Aktuelle saker om krisen i Ukraina

Norge, det eneste landet med 1 prosent til bistand

Den samlede bistanden fra Norge var rekordstor i 2023, hele 58,6 milliarder kroner. Det utgjør 1,09 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Norge er det eneste landet i OECD med mer enn 1 prosent til bistand.

Fekk utgreiing om erfaringane med EØS

Utanriksminister Espen Barth Eide tok i dag imot ei utgreiing om erfaringane med EØS-samarbeidet sidan 2012.

Nordisk-baltisk utenriksministermøte på Gotland

For første gang etter at Sverige ble med i Nato ble det gjennomført et nordisk-baltisk utenriksminister møte på Gotland 9. og 10. april. På agendaen stod blant annet NATOs rolle i Nordøst-Europa, Russland, Belarus og fortsatt støtte til Ukraina.

Landbruks- og matministeren sitt svar på spørsmål nr. 3 i spørretimen på Stortinget 10.04.2024

Spørsmål frå representanten Mímir Kristjánsson (R)

Digitalt tilbod om norskopplæring

Eit fleksibelt digitalt tilbod om norskopplæring for ukrainarar og andre nye i Noreg er i gang.

Et solidarisk forsvarsforbund

- Når Nato blir sterkere, blir Norge tryggere, skriver statsminister Jonas Gahr Støre i denne kronikken.

Av: Statsminister Jonas Gahr Støre Kronikk i Dagens Næringsliv

Statsministerens innledning på pressekonferanse om Langtidsplanen for Forsvaret

- Regjeringen presenterer i dag et historisk løft for det norske Forsvaret. Det gjør vi i en tid med mer uro og mer alvor rundt landet vårt. Vi står overfor en varig, forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Av: Statsminister Jonas Gahr Støre

Regjeringen vil fjerne retten til etterbetaling av barnetrygd og forlenger midlertidige endringer i to år

Siden 2022 har Norge bosatt over 70 000 ukrainske fordrevne. For å bidra til mer bærekraftige ankomster fremover foreslår regjeringen ytterlige tiltak. De midlertidige endringene i lovverket forlenges også til 1. juli 2026.

Kraftig styrking av Hæren - går fra én til tre brigader

En av hovedsatsingene i den nye langtidsplanen er at Norge går fra å ha én brigade til tre. Hæren får flere soldater og avdelinger, langtrekkende presisjonsild, nye helikopter og mer luftvern. - Den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i viser at Norge trenger en større hær med økt utholdenhet, bedre kampkraft og bedre beskyttelsesevne, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Historisk satsing på luftvern: Norge anskaffer langtrekkende luftvern

Regjeringen kjøper langtrekkende luftvern som skal beskytte Norge mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. I tillegg dobles mengden av det eksisterende NASAMS-luftvernet og det skal utbedres for å beskytte bedre mot droner og missiler. Luftvernsystemer som er donert til Ukraina skal erstattes. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer og dagens luftvernsystemer skal oppdateres.