Regjeringen foreslår endringer i tvangslovgivningen

– Vi foreslår disse endringene etter tydelige tilbakemeldinger fra pårørende og fra fagfeltet, som har fortalt om at det er blitt vanskeligere å gi god hjelp etter at manglende samtykkekompetanse ble innført som vilkår i 2017, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Dette er hovedinnholdet i lovforslaget:

• Beviskravet for manglende beslutningskompetanse senkes fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig». Det vil gi rom for at flere pasienter som både har krav på og behov for behandling, kan få det.
• Ordet «samtykkekompetanse» foreslås erstattet med «beslutningskompetanse» for å markere at pasienten som utgangspunkt har rett til både å samtykke til og nekte å ta imot tilbudt helsehjelp.
• Pasienter med alvorlige psykiske lidelser som ikke motsetter seg, skal kunne få behandling for alvorlige sinnslidelser uten at det må treffes tvangsvedtak.
• Pårørendes rettigheter utvides.
• Samfunnsvernet styrkes.

Endringene følger opp forslag fra Samtykkeutvalget, som evaluerte vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern, men også forslag fra Tvangslovsutvalget og Paulsrud-utvalget. Manglende samtykkekompetanse som vilkår for vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling ble innført i psykisk helsevernloven i 2017.

Senker beviskravet

Regjeringen foreslår å senke beviskravet for manglende beslutningskompetanse fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig». Det vil gi større rom for å håndtere usikkerhet om pasientens beslutningskompetanse slik at flere pasienter som både har krav på og behov for behandling, kan få det.

– Endringen vil bidra til en bedre balanse mellom pasientens rett til selvbestemmelse og rett til helsehjelp. Det vil bli enklere å hjelpe pasienter som ikke forstår at de trenger helsehjelp, sier Vestre. Vi ønsker i tillegg å styrke pasientens rettssikkerhet. Alle vilkår for tvangsbruk må være oppfylt hele tiden mens vedtaket gjennomføres. Vi vil også presisere kompetansen til kontrollkommisjonen som behandler klagene på tvangsvedtak, sier Vestre.  

– Og selv der tvangslovgivningen er tydelig, kan det oppstå ulik praksis. Derfor vil endringene vi nå foreslår følges opp av systematisk kompetanseheving og tiltak for å sikre riktig og forsvarlig tvangsbruk, understreker Vestre.

Beslutningskompetanse

Regjeringen foreslår også å erstatte begrepet «samtykkekompetanse» med «beslutningskompetanse» for å markere at pasienten som utgangspunkt har rett til både å samtykke til og nekte å ta imot tilbudt helsehjelp.

Beslutningskompetansen skal fortsatt kunne falle bort når pasienten ikke er i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen. Tilknytningen til sykdom eller en spesiell tilstand (fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming) tas ut av loven for å unngå diskriminering. Det er ikke diagnosen i seg selv, men pasientens faktiske forutsetninger til å ta stilling til behandling som skal ligge til grunn.

Behandling av alvorlige psykiske lidelser når pasienten ikke motsetter seg

Pasienter som ikke motsetter seg, skal kunne få behandling for alvorlige sinnslidelser uten at det må treffes tvangsvedtak.

Hensynet til pårørende 

Pårørendes rettigheter utvides. Blant annet kan pårørende få informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelpen som ytes, når hensynet til barn under 18 år som pasienten har omsorgsansvar for, taler for det.

Når hensynet til barn pasienten har ansvar for tilsier det, får pårørende også rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder.

Hvis det vurderes tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, skal det tas hensyn til både pårørende som pasienten bor sammen med og andre av pasientens nærmeste pårørende.

Styrket samfunnsvern

Regjeringen foreslår å lovfeste at faglig ansvarlig skal vurdere fare for andre og behov for å gjennomføre voldsrisikovurdering og å utarbeide en risikohåndteringsplan.

I tillegg foreslår regjeringen å lovfeste at faglig ansvarlig skal vurdere om det er behov for å hente inn opplysninger fra nærmeste pårørende og relevante instanser ved vurdering av fare.

Regjeringen foreslår å gi unntak fra taushetsplikten i situasjoner der pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse, slik at opplysninger kan deles med annet helsepersonell selv om pasienten motsetter seg det.

Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Adgangen til å bruke elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten samtykke har til nå vært benyttet med grunnlag i ulovfestet nødrett. Regjeringen foreslår at dette reguleres i lov og at vilkårene skal fremgå av loven.

• Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)