Budsjett og Schengen-utvidelse på Europaparlamentets agenda

Europaparlamentet avholdt sin månedlige plenumssesjon i Strasbourg 6. til 9. juni. Hovedsaken under sesjonen var utvilsomt onsdagens debatt og avstemming over parlamentets posisjon vedrørende rammene for EUs kommende langtidsbudsjett, for perioden 2014-2020.

Vil øke budsjettrammen
Rapporten til den spanske saksordføreren Garriga Polledo (sentrum-høyregruppen EPP) ble godkjent med et klart flertall (468 mot 134, 54 blanke stemmer). Rapporten tar til orde for en økning av budsjettrammen med fem prosent, sammenlignet med tallet for 2013 (dette vil gi en ramme på 1,11 prosent av landenes bruttonasjonalinntekt (BNI), sammenlignet med 1,06 prosent for 2013). Dette er en klar utfordring til de medlemsland (herunder Storbritannia og Sverige) som offentlig har tatt til orde for at det kommende budsjettet reelt må fryses til 2013-nivå.

I tillegg tar parlamentet til orde for et system hvor større deler av budsjettet stammer fra ”egne inntekter”, eksempelvis i form av en avgift på finanstransaksjoner. Det understrekes imidlertid at en slik løsning ikke er ment å skulle øke det totale skatte- og avgiftsnivået. Rapporten ber også om at de ulike ”rabattordningene” som er tilkjent enkelte medlemsland (den til Storbritannia er den mest kjente) må avvikles. Til sist tas det til orde for at eventuelle ubenyttede midler må overføres til senere budsjett, og ikke som nå tilbakeføres til medlemsstatene ved utløpet av hver budsjettperiode.

Selve debatten viste at det er relativt stor grad av tverrpolitisk enighet rundt hovedlinjene i rapporten, og representantene for de store partigruppene var samstemte i sin kritikk av medlemslandene for deres manglende evne og vilje til å satse på felleseuropeiske løsninger som svar på en del av Europas store utfordringer. Tidspunktet for behandlingen av parlamentets rapport var ikke tilfeldig valgt. Kommisjonens utspill i debatten rundt langtidsbudsjettet er ventet mot slutten av måneden.

Les også sak om langtidsbudsjettet her.

Av andre saker på dagsorden kan følgende kort nevnes

Schengen-tiltredelse for Bulgaria og Romania
Parlamentets rapport, som konkluderer med at de to landene nå kvalifiserer for fullt Schengen-medlemskap, ble ikke uventet vedtatt med stort flertall (487 mot 77). Saken blir nå oversendt til Rådet, hvor den endelige beslutningen må fattes av medlemsstatene (krav om enstemmighet). Kommissær for innenrikssaker Cecilia Malmstöm sa i sitt innlegg at Kommisjonens oppfatning er at både Romania og Bulgaria oppfyller de rent tekniske kriteriene for tilslutningen, men at det fremdeles mangler tillit til landes evne og vilje til oppfylling av alle relevante forpliktelser. Den ungarske europaministeren Enikő Győri la til at dette hadde vært en viktig sak for formannskapet, men at man til nå ikke hadde lyktes med å oppnå den nødvendige enstemmigheten.

Kommisjonens kriterier for ”stresstester” av atomkraftverk
Flere parlamentarikere understreket behovet for å stenge eventuelle anlegg som ikke måtte passere testen. Videre ba de om at testene om mulig også bør utvides til å omfatte anlegg i EUs naboland, slik som Sveits, Russland, Ukraina og Armenia. En rekke representanter kritiserte også kriteriene for å være for vage, og man var spesielt skeptisk til at effekten av mulige terroranslag ikke er blant de forholdene som vil bli vurdert.

Toppmøtet EU-Russland
Parlamentet sier et klart ja til mer ambisiøse handels-, visum- og samarbeidsavtaler med Russland, samt støtte til russisk medlemskap i WTO, men kobler dette til tydelige krav om forbedringer i menneskerettighetssituasjonen i landet, herunder spørsmål om domstolenes uavhengighet og pressefrihet.

Handelsavtale EU-Canada
Det ble vedtatt en resolusjon som klart støtter arbeidet med å få til en frihandelsavtale. Samtidig uttrykker man bekymring for Canadas holdning til selfangst, oljesandutvinning og miljøkonsekvensene av dette og spørsmål knyttet til utvinning av asbest (som fremdeles er tillatt i Canada). Sett med norske øyne kan det være verdt å merke seg at parlamentets bekrefter sin klare posisjon i selsaken, og dessuten kommer med en klar hentydning til at man vil kunne koble behandlingen i WTO-panelet til spørsmålet om godkjenning av frihandelsavtalen (som må vedtas av parlamentet for å tre i kraft).

Neste miniplenumssesjon finner sted i Brussel 22.-23. juni, mens neste ordinære plenumssesjon finner sted i Strasbourg i tidsrommet 4.-7. juli. EU-delegasjonen vil dekke disse på vanlig måte.