Elevene skal få mulighet til å oppleve at litteratur kan fortelle dem om livet og gi dem opplevelser som stimulerer til egen skriving og ytterligere leseglede. I følge læreplanen skal elevene fordype seg i lesing som kan ha betydning for deres identitetsutvikling. De skal også lese noe om døve og eventuelt av døve forfattere. Det er hensiktsmessig at tekstene elevene arbeider med er slik at de kan kjenne seg igjen i dem og bl.a. inneholde tema de er opptatt av. Det er også gunstig for elevene om noen av tekstene omhandler minoritetskulturer f.eks. døve, samer, innvandrere.

Litteratur på tegnspråk kan med fordel fortsatt brukes aktivt på ungdomstrinnet for å eventuelt lette tilgjengeligheten til litteraturopplevelse, men også for å tydeliggjøre sjangerkunnskap for elevene, inspirere til videre lesing og klargjøre likheter og ulikheter i de to språkene.

For elever på dette trinnet er det aktuelt, i størst mulig grad, å oppsøke og oppleve litteratur gjennom levende medium som f.eks. teater. For å få best mulig utbytte er det gunstig at elevene kan lese tekstene på forhånd, og fremføringer må tegnspråktolkes i de tilfeller det ikke er tilbud om døveteater. Å oppsøke døvekultur gjennom teater, kulturdager o. l kan bidra til at elevene får inspirasjon til egen tekstskaping på skriftlig norsk eller tegnspråk.

Læreplanen utrykker at elevene på ungdomstrinnet skal erfare og oppleve at skriftlig uttrykk innebærer mulighet for erkjennelse, opplevelse og samhandling med andre. Planlagte forfatterbesøk på skolen, der elevene på forhånd får anledning til å lese tekster av forfatteren, kan være en inspirasjonskilde for elevene til videre lesing og en konkret opplevelse av samhandling.

Litterære tekster kan være grunnlag for samtaler, debatter og diskusjoner blant elevene og gi inspirasjon til meningsutveksling via skriftlige kanaler. Elevene vil kunne oppleve at lesing og skriving utfyller hverandre og gjør mennesker til aktive deltakere i samfunnet.

Døve elever er en marginal gruppe mht antall og mulighet for samhandling, refleksjon og respons. Noen elever er alene døv på kommunal skole og i enkelte sammenhenger er det nødvendig med respons og refleksjon fra andre døve. I læreplanen legges det til rette for å ivareta disse elevenes behov gjennom bruk av f.eks. datanett, interkommunale samarbeidsstrukturer og/eller samarbeid og korttidsoppholdpå kompetansesentra. Å ta kontakt med andre døve i inn - og utland via teksttelefon, Internett ol kan være en funksjonell kontaktmåte .

Ved å benytte døveorganisasjonenes egne tidsskrifter, aviser og andre skrifter kan elevene få respons på tekster og meningsytringer de eventuelt sender inn. Døve elever må få trygghet til å komme med sine synspunkter og bidrag til generell norsk samfunnsdebatt. Tilbakemeldinger kan bearbeides på skolen, og elevene kan på denne måten erfare hvordan en ide eller tanke kan utvikle seg til et ferdig produkt som andre leser og reagerer på gjennom aktiv bruk av det skriftlige språket.

Innenfor området Kunnskap om skriftlig språk og kultur vektlegger læreplanen at elevene skal arbeide med, finne ut av, studere, utforske, undersøke og vurdere det skriftlige språket og samtidig se det i et kulturhistorisk perspektiv. Elevene skal arbeide med skriftkultur og språkutvikling over tid og oppdage forandringene som har skjedd.

Det kan med fordel arbeides med litteraturhistorie og språkutvikling i et tverrfaglig tema der samfunnsfag er en integrert del. Elevene vil få mulighet til å oppdage og undersøke hvordan samfunnsutvikling konkret påvirker forfatteres verk og hvordan verk får betydning for hvordan mennesker oppfatter sin hverdag og sine liv.

Læreplanen presiserer at gjennom å skrive mye og til ulike formål skal elevene få kjennskap til og kunnskap om språkets struktur, form, bruk og innhold. Gjennom å skrive vil elevene kunne oppnå god språkføring og formelle ferdigheter. Betydningen av å uttrykke seg mest mulig presist kan konkretiseres gjennom bruk av tegnspråktekst på video. Elevene kan analysere, diskutere og vurdere tegnspråkteksten for så å oversette den til norsk der presis språkføring prioriteres.

Videotekster kan også brukes for å tydeliggjøre ulike sjangerkategorier for elevene. De vil på den måten se likheter /ulikheter i tegnspråkets sjanger-trekk i f.eks. en novelle og det norske skriftlige uttrykk.

Lærerplanen understreker at elevene skal få erfaring med å se hvordan språk påvirkes av andre språk. De skal få muligheten til å oppdage hvordan deres skriftspråk er påvirket av tegnspråk. Dette kan gjøres ved at elevene f.eks. gjennom hele skoleløpet samler tekster de har skrevet og med jevne mellomrom analyserer sine egne tekster med tanke på språkstrukturer som ikke "hører hjemme" i norsk.

Området Kommunikasjon ved hjelp av tale vil på ungdomstrinnet være preget av arbeidet mot trinnets mål ut fra individuelle forutsetninger. Elevenes motivasjon for arbeidet og følelse av mestring vil ha stor innvirkning på omfanget av arbeidet.

I opplæringen på dette trinnet skal det legges vekt på å utvide kunnskap om ungdomsspråk og slanguttrykk, lese- og talehastighet og arbeidet med å nå fram mot en forståelig tale. Det er av betydning for døve ungdommer å vite hvordan bruk av stemme og spesielle ord og uttrykk bidrar til språklig innhold . Dette kan bl.a. gjøres gjennom et bevist arbeid med å samle, oversette og lære spesielle ungdomsformer i språket. Elevene vil i stor grad være avhengig av lærerens veiledning innenfor dette området, og taletrening får på dette trinnet mer preg av ren øving enn av lekepregede aktiviteter. Bruk av dataprogrammer for artikulering kan være et godt hjelpemiddel

3.4.3 Lokal tilpasning og aktualitet

Hovedmomentene i læreplanen i norsk for døve er bygget opp slik at lokale variasjoner, utdypninger og utfyllinger i ulike tema er mulig og skal foretas som del av det lokale arbeidet med læreplanen.

Å gjøre bruk av døvekulturen vil i denne sammenheng være en vesentlig del innenfor det lokale arbeidet med planen. Det vil på dette trinnet være naturlig å utvide radiusen med tanke på aktiviteter, ekskursjoner, besøk o l for å få mulighet til aktivt å bruke norsk i forskjellige sosiale sammenhenger.

Elevene selv kan skrive brev der de formidler ønske om besøk, de kan intervjue eller ha skriveprosjekter knyttet til døves interessetidskrifter. skriftlig formidling til eldre / yngre elever ved skolen kombinert med framlegging av kunnskaper rundt et tema er også en egnet arbeidsmåte på dette trinnet.

Bruk av datanettverk /Internett og teksttelefon er ulike måter å ta i bruk skriftlig norsk på som kan tilpasses lokale aktualiteter.

Se også om lokal tilpasning og aktualitet i kapittel 2.

3.4.4. Rom og læremidler

Læreplanen i norsk for døve gir noen retningslinjer om hva skolen trenger av læremidler i faget, jf norsk for døve s 20-23.

På ungdomstrinnet skal elevene arbeide med og fordype seg i alle de ulike målområdene i faget. Det er derfor hensiktsmessig at læremiddelsamlingen, i tillegg til lærebøker som er utarbeidet for faget på dette trinnet, inkluderer læremidler og materiell som gir elevene muligheter til å fordype seg selvstendig innenfor ulike fagområder, f.eks. i tilknytning til prosjektarbeid.

Et godt utvalg skjønnlitterære og sakprosa tekster i forskjellige sjanger bør være lett tilgjengelige ettersom læreplanen legger vekt på tilgang til litteratur (tekst og video).

Det vil være behov for f.eks. leksika, oppslagsverk, fagbøker, tidsskrifter, diagrammer og bilder med mulighet for teksttelefon og datamaskinbruk. Det er også hensiktsmessig for elevene å kunne bruke tekstbehandlings- programmer med mulighet for å kombinere tekst /bilde og tekst/tegning .

Elevene på ungdomstrinnet skal arbeide med stoff tilknyttet døvekultur. Det kan være naturlig at dette materialet f.eks. innhentes gjennom elevenes samarbeid med nærmeste lokale døveforening, idrettslag og andre interesseorganisasjoner for døve.

Se også rammefaktorer rom og læremidler, pkt. 2.3.

3.4.5 Eksempler

Med utgangspunkt i læreplanen i norsk for døve og hovedmomenter for hvert klassetrinn, følger her noen konkrete eksempler på hvordan planen kan omsettes i praktisk arbeid. Eksemplene som presenteres på ungdomstrinnet er:

8.klasse: Leseprosjekt

9.klasse: ”Det er kult”

10.klasse: Det dramatiske mennesket

Tema:	LESEPROSJEKT
Klassetrinn	8. klasse
Læreplan: målområder og hovedmomenter	*Lese og skrive* fordype seg i lesing over tid, f.eks. ved leseprosjekt, og lese bøker og korte tekster som bl.a. tar opp temaer som kan ha betydning for deres identitetsutvikling. De skal lese noe om og eventuelt av døve forfattere lese et utvalg oversatte eddadikt og utdrag fra sagalitteraturen og lese tekster av forfattere som f.eks.. Petter Dass, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel(---) lese noveller av forfatter som f.eks. Johan Borgen, Torborg Nederaas og Tarjej Vesaas(…) *Kunnskap om skriftlig språk og kultur* arbeide med den nasjonale skriftkulturen fram til ca. 1850, gjøre seg kjent med utviklingen av språk og skrift gjennom arbeide med tekster fra den perioden,() (…) bl.a. bli kjent med slanguttrykk og ungdomsspråk arbeide med lese- og talehastighet
Lokal konkretisering og tilvalg	Bruke skolens mediatek. Besøke stedets lokale bibliotek og låne bøker der.
Tilknytning til andre fag	Tegnspråk: Muntlig samhandling- delta i litterære samtaler med egen opplevelse av en tekst som utgangspunkt() Dram og rytmikk: Drama- se eksempler på ulike dramatiske uttrykksformer, levende eller på video
Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Elevene og læreren diskuterer tidsbruk og ulike typer litteratur en skal konsentrere seg om. Læreren og eleven bør være enige om økter der en diskuterer ulike typer problemer i innholdsoppfatningen. Det gis rom for grammatikalske oppklaringer. I litteratur der det forekommer ungdomsuttrykk og slang utdyper en dette. Hvorfor er dette spesielt viktig for våre elever ? Dersom innholdet i en av bøkene egner seg for dramatisering utnytter en denne muligheten. Dette gir anledning til en konstrativ synsvinkel, dersom en tar i bruk alternative kommunikasjonsmodeller. Hvilke alternativer kan være aktuelle her ? Det monteres ”lesemålere for å synliggjøre lesemengden. Elevene lager bokanmeldelser for hverandre til gjensidig motivasjon og inspirasjon. Dette kan organiseres i større sammenhenger som aldersblandete grupper. Bokanmeldelser kan framføres for de andre i klassen / på trinnet. Det kan med fordel innledes leseprosjekter med andre elever på andre skoler. Bokprosjektet og eventuelt forfatterprosjekter kan presenteres for andre elever via f.eks. framføringer, Internett eller gjennom tidsskrifter.
Bruk av rom og læremidler	Bibliotek Klasserom, mediatek, samlingssal. Tidsskrifter, datautstyr.
Kommentar	Et tema som dette kan gå over en lengre periode. En kan variere lesingen med andre aktiviteter som har tilknytning til temaet.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan dette temaet ivareta elevenes individuelle behov for veiledning mht. f.eks. leseteknikk og innholdsforståelse ? Hvordan kan elevene være aktivt med i planleggingen av dette temaet ? Hvordan kan hjelpe elevene til å les effektivt uten at innholdet blir misforstått ?

Tittel	”DET ER KULT…”
Klassetrinn	9.klasse
Læreplan: målområder og hovedmomenter	*Lese og skrive* studere reklame og lære om funksjon og virkemidler og lage reklame der de tar i bruk bilde og tekst *Kommunikasjon ved hjelp av tale* arbeide med slang og ungdomsspråk
Lokal konkretisering og tilvalg	Arbeidet tilpasses lokalt ved at elevene relaterer seg til ungdomsmiljøer lokalt og eventuelt i døvemiljøet. Temaer kan f.eks. tilknyttes begivenheter i de ulike miljøer.
Tilknytning til andre fag	Kunst og håndverk: Bilde og bildekunst- ()samtale om reklamens innvirkning på trender og valg Drama og rytmikk: Rytmikk- bli kjent med hvordan en utøvers bruk av rytme kan være knyttet til følelse, sinnsstemning og innhold
Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Elevene søker informasjon om ungdomsspråk i ulike former for reklameuttrykk, grafitti og litterære tekster. Eksempler elevene finner presenteres og granskes/undersøkes. Er det spesielle kjennetegn ved ungdomsspråket ? Elevene samler og grupperer ulike slanguttrykk opprinnelse, kvaliteter og positiv og negativ betydning. Er det f.eks. en overrepresentasjon av engelske slanguttrykk og eventuelt hvorfor ? Det arbeides med ulike betydningsnyanser i slanguttrykk/ungdomsspråk, som f.eks. haru røyka sokka dine?. slanguttrykk på norsk og tegnspråk sammenlignes, og elevene prøver å finne synonymuttrykk. Elevene eksperimenterer med hvordan slanguttrykkene artikuleres for å gi mening og eventuelt høres. Har intonasjon og stemmestyrke noe å si for betydningen av slanguttrykk ? Har tegnspråket tilsvarende komponenter for å uttrykke betydningsforskjeller ? Eksempler på ulike typer ungdomsreklame innhentes fra tidsskrifter, aviser, TV, film og lignende. språklige virkemidler som reklamen bruker studeres og drøftes. Er det typer av reklame som har større islett av ungdomsspråk enn andre ? Påvirkes ungdom av de språklige virkemidlene ? Elevene eksperimenterer med tekst og bildesammensetninger i negative eller positive uttrykk beregnet på ungdom. Hva er det som avgjør om et uttrykk er positivt eller negativt ? Arbeidene med reklameuttrykk og ungdomsspråk/slang kan presenteres ved f.eks. grafisk montasje eller grafitti. Arbeidene kan presenteres ved rollespill, dramatiseringer eller videomontasjer.
Bruk av rom og læremidler	Klasserom og eventuelle spesialrom for kunst og håndverk. Datautstyr, videoutstyr. Diverse ungdomsblader. Tidsskrifter, reklameopptak, forsterkerutstyr.
Kommentar	Dette temaet kan inngå i et større prosjekt på tvers av fag. Det er viktig at døv ungdom blir bevisst på hvordan hørende ungdommer uttrykker seg. Det gir økt mestringsfølelse og følelse av likeverd.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan dette temaet tilpasses slike at de individuelle forutsetningene når det gjelder kommunikasjon ved hjelp av tale blir ivaretatt

Tittel	DET DRAMATISKE MENNESKET
Klassetrinn	10. klasse
Læreplan: målområder og hovedmomenter	*Kunnskap om skriftlig språk og kultur* - arbeide med dramatisk sjanger, virkemidler i dramatisk tekst og på teater og få noe kjennskap til teaterhistorie, vurdere virkemidler i film, forteller måte, samspill mellom bilde, tale og lyd, og sammenligne bok og film
Lokal konkretisering og tilvalg	Arbeidet tilpasses lokalt ved at elevene studerer og / eller lager dramatisk presentasjon om emner og temaer som passer inn i årsplanen, eventuelt som knytter seg til begivenheter i døves lokalmiljø. Elevene bruker også ferdige filmer eller videofilmer de har laget tidligere for å vurdere virkemidler og sammenligne tekst- og billeduttrykk.
Tilknytning til andre fag	Kunst og håndverk: Bilde – bildekunst- bli kjent med ulike filmuttrykk, filmens språk, kombinasjonen bilde-lyd Drama og rytmikk: Kulturforståelse- bli kjent med bruk av video som uttrykksmiddel for døve Tegnspråk: Muntlig samhandling- se film og diskutere filmatiske virkemidler
Arbeidsmåter og organisering	Mulige framgangsmåter kan være: Det gis eksempler på ulike dramatiske sjangre og dramatiske uttrykk. Det kan være hensiktsmessig for elevene å få oppleve døveteater og talt teater som tolkes slik at de ulike virkemidlene oppleves og kan studeres. Hvordan utnyttes dramatiske virkemidler på ulike måter ? Hvilke dramatiske virkemidler brukes i tekstuttrykk for å oppnå tilsvarende dramatisk effekt? Hvordan kan visuelle virkemidler brukes til filmdramatisering ? Gjennom dette kan elevene inspireres til selv å arbeide med egne presentasjoner i dramatisk tekstuttrykk og som teateruttrykk f.eks. ved små oppsetninger for resten av skolen. Elevene studerer tekstuttrykk og filmuttrykk over samme tema, f.eks. tegnefilm og /eller filmatisering av noe elevene har lest. Hvordan er samspillet mellom bilde og lyd ? Hvordan er fortellermåten i filmuttrykk i forhold til dramatisk uttrykk ? Elevene lager små dramatiske tekstuttrykk som videofilmes. Hvordan kan lyd, bilde og komposisjoner ivareta meningen i tekstuttrykket ?
Bruk av rom og læremidler	Teaterforestilling, kinoforestilling. Klasserom, drama og rytmikkrom/musikkrom. Videoutstyr. Ulike filmer, tegneserier, filmatiserte bøker. Lydeffekter.
Kommentar	Det er viktig å formidle hvordan lyd brukes av hørende personer til å skape ulike uttrykk og stemninger i teater og film. Dette kan f.eks. gjøres av hørende lærer.
Spørsmål til drøfting	Hvordan kan oppgaven tilpasses slik at hensynet om tilpasset opplæring blir ivaretatt ? hvordan kan oppgaven organiseres som et samarbeid med f.eks. kompetansesenter eller interkommunalt med andre døve elever ?

Lagt inn 28. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen