Første hovedrapport for intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Staten og organisasjonene i jordbruket inngikk i 2019 en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon i perioden 2021–2030. Nå er første hovedrapport ferdigstilt.

I intensjonsavtalen er det satt et mål om å redusere utslippene og øke opptaket med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter over perioden. Det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra avtalepartene som skal føre regnskap for oppfølging av klimaavtalen (Regnskapsgruppa).  

– Arbeidet regnskapsgruppa gjør er svært viktig for oppfølging av intensjonsavtalen om klima med jordbruket. Denne første hovedrapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å nå målene i avtalen, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad. - Rapporten viser at det arbeides godt og målrettet med klimautfordringene i jordbrukssektoren. Det er viktig at jordbrukets innsats kan synliggjøres og dokumenteres. Rapporten viser også at det gjøres et systematisk arbeid med å videreutvikle metoder som bidrar til at flere tiltak i jordbruket på sikt kan inngå i utslippsregnskapet, fortsetter Pollestad.

– Dette er et grundig kunnskapsgrunnlag som er viktig både for klimaarbeidet i sektoren, men også for regjeringens klimaarbeid og videre utvikling av Grønn bok. Rapporteringen viser at jordbruket er godt i gang med å gjennomføre tiltak, men viser samtidig at innsatsen må styrkes for å nå målet om å kutte 5 millioner tonn mot 2030, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Regnskapsgruppa har utarbeidet et rapporteringssystem med tre deler, som til sammen vil gi partene i avtalen et grunnlag for å vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i avtalen. Vurdering av status for måloppnåelse gjøres av partene i de årlige jordbruksforhandlingene.

Den første hovedrapporten fra regnskapsgruppa er nå ferdigstilt og har følgende innhold:

  • Del 1 som fører regnskap for utslipp og opptak for kilder som er omfattet av avtalen, regnskapsrapportering.
  • Del 2 som gir status for gjennomføring av tiltak, og indikerer forventet effekt, tiltaksrapportering.
  • Del 3 som belyser hvordan man ligger an i forhold til måltallet, gapanalysen.

Samtidig som rapporten er ferdigstilt, lanserer Landbruksdirektoratet nå også egne nettsider for klimaavtalen og Regnskapsgruppas arbeid.

– Dette er en viktig rapport for oppfølging av klimaavtalen, og et godt grunnlag for at vi skal kunne utforme treffsikre tiltak for å redusere utslippene framover, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Videre påpeker han at det er viktig å merke seg at det kun er ett år som ligger bak tallene i rapporten, og at den bærer preg av forutsetningene for det ene året. - Dette er første hovedrapportering fra regnskapsgruppa for klimaavtalen, og vi må arbeide for at fremtidige rapporteringer i større grad vil fange opp jordbrukets positive bidrag særlig innen opptak og lagring av CO2, i tillegg til at vi må se nærmere på hvordan endringer i arealbruk rapporteres, avslutter Gimming.

– Med denne rapporten har man kommet et godt stykke på vei med klimaavtalens mål om oppfølging og regnskapsføring, men det må arbeides videre med kunnskapsgrunnlaget slik at regnskapet i best mulig grad gjenspeiler jordbrukets innsats i klima- og bærekraftsarbeidet, sier leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg. 

Kort om rapportens innhold

Del 1: Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak  

Regnskapet for avtalen er en sammenstilling av historiske utslipp og opptak som er omfattet av avtalen slik de rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet. Avtalen omfatter jordbruksrelaterte utslipp og opptak i sektorene jordbruk, arealbruk og energibruk. Det totale utslippet i klimaavtalens regnskap for første år (2021) var 7 873 ktonn. Av dette var om lag 4700 ktonn CO2-ekvivalenter i sektoren jordbruk, hovedsakelig metanutslipp fra husdyr og husdyrgjødsel, samt lystgassutslipp fra gjødsel og dyrket mark. Om lag 400 ktonn CO2-ekvivalenter var utslipp fra energibruk, mens arealbruk sto for utslipp av om lag 2800 ktonn CO2-ekvivalenter, hovedsakelig fra drenert organisk jord.

Del 2: Tiltaksrapportering 

Klimaavtalen for jordbruket omfatter tiltak i på gårdsnivå (Del A) og tiltak som påvirker etterspørselen (Del B). Tiltak i produksjonen omfatter tilpasninger innenfor plantedyrking, bruk av areal, tilpasninger i husdyrproduksjonen og tiltak for utfasing av fossil energi. Tiltak som påvirker etterspørselen, omfatter arbeidet for at befolkningen skal spise i tråd med nasjonale kostråd og arbeidet med reduksjon i matsvinnet. Tiltaksrapporteringen omfatter både tiltak som reflekteres godt i det nasjonale klimagassregnskapet, og tiltak det trengs mer kunnskap og data om, før de kan dokumenteres i det nasjonale klimagassregnskapet.  

Del 3: Gapanalysen sammenlikner utviklingen i utslipp fra jordbruk og energibruk med et referansenivå som er definert i avtalen

Det er stor usikkerhet knyttet til gapanalysen siden det i denne rapporten kun har vært ett år med historiske data å basere analysen på. Neste gapanalyse vil gjennomføres i 2026. Siste år vi da har historiske utslippsdata for vil være 2024. Det vil gi et bedre bilde av utviklingen i avtaleperioden.  

Resultat fra gapanalysen viser at i 2021 var utslippene i regnskapet (energibruk og jordbruk) 0,063 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere, sammenlignet med forventet utslipp i 2021 i referansebanen for klimaavtalen. Dette inkluderer ikke utslippsutviklingen i arealbrukssektoren og analysen viser derfor ikke hele bildet. I avtalen er det lagt til grunn at utslippene vil kuttes mest mot slutten av avtaleperioden.  

Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Tusen takk for ditt svar!

Det er ikke deg, det er oss.

Det oppsto en uventet feil med serveren. Prøv igjen senere.