Tiltakspakke for reindrift og energi

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Regjeringen legger i dag frem en bred tiltakspakke for å legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av energi.

Det er tydelige arealkonflikter mellom kraftanlegg og reindrift. Målet med tiltakspakken er å ivareta hensynet til både reindrift og utbygging av kraft og nett.

– Vi må trekke lærdom av det høye konfliktnivået mellom reindrift og energi som vi nå ser, fra tilbakemeldingene fra reindrifta selv og ikke minst fra Fosen-saken. Tiltakspakken skal bidra til å legge til rette for videre utbygging av nødvendig kraft og nett i Midt- og Nord-Norge, samtidig som reindriftens interesser skal ivaretas slik at de kan bygge videre på næringen sin i et generasjonsperspektiv, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Tiltakspakken består av virkemidler fra flere departement. Et av tiltakene ble varslet allerede i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2024 – det skal settes av 0,2 øre/kWh fra vindkraftproduksjon til formål innenfor reindrift og natur. Reindriften skal gjennom ordningen sikres en del av verdiskapingen fra vindkraft.

– Vi må ivareta reindriften på en bedre måte, og samtidig dekke fremtidig energibehov. De nye tiltakene vil legge til rette for et bedre kunnskapsgrunnlag i avveiningen av ulike hensyn, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.

Både sikring av den samiske reindriften og hensynet til sikker energiforsyning er nasjonale interesser. Gode konsekvensutredninger, som tar i bruk reindriftens tradisjonelle kunnskap, er et viktig grunnlag for avveiningene mellom ulike typer arealbruk.

Det skal legges bedre til rette for reindriftens medvirkning i arealprosesser, og for at både planmyndigheter og reinbeitedistriktene har kapasitet til å gjennomføre prosessene på en god måte. Målet er at de nye tiltakene skal legge til rette for at hensynet både til reindriftsinteresser, utbygging og transport av ny fornybar energi skal ivaretas.

– Gode rutiner for planarbeidet er viktig for å forebygge og forhindre unødvendig konflikt. Derfor vil vi nå se både på regelverk, kapasiteten og tilgang på kompetanse, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Rovvilt i reinbeiteområdene forsterker utfordringen ved arealinngrep. Pakken inneholder derfor flere tiltak for å redusere rovvilttapet i næringa.

– Vi ønsker, sammen med reindrifta, å utrede og finne presise og effektive tiltak for å redusere tap av tamrein til rovvilt. Vi skal også gjøre en rask vurdering av tiltak som reduserer rovvilttrykket i reinbeiteområdene før kalvingsperioden våren 2024, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Landbruks- og matminister Geir Pollestad, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og olje- og energiminister Terje Aasland foran en hvit marmor vegg.
Fra venstre: Landbruks- og matminister Geir Pollestad, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: LMD

Regjeringen vil også få gjennomført en utredning av de folkerettslige forpliktelsene Norge har for reindriften, forpliktelsene vi har etter Bernkonvensjonen som omhandler vern av ville dyr, planter og deres naturlige leveområder, og forholdet mellom disse. Det er for å sikre at forpliktelsene følges opp på en god måte. På sikt vil regjeringen se på behovet for reduserte bestandsmål for gaupe og jerv i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt, det vil si fra Trøndelag/Møre og Romsdal og nordover.

I dag kan en rettslig avklaring av eventuelle gyldighetsspørsmål i konsesjons- og ekspropriasjonssaker ta lang tid. Eksempelvis fikk vindkraftverkene på Fosen konsesjon i 2013, mens Høyesterett avsa Fosen-dommen i 2021. Regjeringen vil derfor vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene, for å se på muligheter for tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i konsesjons- og ekspropriasjonssaker.

Tiltakene som legges frem i dag har ulik tidshorisont, men arbeidet i departementene starter nå. Departementene som er ansvarlig for de ulike tiltakene vil gjennomføre konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget i henhold til samelovens bestemmelser.

  • Ved utarbeidelse av nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, vil regjeringen tydeliggjøre at samisk reindrift skal ivaretas på en god måte samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet. Planretningslinjene skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging og statlige myndigheters vedtak innenfor det samiske reinbeiteområdet. De vil bidra til bedre samordning, og vil gi retningslinjer for prioriteringer av arealbruk.
  • Regjeringen vil bedre oversikten over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner for reindriften.
  • Regjeringen ønsker å styrke forskningen på hvilke virkninger bygging og drift av energianlegg har for reindrift, ut over de utredningene som skjer i forbindelse med konkrete konsesjonssaker.
  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gis i oppdrag å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om reindrift og energi, på samme måte som det ble gjort i oppfølgingen av nasjonal ramme for vindkraft på land. NVEs oppdatering skal også peke på eventuelle behov for ny kunnskapsinnhenting.

  • KLD og LMD vil gi Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å sammenstille kunnskap og gjennomføre utredninger i særlig utsatte områder for å finne og sette i verk tiltak for å redusere rovvilttap i samarbeid med reindriftsnæringen
  • KLD vil gi Miljødirektoratet i oppdrag å utrede reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv med mål om å redusere belastningen for reindriften i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt (region 6,7 og 8). Ved eventuell endring i bestandsmålene skal Miljødirektoratet og øvrige rovviltmyndigheter raskt innrette forvaltningen slik at bestandene forvaltes i tråd med nye bestandsmål.
  • KLD og LMD vil gi Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å raskt, innen kalvingsperioden starter i 2024, vurdere og foreslå tiltak som reduserer rovvilttrykket i reinbeiteområdene. Herunder skal det vurderes:
    • muligheter for raskere behandling av søknader om
    • skadefellingstillatelser
    • endring av tidsfrister i akutte skadesituasjoner
    • tilgang til virkemidler for kommunale skadefellingslag/innføring av skadefellingsforskrift
    • ytterligere delegering av myndighet for betinget skadefelling til statsforvalteren i kalvingsperioden for tamrein, og eventuelt at rovviltnemndene fastsetter egne kvoter for betinget skadefelling i denne perioden.

Listen er ikke uttømmende, og direktoratene står fritt til eventuelt å foreslå tiltak utover dette.

  • KLD og KDD vil innhente en juridisk vurdering av forpliktelsene etter Bernkonvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene Norge har for reindriften, forholdet mellom disse og om forpliktelsene nødvendiggjør eller gir rom for endringer i det nasjonale regelverket om forvaltning av rovvilt.
  • KLD vil vurdere økt samisk representasjon i rovviltnemndene i rovviltregionene 5 (Hedmark), 6 (Trøndelag og møre og Romsdal), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark).
  • KLD har som ambisjon å øke andelen rovviltkontakter med samisk bakgrunn i rovviltregionene 5 (Hedmark) ,6 (Trøndelag og Møre og Romsdal), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark).
  • KLD vil øke tilstedeværelsen av Statens naturoppsyn (SNO) i reinbeiteområder som er særlig utsatte for rovdyr.
  • KLD vil anmode kommuner om å inkludere medlemmer fra reindriften i kommunale og interkommunale fellingslag, forutsatt relevant kompetanse.

  • Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet starter arbeidet med å utarbeide en veileder for behandling av vindkraftverk etter energiloven og plan- og bygningsloven. Veilederen skal tydeliggjøre hvordan medvirkning skal gjennomføres i konsesjonsprosesser og hvordan samordning av konsultasjoner i saker etter plan- og bygningsloven og energiloven kan skje.
  • Regjeringen vil vurdere ulike tiltak for å for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse i det samiske reinbeiteområdet.
  • Regjeringen vil se på hvordan man kan styrke reinbeitedistriktenes mulighet til å følge opp arealsaker
  • Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å bygge opp et fagmiljø for reindrift og arealforvaltning. Dette skal legge til rette for å heve kunnskapen både hos statsforvalter og kommunen.
  • Regjeringen vil etablere nasjonalt kontaktforum med reindriften hvor aktuelt departement og berørte direktorater deltar.
  • Regjeringen vil se på om det kan være statlige områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet det er avsatt til, som kan tilbakeføres til reinbeite.

  • Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har satt i gang en gjennomgang av regelverket for konsekvensutredninger. I dette arbeidet vil departementene se nærmere på hvordan regelverket kan legge bedre til rette for vurderinger av reindrift
  • Det skal fastsettes en ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger, og særlig vurdere hvordan tradisjonell kunnskap skal innhentes. Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) har satt i gang et prosjekt som skal resultere i et forslag til ny metodikk for reindrift i konsekvensutredninger.

  • Som en del av NVEs kunnskapsoppdatering skal vilkårspraksis når det gjelder avbøtende tiltak av hensyn til reindrift gjennomgås og vurderes. Et sentralt formål med arbeidet skal være å vurdere hvordan avbøtende tiltak som hovedregel kan fastsettes på et tidlig tidspunkt.

  • Regjeringen vil i tillegg vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene, for å se på muligheter for tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i konsesjons- og ekspropriasjonssaker.
  • Formålet med et slikt arbeid vil være å vurdere hvordan slike saker kan avgjøres så tidlig som mulig med bindende virkning, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten. Eventuelle lovendringer vil gjelde for konsesjons- og ekspropriasjonssaker generelt, og behovet og konsekvensene må derfor vurderes for alle typer slike saker.

  • Regjeringen varslet i høst at den tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Den videre oppfølgingen av ordningen skal ta utgangspunkt i at reindriften som berøres direkte av konkrete vindkraftprosjekter, skal sikres en del av verdiskapingen som prosjektene genererer.