22.12.97

97/8661 ØB

Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001.

-orientering om enkelte spørsmål knyttet til tilskuddsordningene.

1. Generell innledning
2. Tilskudd til drift av kommunens pleie- og omsorgstjeneste
3. Tilskudd til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem

1. Innledning

Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har hatt en rekke henvendelser knyttet til tilskuddsordningene i handlingsplanen for eldreomsorgen. Vi ønsker derfor i dette rundskrivet å gi noen supplerende opplysninger knyttet til disse ordningene, og som er av særlig betydning. Rundskrivet er et supplement til rundskriv I-28/97 "Handlingsplan for eldreomsorgen" og rundskriv I-40/97 " En orientering om statsbudsjettet 1998". Det vil i eget rundskriv tidlig på nyåret bli gitt en samlet presentasjon av tilskuddsordningene for 1998, som også vil inneholde den endelige kommunevise fordelingen av det generelle driftstilskuddet over statsbudsjettets kap 670 post 61.

Det har i løpet av høsten vært gjennomført fylkesvise oppstartskonferanser i de fleste fylkene. Etter det departementet er kjent med, er mange kommuner nå godt igang med arbeidet med de kommunale handlingsplanene.

I vedlegg til dette rundskrivet følger en oversikt over aktuelle kontaktpersoner hos fylkesmannen og fylkeslegen i det enkelte fylke. Videre finnes de aktuelle dokumentene i forbindelse med eldresatsningen på Odin -departementenes internettsider, adresse:http://odin.dep.no/shd/proj.

2. Tilskudd til drift av kommunens pleie- og omsorgstjeneste

Det er i rundskriv I-40/97 gitt orientering om tilskuddet til drift av pleie- og omsorgstjenesten over statsbudsjettets kap 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester, herunder en foreløpig fordeling av tilskuddene til den enkelte kommune. Vi vil nedenfor foreta enkelte presiseringer i forbindelse med dette.

2.1 Videreføring av driftstilskudd i perioden 1998-2001

Handlingsplanen for eldreomsorgen er vedtatt som en fireårig satsning med betydelige økonomiske overføringer til kommunene. I St. meld. nr 50 (1996-97) er satsningen for perioden 1998-2001 beskrevet, til sammen kostnadsberegnet til 30 mrd kroner.

Opptrapping av driftstilskuddene gjennom planperioden.

Finansieringen av driften av tjenestene skjer gjennom et generelt driftstilskudd og et skjønnstilskudd til de dårligst stilte kommunene. Det er forutsatt at kommunen gjennom de årlige bevilgningene fra Stortinget vil bli satt i stand til å gjennomføre handlingsplanen. For 1998 er det vedtatt i alt 1 304 mill kroner øremerket til drift av tjenestene, en økning på 800 mill kroner i forhold til 1997.Det tas sikte på en videre opptrapping av tilskuddene i løpet av handlingsplanperioden i samsvar med opplegget i St.meld.nr 50 (1996-97).

Det kommunale planarbeidet.

Handlingsplanen som kommunen skal sende fylkesmannen innen 1. februar 1998 skal inneholde politiske vedtak for satsning i 1998 og en beskrivelse av behovene og tiltakene også for perioden 1999 til 2001. Departementet er oppmerksom på at de kommunale vedtakene gjøres etter en forholdsvis kort planleggingsfase, og at forhold av betydning for planen kan endres etter at planen er lagt fram. Det kan derfor være behov for å justere planene underveis. Dette skal skje i samråd med fylkesmann og fylkeslege. I denne sammenheng vises det til den rullering og oppdatering kommunene årlig foretar av økonomiplanen, der også målsettingene i de kommunale handlingsplanene for eldreomsorgen skal innarbeides.

2.2 Overføring av tilskudd fra 1998 til 1999

Kommunene utløser øremerkede midler til drift av pleie- og omsorgstjenesten etter at den kommunale handlingsplanen er vurdert av fylkesmannen og fylkeslegen. De øremerkede midlene skal brukes i tråd med handlingsplanen. Målet er å styrke både omfanget og kvaliteten på tjenestene. Midlene kan f. eks anvendes til ansettelse av ulike typer fagpersonell og nye stillinger i hjemmebaserte tjenester og sykehjem, samt kompetanseutvikling. I nødvendig utstrekning kan midler også anvendes til planlegging, saksbehandling og administrative funksjoner m.v. på pleie- og omsorgstjenestens område i den grad dette er nødvendig for å en kvalitativ god tjeneste og en best mulig ressursutnyttelse. Behovet for å styrke denne delen av tjenestene må beskrives i handlingsplanen.

Departementet er oppmerksomme på at kommunene trenger tid til rekrutteringsarbeid og tilrettelegging. Kommunene skal som hovedregel anvende de stalige øremerkede tilskuddene innenfor budsjettåret. Dersom dette ikke er mulig i forhold til en forsvarlig gjennomføring av den kommunale handlingsplanen, kan kommunen overføre de ubrukte midlene som er mottatt i 1998 til 1999. Midlene skal brukes i tråd med forutsetningene. Dette må i så fall tas opp med fylkesmannen, som har ansvar for forvaltningen av de øremerkede driftstilskuddene.

2.3 Skjønnstilskudd til kommuner med dårlig utbygd pleie- og omsorgstjeneste til eldre

Skjønnstilskuddet skal ytes til kommuner med det dårligste tilbudet til eldre, og midlene skal brukes på en slik måte at målene i de kommunale handlingsplanene for styrking av eldreomsorgen nås.

Fylkesmenn og fylkesleger skal i samarbeid fordele skjønnstilskuddet til kommunene ut fra den enkelte kommunes handlingsplan med tilhørende statusbeskrivelse.

Sosialkomiteen har ved behandlingen av Statsbudsjettet for 1998 (Budsjett-innst. S. nr 11 (1997-98)) bedt departementet om å ta hensyn til kommuner som allerede har foretatt den fysiske utbyggingen men som har problemer med driftsopplegget på grunn av manglende ressurser. Departementet vil i nytt rundskriv i januar gi en nærmere redegjørelse for den delen av de øremerkede driftsmidlene som skal fordeles etter skjønn bl.a i lys av Stortingets merknader.

3. Tilskudd til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem

Staten vil slik det fremgår av Handlingsplan for eldreomsorgen gjennom øremerkede tilskudd til investeringer sette kommunene i stand til å etablere flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og utbedre eller skifte ut umoderne og uhensiktsmessig bygningsmasse.

Tilskudd gis i forbindelse med etablering av nye sykehjemsplasser, etablering av nye omsorgsboliger og til utbedring av eksisterende bygningsmasse. Det gis to typer tilskudd:

· Oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser utbetales som et engangsbeløp ved nybygging eller ved utbedring av eksisterende bygningsmasse (Statsbudsjettets Kap 586 post 62).

· Kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser som utbetales årlig til kommunen med det beløp som tilsvarer utgiften til renter og avdrag ved prosjekter som har oppnådd oppstartingstilskudd (Statsbudsjettets Kap 586 post 63). Ordning er ny i statsbudsjettet for 1998.

Tilskuddene til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og ordningene administreres av Husbanken. Kommunal- og regionaldepartementet vil gi ny forskrift for investeringstilskuddene primo 1998. Husbanken vil gi nye retningslinjer for ordningene.

Følgende 3 forhold vil omtales nedenfor: 3.1) betingelser for å oppnå oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd, 3.2) beregning av tilskuddenes størrelse og 3.3) hvordan midlene kan benyttes i kommunen.

3.1 Betingelser for å oppnå oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd

Både oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd gis på grunnlag av investeringer knyttet til oppføring, kjøp og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med tilhørende servicelokaler.

Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen, ble satsene for oppstartingstilskuddet økt. Prosjekter med tilsagn om oppstartingstilskudd fra Husbanken gitt etter 1. januar 1997, eller med tilsagn gitt tidligere og der prosjektet er ferdigstilt etter 1.januar 1997, vil få de nye satsene lagt til grunn. Kompensasjonstilskuddet vil bli innvilget til kommuner med tilsagn om oppstartingstilskudd gitt etter 1. januar 1997.

For å få tilskudd må prosjektene inneholde et betydelig investeringselement og tilfredsstille Husbankens standard- og kostnadskrav. Dersom kommunen f eks ønsker å leie et hotell el. for å bruke det til sykehjem, vil dette ikke utløse tilskudd selv om det fører til flere plasser i kommunen.

Det gis ikke tilskudd til prosjekter der kommunen erstatter egnet og god bygningsmasse med nybygging. Dette vil fremgå av Husbankens retningslinjer for tilskuddsordningene.

Prosjektene skal være nøkterne med hensyn til standard og kostnader. Dette kontrolleres gjennom Husbankens behandling av søknaden. Husbanken skal innhente vurderinger knyttet til den bygningsmessige utformingen fra fylkeslegen og fylkesmannen. Disse har i forbindelse med Handlingsplanen for eldreomsorgen et løpende samarbeid om oppfølgingen av kommunene. Videre skal kommunen ved søknad om tilskudd til Husbanken sende kopi av søknaden til fylkesmannen. Prosjektene skal også nedfelle seg i de kommunale handlingsplanene og i kommunens årsbudsjett og fireårige økonomiplan.

Det er kommunen som skal stå som søker og mottaker av investeringstilskuddene. Boligene / sykehjemsplassene skal være en del av kommunens samlede pleie- og omsorgstilbud. Dette gjelder uavhengig av hvem som bygger og skal eie omsorgsboligene eller sykehjemsplassene.

Det er ikke krav om at prosjektene må lånefinansieres i Husbanken for å oppnå tilskudd. Lån kan tas opp andre steder, f eks i Kommunalbanken eller private banker, eller prosjektet kan finansieres med egne midler fra f eks fond.

Ved tildeling av tilskudd til omsorgsboliger forutsettes det at kommunen har fattet vedtak om heldøgns pleie- og omsorgstjeneste.

Oppstartingstilskudd skal inntektsføres i kommuneregnskapets kapittelgruppe 0.845 Generelle statstilskudd. Kompensasjonstilskudd skal inntektsføres i kapittelgruppe 1.845.

Spesielt om kompensasjonstilskudd

Kommunens investeringer knyttet til omsorgsboliger og sykehjem og som utløser oppstartingstilskudd, vil oppnå kompensasjonstilskudd. Kommunen vil også oppnå kompensasjonstilskudd når andre etablerer og skal eie omsorgsboligene og sykehjemsplassene når kommunen har inngått avtale om dette.

Dette innebærer at kommunen vil få kompensasjonstilskudd for f eks omsorgsboliger som etableres i regi av boligbyggelag og organiseres som borettslag, for boliger som eies av stiftelser ol, og for boliger i eierseksjonssameier. Det forutsettes at kommunen inngår de nødvendige avtaler.

Det vil gis kompensasjonstilskudd til utbedring på lik linje med nybygging.

3.2 Beregning av tilskuddenes størrelse

Kommunene vil gjennom oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd få dekket prosjektkostnader ved nybygging opp til 830 000 kr pr sykehjemsplass og 740 000 kr pr omsorgsbolig. Oppstartingstilskudd ved utbedring omtales i eget avsnitt nedenfor.

Spesielt om kompensasjonstilskudd

Kompensasjonstilskuddet beregnes ut fra godkjente kostnader pr sykehjemplass og omsorgsbolig opp til nevnte maksimalbeløp, redusert med beløpet for oppstartingstilskuddet.

Tilskuddets størrelse beregnes ut fra et serielån med 30 års avdragstid, ingen avdragsfrie år og p.t 4,2% rente. Tilskuddet vil justeres i forhold til gjeldende flytende rente i Husbanken. Tilskuddet vil bli beregnet fra den dagen oppstartingstilskuddet blir utbetalt (tidspunkt for ferdigstillelse), og tidligst fra 1.januar 1998. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis for det enkelte år.

Med oppstartingstilskudd på 375 000 kr pr sykehjemsplass blir maksimalt beregningsgrunnlag for kompensasjonstilskuddet 455 000 kr. For byggeprosjekter med kostnader pr sykehjemsplass 830 000 kr eller høyere vil kompensasjonstilskuddet pr enhet, med rente 4,2%, utgjøre omlag 34 000 kr pr år de første årene.

Med oppstartingstilskudd på 175 000 kr pr omsorgsbolig blir maksimalt beregningsgrunnlag for kompensasjonstilskuddet 565 000 kr. For byggeprosjekter med kostnader pr omsorgsbolig 740 000 kr eller høyere vil kompensasjonstilskuddet pr enhet, med rente 4,2%, utgjøre omlag 42 500 kr pr år de første årene.

Dersom byggekostnadene er lavere en henholdsvis 740 000 kr for omsorgsboliger og 830 000 kr sykehjemsplass vil kompensasjonstilskuddet bli justert i forhold til reelle kostnader.

Beregningsgrunnlaget for kompensasjonstilskuddet til omsorgsboliger med tilhørende serviceareal vil i utgangspunktet bygge på de kostnadene som er knyttet til boligen og serviceareal til denne. Kostnadene knyttet til serviceareal vil bli tatt med ut fra en totalvurdering av prosjektet og forutsatt at kostnadene holdes innenfor taket på 740 000 kr pr bolig/ enhet.

De kommunene som ikke velger å lånefinansiere gjennom Husbanken, vil få lagt til grunn en sjablon som svarer til husbankvilkår. Dette innebærer at prosjekter med samme investeringskostnader pr plass/bolig vil utløse like store tilskudd, uavhengig av faktisk låneopptak og valgte betingelser på lånet.

Spesielt om tilskudd ved utbedring

Kommunene vil ved større utbedringer gjennom oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd få dekket kostnader opp til 830 000 kr pr sykehjemsplass og 740 000 kr pr omsorgsbolig.

Utmålingen av opstartingstilskudd ved utbedring graderes ut fra prosjektets kostnader. Kostnadene må utgjør minst 120 000 kr for å oppnå tilskudd. Oppstartingstilskuddet vil utgjøre 50% av byggekostnaden og vil dermed variere fra 60 000 kr og opp til nybyggingssats. Ved utbedring til omsorgsbolig vil fullt oppstartingstilskudd med 175 000 kr utbetales ved byggekostnader på 350 000 kr. Fullt oppstartingstilskudd på 375 000 kr for sykehjemsplasser oppnås ved kostnader på 750 000 kr.

Det vil i tillegg bli ytt kompensasjonstilskudd for renter og avdrag for differansen mellom oppstartingstilskudd og totale utbedringskostnader opp til maksimalt 740 000 kr for omsorgsboliger og 830 000 kr for sykehjemsplasser.

Maksimalt oppstartingstilskudd til utbedring vil kun gis dersom boligen eller sykehjemsplassen får en fullverdig standard tilnærmet nybyggingsstandard. Dersom dette ikke er tilfelle vil det ikke bli gitt tilskudd eller det vil bli foretatt en skjønnsmessig avkorting av tilskuddet. I skjønnsutøvelsen vil Husbanken bl a legge vekt på om det er valgt en optimal løsning i forhold til de bygningsmessige mulighetene. Den graderte tilskuddsutmålingen vil også bli benyttet ved utbedring av andre boliger (f eks eldreboliger) eller annen bygningsmasse (f eks aldershjem) til omsorgsboliger og sykehjem.

Det vil ikke bli gitt kompensasjonstilskudd for renter og avdrag ved utbedring ut over kostnadene knyttet til å få en fullverdig standard på botilbudet. Dette vil bli vurdert av Husbanken i hvert enkelt prosjekt.

3.3 Kommunens bruk av tilskuddene

Etter gjeldende forskrift for oppstartingstilskuddet må kommunen disponere boligen eller sykehjemsplassen i minst 8 år. For å sikre at omsorgsboligene tildeles de som trenger det mest og for å gi kommunene mulighet til å ha bedre oversikt over tilbudet av omsorgsboliger, vil kommunenes disposisjonsrett forlenges til 20 år.

Det stilles ikke spesielle krav til på hvilken måte kommunen anvender oppstartingstilskuddet og det årlige kompensasjonstilskuddet. Kommunen kan velge å benytte oppstartingstilskuddet til å redusere investeringskostnadene i prosjektet., og kompensasjonstilskuddet til å dekke driftsutgifter knyttet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunen.

Ved oppføring av nybygg kan det være aktuelt for enkelte kommuner å inngå avtaler med andre aktører, f eks boligbyggelag. I St meld nr 50 (1996-97) er det lagt opp til en styrking av samarbeidet mellom kommunene og boligsamvirket når det gjelder omsorgsboliger. Også i rundskriv I-29/97 H-24/97 Omsorgsbolig - en veileder, blir det lagt vekt samarbeidet mellom kommuner og boligbyggelag. Når kommunen samarbeider med boligbyggelag eller andre aktører kan kommunen videretildele hele eller deler av tilskuddene. Dersom kommunen videretildeler oppstartingstilskuddet er det viktig at kommunen lager avtaler om at kommunen skal ha disposisjonsrett over boligene.

Oppstartingstilskuddet skal ikke brukes til å redusere beboernes egenkapital (f eks innskudd i borettslag) i prosjektet. Oppstartingstilskuddet kan imidlertid brukes til å redusere fellesgjeld i borettslag og dermed husleien.

Dersom kommunen eller andre involverte instanser har spørsmål knyttet til handlingsplanen ber vi om at disse primært rettes til aktuelle kontaktpersoner hos fylkesmannen og fylkeslegen (se vedlegg) og til Husbankens distriktskontorer. Dersom dette ikke er mulig er følgende personer tilgjengelig for spørsmål sentralt:

Sosial- og helsedepartementet:

Prosjektleder Eli Johanne Lundemo, 22 24 85 91

Rådgiver Steinar Barstad, 22 24 86 89

Førstekonsulent Øyvind Brandt, 22 24 85 78

Kommunal og arbeidsdepartementet:

Avdelingsdirektør Geir Barvik, 22 24 71 34

Rådgiver Bjørn Pedersen, 22 24 71 57

Førstekonsulent Roy Jakobsen, 22 24 71 42

med hilsen

Fredrik Hoffmann e.f

Ketil Østvedt

Vedlegg: Oversikt over kontaktpersoner hos fylkesmenn og fylkesleger.

Gjenpart: Kommunerevisjonen

Helsetilsynet

Kommunenes Sentralforbund

Kommunal og regionaldepartementet.

Husbanken

Statens eldreråd

De kommunale eldrerådene

Vedlegg

Fylkesnettverket

Oversikt kontaktpersoner desember 1997

ØSTFOLD

Prosjektgruppe:

• Fylkessykepleier Ellinor Vangen Hamre, fylkeslegen tlf.69247410
• Økonomikonsulent Ole Olsen, fylkesmannen (BJSS) tlf .69247070
• Prosjektleder Kari Lislerud Smebye, fylkesmannen (SOFA)tlf.69247082
• Kari Lislerud Smebye er prosjektleder og koordinator.

OSLO OG AKERSHUS

Kontaktpersoner:

• Fungerende prosjektleder: Unni Floberghagen tlf. 22 00 35 47
• Rådgiver Ingrid Toverud Tlf.22 00 35 46

HEDMARK

Arbeidsgruppe på 3 medlemmer:

• fylkessjukepleier Irene Hansen,fylkeslegen tlf.62530033
• økonomikonsulent Øystein Engen,fylkesmannen tlf.62544518
• førstekonsulent Lars-Erik Kvaale,fylkesmannen tlf.62544565

OPPLAND

Prosjektgruppe :

• Leder, avd.sjef Toril I Jevne, fylkesmannen (SOFA), tlf.61266080
• Informasjonsrådgiver Jan Bjurgren, fylkesmannen tlf.61266004
• Økonomikonsulent (under tilsetting), fylkesmannens kommunalavd.
• Kontorsjef Tony Heyerdahl, fylkeslegen tlf.61266107
• Førstekonsulent Arne Vangen, fylkesmannen (SOFA) tlf.61266089

BUSKERUD

Arbeidsgruppe:

• Randi Sommerstad, fylkesmannen (SOFA) tlf.32266860
• Per Gammelsæther, fylkeslegen tlf.32266914

Arbeidsgruppen vil bli utvidet med en repr. fra sosial- og fam.avd.

VESTFOLD

Kontaktpersoner:

• Fylkessykepleier Inger Johanne Ek, fylkeslegen, tlf.33372402
• Rådgiver Alf Sverre Johnsen, fylkesmannen (SOFA) tlf.33371132
• Førstekonsulent Heidi Woll, fylkesmannen (SOFA) tlf.33371131

TELEMARK

Prosjektkoordinator er:

· Anlaug Johre Kaasin, fylkesmannen (SOFA) tlf. 35586181

Øvrige kontaktpersoner:

• Audhild Arnesen, fylkeslegen tlf.35528250
• Hanne Winberg, fylkesmannens kom- og samord.avd tlf.35586149

AUST-AGDER

Arbeidsgruppe:

• Ass.fylkeslege Ottar Møretrø, fylkeslegen Tlf. 37005411
• Fylkessykepleier Anne Ragnhild Vestøl, fylkeslegen Tlf 37005409
• Førstekons. Terje Sagneskar (økonomi),fylkesmannen Tlf 37017502
• Førstekons.Egil Nordlie, fylkesmannen, Tlf.37017530
• Førstekons. Ester Hassel, fylkesmannen (SOFA) Tlf.37017526

Førstekonsulent Ester Hassel er hovedansvarlig for organiseringen av arbeidet.

VEST-AGDER

Kontaktperson:

Førstekonsulent Håkon Kiledal, fylkeslegen tlf.38076397

Prosjektorganisasjon under etablering.

ROGALAND

Arbeidsgruppe:

• Jorunn Anfinsen, Fylkesmannen Tlf.51568700
• Jørgen Kjetland, Fylkesmannen Tlf.51568700
• Bjørg Botne, Fylkeslegen Tlf.51568750

Kontaktperson er Jorunn Anfinsen .

HORDALAND

Kontaktperson:

· Avdelingssjef Paul Kløvrud, Fylkesmannen Tlf.55237291

SOGN- OG FJORDANE

Prosjektleiar er:

• førstekonsulent Kjell Berge, Fylkesmannen Tlf.57655132
• fylkessjukepleiar Marta F Halset, Fylkeslegen Tlf.57655518
• ass.fylkeslege Arvid Søreide Tlf.57655516
• økonomikonsulent Nils Geir Myrkaskog, Fylkesmannen tlf.57655123

MØRE OG ROMSDAL

Kontaktpersoner inntil videre:

• Avd.sjef Kristine Svendsen/Marit Heggstad, fylkesmannen ,kom- og samord.avd. Tlf.71258443
• Seksjonsleder Einar Vondstad og avd.sjef Sissel Tho, fylkesmannen (SOFA) Tlf. 71258452
• Fylkeslege Egil Storås og fylkessjukepleier Marie Eide, fylkeslegen

SØR-TRØNDELAG

Arbeidsgruppe med tre medarbeidere:

• Grethe Johansen, Fylkeslegen
• Aud Tokle Fjellhaug , Fylkesmannen (SOFA) Tlf.73949265
• Morten Bostad, Fylkesmannens samordningsstab Tlf.73949265

NORD-TRØNDELAG

Prosjektgruppe:

• Førstekonsulent Kari Mørkved, fylkesmannen (SOFA) Tlf.74168348
• Økonomileder Kjell Ness, fylkesmannen Tlf.74168029
• Fylkessykepleier Bente Molde, fylkeslegen Tlf.74168166
• Kontorstøtte: Konsulent Ann Karin Brandtzæg, fylkesmannen Tlf.74168046

NORDLAND

Kontaktperson:

· Avdelingssjef Torild Jakobsen Tlf.75531536

TROMS

Kontaktpersoner:

• førstekonsulent Marianne Eckhoff , fylkeslegen Tlf.77642477
• Kst. seksjonsleder Nils Aadnesen, fylkesmannen Tlf.77642064

FINNMARK

Kontaktperson:

• førstekonsulent Tove Elvenes, fylkesmannen (SOFA) Tlf.78950300
• økonomikonsulent Sissel Mietinen (KOMSA) Tlf.78950300
• rådgiver Målfrid Ovanger, fylkeslegen