Rapport fra arbeidsgruppe som har utredet universitetsfunksjonen ved Sentralsykehuset i Akershus

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for nedsettelse av arbeidsgruppen

Sentralsykehuset i Akershus ble fra 1968 benyttet til undervisning av medisinstudenter, primært for studenter som hadde preklinikk fra utenlandske læresteder. Ordningen opphørte i 1986 i forbindelse med at opptakskapasiteten av medisinstudenter ble redusert. Det har senere vært arbeidet for å få gjeninnført universitetsfunksjon ved sykehuset. Akershus fylkeskommune og Sentralsykehuset har ved flere anledninger fremmet forslag om universitetsfunksjon. Dette ble blant annet vurdert i forbindelse med økt opptak til medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo og innføring av ny studieplan fra høsten 1996. Universitetet vurderte da Sentralsykehuset i Akershus som lite aktuelt for undervisning ettersom det ville by på problemer å transportere studentene mellom sykehuset og Gaustad, hvor det meste av undervisningen i basalfag foregår.

Etter initiativ fra helseministeren ble det i regjeringskonferansen 9. februar 1998 vedtatt:

1. Det foretas en utredning av hvorvidt en universitetsfunksjon ved Sentralsykehuset i

Akershus gjenopprettes og hvilke former den eventuelt skal ha.

2. Evt. budsjettmessige konsekvenser av opprettelsen drøftes i forbindelse med 1999

budsjettet.

1.2 Mandat og sammensetning

I samråd med Sosial- og helsedepartementet satte Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet ned en arbeidsgruppe for å utrede eventuell universitetsfunksjon på Sentral-sykehuset i Akershus. Arbeidsgruppen hadde følgende sammensetning:

Gjertsen, Hans J. avdelingsdirektør, Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (leder)

Bakka, Arne, avdelingsoverlege Sentralsykehuset i Akershus

Dale, Jon, dekanus Universitetet i Oslo

Eskerud, Jens R., rådgiver Sosial- og helsedepartementet

Flatø, Lars Erik, helse- og sosialdirektør Akershus Fylkeskommune

Melsom, Haakon, ekspedisjonssjef Sosial- og helsedepartementet

Sørskår, Anne Karine Sørskår, førstekonsulent Kirke-, utdannings-og

forskningsdepartementet

I løpet av arbeidsgruppens funksjonsperiode døde dekanus Jon Dale. Fra 16. juli har derfor universitetets representant vært fungerende dekanus Gunnar Tellnes.

Arbeidsgruppen fikk i brev fra KUF datert 06.04.98 følgende mandat:

"Arbeidsgruppen skal vurdere opprettelse av et klinisk undervisningstilbud som fortrinnsvis er tilrettelagt for utenlandsstudenter som har fullført sin prekliniske utdanning i utlandet. Dette undervisningstilbudet skal ta utgangspunkt i det kliniske tilbud SiA har i dag. Planen må inneholde forslag til hvordan hjemkomne utenlandsstudenter kan få et fullstendig og fullverdig klinisk undervisningstilbud, og må derfor også si noe om hvordan studentene kan få undervisning i de fagområder SiA ikke dekker.

I utredningen må det legges vekt på forholdet til dagens studieplan ved Universitetet i Oslo. I denne avklaringen skal arbeidsgruppen også utrede mulighetene for at SiA kan benyttes innenfor dagens studieplan, dvs. Oslo-96.

Utredningen skal ta utgangspunkt i og beskrive de kliniske fag SiA har i dag, og som egner seg for den kliniske undervisningen av medisinske studenter.

Plan for en universitetsfunksjon på SiA må gi en beskrivelse av de viktigste planforutsetningene, så som:

· Antall studenter som kan mottas

· Hvilke lærerressurser det er behov for

· Hvilke bygningsmessige endringer som må gjøres

· Hvilket administrativt apparat det er behov for

· Avklaring i forhold til Universitetet i Oslo

· Tidsplan

· Kostnadsoverslag for hele tiltaket med nærmere spesifikasjon av de enkelte utgående poster.".

1.3 Arbeidsgruppens arbeidsmåte

Arbeidsgruppen hadde sitt første møte onsdag 28. april og har i alt hatt 9 møter, inkludert en omvisning på Sentralsykehuset i Akershus.

I tillegg til møtene har det vært uformelle arbeidsmøter mellom enkelte av gruppens medlemmer. Som et grunnlag for arbeidsgruppens samlede tilråding, har Universitetet i Oslo lagt fram en intensjonserklæring som følger som vedlegg til rapporten (vedlegg 1).

Alle arbeidsgruppens representanter har bidratt til skrivingen av rapporten. KUF har hatt ansvar for koordinering og ferdigstilling av rapporten.

1.4 Arbeidsgruppens forståelse av mandatet

Arbeidsgruppen har oppfattet mandatet slik at det skal vurderes to hovedalternativer for en universitetsfunksjon ved SiA. Det ene alternativet er å tilby klinisk utdanning for hjemkomne studenter som har tatt preklinikk ute. Den andre er å integrere undervisning ved SiA i den nye studieplanen i Oslo, Oslo -96.

Universitetet i Oslo har tidligere gitt uttrykk for at integrering av SiA i den ordinære studieplanen (Oslo-96) ville være problematisk på grunn av geografisk avstand. De faglig-pedagogiske intensjonene i Oslo -96 er å gi opplæring som bygger på organisert problembasert smågruppeundervisning, tidlig pasientkontakt, kurs, klinikker, seminarer og forelesninger som inngår i en helhetlig plan og bygger på en bestemt rekkefølge. I denne sterkt integrerte undervisningsmodellen er det vanskelig å komme inn midt i studiet, slik at et eventuell tilbud for hjemvendte utenlandsstudenter må organiseres som et separat tilbud.

Under drøftingen av mandatet i denne sammenheng oppstod det en diskusjon som forble uavklart i arbeidsgruppen om forståelsen av de to formuleringene
".... undervisningstilbud som fortrinnsvis er tilrettelagt for utenlandsstudenter som har fullført sin prekliniske utdanning i utlandet" og "I utredningen må det legges vekt på forholdet til dagens studieplan ved Universitetet i Oslo". Arbeidsgruppens leder ba derfor i brev til oppdragsgiver om presisering av mandatet på dette punkt.

I brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) framgikk det at begge de to mulige alternativ for studiemodeller som gis i mandatet, må utredes. I brevet ble det bl.a. vist til de nevnte tidligere reservasjoner fra universitetet, og at det med tanke på den tidligere Aker-Lørenskog-planen var nærliggende å utrede gjeninnføring av et tilbud for hjemkomne utenlandsstudenter ved SiA. Det presiseres imidlertid at arbeidsgruppens primære oppgave er å utrede universitetsfunksjon ved SiA.

Universitetet har i løpet av arbeidsgruppens drøftinger endret oppfatning og mener at avstanden mellom SiA og fakultetet for øvrig ikke er lengre enn at det er mulig å integrere SiA i Oslo 96. I den aktuelle situasjon med mulighet for at det kunne etableres to parallelle, permanente medisinske studieplaner, har fakultetet arbeidet med å finne realistiske transportløsninger mellom de nåværende universitetsmiljøene og SiA. Arbeidsgruppen mener at organisert busstransport mellom Ullevål og SiA kan løse de praktiske avstandsproblemene.

Funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Oslo-regionen, omlegging av sykehusdrift til kortere liggetid og mer dagbehandling og poliklinisk behandling har endret det studenttilgjengelige pasientmaterialet ved de eksisterende universitetsklinikker. Utstrakt bruk av undervisning i små grupper gjør også at faren for pasientslitasje er betydelig øket. I grunnutdanningen for leger vil Det medisinske fakultet derfor ha svært god nytte av det store og brede pasientmaterialet og fagkompetansen som SiA har og ytterligere vil få ved den forestående utvidelse av SiA. Arbeidsgruppen har merket seg at det bl.a. i St meld nr 39 (1997-98) om dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning konkluderes med at det fortsatt er behov for å øke utdanningskapasiteten for leger i Norge. Det framgår ikke eksplisitt av mandatet hvorvidt en eventuell universitetsfunksjon ved SiA skal bidra til å nå dette målet. Ettersom det er legemangel i Norge, har arbeidsgruppen likevel vurdert hvorvidt de ulike alternativene kan bidra til å øke den totale tilgangen på leger i Norge.

På bakgrunn av de ovennevnte betraktninger og KUFs presiseringer tolker arbeidsgruppen mandatet slik at hovedhensikten er å framskaffe forslag til hvordan

universitetsfunksjon kan gjeninnføres ved Sentralsykehuset i Akershus.

I utredningen er det da lagt vekt på å vurdere to mål som kan oppnås ved å etablere universitetsfunksjon ved SiA: 1. Å gi tilbud om klinisk undervisning for hjemvendte utenlandsstudenter, og 2. Å øke den innenlandske utdanningskapasiteten for leger; begge mål vurdert i forhold til konkrete forslag for universitetsfunksjon ved SiA. Arbeidsgruppen vurderer ikke alternative måter å nå disse målene på.

2. Sammendrag

Akershus fylkeskommune og Sentralsykehuset i Akershus (SiA) har ved flere anledninger fremmet forslag om universitetsfunksjon. I samråd med SHD satte KUF våren 1998 ned en arbeidsgruppe for å utrede eventuell universitetsfunksjon på SiA.

I kapittel 3 presenteres bakgrunn for rapporten, med den tidligere Aker/Lørenskog-planen, samt den utdannings- og helsepolitiske bakgrunn for utredningen. Opptaket av medisinstudenter er i perioden 1993 til 1998 økt fra 310 til 490 studenter pr. år. I tillegg kjøpes studieplasser i utlandet. En rekke reformer innen helsevesenet gjør at behovet for helsepersonell er økende, og det antas at behovet for leger vil være stort i tiden framover.

I kapittel 4 gis en situasjonsbeskrivelse av Sentralsykehuset i Akershus, der det blir framhevet at SiAs pasientgrunnlag, faglige bredde og tidligere erfaring med studentundervisning gir godt grunnlag for reetablering av universitetsfunksjon. Det gis også en presentasjon av de planer som foreligger for en nær forestående utbygging av SiA.

I kapittel 5 beskrives de ulike studiemodeller som har vært aktuelle ved Universitetet i Oslo og et forslag fra Sentralsykehuset i Akershus om en studiemodell tilpasset hjemvendte utenlandsstudenter.

I kapittel 6 gis en framstilling og sammenlikning av de to hovedalternativ arbeidsgruppen har vurdert som aktuelle for universitetsfunksjon ved SiA. Alternativ 1 er en studiemodell med 4-årig klinisk undervisning ved SiA for hjemvendte utenlandsstudenter som har gjennomført preklinikken ute. Alternativ 2 er å ta opp nye studenter innenlands allerede fra studiestart og integrere SiA i Oslo 96.

Arbeidsgruppen har for begge modellene lagt til grunn et årlig opptak på 30 studenter. En økning utover det mener arbeidsgruppen vil innebære en for sterk konsenstrasjon av medisinstudenter og personell til østlandsregionen.

I kapittel 7 defineres tre satsingsområder som bør utvikles som ledd i oppbygging av universitetsfunksjon ved SiA: Minimalt invasive kirurgiske teknikker/intervensjonsprosedyrer ("kikkhullskirurgi) med minimalt tilgangssnitt, klinisk epidemiologisk forskning/bruk av IT baserte diagnosesystemer og HELTEF (Stiftelse for helsetjenesteforskning).

I kapittel 9 gir arbeidsgruppen sine vurderinger av behov for personell ved SiA og UiO. Arbeidsgruppen mener det er behov for 44 hovedstillinger og 40 bistillinger (8 årsverk) ved alternativ 1, og 59 hovedstillinger og 52 bistillinger (10 årsverk) ved alternativ 2. Alternativ 1 medfører et behov for 28 nye legeårsverk, men alternativ 2 over en 4-6 års periode medføre et behov for i overkant av 30 nye legeårsverk (inkl. ovennevnte satsingsområder). Antall studenter, ansatte og aktuelle forholdstall for de to studiealternativene er sammenlignet med tilsvarende eksisterende tall ved de medisinske fakultet i Oslo, Bergen og Tromsø.

I kapittel 10 gir arbeidsgruppen sine vurderinger av hvilke arealbehov universitetsfunksjonen vil medføre . Alternativ 1 vil medføre et arealbehov på ca 4000 kvm, vesentlig på SiA, mens alternativ 2 medfører et arealbehov på 4000 kvm på SiA og 2000 kvm på UiO (hvorav 1500 kvm preklinikk).

I kapittel 11 presenteres opptrappingsplan og kostnadsanslag. Det foreslås 4,05 mill på KUFs budsjett for 1999, og 1 mill på budsjettet for SHD.

I kapittel 12 framkommer arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner. Arbeidsgruppen mener at ressursene bør benyttes til å øke det innenlandske opptaket av medisinstudenter og anbefaler at alternativ 2, dvs. undervisning ved SiA integrert i universitetets ordinære studieplan, Oslo-96, legges til grunn for en universitetsfunksjon ved SiA.

3. Utdanning av leger og helsepolitisk situasjonsbeskrivelse

I dette kapitlet beskriver arbeidsgruppen den tidligere Aker-Lørenskogavtalen, samt den utdanningspolitiske og helsepolitiske bakgrunn for utredningen.

3.1 Aker-Lørenskog-avtalen

Stortinget godkjente høsten 1968 en avtale mellom Staten og Akershus fylke om bruk av Sentralsykehuset i Akershus og Aker sykehus til undervisning av medisinske studenter (St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 1968-69 Aker-Lørenskogavtalen).

Bakgrunnen for avtalen var behovet for å øke utdanningskapasiteten for leger. Dette ble koplet til et forslag fra ANSA (Samband for norske studenter i utlandet) om å la studenter med eksamen fra prekliniske fag fra utenlandske universiteter få sin kliniske utdanning i Norge. Avtalen innebar at det ble tatt opp 45 studenter til fra utenlandske universiteter til klinisk undervisning og 15 studenter med innenlandsk preklinikk (gjennomgående studieplasser). Studentene ble fordelt med 30 til hvert av sykehusene.

Et interdepartementalt oppnevnt utvalg ledet av medisinalråd Egil Willumsen, Sosialdepartementet, foreslo i 1982 å redusere utdanningskapasiteten for leger i Norge. Bakgrunnen for dette var prognoser som indikerte at arbeidsmarkedet for leger gikk mot et metningspunkt. Den totalte utdanningskapasiteten var i 1982 370 studenter ved innenlandske universitet, fordelt på 210 i Oslo (hvorav 60 inngikk i Aker/Lørenskog-avtalen), 180 i Bergen (hvorav 40 fikk den kliniske utdanningen i Trondheim), og 40 i Tromsø.

På bakgrunn av Willumsensutvalgets utredning ble opptaket til medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo høsten 1983 redusert med 15 studenter, fra 165 til 150 studenter. I budsjettproposisjonen for Kultur- og vitenskapsdepartementet (1983-84) ble det også varslet at Aker-Lørenskog avtalen skulle avvikles, og at det ikke skulle tas opp studenter fra og med høsten 1984. De som allerede var tatt opp, skulle få fullføre utdanningen. Det ble forutsatt at det skulle tas hensyn til de forskningsmiljø som var bygget opp.

Avvikling av Aker-Lørenskog planen medførte at Sentralsykehuset i Akershus skulle opphøre som universitetsklinikk, men Aker sykehus fortsatt skulle ha universitetsfunksjon. Planene om avvikling av SiA som universitetsklinikk avstedkom protester både fra Det medisinske fakultet, studentene og Akershus fylkeskommune. Det ble påpekt at avviklingen ville bety en rasering av et godt fungerende forskingsmiljø og at dette på sikt ville kunne få konsekvenser for kvaliteten på det medisinske tjenester sykehuset kunne tilby. Studentene viste til at det var kamp om de gjennomgående studieplassene som universitetet hadde ved SiA.

Det ble nedsatt forhandlingsutvalg mellom staten ved Finansdepartementet, Sosialdepartementet og Kultur- og vitenskapsdepartementet og representanter fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Et resultat av forhandlingene mellom partene var at det som kompensasjon for bortfall av universitetsfunksjonen over KUFs budsjett ble etablert en stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) med en grunnbevilgning på 3,5 mill. kroner. I 1998 er denne bevilgningen økt til 4,2 mill. kroner.

3.2 Opptakskapasiteten for medisinstudenter etter 1990

3.2.1 Opptrapping av opptakskapasiteten i 1993

Våren 1991 mente Sosialdepartementet at det var behov for igjen å øke utdanningskapasiteten for leger, og foreslo en økning på 80 studieplasser. Det var ønskelig at økningen i opptakskapasiteten skulle finne sted utenfor Oslo, da legemangelen var mest prekær i distriktene og i Nord-Norge. KUF ba derfor universitetene i Bergen, Tromsø og Trondheim bistå departementet med å foreta en reell vurdering av hvor det kan være mest hensiktsmessig å øke opptakskapasiteten.

KUF økte samtidig opptakskapasiteten midlertidig med 35 plasser høsten 1991, fordelt på 15 studieplasser ved Universitetet i Oslo, 10 ved Universitetet i Bergen og 10 ved Universitetet i Tromsø. Opptaket økte da fra 310 til 345 studenter.

Universitetene nedsatte en arbeidsgruppe, ledet av dekanus Jon Lekven, Universitetet i Bergen, som presenterte ulike alternativ for en opptaksøkning på 80 studenter, samt gjorde rede for ytterligere økning utover dette. Utvalget presenterte også alternativer med full medisinutdanning i Trondheim.

Stortinget vedtok 18. juni 1991 etablering av full medisinutdanning i Trondheim. Dette innebar avvikling av ordningen med at Universitetet i Trondheim til den kliniske del av medisinutdanningen tok opp studenter som hadde sin prekliniske utdanning fra Universitetet i Bergen.

Høsten 1993 økte det permanente opptaket i medisin med 105 studieplasser fra 310 til 415 studieplasser. Disse ble fordelt som følger (totalt antall studieplasser i parentes):

Universitetet i Oslo +15 studieplasser (165)

Universitetet i Bergen +10 studieplasser (120)

Universitetet i Trondheim +60 studieplasser (60)

Universitetet i Tromsø +20 studieplasser (70)

Total kapasitet +105 studieplasser (415)

Dette innebar at den midlertidige økningen som ble gitt i 1991, ble permanent og etablering av full medisinutdanning ved Universitetet i Trondheim. I tillegg ble det opprettet ytterligere 10 studieplasser ved Universitetet i Tromsø.

3.2.2 Opptrapping av opptakskapasiteten 1996

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996-97 vedtok Stortinget å opprette 75 nye studieplasser i medisin. KUF ba universitetene gjøre rede for hvilke muligheter de hadde for opptaksøkning høsten 1996.

Universitetet i Oslo meldte tilbake at de kunne ta opp 15 nye studenter til medisinstudiet under den nye studieplanen som skulle innføres fra høsten 1996. Universitetet i Bergen kunne øke opptakskapasiteten med 30-40 studenter, forutsatt at andre sykehus enn Haukeland sykehus kunne tas i bruk til den kliniske undervisningen. Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) kunne ta opp 30 nye studenter, forutsatt provisoriske ordninger ved Regionsykehuset i Trondheim fram til RiT 2000 ble ferdigstilt. Universitetet i Tromsø hadde ikke mulighet for å øke opptaket allerede høsten 1996 både på grunn av plassmangel ved MH-bygget og arealsituasjonen ved RiTø.

På bakgrunn av innspill fra universitetene økte opptakskapasiteten med 75 studieplasser, fra 415 til 490 fra studieåret 1996-97. Studieplassene fordelte seg slik (totalt antall studieplasser i parantes):

Universitetet i Oslo +15 (180)

Universitetet i Bergen +30 (150)

NTNU +30 (90)

Universitetet i Tromsø - (70)

Total kapasitet + 75 (490)

3.2.3 Opptrapping av opptakskapasiteten i 1997 og 1998

Den tidligere regjering ved Sosial- og helsedepartementet la høsten 1997 fram en 4-årig handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2001 "Rett person på rett plass". Nåværende regjering har sluttet seg til de forslagene som ble fremmet i planen. Økt utdanningskapasitet for leger er ett av planens viktigste tiltak.

I forbindelse med handlingsplanen ble utdanningskapasiteten for leger økt med ytterligere 60 studieplasser fra høsten 1997. Disse studieplassene kjøpes i utlandet av NTNU og skal overføres NTNU når det nye regionsykehuset er ferdig.

Det er i forbindelse handlingsplanen også opprettet 30 nye studieplasser i medisin fra 1998. Det er forutsatt at disse primært skal etableres i Nord-Norge. Departementet har tatt opp etableringen med Universitetet i Tromsø, som har sagt at de kan ta opp 6 nye studenter fra høsten 1998. De resterende 24 studieplassene vil bli kjøpt i utlandet i 1998. På sikt er målet å øke opptaket med totalt 30 studieplasser i forhold til dagens opptakskapasitet. Det vil bli vurdert å øke opptaket i Tromsø ytterligere fra 1999. For å få til dette er det behov for arealutvidelse ved universitetet, og andre klinikker enn RiTø kan bli aktuelle.

I revidert budsjett for 1998 er det opprettet ytterligere 10 nye studieplasser. Disse legges enten til NTNU eller kjøpes i utlandet.

3.2.4 Studenter i utlandet

Statens lånekasse gir utdanningsstønad til studenter som tar medisinutdanning i utlandet. Disse får stønad (lån og stipend) til livsopphold og gebyrstipend som dekker skolepenger. I følge Lånekassens statistikk var det i studieåret 1996-97 963 studenter som fikk støtte til medisinutdanning i utlandet. Av disse studerte 374 i Tyskland, 96 i Polen, 208 i Ungarn, 105 i Sverige og 53 i Danmark.

3.2.5 Framtidig behov for leger

KUF la i mai 1998 fram en stortingsmelding om dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning (St meld nr 39 1997-98). På bakgrunn av framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå, konkluderes det i meldingen at det til tross for ovennevnte økning i utdanningskapasiteten kan forventes en underdekning av leger i perioden fram til 2010. Økning i kapasiteten vil derfor bli vurdert i samarbeid med universitetene.

3.3 Helsepolitisk situasjonsbeskrivelse

De siste tiårene har etterspørselen etter helse- og omsorgspersonell økt jevnt og trutt - langt sterkere enn forventet i 1980-årene. I 1990-årene er utdanningskapasiteten økt sterkt, men dette vil først få full effekt i neste årtusen.

Ved årsskiftet 1997/98 var det 680 ledige legestillinger ved landets somatiske sykehus. Samtidig var det ca 200 legestillinger som ikke var besatt i kommunehelsetjenesten.

3.3.1 Statistisk Sentralbyrås (SSBs) beregninger av behov for tilbud og etterspørsel etter helsepersonell

En samarbeidsgruppe mellom SHD og SSB har våren 1998 utarbeidet etterspørselsberegninger over helsepersonell. Samarbeidsgruppen peker på at selv om det har vært en betydelig økning i studiekapasiteten for leger de siste årene og det fortsatt legges opp til noe vekst fram mot århundreskiftet, indikerer beregningene at etterspørselen vokser sterkere enn tilbudet fram mot 2005. Det er særlig de generelle forutsetningene om vekstbehovet for leger ved sykehusene og i allmennlegetjenesten som følge av demografisk og økonomisk utvikling som gir utslag. Reformene innen psykiatrien og fastlegeordningen innen primærhelsetjenesten er av mer underordnet betydning, men tilsier en nedprioritering av veksten i legedekningen ved sykehusene og i allmennlegetjenesten så lenge tilgangen på leger ikke vokser sterkere enn det den gjør.

Ifølge samarbeidsgruppen er den økende andel yngre leger på bekostning av eldre - i hovedsak mannlige - leger som i gjennomsnitt har jobbet inntil 140%, en vesentlig årsak til den begrensede veksten i tilbudet av legeårsverk. De yngre legene har klart lavere arbeidstid og også noe lavere yrkesdeltaking, slik at det er nødvendig med langt flere leger enn tidligere for å dekke opp et gitt legeårsverk. En underdekning av leger i dagens situasjon kan derfor tilsi at legemangelen vedvarer i flere år fremover, og selv om en ser bort fra denne underdekningen, balanserer ikke veksten i tilbud og etterspørsel før nærmere 2010, selv i basisalternativet.

3.3.2 Helseministerens redegjørelse i Stortinget 12. februar 1998 om SiA

Det generelle behandlingstilbudet ved SiA ble høsten 1997 gjenstand for medienes oppmerksomhet. På bakgrunn av dette ga statsråd Dagfinn Høybråten en omfattende redegjørelse om situasjonen ved sykehuset i Stortinget 12. februar 1998.

I redegjørelsen pekte helseministeren på at situasjonen ved SiA må vurderes i sammenheng med de samlede statlige overføringer til landets sykehus. Han framhevet enkelte tiltak som SiA vil få del i og som helseministeren mente vil være viktige for en god utvikling ved sykehuset framover, bl.a. muligheten for at sykehuset igjen får universitetsfunksjon, og planen for satsing på utstyr som ville bli framlagt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

I sin redegjørelse sa statsråden bl.a. følgende:

For tiden er det over 900 norske studenter som studerer medisin i utlandet. Knapphet på leger gjør at det er viktig at flest mulig av disse vender tilbake til Norge. Derfor vil regjeringen utrede om Sentralsykehuset i Akershus igjen skal få universitetsfunksjon for å drive med klinisk utdanning av medisinerstudenter, slik sykehuset hadde på 1980-tallet. En slik eventuell gjenoppretting vil kunne være et viktig initiativ for å øke tilgangen på leger og ha betydning for sykehusets faglige nivå. En eventuell universitetsfunksjon vil også øke den faglige statusen og lette sykehusets rekruttering av høyt kompetent personell i konkurranse med andre sykehus i Oslo-området. Jeg tror dette kan bidra til å skape en positiv bedrifts- og ledelseskultur, noe sykehuset sårt trenger.

Helseministerens forslag vedrørende gjenoppretting av medisinutdanningen på SiA ble ikke berørt i Stortingets debatt etter redegjørelsen.

3.3.3 Ny regionsinndeling på Sør-Østlandet

Stortinget vedtok ved behandlingen av St. meld. nr. 24 (1996-97) at Oslo og Akershus skulle tilhøre samme helseregion og ba regjeringen utrede en ny inndeling av helseregionene på sør-østlandet. I St. meld nr. 37 (1997-98), "Ett sted må grensen gå", legges det opp til en fortsatt todeling av Sør-Østlandet hvor fylkene på østsiden av Oslofjorden utgjør helseregion 1 (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland), mens fylkene på vestsiden blir helseregion 2 (Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder). For Akershus fylkeskommune (og SiA) innebærer den nye inndelingen at det legges godt til rette for samordning, oppgave- og funksjonsfordeling i forhold til sykehusene i Oslo, mot Østfold og mot Hedmark og evt. Oppland. Slik samordning er særlig viktig knyttet til vurderingen av en nødvendig utbygging av sykehustilbudet for befolkningen i Akershus fylkeskommune (utbygging av SiA og evt. nytt Follo sykehus).

Det er i dag ikke mulig å si noe entydig om hvilke konsekvenser dette kan tenkes å få for SIA i forhold til eksisterende funksjoner og evt. utbygging av nye funksjoner. Spørsmålet om ny oppgave- og funksjonsfordeling mellom sykehusene i den nye helseregion 1 vil bli tatt opp i den regionale helseplanprosessen som vil bli satt i gang så snart den nye regionen er etablert (trolig 1/1-99).

Akershus-avtalen om bruk av Rikshospitalet til visse lokal- og sentralsykehusfunksjoner, er forutsatt videreført i St meld nr 37 (1997-98). Det samme gjelder forsåvidt Akershus og Østfold sin tilknytning til Rikshospitalet som regionsykehus for pasientbehandlingen. Det er imidlertid presisert at dette vil bli tatt opp til vurdering i forbindelse med det regionale helseplanarbeidet og i det oppfølgende arbeidet med integrering av regionsykehustjenestene i Oslo (samordning av Ullevål og Rikshospitalet - fase 2).

Stortingsmeldingen om ny regioninndeling på Sør-Østlandet endrer ikke på vurderingene knyttet til om sykehusets universitetsfunksjon skal gjenopprettes. I den regionale helseplanleggingen i den nye helseregion 1 vil spørsmålet om endret funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene i regionen bli satt på dagsorden. Dette arbeidet starter straks den nye regionen er etablert, dvs. pr. 1.1.99.

Det er i stortingsmeldingen ikke lagt opp til at endringen i regionsinndelingen på kort sikt skal påvirke de etablerte pasientstrømmene på Sør-Østlandet mht fylkenes bruk av Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. I meldingen heter det (s. 7):

"Dette betyr at pasientene benytter regionsykehusene som nå, og at avtalen mellom staten og Akershus fylkeskommune om bruk av Rikshospitalet til visse lokal- og sentralsykehusfunksjoner ikke endres. Framtidige endringer i fylkenes bruk av regionsykehustjenester må sees i sammenheng med hvilken integrering og samordning som vil skje mellom regionsykehusene i Oslo."

Dette betyr at fylkene i den nye helseregion 2 i tillegg til Østfold og Akershus, fortsatt skal

bruke Rikshospitalet som regionsykehus. Pasienter fra Hedmark, Oppland og Oslo skal

tilsvarende ha Ullevål sykehus som regionsykehus.

Sosialkomiteen har sluttet seg til regjeringens melding på punktet om regionsykehustilbudet, med følgende flertallsmerknader Innst. S. nr. 231 (1997-98), s. 8, 9).:

"Flertallet ser det ikke som et problem ved en framtidig inndeling i to helseregioner for Sør-Østlandet at begge helseregioner nyttiggjør seg tjenester ved såvel Rikshospitalet, Ullevål som Radiumhospitalet.

Flertallet forutsetter selvsagt at Rikshospitalet også i framtida skal ha et pasientgrunnlag som er tilpasset sykehusets kapasitet, samtidig som sykehuset skal opprettholde og videreutvikle sin rolle med spisskompetanse og ledende oppgaver innenfor undervisning og forskning som i dag.

Flertallet ser ingen grunn til at ikke sykehusets kapasitet faglig og kvantitativt skal utnyttes fullt ut, og forutsetter at fordelingen av pasienter til regionsykehusene fra de nye helseregioner 1 og 2 avklares gjennom et regulert avtaleforhold mellom de to regionene og dessuten staten som eier av Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Etter flertallets syn er det først og fremst med henblikk på en optimalisert ressursbruk innad i Østlandsområdet at det er et behov for en nærmere avklaring av grenseoppgangen mellom disse regionsykehusenhetene, og ikke av hensyn til de fylker som ikke vil ha "sitt" regionsykehus innenfor regiongrensene. Det sentrale for denne helseregionen vil etter flertallets syn først og fremst være at de faktiske behovene ivaretas, selv om dette innebærer en deling av funksjonene mellom flere av de impliserte regionsykehusene."

3.3.4 Fra "komplette" sykehus til samordning, arbeidsdeling og spesialisering
- mulige konsekvenser for studentundervisningen

Det har lenge vært et mål for den nasjonale helsepolitikken å få til samordning av akuttfunksjoner og en bedre funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene. Dette har særlig vært framhevet som et godt virkemiddel i de folkerike områder på Sør-Østlandet med høy sykehustetthet og korte avstander mellom sykehusene. Flere utredninger har pekt på at det kan ligge betydelige gevinster i forhold til kvalitet, kapasitet og tilgjengelighet for befolkningen ved å iverksette slike tiltak.

Når den nye regioninndelingen på Sør-Østlandet trer i kraft, er forholdene lagt godt til rette for at alle utredninger og planer om bedre akuttberedskap og funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene (særlig i hovedstadsområdet) kan omsettes fra plan til implementering og handling.

Det sterke fokus (fra statlig hold) på nødvendigheten av å gjennomføre endringer/tilpasninger i sykehusstrukturen vil sannsynligvis innebære at det enkelte sykehus vil endres over tid. Utviklingen vil medføre at det blir mindre viktig med såkalte "komplette" eller "fullverdige" sykehus med alle funksjoner og organsystemer samlet under "samme tak". Det vanlige blir at sykehusene i en og samme helseregion (og i samme fylke) knyttes sammen i nettverk hvor oppgaver og funksjoner er fordelt mellom sykehusene. Antall sykehus som tilbyr full akuttmedisinsk beredskap innenfor flere fagområder, vil bli redusert, mens det bygges opp særskilte elektive enheter for å øke kapasiteten og redusere ventetiden for pasientene.

Universitetsfunksjonene, og dermed også studentundervisningen, må vurderes i lys av den utviklingen som her er skissert. I framtiden vil neppe universitetene kunne legge til grunn at de medisinske studentene kan få hele den klinisk undervisningen ved bare "ett universitetssykehus". Innenfor en sykehusstruktur hvor funksjoner og oppgaver fordeles gjennom en regional helseplan, vedtatt av departementet, vil universitetet være avhengig av å spre den kliniske undervisningen til flere sykehusenheter.

I de regionale helseplanene for nåværende helseregion 1 og 2 er det også tatt til orde for at universitetene bør desentralisere deler av undervisnings- og forskningsvirksomheten til sentralsykehus utenfor hovedstadsområdet. Gjennom opprettelse av akademiske stillinger (amanuensis II og professor II) ved disse sykehusene vil studentene kunne få et godt undervisningstilbud og møte en variert pasientpopulasjon.

4. Situasjonsbeskrivelse og utbyggingsplaner for Sentralsykehuset i Akershus (SiA)

4.1 Situasjonsbeskrivelse Akershus fylke

Akershus står i årene framover overfor store utfordringer med hensyn til å møte befolkningsvekst og eldrebølge. Fylkeskommunen har anslått at dette innebærer at innen år 2020 må den samlede kapasiteten i sykehussektoren økes med nærmere 50%. Det er store variasjoner mellom de ulike fylkeskommunene både med hensyn til total befolkningsvekst og vekst i eldrebefolkningen.

I dag brukes halvparten av de somatiske sykehustjenester av personer over 60 år. Det er en relativt liten del av denne befolkningen som flytter. Flyttemønsteret er også relativt stabilt for personer over 50 år. Dette innebærer at fylket har relativt sikre indikatorer på hvor stor eldrebefolkningen vil være i år 2010/2020. Selv om det er betydelig usikkerhet omkring netto innflytting, gjelder dette personer som i relativt mindre grad har behov for sykehustjenester. Fylkeskommunen har følgende anslag for den demografiske utvikling:

· Fram mot 2020 øker eldrebefolkningen i Akershus (80 år og eldre) med 93-95%. Dette er langt over veksten på landsbasis som av SSB er prognostisert til 23%.

· Totalbefolkningen forventes å øke med mellom 21 og 31%

Disse prognosene avviker fra SSBs prognoser. Prognosene fanger i større grad opp situasjonen på bolig og arbeidsmarkedet og at den økte innflyttingen til fylket som startet i 1993 vil fortsette.

Med basis i de ulike befolkningsprognosene er det utarbeidet framskrivninger i behov for sykehustjenester. Framskrivningene viser at Akershus har behov for mer enn 20% av den samlede kapasitetsøkning i senger i landet. I tillegg har fylket behov for å dekke et etterslep på om lag 150 senger, slik at fylket har behov for 25 - 30% av kapasitetsøkningen på landsbasis.

Beregningene viser at fylkeskommunen står overfor utfordringer som er unike i landssammenheng. Sykehusutbyggingen i Akershus har ikke stått i forhold til befolkningsutviklingen og har skapt kapasitetsproblemer som er vel kjent. Fylkets somatiske sykehus disponerer samlet arealer på 140.000 kvm, men det tilsvarende tall for Oslo er 400.000.

På bakgrunn av disse beregningene har Akershus fylkeskommune vedtatt en omfattende plan for utbygging av sykehuskapasiteten i fylket.

4.2 Situasjonsbeskrivelse for SiA

Sentralsykehuset i Akershus sitt brede pasientgrunnlag, faglige bredde og tidligere studentundervisning gir grunnlag for reetablering av universitetsfunksjonen.

Sykehuset er lokalsykehus for ca. 230 000 innbyggere. Sykehuset har sentralsykehusfunksjoner på de fleste områder for 310 000 av fylkets innbyggere, og for hele Akershus befolkning, dvs. 450 0000 innbyggere, for enkelte funksjoner.

Sentralsykehuset i Akershus har stor pasienttilgang, og dekker et bredt klinisk spekter for både vanlig og spesialisert medisin, og er derfor svært godt egnet til opplæring både på studentnivå og på postgradualt nivå. Det representative kliniske materialet gir også et godt grunnlag for forskning.

På flere områder har sykehuset etablert et nært samarbeid med primærhelsetjenesten. Således har endokrinologisk seksjon og lungeseksjon ved Medisinsk avdeling og Rehabiliteringseksjonen ved Nevrologisk avdeling, etablert egne tverrfaglige team. Teamene driver ambulant virksomhet mot primærhelsetjenesten og mot enkeltpasienter i hjemmemiljøet, foruten poliklinisk oppfølging ved poliklinikk og dagavdeling når det er nødvendig. Formålet er å følge opp pasienter med alvorlig sykdom og bidra til å bedre livskvalitet og hindre reinnleggelse, samt å drive kunnskapsoverføring til primærhelsetjenesten.

Sykehuset har i stor grad beholdt sitt høye faglige nivå ved at store deler av den fagkompetanse sykehuset hadde som universitetssykehus, er tatt vare på. Således er det en lang rekke av legene som var knyttet til sykehuset den gang, som fortsatt er i aktivt arbeid ved sykehuset.

Sykehuset har også søkt å videreutvikle det faglige nivået som var knyttet til universitetsfunksjonen, og utviklet en høy grad av seksjonert spesialkompetanse, dels ved oppretting av nye spesialiteter og grenspesialiteter. Samlet sett har sykehuset således et bredt spekter av spesialiteter og grenspesialiteter med betydelig kompetanse i legestaben.

Sykehuset har i alt 436 somatiske senger, og for tiden 40 psykiatriske senger pluss 48 langtidspsykiatriske senger. Sengefaktoren, dvs. sengetall per 1000 innbyggere, er den laveste i landet. Det betyr at sykehuset har måttet føre en restriktiv politikk i forhold til innleggelse av pasienter som ikke absolutt trenger innleggelse i sykehus, og har måttet ha en relativ streng praksis i forhold til å la ferdigbehandlede pasienter bli liggende i sykehuset. Liggetiden er meget kort sammenlignet med andre sykehus, i gjennomsnitt 5,3 døgn for sykehuset som helhet i 1997.

Sykehuset er gammelt (ferdig i 1960), og er bygningsmessig sett i en dårlig forfatning. Det er imidlertid vedtatt en omfattende utbygging av sykehuset, dels rehabilitering og betydelig nybygging av behandlings- og laboratoriefasiliteter, dels omfattende utbygging av nye sengeavdelinger. Samlet utbyggingstid vil vare 8 - 10 år.

Som del av utbyggingsplanene skjer det i tidlig fase en ombygging/utvikling av eksisterende anlegg, noe som både vil gi økt sengekapasitet og betydelig bedrede behandlings- og laboratoriefasiliteter. Det er mulig å innpasse fasiliteter for studentundervisningen i de tidlige deler av planene. Ombyggingen/nybyggingen er meget omfattende, og sykehuset vil etter utbyggingen framstå som et "nytt" sykehus. Det vil således være mulig å skreddersy sykehusets avdelinger og enheter med tanke på å ivareta studentundervisningen på en best mulig måte.

4.3 Akademisk kompetanse

En rekke av de personer som tidligere var ansatt i universitetsstillinger og engasjert i studentundervisningen, arbeider fortsatt ved sykehuset. Av personell med spesiell relasjon til studentundervisningen nevnes:

· I alt 10 er erkjent professorkompetente, og av disse har 4 tidligere vært tilsatt i professorat.

· I alt 25 leger har medisinsk doktorgrad, og ytterligere 11 leger er i skrivefasen på sine respektive doktorgradsprosjekter.

· I alt 32 leger har tidligere undervisningserfaring på universitetsnivå.

Til tross for at sykehuset har lokal- og sentralsykehusfunksjoner som sin primæroppgave, drives det betydelig forskning ved institusjonen. Publikasjonen "Prosjekter og publikasjoner 1997" viser at sykehusets leger siste året har vært med på i alt 63 publikasjoner i norske og internasjonale tidsskrifter, herav 40 som førsteforfatter. Tre leger disputerte for den medisinske doktorgrad. Sykehuset deltar også i en lang rekke nasjonale og internasjonale multisenterstudier, og det drives en lang rekke prosjekter i mer lokal regi.

4.4 Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF)

I en eventuell universitetsfunksjon ved SiA vil HELTEF kunne inngå i et nært samarbeid. HELTEF er et frittstående forskningsinstitutt lokalisert til SiA med 25 medarbeidere, hvorav 19 i forskerstillinger i tillegg til institusjonssjef. HELTEF har 13 leger tilknyttet i hel- eller deltids-stillinger, hvorav to har doktorgrad. Seks av legene er doktorgradsstipendiater. Videre har HELTEF en statistiker, to sosiologer, en antropolog og to sosialøkonomer. Instituttet har også knyttet til seg professor i helseøkonomi ved University of Washington i deltidsstilling.

HELTEF har god kompetanse og kan bidra til undervisningen av legestudenter innen følgende fagområder: Vitenskapsteori, epidemiologi, medisinsk beslutningsteori, medisinsk sosiologi og antropologi, medisinsk statistikk, helseøkonomi, forebyggende arbeid og helsetjenesteforskning.

HELTEF har et godt kontaktnett til primærhelsetjenesten. HELTEF gir veiledning til og samarbeider også med kliniske forskere ved sykehuset.

4.5 Utbyggingsplaner

Det er fattet vedtak i fylkestinget om utarbeidelse av virksomhetsprogram for den videre utbyggingen av SiA. Dette skal foreligge innen 31.12.98 og skal ta stilling til følgende:

- dimensjonering av tjenestene

- arealbehov

- hvilke funksjonskrav som skal stilles til arealene

- økonomiske konsekvenser for investering og drift

- framdriftsplan for videre programmering og gjennomføring.

Innen samme frist skal det utarbeides virksomhetsprogram for Follo sykehus. Ansvaret for begge programmene er lagt til eget prosjektsekretariat, og det forutsettes nær koordinering, særlig med hensyn til framtidig funksjonsdeling mellom de to sykehusene. I vedtak av 16.06.98 forutsetter fylkestinget at det bygges sykehus med akuttfunksjon i Follo. Dette behandles endelig i sak som legges fram for fylkestinget i september.

Demografisk sett er Akershus i en spesiell situasjon, både på grunn av høy netto innflytting og en kraftig eldrebølge som følge av særdeles høy innflytting på 50- og 60-tallet. Foreløpige beregninger peker i retning av at fylkeskommunen i åra framover vil ha behov for om lag en fjerdedel av den kapasiteten som bygges ut på landsbasis. Pr. i dag har Østregionen (Romerike og Follo) over 300.000 innbyggere. I de kommende 20 år forventes en vekst på 70-85.000 innbyggere.

Utbyggingen ved SiA er nødvendig dels for å møte veksten i behov for sykehustjenester, men også for å heve standard og funksjonalitet i eksisterende sykehusbygninger.

Det er utarbeidet en innomhus generalplan for den videre utbyggingen av sykehuset. Denne ble behandlet i fylkestinget i september 1997. I henhold til nødvendige justeringer innebærer planen nå et samlet behov for nye arealer på ca. 48.000 m ²>, og ombygging av 19.000 m ²>. Dette er kostnadsberegnet til totalt 1.890 mill. kr. Utbyggingen er delt i to faser i tillegg til prosjekt som allerede er igangsatt:

- Fase 0: B-blokk-prosjektet (igangsatt)

Fylkestingets vedtak av 16. juni innebærer at det vurderes alternative faseinndelinger med hensyn til den videre utbyggingen. Det skal videre tas hensyn til en mest mulig parallell utbygging av sengekapasitet og medisinske servicefunksjoner. De areal- og kostnadsrammer som ligger til grunn for generalplanen, vil bli gjennomgått og vurdert på ny i virksomhetsprogrammet. Det er heller ikke gitt at de ulike elementene i utbyggingen får den plasseringen de har på dagens skisse. Hovedelementer i den videre utbyggingen er følgende:

B-blokk-prosjektet er allerede behandlet i fylkestinget og byggearbeider satt i gang. Det omfatter ombygging og utvidelse av 7. etasje i B-blokka og oppgradering av de tekniske anleggene, bl.a. for ventilasjon. Prosjektet er kostnadsberegnet til 83 mill. kr.

Det er utarbeidet en plan med funksjonskrav for utvendige anlegg, som innebærer:
- oppføring av parkeringshus

- omlegging av veisystem, adkomstforhold og tilrettelegging for å øke

kollektivtrafikkandelen ved sykehuset

- ny helikopterbase
- tilretteleggelse for videre utbygging av sykehuset

Enkelte av ovennevnte tiltak haster, og det er lagt opp til at deler av planen løsrives fra virksomhetsprogrammet for å sikre en raskere framdrift. Dette presenteres i egen sak ("fase 0-prosjekter) til høsten.

Ombygging og oppgradering av eksisterende sengearealer i nord- og sydfløy har vært vurdert og forkastet, både på grunn av kostnader og framtidig standard og funksjonalitet. Et sentralt element i den videre planleggingen vil altså være dimensjonering, utforming og plassering av ny sengefløy. De befolkningsprognosene som er lagt fram det siste året, samt dimensjonering av Follo-sykehuset, vil kunne innebære justeringer av arealbehovene presentert i generalplanen.

I utgangspunktet vil samtlige funksjoner ved sykehuset bli vurdert i virksomhetsprogrammet. De mest prekære utbyggingsbehovene vil, i likhet med deler av utomhusplanen, bli behandlet i forkant av virksomhetsprogrammet. Dette gjelder bl.a. kontorer, heiskapasitet og ombygging av vestibylen ved sykehuset ("fase 0"). Funksjoner som trenger utvidelse/ny plassering er bl.a.:

- barneavdelingen (eventuelt nytt barnesenter)
- operasjonsavsnittet (nye operasjonsstuer)

- røntgenavdelingen

- mikrobiologisk avdeling
- patologisk avdeling

- sterilsentral
- FAMM (felles akuttmedisinsk mottak)
- intensivavdeling (hjerteovervåking/kirurgisk avdeling)

I tillegg til ovennevnte elementer kommer de behov som følger av etablering av universitetsfunksjon ved SiA. Det er viktig med kommunikasjon som sikrer at dette hensynet ivaretas i virksomhetsprogrammet, og bør ivaretas både av representantene fra SiA og fra helse- og sosialdirektørens kontor.

5. Presentasjon av studiemodeller

I det følgende presenteres kort 1) den gamle Aker/Lørenskog-planen, 2) 4-årig klinisk utdanning ved SiA etter preklinikk i utlandet, 3) gammel studieordning ved Universitetet i Oslo, og 4) ny studieordning ved Universitetet i Oslo, "Oslo -96",

5.1 Aker/Lørenskog-planen

Studentene som ble tatt opp til denne studieordning (jfr. omtale under punkt 4.1) hadde stort sett avlagt 1.avdelingseksamen ved andre universiteter. De fleste fulgte en innføringstermin (propedeutisk termin) med opplæring i undersøkelsesteknikk før de begynte i klinisk utdanning i denne planen. A/L-kullene besto av totalt 60 studenter pr. år (30 ved SiA), med undervisning i de ulike fag fordelt på flere undervisningssteder. Aker/Lørenskog-planen ble justert underveis, men ble avsluttet i 1986.

5.2 Klinisk utdanning ved SiA etter preklinikk i utlandet

SiA har lagt fram forslag til en studieplan med 4-årig klinisk undervisning for hjemvendte utenlandsstudenter som har tatt preklinikk ute (se alternativ 1 under punkt 7). Det alt vesentlige av undervisningen er lagt til SiA og ved andre helseinstitusjoner i Akershus fylke. Ved siden av å utdanne til klinisk lege skal studiet gi innsikt i laboratoriemedisin og legge vekt på nye fag som anses spesielt viktige i dagens helsevesen, nemlig helserett, helseadministrasjon, helseøkonomi, vitenskapsteori, statistikk og etikk. Undervisningen vil ha problembasert læring (PBL), smågruppeundervisning og oppgaveløsning i seg som gjennomgående og samlende element. Det vil være opplæring og trening i å vurdere vitenskapelig holdbarhet og i å håndtere ny medisinsk informasjon. Foreslesninger og større kurs nyttes der dette er rasjonelt.

Denne modellen er framstilt mer utfyllende i vedlegg 2.

5.3 Gammel studieordning ved Universitetet i Oslo

Studieåret var i den gamle studieplanen ved Universitetet i Oslo delt inn i 3 terminer. Det var 8 terminer i 1.avdeling (basal teoriundervisning), en klinisk overgangs/innføringstermin (propedeutikk) og 10 kliniske terminer i 2.avdeling (teoretisk og praktisk klinisk, pasientrettet undervisning). Denne studieplanen avsluttes nå. Siste kull på denne ordning er ferdig i år 2001.

5.4 Ny studieordning ved Universitetet i Oslo, "Oslo -96"

Studiet er delt inn i to årlige semestre, totalt 12. Hvert semester er på 20 uker. Det tas opp 90 studenter hvert halvår, totalt 180 studenter hvert år. I studieplanen integreres basalfag, parakliniske fag, kliniske fag og samfunnsmedisinske fag.

Den nye studieplanen (Oslo -96,) bryter med det klassiske, todelte prinsippet. Kort skissert er det nå en betydelig integrering av teoretiske basalfag og klinisk teoretisk og praktisk, pasientnær undervisning gjennom hele studiet, selv om hovedtyngden er som før, med basalfag først og klinisk undervisning sist. Tidligere studieplaners oppdeling etter faggrenser (kirurgi, indremedisin osv) er også i stor grad brutt, med utgangspunkt i ny studieplan med vekt på symptomer og organsystemer.

Den nye studieplanen har problembasert læring (PBL) som nytt, bærende pedagogisk element gjennom hele studiet. PBL er en undervisningsform som fører til øket studentengasjement og -aktivitet og er ment å gi ferdigheter og holdninger som fremmer aktiv, livslang læring. Fokus er også på gruppedynamikk og kommunikasjon mellom lege og pasient (klinisk kommunikasjon), tidlig pasientkontakt og allmennmedisin.

Denne modellen er framstilt mer utfyllende i vedlegg 3.

6. Sammenlikning av aktuelle studiemodeller

Ut i fra mandatet anser arbeidsgruppen som aktuelt å vurdere to ulike modeller. Den ene modellen er utarbeidet av SiA med tanke på å skape et eget 4-årig klinisk studietilbud for studenter som har avlagt 1. avdeling ved utenlandske universitet. Den andre modellen er å integrere SiA i dagens studieplan, dvs. Oslo-96.

Arbeidsgruppen har vurdert fordeler og ulemper ved de to aktuelle studieplanalternativene.

6.1 Alternativ 1: 4-årig klinisk studieplan på SiA

Dette alternativet er basert på SiAs forslag til rammeplan (vedlagt), men er etter drøfting i arbeidsgruppen justert på enkelte områder. Studieplanen er tilrettelagt med tanke på hjemtak av studenter som har tatt 1. avdeling ved utenlandske fakulteter. Dette er spesielt relevant nå når slik utdanning foregår også i land med språk som gir vanskeligere forhold under pasientkontakt (ungarsk, polsk etc.).

I det 4-årige kliniske studiet er hovedtyngden av undervisningen gitt ved SiA, med supplement i noen fag fra andre avdelinger og miljøer ved Det medisinske fakultet, UiO, dessuten fra frittstående institutter og spesialistgrupper i Akershus. Undervisningen vil i stor grad basere seg på de samme læringsprinsippene som brukes i Oslo -96 med problembasert læring (PBL) i små grupper, men må beholde det tradisjonelle skillet mellom 1. avdeling preklinikk og 2. avdeling klinikk. Planen innfører også noen nye parakliniske fag.

6.2 Alternativ 2: SiA integrert i Oslo 96

Denne studieplanen er ikke tilrettelagt med tanke på inntak etter preklinikk. Det er derfor ikke mulig å ta opp studenter som har preklinikk fra utlandet. I dette alternativet tas studentene opp fra første studieår. Ved å inkludere SiA kan inntak studenter i Oslo økes. Studievarighet 6 år.

SiA vil bli en av flere likeverdige universitetsklinikker [Rikshospitalet (RH), Ullevål sykehus (US), Aker sykehus (AS), og Det norske Radiumhospital (DNR)]. Med sitt store og bredt sammensatte pasientmateriale vil SiA i dette alternativet være et viktig tilskudd til undervisningen av alle legestudentene ved UiO.

Den nye studieplanen ved UiO, iverksatt fra høsten 1996, bryter, i likhet med studieplanene ved framstående universiteter som Maastricht, Harvard og Linköping med den tradisjonelle undervisningsmodellen ved medisinske fakulteter (en preklinisk del på 2-3 år etterfulgt av en klinisk på 3-5 år). I Oslo -96 integreres undervisning i prekliniske teoretiske og praktiske fag med klinisk teoretisk og praktisk undervisning gjennom hele studiet. Et viktig læringsprinsipp i studieordningen er PBL i små grupper (maksimalt 8 studenter).

6.3 Sammenlikning av studieplanalternativer

Arbeidsgruppen har i tabell 1 framstilt de to alternativene i en sammenliknende matrise:

Tabell 1. Sammenlikning av studieplanmodeller

·

7. Etablering av satsingsområder

7.1 Institutt for basalforskning ved SiA

SiA vil i begge alternativer ha behov for å profilere seg i forhold til de øvrige universitetssykehus, som alle har mer etablerte forskningsmiljøer. For arbeidsgruppen har det vært et mål at SiA skal bli et fullverdig universitetssykehus, og at både den faglige og akademiske kompetansen ved sykehuset skal styrkes. Arbeidsgruppen foreslår derfor i begge alternativene at det etableres et eget forskningsinstitutt ved sykehuset som en viktig del av oppbyggingen av sykehuset til universitetssykehus. Forskningsinstituttet ønskes bygget opp som et "Institutt for klinisk basalforskning", med klinisk orientert forskningsprofil og anvendelse av moderne molekylærbiologiske metoder i klinisk pasientmateriale. Et viktig mål for et slikt institutt må være at det styrker SiA som universitetsklinikk, og at det er til nytte for alle fagområder. Molekylærbiologisk forskning i et stort nok miljø er en framtidsrettet og, etter arbeidsgruppens vurdering, en klok vinkling. Dette vil være av stor betydning for å kunne øke den vitenskapelig aktivitet på SiA og vil også være av betydning for den medisinske forskningen ved Det medisinske fakultet.

7.2 Satsingsområder for Det medisinske fakultet lagt til SiA

I Alternativ 1 vil SiA ha en egen studieplan der det alt vesentlige av studentundervisningen foregår ved sykehuset. I Alternativ 2 skal sykehuset integreres i UiO, og bli en likeverdig universitetsklinikk ved UiO. I dette alternativet vil behovet for å markere seg positivt være større etter som de andre sykehusene har etablerte forskningsmiljø. Viljen til å bidra til en slik satsing, er nedfelt i fakultetets intensjonserklæring (vedlegg 1).

Det er enighet i gruppen om at det er nødvendig at sykehuset får utpekt visse satsingsområder fra fakultetet som del av oppbyggingen av sykehuset til et fullverdig universitetssykehus. Arbeidsgruppen foreslår tre satsingsområder for forskning og undervisning som nevnt nedenfor. Dette vil imidlertid ikke innebærer at SiA får status som regionssykehus med lands-/flerregionale funksjoner.

Satsingsområdene er beskrevet mer utførlig i vedlegg 4.

7.2.1 Minimalt invasive kirurgiske teknikker/intervensjonsprosedyrer med minimale tilgangssnitt ("kikkhullskirurgi")

Innen de fleste operative fagområder (kirurgi, ortopedi, kvinnesykdommer o.a.) og radiologi gir den rivende utviklingen av instrument og billedoverføring grunnlag for nye former for "kikkhullskirurgi", med alle dets potensielle fordeler for pasient og samfunn. Det er behov for å ha noen få velfunderte og høyt kompetente miljøer for tverrfaglig, vitenskapelig kontrollert utvikling og innføring av disse teknikkene til rutinebruk. SiA er allerede et nasjonalt foregangssykehus i flere felt på dette området, og har et svært godt etablert samarbeid både med Ullevål sykehus og Rikshospitalets intervensjonssenter om praktisk implementering av slike nye metoder i en bredt sammensatt pasientpopulasjon.

7.2.2 Klinisk epidemiologisk forskning - bruk av diagnosehjelpsystemer

Dette satsingsområdet foreslås knyttet opp mot den kompetanse sykehuset har i bruk av IT som rutineverktøy i cardiologisk diagnostikk og oppfølging, og i cardiologisk epidemiologi. Det ligger vel til rette for å utnytte den kompetanse og de verktøy som er utviklet også for andre fagområder ved sykehuset. Flere av disse problemstillingene har klare tilknytningspunkter til HELTEF og den kompetansen som er utviklet der.

7.2.3 HELTEF (Stiftelse for helsetjenesteforskning)

HELTEF er en egen forskningsstiftelse med stor kompetanse som svært hensiktsmessig kan integrere deler av sin virksomhet som kompetanseområde i en helhetlig universitetsstruktur rundt SiA. Flere fagområder skisseres som basis for framtidig detaljplanlegging:

a) Kvalitet i helsetjenesten og resultatforskning ("outcomes research").

b) Planlegging, samarbeid, organisering, ledelse og styring.

c) Forebygging og helsefremmende arbeid i sykehus

8. Behov for personell ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA) og Universitetet i oslo (UiO)

I beregningene er studenttallet satt til 30 nye studenter årlig. Dette er det samme antallet studenter som SiA hadde i den gamle Aker-Lørenskog-planen, og legger til rette for 4 grupper i "problembasert læring" (PBL).

8.1 Premisser

Det er viktig at de vitenskapelige stillinger ved SiA er av samme type som ved Det medisinske fakultetet ellers. All undervisning på universitetet skal være forskningsbasert. Legene vi i dag utdanner, skal være rustet til å møte utfordringene i en stadig foranderlig medisinsk hverdag, med store krav til basal forståelse for sykdomsårsaker og sykdomsmekanismer som grunnlag for forebyggelse, helserådgivning og behandling i en tid med livsstilsendringer og rivende teknologisk og farmakologisk utvikling.

De vitenskapelig ansatte skal dele arbeidstiden sin mellom universitetets to kjerneoppgaver, forskning og undervisning. Det medisinske fakultetet, UiO opererer med vitenskapeligehovedstillinger

(I-er stillinger) og bistillinger (II-er stillinger). Hoved- og bistillingene på samme nivå har samme formelle krav til vitenskapelig kompetanse. I tilfeller der det ikke er fullt kvalifiserte søkere, kan man ansette personer som professorstipendiat (I-er eller II-er stillinger). Sitter man i en slik stilling, vil man automatisk få professorat dersom man innen tre år fra ansettelse har kvalifisert seg formelt.

Kombinasjonen professorI i hovedstilling og overlege i bistilling har 75% av normal-arbeidstiden for universitetet, som er hovedarbeidsgiver, 25% for sykehuset. Professor II i kombinert stilling med hovedstillingen som overlege har bistilling ved universitetet. For professor II er 11 timer av normalarbeidstiden i overlegestillingen og i tillegg 4 timer utover normalarbeidstiden knyttet til universitetet, i alt 15 timer universitetsarbeidstid ukentlig. Universitetstiden skal deles likt mellom undervisning og forskning etter fratrekk på 10% for administrative oppgaver. I praksis betyr det ca 6,5 timer per uke i undervisningstid for professor II.

Førsteamanuensis-stillinger er hovedstillinger der det formelle krav til vitenskapelig kompetanse er doktorgrad.

Kliniske stipendiater er forsker-rekrutteringsstillinger i kliniske eller parakliniske fag, det som tidligere ble kalt universitetslektor. I dag vil disse være påmeldt fakultetets doktorgradsprogram, de vil ha et akseptert doktorgradsprosjekt og en formell, forpliktet veileder. Fordi disse stillingene er halvt undervisningsstillinger, halvt forsker- rekrutterings-stillinger, er ansettelsestiden inntil 6 år.

Universitetsstipendiatene er også påmeldt fakultetets doktorgradsprogram og har undervisningsplikt avhengig av tilsettingstid, vanligvis 3-4 år.

Mens de kliniske stipendiatstillinger er knyttet til kliniske avdelinger, er universitets-tipendiat-stillingene frie og søkes i konkurranse med alle miljøene på medisinsk fakultet. Et bestemt antall av disse stillingene - eksempelvis 4 - bør i startfasen øremerkes SiA fordi det i denne sammenhengen også dreier seg om et nytt miljø som trenger rask kompetanseoppbygging. Det antas ellers at SiA i starten vil få problemer med å konkurrere fritt om ledige stipendiatstillinger.

Der det er mangel på kompetente søkere til vitenskapelige stillinger, kan de faste stillingene lyses ut som professor/professorstipendiat evt. første-amanuensis. Det er viktig å legge forholdene til rette slik at SiA blir en reell og fullverdig del av universitetet med ekspansjon av de aktive forskningsmiljøer som allerede finnes der, og etablering av nye.

Undervisningsnormene (undervisningstid + forberedelsestid = total undervisningstid) ved fakultetet er som følger for 1 times undervisning av ulik slag: Forelesning 4,5 timer, klinikk 5 timer, kurs 4 timer, kollokvier/smågruppeundervisning 2,5 timer og PBL 2,5 timer. Behovet for stillinger er således stort i begge de angitte alternativer.

8.2 Stillingsbehov

Tabell 2 viser totalt stillingsbehov ved innføring av universitetsklinikk. I tabellen er ikke medregnet de øvrige stillinger som måtte være nødvendig å opprette ved SiA på grunn av det "heft" medisinstudenter vil medføre.

Tabell 2: Antall nye stillingshjemler nødvendig for å øke opptaket med 30 studenter årlig.

Det er viktig å få de ansatte på plass raskest mulig, i god tid før undervisningen starter. Det må bygges opp faglige og vitenskapelige miljøer som kan være basis for gode, forskningsbaserte undervisningsmiljøer.

Ved beregning av behovet er premissene ovenfor lagt til grunn. Til de fleste fagområder som skal drive undervisning, er det knyttet professor II-stillinger og vitenskapelige åremåls-stillinger. I de største kliniske avdelingene og for satsingsområdene er det foreslått opprettet professor I-stillinger. Tekniske stillinger er først og fremst knyttet til instituttene.

I tillegg til de stillingene som er oppført i tabellene, kreves at leger engasjeres som time- og hjelpelærere for å ta hånd om studentene i smågrupper (bl.a. bedside-undervisning) som ved andre universitetssykehus. Dette tallet vil være det samme for begge alternativene.

Erstatningsstillinger (legestillinger for å dekke sykehusarbeidstid som "forsvinner" ved at undervisningsarbeidet for de ansatte i bistillinger skal legges i normalarbeidstid, ikke som overtid) finansieres over det -tilskuddet sykehuset vil få for å dekke universitetsfunksjonen. Behovet for erstatningsstillinger vil være omtrent likt for begge alternativene (se tabell 1).

Av de vitenskapelige stillingene, vil alle bistillingene og mange av hovedstillingene besettes av leger. Totalt krever tiltaket tilførsel av 28 - 35 legeårsverk i løpet av en 4-6 års periode.

8.3 Angitt personalbehov sammenliknet med andre medisinstudier

Det foreligger ingen normtall som sier hvordan forholdstallet mellom studenter og ansatte skal være ved ulike studier. I Lekvenutvalgets innstilling fra 1991 (jfr. omtale s.10) ble det lagt til grunn et stillingsbehov på 71 nye hovedstillinger (hvorav 42 vitenskapelige og 29 teknisk/administrative) ved opptak av 30 nye studenter til medisinstudiet (180 studenter etter 6 år). Bistillinger ble da ikke inkludert i beregningene. Dette impliserer et forholdstall på 4,3 studenter pr. vitenskapelig ansatt.

Tabell 3 viser forholdene mellom studenter og vitenskapelig personell (inkludert bistillinger) ved de medisinske fakultet ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø, basert på tall hentet fra Database for høyere utdanning (DBH) 1997. Her er alle registrerte studenter ved fakultetet medregnet. Ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo var det våren 1997 registrert 1.661 studenter. Bare om lag 1.000 av disse vil være medisinstudenter. De resterende vil bl.a. være studenter ved ernæringsstudiet, studiet i sykepleievitenskap, hovedfag i helsefag og kandidatstudium i helseadministrasjon, som er fag som krever betydelig mindre ressursinnsats enn medisin. Tilsvarende gjelder for universitetene i Bergen og Tromsø. Vi har derfor konstruert følgende tabell:

Tabell 3: Studenter, ansatte og forholdstall i arbeidsgruppens to alternativ, sammenliknet med situasjonen 1997 ved de medisinske fakultet i Bergen, Oslo og Tromsø (DBH 1997). Tallene i parentes er konstruerte tall ¹>

Forholdstall på henholdsvis 4,3 og 4,9 studenter pr. ansatt vil gi en ressursinnsats pr. student som er noe høyere enn det som her framkommer ved de eksisterende medisinutdanningene ved fakultetene i Oslo og Bergen. Avviket mellom de to alternativene kan forklares med at alternativ 1 ikke inkluderer preklinikk, som er noe mindre ressurskrevende enn den kliniske del av studiet. På grunn av usikkerhet knyttet til tallene er mener arbeidsgruppen at det foreslåtte stillingsbehov ikke avviker fra det som er situasjonen ved de andre medisinutdanningene.

Arbeidsgruppen vil også vise til at ved å etablere medisinundervisning ved et nytt sykehus, kan en ikke få samme stordriftsfordeler som om en tilsvarende økning i studenttallet skulle fordeles mellom de eksisterende universitetssykehus.

På bakgrunn av ovennevnte mener arbeidsgruppen at anslaget for personellbehov synes realistisk.

9. Behov for arealer ved Sia og UiO

Arbeidsgruppen vurderer arealbehovet ved SiA som tilnærmet lik for de to alternativene. Behovet ligger på ca. 4000 m². Alternativ 2, som har studentene ved UiO i alle 6 årene, og som også gir undervisning i prekliniske fag, vil i tillegg trenge ca. 2000 m²ekstra, for største delen til utvidelsen av preklinisk institutt.

9.1 Behov for arealer ved SIA

Lesesal:Alle vil ikke trenge lesesalplass samtidig, men det må være plass for over halvparten av studentantallet, derfor 80 plasser.

Auditorium og klinikkrom:De tre planlagte rom vil sannsynligvis være tilstrekkelig. Ett stort auditorium vil dessuten kunne brukes til andre større møter.

Grupperom:Mye av undervisningen skal foregå i smågrupper med en standard gruppestørrelse på 6 studenter. Det kreves derfor 5 rom samtidig når kullet har slik undervisning. Problemløsningsundervisning er standardisert til 10 studenter samtidig, dvs. 3 rom per kull. I tillegg vil andre kull kunne trenge noen rom samtidig, men med aktiv timeplanlegging bør man stort sett kunne unngå slike kollisjoner. De 10 anførte rom vil derfor dekke behovet.

Informasjonsteknologirom:Opplæring i behandling av medisinsk informasjon via datateknologi bør få en sentral plass, og det er planlagt et informasjonsteknologirom med 10 plasser. Dette vil også være egnet til opplæring av øvrig personell for hele miljøet på SiA.

Kurssal:Det er planlagt en kurssal med 30 plasser, som er tenkt brukt for alle typer kursundervisning.

Studentadministrativt kontor:Det er behov for et studentadministrativt kontor.

Overnattingsrom:Det vil til stadighet være mange studenter som har praktikanttjeneste på de kliniske avdelinger, og dette krever overnattingsrom.

Kontorer for åremålsansatte:En del av disse vil sannsynligvis ha sin plass ved de respektive avdelinger/institutter. Imidlertid vil mange avdelinger ikke ha spesifikk plass, og det må være et sentralt areal til kontorer for denne virksomhet. Det er planlagt 15 slike rom.

Bibliotek:Det er behov for en utvidelse av biblioteket på 200 m²utover det nåværende biblioteksareal. Det gjelder både bruksareal for studenter og universitetsansatte og lagringareal for medisinsk litteratur. Kontorer for personell innen medisinsk informasjon bør også ligge i tilslutning til biblioteksvirksomheten.

Teknisk AV-rom:Rommet er tenkt til reparasjon/tilsyn av AV-utstyr, lysbildeframstilling etc.

Institutt for molekylær biologi/klinisk basalforskning:Laboratoriearealer må være tilstrekkelig stort til at det er plass både for det faste vitenskapelige personell og de som kommer fra de kliniske avdelinger for å drive sin forskning i samarbeid med instituttet. I tillegg må det være kontorer for de ansatte, og et seminarrom.

Kantine og parkering er ikke arealberegnet.

Det vil være hensiktsmessig å bygge ut arealene slik at mange av universitetsfunksjonene blir samlet nær hverandre. Dette gjelder biblioteksfunksjonene, informasjonsteknologirom, lesesal, auditorier, grupperom, studieadministrativt kontor og kontor for kliniske stipendiater/stipendiater. Dette vil kunne gi grunnlag for et godt akademisk miljø, der de ansatte fra forskjellige fagfelt vil arbeide nært hverandre, sammen med studentene.

Arealbehovet som er anført skal primært dekkes ved utbygging av SiA. Noe av arealbehovet vil imidlertid kunne dekkes ved at Høgskolen i Akershus, avdeling sykepleierutdanning, skal flytte. Deres nåværende arealer tett ved SiA blir da ledige og vil være egnet som deler av arealbehovet. Det vil være nødvendig med noe ombygging. Staten eier disse arealer, og en bruksendring vil bli billigere enn å bygge alt nytt ved SiA. Tidspunktet for flytting av sykepleierhøgskolen bør i så fall fremskyndes.

9.2 Behov for arealer ved UiO

Begge studieplanalternativer krever arealoppbygging på SiA som anført over. Ved alternativ 2 trengs en utvidelse på Gaustad på ca 1500 kvm og en utvidelse på de øvrige universitetsklinikker på ca 500 kvm. Arealene er til undervisningsrom, studentfasiliteter, kurssaler, laboratorier, kollokvierom og kontorer.

På Gaustad er en kjemisal på ca 500 kvm fraflyttet og kan, med begrenset ombygging, benyttes i påvente av videre utbygging. Undervisningen kan da komme i gang med øket inntak allerede høsten 1999. Den forslåtte økningen av arealene ved Preklinisk bygg tilsvarer for øvrig den reduksjon som ble foretatt i forhold til de opprinnelige planer i sin tid ved nybyggingen.

Arealbehovet er oppsummert i følgende tabell:

Tabell 4: Behov for areal

A. Arealer ved SiA primært tiltenkt studentbruk

B. Arealer ved SiA primært tiltenkt de universitetsansatte

C. Arealer ved UiO (angitt som nettoarealer)

10. OPPTRAPPINGSPLAN OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER

10.1 Opptrappingsplan for stillinger ved alternativ 1

Tabell 5.1 viser arbeidsgruppens forslag til opptrappingsplan for stillinger ved alternativ 1.

Gjennomføring av planen forutsetter at stillingene fordeles over den 4 årige opptrappingsfasen, slik at alle stillinger vil være besatt i løpet av studieåret 2002/2003, dvs. i 4. studieår. For opptrappingsplan for areal vises til alternativ 2.

Tabell 5.1 Opptrappingsplan for stillinger - alternativ 1

Tabellen viser at det i alt er behov for 44 nye hovedstillinger (inkl. kliniske stipendiater) og 40 bistillinger. Av disse er 38 hovedstillinger og 37 bistillinger ved SiA. Av de 44 hovedstillingene er det 24 teknisk/administrative stillinger og kontorstillinger. Det er 20 vitenskapelige stillinger, hvorav 6 hovedstillinger (I-stillinger) og 14 kliniske stipendiater. Disse vil bli opprettet for leger.

Når det gjelder de 37 vitenskapelige bistillingene ved SiA vil mange kunne besettes av leger som allerede er tilsatt ved SiA. Mange vil også kunne besettes av leger som uansett, som følge av sykehusets generelle opprustning, vil søke hovedstilling ved SiA. Bistillingene vil utløse behov på SiA for 8 nye legestillinger (erstatningstillinger).

Samlet sett vil tiltaket kreve oppretting av 28 nye legestillinger i løpet av en 4 års-periode.

10.2 Opptrappingsplan for stillinger ved alternativ 2

Tabell 5.2 viser arbeidsgruppens forslag til opptrappingsplan for stillinger ved alternativ 2. Gjennomføring av planen forutsetter at alle stillinger er besatt i løpet av studieåret 2003/2004, dvs i 5. studieår.

Tabell 5.2 Opptrappingsplan for stillinger - alternativ 2

Tabellen viser at det i alt er behov for 59 nye hovedstillinger, inkl. kliniske stipendiater, og 52 bistillinger. Av disse er 37 hovedstillinger og 42 bistillinger ved SiA. Av de 59 hovedstillingene er det 32 teknisk/administrative stillinger og kontorstillinger. Det er 27 vitenskapelige stillinger, hvorav 12 hovedstillinger (I-stillinger), 9 på SiA og 3 i basalfagene og 15 kliniske stipendiater. Stillingene i basalfag kan også besettes av vitenskapelig personell med annen bakgrunn, som for eksempel sivilingeniører og realister.

De fleste av de 9 hovedstillingene ved SiA må opprettes for leger, eventuelt med unntak av de stillingene som er knyttet til tverrfaglige satsingsområder i samarbeid med HELTEF og til institutt for klinisk basalforskning. Også de 15 kliniske stipendiatene, hvorav 12 ved SiA, vil i hovedsak bli besatt av personer med cand.med.-utdanning.

Når det gjelder de 42 vitenskapelige bistillingene ved SiA, vil mange besettes av leger som allerede er tilsatt ved SiA. Mange vil kunne besettes av leger som uansett, som følge av sykehusets generelle opprusting, vil søke hovedstilling ved SiA. Bistillingene vil utløse behov på SiA for ca.10 nye legestillinger (erstatningsstillinger).

Samlet sett vil tiltaket kreve 30 - 35 nye legestillinger i løpet av en 6 års-periode.

10.3 Opptrappingsplan for areal

For begge arealene forutsettes ferdigstillelse i år 2001, dvs.3. studieår (3 kull). Tabell 6 viser arealbehov for alternativ 2. Behov for areal ved SiA vil være det samme for alternativ I, men i dette alternativet er det ikke behov for arealutvidelse for preklinikk ved universitetet.

Tabell 6 Opptrappingsplan for areal ved alternativ 1

10.4 Kostnader alternativ 1

Tabell 7.1 Lønnskostnader alternativ 1

(Utgifter i 1.000 kroner)

Tabell 7.2 Utstyrskostnader alternativ 1

(Utgifter i 1.000 kroner)

Tabell 7.3 Byggkostnader alternativ 1

(Utgifter i 1.000 kroner)

Tabellen viser bare grove anslag for kostnader, da utbyggingsplanene må ses i sammenheng med de andre byggeplanene ved SiA.

Tabell 7.4 Driftskostnader alternativ 1

(Utgifter i 1.000 kroner)

10.5 Kostnader alternativ 2

Tabell 8.1 Lønnskostnader (post 01) alternativ 2

(Utgifter i 1.000 kroner)

Tabell 8.2 Utstyrskostnader (post 45) alternativ 2

(Utgifter i 1.000 kroner)

Det er her lagt inn midler til utstyr som arbeidsgruppen mener er nødvendig for at det vitenskapelige personell skal ha muligheter for å drive forskning.

Tabell 8.3 Byggkostnader (post 46) alternativ 2

(Utgifter i 1.000 kroner)

*Angir kostnadene for UiO. De øvrige kostnader er grove anslag for byggkostnader ved SiA.

Tabellen viser anslag for totale byggekostnader. Kostnadene for SiA må imidlertid ses i sammenheng med sykehusets øvrige byggeplaner.

Tabell 8.4 Driftskostnader (post 11) alternativ 2 (inklusiv transportkostnader Oslo-SiA)

(Utgifter i 1.000 kroner)

Det er her lagt til grunn en driftskostnad på 50.000 pr. lærer, og 25.000 pr. stipendiat, og årlige transportkostnader på 800.000.

10.6 Utgifter for sykehuset

I tillegg til de utgifter som her er anslått, vil tiltaket kreve at Sentralsykehuset får kompensert for de oppgaver som universitetsfunksjonen innebærer. De andre universitetssykehusene får dekket disse utgiftene gjennom funksjonstilskuddet til regionssykehusene. Arbeidsgruppen forutsetter at SiA får dekket dette på samme måte som regionssykehusene. Arbeidsgruppen mener det er opp til fylkeskommunen og SHD å forhandle om hvordan tilskuddet til SiA skal dekkes. Også bevilgninger til bygg må bli gjenstand for slike forhandlinger.

For 1999 foreslår arbeidsgruppen 1 mill. til SiA over SHDs budsjett for å gjøre sykehuset i stand til å begynne planleggingen av universitetsfunksjonen.

10.7 Sammenlikning av kostnader

Tabell 9 viser en sammenlikning av totalkostnader (ekskl. byggkostnader ved SiA) ved de to alternativ.

Tabell 9. Kostnader ved de ulike alternativ

Tabellen viser at alternativ 1, fullt utbygd, vil medføre årlige kostnader på 22 mill., mens alternativ 2 vil medføre årlige kostnader på 31 mill. Kostnader pr. studieplass er ved alternativ 1 183.000 pr. år, og ved alternativ 2 172.000 pr. år.

11. Arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner

Både for SiA og UiO er det viktig at gjeninnføring av universitetsfunksjon i en presset organisasjon som SiA skjer i tråd med helseministerens forutsetninger, nemlig at SiAs personell på bred basis opplever dette som en ressurstilførsel og kvalitetsforbedring, og ikke bare som et pålegg om undervisningsbyrder med stor pasient- og personellslitasje på toppen av en ellers presset hverdag.

Begge alternativene vil gi kompetanseheving ved SiA, faglig så vel som vitenskapelig. Begge alternativene vil kunne gi utdanning av leger med god kompetanse. Begge planer innebærer et årlig ekstra opptak på 30 studenter ved UiO.

Arbeidsgruppen vil understreke at et viktig mål er å benytte SiAs brede pasientgrunnlag og faglige kompetanse til forskning og utdanning av leger ved å knytte SiA til UiO igjen så snart som mulig. Dette er bare mulig ved å tilføre SiA ressurser, hovedsakelig som del av den planlagte utbyggingen og faglige oppgraderingen av sykehuset.

Arbeidsgruppen vurderer SiA som velegnet for universitetsfunksjon, og begge alternativer vil kunne gjennomføres, alternativ 2 under forutsetning av at det etableres et adekvat transportopplegg.

Det er arbeidsgruppens vurdering at Sentralsykehuset i Akershus har gode forutsetninger for universitetsfunksjon. Dette gjelder i første rekke:

· Geografisk nærhet til etablerte universitets-/regionsykehus

· Sykehusets tidligere etablerte kompetanse som universitetssykehus

· Sykehusets brede pasientgrunnlag

I diskusjonen nedenfor har vi forsøkt å sammenligne de to alternativene på en del viktige områder.

11.1 Alternativ 1 : 4-årig klinisk studium ved SiA for utenlandsstudenter

Alternativ 1 tar best vare på mandatets første punkt om klinisk utdanning av hjemvendte studenter fra utenlandsk førsteavdeling. Det anføres to hovedargumenter for å ta hjem utenlandsstudenter. Det ene er individuelle ønsker fra studentene om å få fullføre utdanningen hjemme. Det andre er å sikre utdanningskvaliteten for dem som nå studerer i svært vanskelige språkområder (polsk, ungarsk), der det kan oppstå språkproblemer i klinikken selv om lærestedet har engelsk som undervisningsspråk. Den kliniske praksisen kan også være av en dårligere kvalitet på grunn av at sykehusene i Øst-Europa ennå ikke har samme standard i behandlingstilbudet som hjemme. Ved å tilby et 4-årig studieopplegg for hjemvendte utenlandsstudenter med preklinikk ute, kan det være mulig å prioritere studenter som kan vise til slike problemer i klinikken. Det vil imidlertid ikke være mulig å la alle som ønsker det, bli tatt opp ved SiA.

I tillegg legges det stor vekt på at gjeninnføring av universitetsfunksjonen skal gi best mulig effekt på oppgraderingen av klinisk kompetanse og kapasitet i sykehuset. Helseministerens uttalelse under redegjørelsen i Stortinget 12. februar 1998 om forholdene ved SiA gir et slikt syn legitimitet. Han sa bl.a. at " En evt. undervisningsfunksjon vil også øke den faglige statusen og lette sykehusets rekruttering av høyt kompetent personell..."

SiA har laget en egen studieplan for klinisk undervisning som bygger på gjennomført 1.avdeling fra utenlandsk universitet. Mye av den faglige og administrative organisering, og hovedtyngden av undervisningen, er lagt til SiA. Det er da viktig at de fleste spesialiteter som finnes i sykehuset oppgraderes med bistillinger (professor II). Vi har derfor valgt å prioritere professor II-stillinger for de fleste fagområder "på bekostning av" professor I-stillinger.

I de største fagene (indremedisin, kirurgi) vil det kreves hovedstilling med vesentlig del av arbeidstiden knyttet til universitetet, dvs. professor I, professorstipendiat eller første-amanuensis (avhengig av vitenskapelig kompetanse). Det samme vil gjelde psykiatri og i særdeleshet forskningsinstituttet. I tillegg vil samarbeidende institutter og spesialistmiljøer utenfor SiA kunne tilgodeses og stimuleres med noen vitenskapelige bistillinger, bl.a. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Denne planen vil som bieffekt ruste opp de fleste kliniske fagområdene ved SiA, og innføre noen nye parakliniske fag (helseøkonomi, -jus, -etikk, etc.).

Hovedargumentet for alternativ 1 er at dette kan legges til rette som et tilbud for utenlandsstudenter. Modellen vil kreve en ressursinnsats på 0,43 årsverk pr. student (120 studenter) og vil tilføre SiA 25,4 vitenskapelige årsverk. Alternativet vil imidlertid ikke gi flere leger, fordi det må antas at de fleste som begynner på et studium i utlandet vil fullføre studiet utenlands og vende hjem til Norge etterpå. Et viktig argument mot alternativet er at Universitetet i Oslo vil få det faglige og administrative ansvar for to ulike studiemodeller.

11.2 Alternativ 2: SiA inkludert i Oslo 96

Ved alternativ 2 inngår SiA i den ordinære studieplan for medisinstudenter i Oslo og alternativet medfører ikke administrasjon og faglig ansvar for to forskjellige studieplaner parallelt.

Alternativ 2 vil bidra til en økning i den innenlandske opptakskapasiteten, og vil dermed gi økt antall ferdig utdannede leger.

Arbeidsgruppen mener også at alternativ 2 best vil ivareta ønsket om størst mulig kompetanse-oppbygging ved SiA ved at integrasjonen av det vitenskapelige miljøet der i det eksisterende ved resten av fakultetet blir tettere. Det vil sikre likeverdigheten av miljøene innen UiO.

I tillegg til de tilførte vitenskapelige stillinger ved de kliniske og parakliniske avdelingene i SiA, genererer dette alternativet, fordi det representerer et 6 års studium i motsetning til 4 års studium i alternativ 1, nye hovedstillinger i basalfagene på de prekliniske instituttene på Gaustad. Dette kommer i tillegg til nytt institutt for klinisk basalforskning/molekylærbiologi og stillinger knyttet til definerte satsingsområder ved SiA

Arbeidsgruppen legger stor vekt på at det avsettes ressurser til å etablere et særskilt transportopplegg som binder SiA sammen med universitetet for øvrig. SiAs geografiske nærhet til de øvrige universitetsmiljøene vil da tilsi at SiA kan inkluderes som fullverdig universitetsklinikk i den ordinære grunnutdanningen ved Det medisinske fakultetet i Oslo.

I alternativ 2 har arbeidsgruppen lagt stor vekt på at SiA vil være et verdifullt tilskudd i den kliniske undervisningen for alle studentene ved UiO. Dette er spesielt viktig sett i sammenheng med den pågående funksjonsfordeling mellom sykehusene i Oslo-området.

Alternativet vil kreve en ressursinnsats på 0,39 årsverk pr. student og vil gi 25,2 vitenskapelige årsverk til SiA.

11.3 Konsekvenser for distriktene

Arbeidsgruppen er kjent med at de medisinske fakulteter ved universitetene i Bergen, Tromsø og Trondheim frykter at en oppbygging av universitetsfunksjon på SiA kan forsterke problemene med å rekruttere vitenskapelig personell til landsdelene. Arbeidsgruppen har i sin vurdering lagt vekt på å være nøkterne i sine anbefalinger når det gjelder behov for personell. Vi påpeker at en del av behovet kan dekkes av de leger og andre som allerede er tilsatt ved SiA, og av dem som i alle tilfelle vil ansettes som følge av den helt nødvendige utbyggingen og styrkingen av SiA gjennom de kommende år.

Arbeidsgruppen vil også framheve den positive betydning økt utdanningskapasitet for leger kan ha for tilgangen av leger i distriktene. Samlet sett vil forslaget derfor ikke føre til en ytterligere skjevfordeling av leger mellom østlandsområdet og landet for øvrig.

11.4 Konklusjon

Arbeidsgruppen går ut fra en samlet vurdering inn for at alternativ 2, integrering i Oslo-96, legges til grunn for en universitetsfunksjon ved SiA. Alternativet forutsetter et effektivt transportopplegg.

Arbeidsgruppen har i sin vurdering lagt vekt på at alternativ 2 sikrer at SiA etableres som et universitetssykehus på lik linje med de andre sykehusene som inngår i fakultetets medisinundervisning. Tilføring av faglige ressurser til sykehuset vil bidra til en generell styrking av den medisinske standard ved sykehuset. Etablering av satsingsområdene under Det medisinske fakultet betyr at sykehuset får profilert seg i forhold til de andre universitetssykehusene.

Arbeidsgruppen mener at den økte ressursinnsatsen på SiA bør gå til å øke den innenlandske opptaket av medisinstudenter. Bruk av vel 30 legestillinger i dette alternativet vil være en investering som fra år 2005 gir 30 nye leger årlig.

Arbeidsgruppen har lagt vekt på at det er mest hensiktsmessig at opptaksøkningen skjer innen eksisterende studieplan ved UiO, som arbeidsgruppen vurderer som en moderne og faglig god studieplan. Integrering i Oslo-96 vil skape minst problemer for UiO og sikre en enhetlig medisinutdanning ved fakultetet.

Arbeidsgruppen mener at det foreslåtte opplegget basert på alternativ 2 best vil samsvare med utviklingen av sykehusstrukturen som gjør det ønskelig å se alle sykehus i et geografisk område innen en plan. SiAs brede pasientgrunnlag vil i denne sammenheng representere et viktig bidrag til medisinundervisningen ved Universitetet i Oslo.

1 Ettersom tall fra DBH viser totalt antall ansatte og registrerte studenter ved fakultetet, og medisinstudiet regnes som langt mer ressurskrevende enn andre studier, har vi forsøkt å vekte tallene. Vi har trukket fra de studenter som ikke er medisinstudenter, og anslått et forholdstall mellom vitenskapelig ansatt og student som 1:10. Parentesen viser det antall vitenskapelige stillinger som da framkommer (For Universitetet i Tromsø er farmasistudenter medregnet, ettersom dette også er et personellkrevende studium).