Arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

Program for fornyelse av offentlig sektor

Innlegg i Polyteknisk Forening, Forum for samfunnsdebatt 17. oktober 2000

Innhold:

Døgnåpen forvaltning

Skatteetaten som eksempel

Offentlige servicekontor

Om programmet

Hvorfor er det behov for fornyelse?

Forutsetningene for fornyelse

Tiltaksområder

Suksesskriterier

Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit til Den Polytekniske Forening. Jeg er glad for å få anledning til å innlede om regjeringens store satsing : Program for Fornyelse av offentlig sektor - i et så viktig forum for samfunnsdebatten.

Regjeringa tok denne uken et viktig skritt i arbeidet for å få en døgnåpen forvaltning. Vi har vedtatt strategien for realisering av en døgnåpen forvaltning med bruk av IT, som er et av tiltaksområdene i fornyelsesprogrammet for offentlig sektor.

Regjeringen har i eNorge-planen skissert tre mål som skal realiseres innen utgangen av 2003. Disse tre målene utgjør kjernen i den døgnåpne forvaltning:

1. Elektronisk tjenesteyting skal være hovedløsningen for forvaltningens samhandling med brukere
2. Elektronisk handel skal være førstevalget ved offentlige innkjøp
3. Elektronisk saksbehandling skal bli det normale og like akseptert som papir.

For at Norge skal beholde sin posisjon i internasjonal målestokk på dette feltet må vi imidlertid intensivere innsatsen. Derfor har Regjeringen besluttet at alle statlige etater skal utarbeide strategier og tiltaksplaner for å realisere målet om døgnåpen forvaltning innen 1. mai 2001.

Og allerede i slutten av denne måneden vil jeg ha en oversikt fra alle departementer om hvilke konkrete tjenester som kan gjøres tilgjengelig for å realisere målet om en døgnåpen, brukerorientert forvaltning.

Ved å gi oss selv knappe frister vil vi øke presset for å få gjennomført de tiltak vi har prioritert i fornyelsesarbeidet.

Mange statlige etater yter i dag elektroniske tjenester. Jeg vil minne om at daværende finansminister Restad delte ut Den norske pris for Produktivitet 1999 til skattedirektør Bjarne Hope på møtet her i den Polytekniske Forening 15. februar.

Prisen gikk til Skattedirektoratet med følgende begrunnelse:

"Skattedirektoratet har under skattedirektør Bjarne Hopes ledelse økt etatens og skattebetalernes produktivitet, ved målbevisst å gjøre det beste ut av sine forutsetninger, tilpasse seg forandringer og fortløpende strebe etter å forbedre sine resultater.

Gjennom målrettet bruk av nye arbeidsprosesser, ny teknologi og bedre kundetilpasning er arbeidet med selvangivelsen blitt vesentlig redusert, og for mange skattebetalere helt eliminert.

Skattedirektoratet er et fremragende eksempel på hvorledes det innen offentlig sektor er mulig å oppnå større åpenhet og brukervennlighet - og gjennom det økt samfunnsproduktivitet."

Ambisjonen for denne Regjeringa er klar! Vi vil bli husket som Regjeringa som klarte å oppnå større åpenhet og brukervennlighet - og ikke minst økt samfunnsproduktivitet.

2,3 millioner nordmenn har til gang til internett og hver tredje nordmann anvender internett regelmessig. Nesten en million surfer daglig, og snart like mange bruker nettbank.

En døgnåpen forvaltning er en forvaltning som på en kostnadseffektiv måte kan levere tjenester (vi snakker ikke her om de fysiske tjenester som f. eks. pleie og omsorg) på brukernes premisser, uavhengig av tid og sted. I andre land operer man med begrepet "24/7-forvaltning", en forvaltning som er tilgjengelig for borgere 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

Dette innebærer ikke nødvendigvis at forvaltningens fysiske kontorer må ha lengre åpningstid eller at de offentlig ansatte må jobbe tre skift. Døgnåpen forvaltning skal gjennomføres ved å ta i bruk informasjonsteknologi og Internett slik at dertil egnet tjenester tilbys som elektroniske selvbetjeningsløsninger.

For brukerne av offentlige tjenester er det av mindre betydning hvordan forvaltningen er organisert, sålenge de får tilgang til tjenestene på en rask og sikker måte - når de har behov for dem. Mange statlige etater tilbyr allerede en rekke elektroniske tjenester, men mulighetene for å utført publikumstjenester elektronisk via internett er begrenset i forvaltningen i forhold til for eksempel i bankene. For forvaltningen sett under ett har vi erkjent at tempo må økes! Men det er samtidig en utfordring å sikre at gjennomføringen skjer på en koordinert måte for å oppnå samspillsløsninger sett fra brukernes ståsted.

Døgnåpen forvaltning er med andre ord en forvaltning hvor tjenestene tilbys som elektroniske selvbetjeningsløsninger, tilgjengelig for brukerne når den enkelte selv har behov. Det er også en forvaltning som har som fokus å effektivisere kjernevirksomheten med bruk av IT. Selvbetjeningsløsninger skaper en vinn-vinn-situasjon hvor både forvaltningen og brukerne får effektiviseringsgevinster.

- Hva er gevinstene for brukeren? Den elektroniske selvangivelsen er vel de fleste kjent med. 300 000 har allerede benyttet muligheten. I prinsippet skal alle dine tjenester bortsett fra pleie og omsorg kunne leveres over nett. Det skal være mulig å utføre juridisk bindene elektronisk samhandling med forvaltningen, det skal være innrapportering av merverdiavgift, innvilgelse av søknader, skifte av adresse, bestilling av time til kontroll av bilen osv.

Enkelte vil kanskje innvende: Betyr dette at bestefar må bruke pensjonspengene til kjøpe PC? Nei. Disse tjenestene skal kunne betjenes fra flere kanaler blant annet telefon, tekst-TV og digital-TV også. Men dette tiltaket må også ses i sammenheng med et annet viktig fornyelsestiltak, nemlig offentlige servicekontorer. Dette kommer jeg tilbake til.

- Hva er effektiviseringsgevinsten for forvaltningen? Realisering av døgnåpen forvaltning forutsetter at elektronisk forvaltning kommer på plass. Man kan sammenligne leveranse av offentlige tjenester over nett med elektronisk handel - det er viktig at man tenker verdikjeder, der alle produksjonsledd er integrert med hverandre slik at brukerne får et godt og brukervennlig tilbud samtidig som forvaltningen effektiviserer sin ressursbruk. Dette forutsetter bl.a. at forvaltningen tar i bruk elektronisk arkivering og elektronisk saksbehandling, at det arbeides videre med effektive løsninger for elektronisk datautveksling i forbindelse med for eksempel elektronisk handel i offentlige innkjøp og elektroniske rutiner for økonomiforvaltning. På infrastruktursiden er digital signatur (den mest utbredte varianten av elektroniske signaturer) en svært viktig forutsetning for at tjenestene kan få juridisk gyldighet.

Forvaltningen må kort sagt legge om sine interne rutiner, slik at de blir tilpasset en elektronisk tjenesteytingsmåte. En slik omlegging vil innebære en stor grad av effektivisering. Og jeg presiserer: Allerede 1. mai 2001 skal alle strategier og tiltaksplaner være klare.

Regjeringens visjon er:

En forvaltning som på en kostnadseffektiv måte kan levere tjenester på brukernes premisser, uavhengig av tid og sted. ("24/7") - og som skaper kvalitets- og effektivitetsgevinster for både bruker og forvaltning -"vinn - vinn" med andre ord!

Offentlige servicekontorer

Så over til tilbudet for de som ikke vil bruke internett, TV og andre kanaler for å få løst sine behov, nemlig offentlige servicekontorer.

Offentlige servicekontorer er kort sagt - "ett sted, ett telefonnummer" for å sitere tittelen på Rapporten om etablering av offentlige servicekontorer som AAD har gitt ut. Eller sagt med litt flere ord:

Offentlige Servicekontorer er førstelinjetjenester som gir informasjon og utfører saksbehandling både for kommunale og statlige etater. Kontorene vil være bemannet med saksbehandlere som utfører tjenester for de etatene ligger under det offentlige servicekontoret.

Hovedmålet med å etablere et eller flere offentlige servicekontorer i hver kommune, er å forbedre forholdet mellom forvaltningen og brukerne. Og når jeg sier forvaltning mener jeg både statlig, fylkeskommunal og kommunal.

Tjenestetilbudet vil antakeligvis variere noe fra kontor til kontor. Tjenester vil bli gjennomført på forskjellige måter og det vil være forskjellige grader av individuell behandling av enkeltsaker. Her må vi ikke detaljstyre, men ta mulighetene i bruk.

Offentlige servicekontorer vil være en realitet for befolkningen i Akershus-kommunene allerede i løpet av 2001. Dette er pilotfylke fordi det har vært arbeidet med de aktuelle problemstillingene i lengre tid. Fylket har også en sammensetning av store, mellomstore og små kommuner som gjør erfaringene relevante for hele landet . At Akershuskommunene er piloter betyr ikke at andre kommuner ikke skal være med på ferden. Vi tar sikte på at etableringen av offentlige servicekontorer skal fortsette i kommunene og ikke avvente erfaringene fra Akershusprosjektet. Vi vet at interessen i kommunene er stor!

Regjeringa sin visjon er: Mer og bedre velferd for pengene. Offentlige servicekontor og døgnåpen forvaltning er to av ti tiltaksområder som er valgt i første del av fornyelsesprosessen.

Om programmet

Vi har ambisjoner om å gjennomføre det største omstillingsprosjektet noensinne i offentlig sektor .

Vårt overordnede mål for denne politikken er:

Å fornye, omstille og effektivisere offentlig forvaltning slik at den kan fungere bedre i forhold til befolkningens behov og samfunnsøkonomiske hensyn.

Ut av dette har vi utledet følgende tre hovedmål:

• Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov,
  
• Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov,
  
• Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer.

Med andre ord: Brukerorientering, effektivisering og overføring av ressurser, spesielt arbeidskraft vil være ledetrådene i fornyelsesarbeidet.

Hvorfor er det behov for fornyelse?

Vårt utgangspunkt er at en sterk og velfungerende offentlig sektor er avgjørende for å nå våre politiske mål. En sterk offentlig sektor er vårt viktigste virkemiddel for å sikre oppslutningen om velferdsstaten i fremtiden. Dette er viktig fordi:

• Velferdsstaten er garantist for demokratiske avveininger og prioriteringer mellom ulike behov og interesser,
• Den sikrer befolkningen viktige tjenester, uavhengig av betalingsevne og,
• Den er garantist for rettssikkerheten i samfunnet.

Men velferdsstaten står overfor betydelige utfordringer. Dette særlig fordi:

• Befolkningen representerer mer sammensatte og krevende brukergrupper,
• Brukerne stiller høyere krav til kvalitet og individuelt tilpassede løsninger,
• Folketrygdens utgifter øker nå mer enn veksten i fastlands-Norge,
• Inntektene fra petroleumsvirksomheten vil flate ut og synke,
• Den teknologiske utviklingen betyr nye utfordringer og samtidig nye muligheter for en bedre offentlig sektor,
• Det blir færre yrkesaktive og færre som betaler skatt,
• Det blir vanskeligere for offentlig sektor å få tak i og beholde dyktige arbeidstakere.

Det er derfor helt avgjørende at offentlig sektor blir flinkere til å møte folks ulike behov og forventninger og sikre den enkelte bruker de tjenester og den kvalitet som det til enhver tid er politisk enighet om.

Dette må ikke gå på bekostning av velferden for kommende generasjoner. Det vil derfor være nødvendig å få "mer velferd for pengene" som vi har til rådighet. Det er klart i befolkningens interesse at forvaltningens tjenester produseres så effektivt som mulig, slik at frigjorte ressurser kan settes inn der behovene er størst. En effektiv offentlig sektor som underbygger verdiskapingen i næringslivet, er også den beste garantien for en sterk offentlig sektor på sikt.

- Men før vi spør om hvordan tjenestene kan forbedres og effektiviseres, må vi våge å spørre om dette er en tjeneste som det virkelig er behov for, og om det er et offentlig ansvar å løse oppgaven. Frivillig sektor vil også spille en viktig rolle i velferdsstaten i fremtiden.

Jeg håper dere legger merke til begrepsbruken:

En sterk offentlig sektor er ikke det samme som stor. Ikke for det, den skal være stor nok. Men en sterk offentlig sektor kjennetegnes ved at den er i stand til å omstille og fornye seg fortløpende. Dette er nødvendig for å holde tritt med endringene i samfunnet nasjonalt og internasjonalt.

Hadde vi i dag kunnet startet med blanke ark, hadde vi tatt utgangspunkt i de behov og oppgaver offentlig sektor skal løse for borgerne og brukerne av offentlige tjenester og utformet forvaltningsapparatet, regelverket og systemene slik vi ønsket. Da ville det neppe sett ut som i dag. Men nå er sjelden virkeligheten slik at man kan starte med blanke ark.

Men det vi kan gjøre, er å gå kritisk igjennom de strukturer og systemer vi har bygd opp, og endre disse slik at de bedre kommer i møte de behov og utfordringer vi står overfor.

Vi må altså forutsette at det vil bli reist nye krav til det offentlige om å tilby flere typer tjenester. Samtidig vil kravene til kvalitet øke. Kravene fra befolkningen vil øke både fordi teknologisk utvikling gir nye muligheter for tjenester (for eksempel innenfor medisinen) og brukerne ser nye muligheter for å få tjenester og produkter over nettet og utenfor landets grenser .Kunnskapen om hva som er mulig å løse øker. Likeledes vil arbeidstakerne i offentlig sektor ha høyere kompetanse og vi må i langt større grad konkurrere om arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked. Arbeidstakerne vil stille større krav til arbeidsoppgaver og arbeidsmåter som utnytter deres kompetanse og gir dem selv utfordringer og utvikling.

Vi har ikke hatt det samme økonomiske presset på oss til å måtte gjøre de store og til dels drastiske endringene som våre naboland. Men i årene som kommer må vi som nasjon forberede oss på store utfordringer både når det gjelder tilgangen på menneskelige og økonomiske ressurser. Vi må være forberedt på nedgang i petroleumsinntektene og færre yrkesaktive, samtidig som en kommende eldrebølge vil kreve økte uttellinger både i form av offentlige tjenester og pensjonsytelser. Summen av dette vil innebære et sterkt økende press på offentlige budsjetter i framtida. Men også på kort sikt blir den budsjettmessige handlefriheten betydelig redusert, fordi vi ser allerede i dag hvordan utgiftene til Folketrygden øker kraftig.

Det er altså først og fremst befolkningens behov og samfunnsøkonomiske hensyn som her står i fokus.

Og la meg understreke - det er ikke brukervennlig å legge opp til et offentlig forbruk som øker pris- og rentenivået!

Forutsetningene for fornyelse

Vi er ikke konkrete nok, er blitt omdømmet på fornyelsesarbeidet. Enkelte medier og deler av opposisjonen på Stortinget vil se blod - og byråkratenes hoder som ruller. - Hvis jeg skulle startet en fornyelsesprosess med det som utgangspunkt så hadde prosessen vært død før den startet. Fornyelsesprogrammet hadde havnet i en skuff sammen med mange andre regjeringers forsøk på å forandre og forbedre offentlig sektor.

Skal vi få en vellykket prosess må vi ta ett skritt av gangen, - og bygge stein på stein. Dette kan vi ikke klare uten at vi spiller på lag med de ansatte. Men fornyelse kan også være en inspirasjon for arbeidstakerne og et godt utgangspunkt for nyrekruttering .

Det er fire viktige forutsetninger som må være til stede for at vi skal lykkes med å fornye offentlig sektor:

For det første må de ansatte og virksomhetene settes i stand til å møte nye utfordringer på en god måte. Virksomhetene må ha evne til omstilling og utvikling av fleksible løsninger som treffer nye og ulike behov. De ansatte må vise vilje til å tenke og handle på nye måter, og noen må faktisk regne med å flytte på seg.

En annen nødvendig forutsetning er å utvikle de formelle rammene i retning friere organisering, forenkling av regelverk og delegering av fullmakter. Slik gis det større rom for effektivitet og lokale beslutninger i nær kontakt med brukerne.

En tredje forutsetning er at prosessen understøttes av god lederforankring og politisk vilje, også her i Stortinget.

Den fjerde og avgjørende forutsetning er deltakelse og kreative innspill fra brukerne på "grasrota".

I gjennomføringen av programmet vil det være behov for en rekke strategiske virkemidler. Informasjonsteknologi, organisering, medvirkning, samt ledelses- og personalpolitikk vil være særlig sentralt.

Regjeringa har nedsatt et eget utvalg for å arbeide med fornyelsesprogrammet. Utvalget består av ministerene for helse, finans, kommunal, næring, samferdsel, statsministerens kontor er representert med en statssekretær og jeg som leder arbeidet. I tillegg har vi etablert en egen enhet i AAD, fornyelsesenheten som har oppfølgingsansvar.

Jeg presiserer: Alle departementene skal delta i arbeidet, selv om ikke alle er representert i utvalget. Alle departementene skal selv initiere og gjennomføre nye prosjekter i samsvar med mål og tiltaksområder.

Tiltaksområder

Regjeringen har valgt å fokusere på noen områder og tiltak som er klart i samsvar med målene for programmet. Disse er foreløpig samlet i ti tiltak. Tiltakene har et omfang og en betydning som gjør at de egner seg til å demonstrere hvilken retning arbeidet bør ta. Det er et mål å nå synlige resultater for brukerne raskt. Enkelte av tiltaksområdene vil imidlertid kreve lengre tid. Tiltakene er:

• Regelforenkling - for å effektivisere og brukerrette
• Samordning av tiltak for å dempe veksten i uførhet og sykefravær - for å sikre arbeidskraft og bidra til å gi folk et verdigere liv
• Bedre ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene og mindre detaljstyring av kommunene - for å effektivisere og brukerorientere
• Samordning av tilsynsorganer og tilsynsordninger - for å effektivisere, overføre ressurser og gjøre det enklere for brukerne og næringsliv å orientere seg
• Bedre skole og bedre sykehus - for å sette brukeren i sentrum og effektivisere.
• Døgnåpen forvaltning og offentlige servicekontorer - for å effektivisere og sette brukeren i sentrum
• Medvirkning og dialog - for å få bredt fokus på utfordringer og løsninger

Ett av de viktigste tiltakene Regjeringa vil sette i verk som et ledd i effektiviseringen er å overføre ressurser fra administrasjon og byråkrati til tjenesteproduksjon. Vi vil flytte ressurser fra virksomheter og arbeidsområder med mindre behov til der de virkelig trengs; innenfor helse, eldreomsorg, skole og barnehager.

Mange bedrifter og deler av offentlig sektor opplever mangel på arbeidskraft. Dette er den største utfordringen vi står overfor. Samtidig er 15 000 personer langtidsledige, mange personer med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet og mange yrkeshemmede får ikke benyttet den arbeidsevnen de har. Vi har også de senere år hatt en betydelig – og bekymringsfull – avgang fra arbeidsstyrken gjennom økning i antall uføretrygdede og førtidspensjonerte.

Ingen er hundre prosent friske eller hundre prosent syke. Dagens regelverk kveler restarbeidsevnen, med sine prosentkrav. Bedre samordning av tiltak er et viktig virkemiddel for å holde på arbeidskraften, og samtidig sikre at uførhet ikke betyr varig utstøtning fra arbeidsmarkedet.

Økningen i sykefravær og antall unge uføre reiser spørsmål om dagens virkemidler strekker til. Endringer i regelverket og praktiseringen av dette er imidlertid ikke tilstrekkelig. Organisatoriske utfordringer må vurderes, blant annet hvordan samarbeidet fungerer mellom den kommunale helsetjenesten og sosialtjenesten, den statlige trygdeetaten, arbeidsmiljømyndighetene og arbeidsmarkedsetaten.

Mye tyder på at arbeidsstyrken vil vokse lite i årene som kommer. Samtidig vet vi at behovene for tjenester vil øke, ikke minst innen helse- og omsorgssektoren. Klarer vi ikke å begrense avgangen fra arbeidslivet og utnytte de arbeidsressursene vi har til rådighet, vil knapphet på arbeidskraft bidra til at velferdsnivået i samfunnet blir lavere enn det ellers kunne har vært.

Viktige oppgaver for arbeidsmarkedspolitikken i årene som kommer vil derfor være å bidra til å øke tilgangen på arbeidskraft, redusere avgangen fra arbeidslivet, frigjøre arbeidskraft fra administrasjon til tjenesteyting og øke produktiviteten i samfunnet.

Å fornye offentlig sektor er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå viktigere mål, som er:

• Befolkningen og brukernes behov i sentrum
• Mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon
• Mer lokal frihet og mindre detaljstyring
• Mer ansvarlige og effektive enheter
• Motiverte og kompetente ledere og ansatte

Vi har langt igjen før vi får en kultur for å sørge for en kontinuerlig utvikling og tilpasning av offentlig sektor. Vi må alltid ha for øyet at etablerte ordninger og institusjoner til syvende og sist bare er virkemidler, ikke mål. De må kunne bygges om når rammebetingelsene endres, og de ikke lenger har noen hensikt.

Suksesskriterier

Hva kan folk forvente av fornyelsesprogrammet? Jeg vil avslutte og oppsummere med å trekke opp noen kriterier for suksess.

• Når innbyggerne har offentlig servicekontor i kommunene
• Når offentlige tjenester og informasjon er tilgjengelig hele døgnet
• Når veksten i antall uføretrygdede har flatet ut og er på vei ned
• Når det er folk til å løse oppgavene innenfor helse, omsorg og skole.

…. Da har vi kommet et godt stykke på vei!