Første hovedrapport for intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket

I intensjonsavtalen er det satt et mål om å redusere utslippene og øke opptaket med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter over perioden. Det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra avtalepartene som skal føre regnskap for oppfølging av klimaavtalen (Regnskapsgruppa).  

– Arbeidet regnskapsgruppa gjør er svært viktig for oppfølging av intensjonsavtalen om klima med jordbruket. Denne første hovedrapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å nå målene i avtalen, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad. - Rapporten viser at det arbeides godt og målrettet med klimautfordringene i jordbrukssektoren. Det er viktig at jordbrukets innsats kan synliggjøres og dokumenteres. Rapporten viser også at det gjøres et systematisk arbeid med å videreutvikle metoder som bidrar til at flere tiltak i jordbruket på sikt kan inngå i utslippsregnskapet, fortsetter Pollestad.

– Dette er et grundig kunnskapsgrunnlag som er viktig både for klimaarbeidet i sektoren, men også for regjeringens klimaarbeid og videre utvikling av Grønn bok. Rapporteringen viser at jordbruket er godt i gang med å gjennomføre tiltak, men viser samtidig at innsatsen må styrkes for å nå målet om å kutte 5 millioner tonn mot 2030, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Regnskapsgruppa har utarbeidet et rapporteringssystem med tre deler, som til sammen vil gi partene i avtalen et grunnlag for å vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i avtalen. Vurdering av status for måloppnåelse gjøres av partene i de årlige jordbruksforhandlingene.

Den første hovedrapporten fra regnskapsgruppa er nå ferdigstilt og har følgende innhold:

• Del 1 som fører regnskap for utslipp og opptak for kilder som er omfattet av avtalen, regnskapsrapportering.
• Del 2 som gir status for gjennomføring av tiltak, og indikerer forventet effekt, tiltaksrapportering.
• Del 3 som belyser hvordan man ligger an i forhold til måltallet, gapanalysen.

• Rapporten: Klimastatus for jordbruket - Rapportering etter intensjonsavtalen mars 2024.pdf

Samtidig som rapporten er ferdigstilt, lanserer Landbruksdirektoratet nå også egne nettsider for klimaavtalen og Regnskapsgruppas arbeid.

• Klimaavtalen for jordbruket - Landbruksdirektoratet

– Dette er en viktig rapport for oppfølging av klimaavtalen, og et godt grunnlag for at vi skal kunne utforme treffsikre tiltak for å redusere utslippene framover, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Videre påpeker han at det er viktig å merke seg at det kun er ett år som ligger bak tallene i rapporten, og at den bærer preg av forutsetningene for det ene året. - Dette er første hovedrapportering fra regnskapsgruppa for klimaavtalen, og vi må arbeide for at fremtidige rapporteringer i større grad vil fange opp jordbrukets positive bidrag særlig innen opptak og lagring av CO2, i tillegg til at vi må se nærmere på hvordan endringer i arealbruk rapporteres, avslutter Gimming.

– Med denne rapporten har man kommet et godt stykke på vei med klimaavtalens mål om oppfølging og regnskapsføring, men det må arbeides videre med kunnskapsgrunnlaget slik at regnskapet i best mulig grad gjenspeiler jordbrukets innsats i klima- og bærekraftsarbeidet, sier leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg. 

Kort om rapportens innhold

Del 1: Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak  

Regnskapet for avtalen er en sammenstilling av historiske utslipp og opptak som er omfattet av avtalen slik de rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet. Avtalen omfatter jordbruksrelaterte utslipp og opptak i sektorene jordbruk, arealbruk og energibruk. Det totale utslippet i klimaavtalens regnskap for første år (2021) var 7 873 ktonn. Av dette var om lag 4700 ktonn CO₂-ekvivalenter i sektoren jordbruk, hovedsakelig metanutslipp fra husdyr og husdyrgjødsel, samt lystgassutslipp fra gjødsel og dyrket mark. Om lag 400 ktonn CO₂-ekvivalenter var utslipp fra energibruk, mens arealbruk sto for utslipp av om lag 2800 ktonn CO₂-ekvivalenter, hovedsakelig fra drenert organisk jord.

Del 2: Tiltaksrapportering 

Klimaavtalen for jordbruket omfatter tiltak i på gårdsnivå (Del A) og tiltak som påvirker etterspørselen (Del B). Tiltak i produksjonen omfatter tilpasninger innenfor plantedyrking, bruk av areal, tilpasninger i husdyrproduksjonen og tiltak for utfasing av fossil energi. Tiltak som påvirker etterspørselen, omfatter arbeidet for at befolkningen skal spise i tråd med nasjonale kostråd og arbeidet med reduksjon i matsvinnet. Tiltaksrapporteringen omfatter både tiltak som reflekteres godt i det nasjonale klimagassregnskapet, og tiltak det trengs mer kunnskap og data om, før de kan dokumenteres i det nasjonale klimagassregnskapet.  

Del 3: Gapanalysen sammenlikner utviklingen i utslipp fra jordbruk og energibruk med et referansenivå som er definert i avtalen

Det er stor usikkerhet knyttet til gapanalysen siden det i denne rapporten kun har vært ett år med historiske data å basere analysen på. Neste gapanalyse vil gjennomføres i 2026. Siste år vi da har historiske utslippsdata for vil være 2024. Det vil gi et bedre bilde av utviklingen i avtaleperioden.  

Resultat fra gapanalysen viser at i 2021 var utslippene i regnskapet (energibruk og jordbruk) 0,063 millioner tonn CO₂-ekvivalenter lavere, sammenlignet med forventet utslipp i 2021 i referansebanen for klimaavtalen. Dette inkluderer ikke utslippsutviklingen i arealbrukssektoren og analysen viser derfor ikke hele bildet. I avtalen er det lagt til grunn at utslippene vil kuttes mest mot slutten av avtaleperioden.