Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2024

Ved årsskiftet trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene.

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Norgesmodellen - tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Fra 1. januar 2024 trer nye seriøsitetskrav for bygg- og anleggsnæringen og renholdsbransjen i kraft. Endringene er en del av Norgesmodellen om nasjonale seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser. Etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter skal offentlig oppdragsgiver stille krav om etterlevelse av reglene om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort, og kontrollere at de følges opp. I forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) kommer nye krav til språkferdigheter og informasjonsplikt i bygge- og anleggsbransjen for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn. Offentlig oppdragsgiver skal også stille kontraktsvilkår om dette.

Endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) trer i kraft 1. januar 2024. Endringene omfatter en presisering av at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også omfatter et vern mot seksuell trakassering, nye definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i loven og en presisering av verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø.

Endringer i arbeidsmiljøloven – arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern mv.

Det er vedtatt flere endringer i arbeidsmiljøloven (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern) som trer i kraft 1. januar 2024.

Lovens arbeidstakerdefinisjon tydeliggjøres slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir klarere, og det innføres en ny presumpsjonsregel om at arbeidstakerforhold skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.

Videre vil enkelte arbeidsgiverplikter knyttet til nedbemanning nå gjelde for alle foretak som er en del av et konsern. Dette innebærer at foretak som er en del av et konsern plikter å tilby annet passende arbeid og å gi fortrinnsrett til ny stilling til ansatte i andre foretak i samme konsern. I tillegg innføres det regler om informasjon og drøfting i konsern.

Retten til fast ansettelse styrkes slik at alle midlertidig ansatte får rett til fast stilling etter tre år, uansett hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Det gjøres også endringer i de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljøarbeid. Terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg senkes fra 50 til 30 ansatte, og det kan avtales ikke å ha verneombud i virksomheter med fem ansatte. 

Endelig gjøres det endringer i arbeidsgivers drøftingsplikter ved at det skal gjennomføres drøfting med de ansatte om bruk av deltid, midlertidige ansettelser og innleie dersom en av partene krever det. Videre skal arbeidsgivers drøftingsplikt knyttet til bemanning også gjelde bruken av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter.

Godkjenningsordning for bemanningsforetak

Den 1. januar 2024 trer endringer i forskrift om bemanningsforetak i kraft. Endringene betyr at virksomheter som leier ut arbeidstakere (bemanningsforetak) må være godkjent av Arbeidstilsynet for å kunne drive lovlig. Godkjenningsordningen innebærer først og fremst at bemanningsforetakene må dokumentere at de oppfyller allerede lovpålagte plikter. For eksempel må foretakene blant annet dokumentere at de har skriftlige arbeidsavtaler og yrkesskadeforsikring. Det vil også være ulovlig for virksomheter å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak som ikke er godkjent.  

Forenklinger i dagpengeregelverket

Fra 1. januar 2024 erstattes gjeldende regler om ventedager før dagpengeutbetalingene starter, av en egenandel som utgjør tre ganger den enkeltes dagsats. Egenandelen blir trukker fra på den eller de første dagpengeutbetalingene.

Endringer i tilleggsstønadsforskriften

Oppjustering av satsene til dekning av reiseutgifter og mobilitetsfremmende stønader etter tilleggsstønadsforskriften

Endringer i tiltakspengeforskriften

Oppjustering av dagsatsen for tiltakspenger.

Forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet)

I høst har Arbeids- og inkluderingsdepartementet hatt på høring flere forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften for å legge til rette for økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet til fordrevne fra Ukraina. Det ble foreslått å konkretisere minstekravet til arbeidsrettede elementer i programmet og å stramme inn kravene til forlengelse. Departementet foreslo videre å begrense muligheten til å ta introduksjonsprogrammet på deltid og å åpne for at kommunen kan avslå krav om program for personer som har jobb eller tilbud om jobb. Høringsfristen var 5. desember og endringer i forskriften vil bli vedtatt tidlig i 2024.

Mer til vanskeligstilte

Satsene for barnetillegg til arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad økes til 36 kroner per barn per dag. Endringene skal gjelde fra 1. januar og vil bli fastsatt i forskrift.

I dag faller barnetillegget til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad bort hvis barnet har inntekt som overstiger grunnbeløpet (pt. 118 620 kroner). Stortinget har vedtatt å oppheve reglene slik at forsørgeren vil få barnetillegg uavhengig av barnets inntekt. Endringen vil gjelde fra 1. januar 2024 for barnetillegg til kvalifiseringsstønad, fra 1. februar 2024 for barnetillegg til arbeidsavklaringspenger og fra 1. juli 2024 for barnetillegg til uføretrygd. Endringen skjer til ulik tid av administrative grunner.

Lov om endringer i folketrygdloven (gjennomføring av konvensjon av 30. juni 2023 om trygdekoordinering mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia)

Folketrygdloven § 1-3 b første ledd er endret, ved at den plurilaterale konvensjonen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia er ført opp som et nytt punkt i listen over flernasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering som gjelder som norsk lov.

Videre forutsetter konvensjonen at plikten til å betale avgifter framgår av internretten i den statens lovgivning som kommer til anvendelse på det aktuelle forholdet. Det er derfor fastsatt en internrettslig hjemmel for avgiftsplikt i folketrygdloven § 23-4 a, for situasjoner som omfattes av konvensjonen

Iverksetting av etterlattereformen

Stortinget vedtok i desember 2020 omfattende endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte (etterlattereformen). Fra årsskiftet trer endringene i kraft. Det er gjort endringer i ytelsen til etterlatte som er yngre enn 67 år, barnepensjonen og de særlige beregningsreglene som gjelder for etterlatte som mottar uføretrygd eller alderspensjon fra folketrygden. Overgangsregler medfører at etterlatte som ved årsskiftet mottar en ytelse fra folketrygden, i liten grad blir berørt av det nye regelverket. Det er etter at etterlattereformen ble vedtatt, gjort tilpasninger i regelverket knyttet til reformen samt tilstøtende regelverk.

Økt medlemsavgift i Pensjonstrygden for fiskere

Fra årsskiftet øker medlemsavgiften i Pensjonstrygden for fiskere. Det følger av lov om pensjonstrygd for fiskere at avgiften årlig skal økes.

Denne saken oppdateres. 

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet (medvirkningsforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i barnevernsloven § 1-4, 12-4 og 14-13. Forskriften erstatter dagens forskrift om medvirkning og tillitsperson og forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i barneverns- og helsenemnda.

Forskriften viderefører i stor grad bestemmelser i dagens forskrifter, men inneholder utdypende regler for å styrke barnets medvirkning i barnevernssaker.

Forskriften tydeliggjør barnets rett til medvirkning i alle faser av en barnevernssak og barnevernets ansvar for å tilrettelegge for at barnet får medvirke, herunder krav til informasjon, til å høre barnet og dokumentere barnets medvirkning.  

Barn har anledning til å ha med seg en tillitsperson i møter med barnevernet. Barnet velger selv tillitsperson, med mindre barnevernstjenesten vurderer at det foreligger særlige grunner til at denne personen ikke er egnet. Det stilles ikke krav om at foreldre må samtykke til valg av tillitsperson.

Forskriften gir også nærmere regler for høring av barn i saker for barneverns- og helsenemnda, herunder om barnet mulighet til å uttale seg direkte til nemnda.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Forskrift om fosterhjem (fosterhjemsforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i barnevernsloven § 9-11. Forskriften erstatter dagens forskrift om fosterhjem.

Forskriften forenkler og tydeliggjør gjeldende rett. Målet er å øke tilgjengeligheten for brukerne ved en klarere og mer pedagogisk fremstilling.

Både barnevernstjenesten og fosterforeldre har ansvar for at barn i fosterhjem får et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg, og forskriften skal tydeliggjøre forholdet mellom barnevernstjenestens og fosterforeldrenes ansvar.

Forskriften viderefører i stor grad dagens regler, men har også noen nye bestemmelser. Det er blant annet innført en ny formålsbestemmelse, en momentliste i vurderingen av fosterforeldres egnethet ved valg av fosterhjem, barnevernstjenestens ansvar for å gi informasjon til fosterhjemmet er presisert, det er inntatt at hvert barn skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten og at det skal utarbeides en plan for barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien.

I tillegg er det inntatt at det skal tilstrebes å velge fosterhjem i barnets nærmiljø så fremt hensynet til barnet ikke taler mot dette.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Endringer i barnevernsloven m.m. (formidling av opplysninger, meldinger om ufødte barn, politiattest)

Den nye bestemmelsen om barnevernstjenestens plikt til å varsle barnevernstjenesten i andre kommuner, har sin bakgrunn i blant annet at det har blitt avdekket at barnevernstjenester selv i alvorlige tilfeller ikke har informert barnets nye kommune om at barnet og familien nå befinner seg i den nye kommunen.

Det er nå lovfestet at barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt skal sende melding til barnevernstjensten i en annen kommune dersom det er grunn til at denne barnevernstjenesten undersøker om barnet har behov for mer inngripende tiltak enn frivillige hjelpetiltak, jf. den nye bestemmelsen i barnevernsloven § 13-5 første ledd.

Det er nå presisert i barnevernsloven at eiere av private barnevernsinstitusjoner som skal oppholde seg der, skal legge fram politiattest. Etter tidligere bestemmelse var det krav om politiattest når eieren oppholdt seg regelmessig på institusjonen, men etter den nye bestemmelsen vil kravet også gjelde ved uregelmessige opphold.

Videre er det presisert at kravet også gjelder personer som representerer institusjonseier, se barnevernsloven § 12-11 annet ledd.

Barnevernsjenestens tilgang til å behandle personopplysninger i saker om gravide og ufødte barn er nå presisert i barnevernsloven. Bakgrunnen for lovendringen, er at det i dag er en viss usikkerhet knyttet til registrering og lagring av meldinger og opplysninger i slike saker.

Lovendringen utvider ikke barnevernets ansvar for det ufødte liv utover dagens praksis, og barnevernstjenesten vil fremdeles være avhengig av samtykke fra den gravide kvinne for å åpne en undersøkelsessak og for å sette i verk tiltak.

Lovendringen endrer ikke ansvaret til barnevernet, men er en nyttig presisering og klargjøring, se barnervernsloven § 13-6 første ledd.

Endringene trer i kraft fra 1. januar 2024.

Forskrift om endring av forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i trossamfunnsloven § 7 fjerde ledd.

Forskriften endrer regnskaps- og revisjonsreglene for tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd etter trossamfunnsloven.

Trossamfunnsforskriften § 13 andre ledd tilføyes en adgang for forenklet regnskapsrapportering for eventuelle underledd (menigheter, lokallag el.) i tros- og livssynssamfunnene.

I trossamfunnsforskriften § 14, som omhandler revisjon av regnskapet, er det lagt til et nytt ledd som regulerer revisjonsplikt når regnskapsopplysninger for underledd gis på en forenklet måte.  

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Forskrift om endring av forskrift om tildeling og tilbaketrekning av vigselsrett i tros- og livssynssamfunn (forskrift om vigselsrett i tros- og livssynssamfunn)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i trossamfunnsloven § 9.

Forskriften gjør to endringer i reglene om opphør og tilbaketrekning av vigselsrett. Begge endringene er av en teknisk karakter.

Endringene kodifiserer og tydeliggjør det som allerede følger av gjeldende rett. Hensikten er å bringe bestemmelsenes ordlyd fullt ut i samsvar med trossamfunnslovens forutsetninger.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Lovendring om justert terskelverdi for beregning av strømstønad

Regjeringen har siden desember 2021 hatt en strømstøtteordning som skal hjelpe husholdninger med å håndtere ekstraordinære strømpriser. Fra september 2023 baseres strømstøtten på gjennomsnittlig markedspris (elspotpris) time for time i det lokale prisområdet husholdningen tilhører. Når den overstiger 70 øre per kilowattime (kWh) eksklusive merverdiavgift, vil staten betale 90 prosent av kraftprisen over dette nivået. Fra 1. januar 2024 blir terskelverdien prisjustert fra 70 til 73 øre/kWh eksklusive merverdiavgift. Når prisen i enkelttimer går over 73 øre/kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået. Det anslås at staten vil utbetale om lag 9,75 milliarder kroner i strømstønad i 2024.

Forlengelse av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter 

Regjeringen har besluttet å forlenge ordningen der deler av Statnetts flaskehalsinntekter går til å redusere nettleien til nettkunder i områder med høye kraftpriser. Forlengelsen innebærer at ordningen også skal gjelde i 2024. Olje- og energidepartementet sendte 10. oktober et forslag ut på høring om å forlenge den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter. Høringsfristen var 20. november, og departementet mottok 26 høringsinnspill. Ordningen er knyttet til prisnivået i de enkelte prisområdet. Det gjør ordningen treffsikker ved at det er nettkundene som har de høyeste kostnadene knyttet til sitt kraftforbruk som får de største utbetalingene fra ordningen. Siden ordningen ble innført i fjor er det blitt betalt ut 8,3 milliarder kroner.

Forskrift om kraftomsetning og nettjenester vedrørende leveringsplikt for strøm

Den første desember 2022 ble det innført en midlertidig endring i prising av leveringspliktige kraftleveranser. Formålet var å legge til rette for at forbrukere med betalingsproblemer som er på leveringspliktig kraftleveranse, ikke blir sittende med høyere regninger enn nødvendig i en periode med høye strømpriser. Ordningen gjaldt frem til 1. januar 2024, men er nå forlenget frem til 1. juli 2024. Nettselskap er pålagt å levere strøm til sluttbrukere som ikke har en kraftleverandør, kjent som leveringspliktig kraftleveranse. Ordningen sikrer at sluttbrukere uten en kraftleverandør ikke mister strømmen, for eksempel ved flytting, i situasjoner der kraftleverandøren ikke lenger kan levere strøm eller når sluttbrukeren ikke betaler strømregningen og kraftleverandøren avslutter leveransen. Forskriftsendringen innebærer at perioden med regulert påslag, som er maksimalt 5 øre per kilowattime eksklusive avgifter, forlenges.

Skatt

Ekstra arbeidsgiveravgift

Innslagspunktet for den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften heves fra 750 000 til 850 000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Differensiert arbeidsgiveravgift - fribeløpet

Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften økes fra 500 000 til 850 000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Formuesskatt

Kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatt, økes med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Trinnskatt

Satsene for trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene lønnsjusteres. Satsene for trinn 3,4 og 5 økes med 0,1 prosentenheter. Innslagspunktene for trinn 3 og 4 økes noe mindre enn anslått lønnsvekst, mens innslagspunktet for trinn 5 reduseres. Trinn 3 får en sats på 13,6 prosent fra 670 000 kroner, trinn 4 får en sats på 16,6 prosent fra 937 900 kroner, og trinn 5 får en sats på 17,6 prosent fra 1 350 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Trygdeavgift

Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,8 og 11,0 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5.1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift videreføres på 69 650 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Personfradrag

Personfradraget økes fra 79 600 kroner til 88 250 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Minstefradrag

Øvre grense for minstefradrag i lønn/trygd og pensjon videreføres nominelt fra 2023 på henholdsvis 104 450 kroner og 86 250 kroner.

Særskilt fradrag og trinnskatt i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms

Finnmarksfradraget økes fra 20 550 kroner til 30 000 kroner. Den særskilte trinnskattesatsen for trinn 3 i tiltakssonen oppheves, slik at satsen og innslagspunktet for trinn 3 blir lik som i resten av landet. Trinn 3 i tiltakssonen får derfor en sats på 13,6 prosent med innslagspunkt på 670 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Særskilt fradrag for sjøfolk

Reglene for sjøfolkfradrag endres når det gjelder kravet til utseilt distanse for skip i fart. Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Fradraget for fagforeningskontingent mv. økes fra 7 700 kroner til 8 000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Satser for kost på brakke mv. og for langtransportsjåfører

Satsene for fradrag og dekning av merkostnader til kost for opphold på brakke mv. og for langtransportsjåfører økes til 400 kroner per døgn. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Etterlatteytelser

Skattleggingen av etterlatteytelser fra folketrygden endres som følge av endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte. Ny omstillingsstønad skattlegges som lønn.

Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Barnepensjon

Skattleggingen av barnepensjon endres. Barnepensjon fra folketrygden og fra andre ordninger skal skattlegges på samme måte som kapitalinntekt med et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen på 30 000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Avskrivningssats for elvarebiler

Den forhøyede satsen for avskrivning av elvarebiler oppheves. Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet mv.

Det innføres skatteplikt til Norge for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel.

Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Det samme gjelder grensen for avskrivning av rest på saldo.

Endringene gjelder fra og med 1. januar 2024.

Utflyttingsskatt

Reglene om utflyttingsskatt ved overføring av aksjer mv. til utlandet, er utvidet til å gjelde ved overføring til enhver person og innretning som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge.

Endringen gjelder fra og med 3. desember 2023.

Lovfesting av skattefritakspraksis

Reglene for skattefri omorganisering er endret, ved at tre typetilfeller fra skattefritakspraksis er lovfestet. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv.

Det blir presisert at oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte og -gevinster mv. også skal gjelde ved utbetalinger mv. til dødsbo.

Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Jordbruk

Som en oppfølging av jordbruksoppgjøret skal gevinst også ved separat realisasjon av melkekvote være fritatt for personinntektsberegning. Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Rentebegrensningsreglene

Det er gjort endringer knyttet til den såkalte EBITDA-regelen mellom nærstående i skatteloven § 6-41 niende ledd, samt justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen etter skatteloven § 6-41 tredje ledd.

Inntektsfastsettingen i grunnrenteskatt for havbruk – finansielle instrumenter

For oppdrettsnæringen er finansielle sikringskontrakter et alternativ til å forplikte seg til fysisk levering av fisk, men likevel sikre inntekten. Finansielle kontrakter vil derfor kunne inngå i grunnrenteskattepliktig inntekt, dersom de er inngått mellom uavhengige og rapporteres til prisrådet.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringspartiene har blitt enige med Høyre, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti om å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra og med 2024. Formålet med grunnrenteskatten er at den over tid skal bidra med inntekter til fellesskapet, på en effektiv måte. På kort sikt anslås det ikke noe netto proveny fra grunnrenteskatten, hvilket må ses i lys av romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg. Vertskommunene sikres stabile inntekter gjennom produksjonsavgift på 2,3 øre/kWh.

Grunnrenteskatt på vannkraft

Industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft endres slik at det også gjelder for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og sju år.

Skattebetaling

Utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift skal skje til skattepliktiges konto, med mindre Skatteetaten har besluttet noe annet.

Kompensasjon ved brudd på EMK i saker om tilleggsskatt

Gjeldende praksis for utmåling av kompensasjon ved brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon, når vedtak om tilleggsskatt ikke er fattet innen rimelig tid, endres. Kompensasjonen vil utgjøre om lag 22 300 kr per år.

Frister for endring av klagenemndsvedtak på skatteområdet

Klagenemndene har adgang til å endre sine egne vedtak når det oppdages feil. Fristene for slik endring utvides nå, slik at det alltid skal løpe en frist på seks måneder fra vedtaket er sendt den skattepliktige.

Avgift

Engangsavgift

For personbilene (avgiftsgruppe b) reduseres innslagspunktet for de positive satsene i CO2- komponenten fra 82 g/km til 70g/km. For varebilene (avgiftsgruppe b) økes de positive satsene i CO2-komponenten med 10 pst. utover prisjustering. Det særlige vektfradraget for ladbare hybridbiler avvikles.  Reglene for beregning av refusjon av engangsavgift ved eksport endres slik at refusjonen baseres på opprinnelig betalt engangsavgift. Endringene gjelder fra og med 1. januar 2024.

Kjøretøy som benyttes i reindriftsnæringen

Adgangen til avgiftsfri bruk av snøscootere og firehjuls terrenggående motorsykler i reindriftsnæringen utvides til også å omfatte tohjulsmotorsykler. Dette gjelder både under engangsavgiften og merverdiavgiften. Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Avgift på trafikkforsikringer

Satsene i trafikkforsikringsavgiften reduseres med 1,10 kroner pr døgn for alle kjøretøy unntatt elbiler (avgiftsgruppe f). Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Veibruksavgift på drivstoff

Veibruksavgiften på bensin og mineralolje reduseres med henholdsvis 0,26 og 0,32 kroner per liter etter prisjustering. Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Avgift på kraftproduksjon (høyprisbidrag)

Avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget) avvikles. Endringen trer i kraft fra og med 1. oktober 2023.

Økte klimaavgifter

I 2024 økes avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 19 prosent. Økningen gjelder CO2-avgiften på mineralske produkter, avgiften på hydrofluorkarboner og perfluorkarboner, og avgiften på SF6.

Økningen følger opp den varslede opptrappingen av avgiftene til 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Avgiftene blir 1 176 kroner per tonn CO2 i 2024. I tillegg økes den generelle satsen for mineralolje med 4 øre utover prisstigning for å prise utslipp av lystgass (N2O). Satsene på naturgass og LPG til veksthusnæringen økes til 15 pst. av generelt nivå for ikke-kvotepliktige utslipp. I 2024 innføres det også en redusert sats for mineralolje, naturgass og LPG til bruk i kvotepliktig inneriks sjøfart. I tillegg økes den reduserte satsen for kvotepliktig industri fra 23 til 24 øre per liter slik at den er høyere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Avgiftssatser for kvotepliktige utslipp i petroleumsvirksomheten og luftfarten videreføres reelt i 2024.

Avgift på forbrenning av avfall

Avgiften differensieres mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg med henholdsvis kr 176 og 882 per tonn CO2. Endringen gjelder fra 1. januar 2024.

Avgift på TRI og PER

Avgiften på TRI og PER avvikles fra 1. januar 2024.

Prosenttoll

Det innføres prosenttoll på potet mv., hel issalat, knollselleri, rødbeter og hel kålrot. Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Merverdiavgift – endring i avgiftsfritak for elektroniske aviser

Elektroniske aviser kan fra 1. januar 2024 ha et større innhold av levende bilder og lyd. I dag må aviser «i hovedsak» inneholde tekst eller stillbilder for å omfattes av merverdiavgiftsfritaket for aviser, i praksis et krav om at 80 pst. av innholdet må bestå av tekst og stillbilder. Dette endres til at aviser må inneholde «en overveiende andel tekst og stillbilder», som i praksis innebærer at kravet til innholdet av tekst eller stillbilder reduseres til mer enn 50 pst.

Finansmarkedene

Bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter

Lov om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. trer i kraft 1. januar 2024. Det innføres et sammenslått og kundefordelt bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter som vil erstatte dagens tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond, og kunne dekke negativ avkastning.

Forskrift om bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter

I forbindelse med nye lovregler om bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter har det blitt fastsatt nødvendige forskriftsendringer for innføring av disse reglene. Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Forlengelse av midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud

I endringsforskrift 14. desember 2023 har  Finansdepartementet forlenget midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud. Etter endringsforskriften oppheves den midlertidige forskriften 1. januar 2025.

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon for inndrivelseskostnader

Departementet har i forskrift 14. desember 2023 fastsatt forsinkelsesrenten og standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner for første halvår 2024. Forskriften trer i kraft 1. januar 2024. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. juni 2023 nr. 1075.

Kapitalsammensetning i bankenes pilar 2-krav

Departementet har i forskrift 20. desember 2023 fastsatt en ny § 46 i CRR/CRD IV-forskriften i ny del XIV om foretaksspesifikke kapitalkrav og kapitalkravsmargin (pilar 2). Forskriftsendringen gjør at de kravene til kapitalsammensetning i pilar 2 som følger av kapitalkravsdirektivet vil gjelde for alle banker. Forskriften trer i kraft 31. desember 2023.

Endringer i forskrift om finansforetak og finanskonsern (Alpha Insurance-saken)

Departementet har i forskrift 21. desember 2023 fastsatt en ny § 20A-8 i finansforetaksforskriften. Forskriftsendringen følger opp bevilgningen i statsbudsjettet for 2024 som skal sikre at Garantiordningen for skadeforsikring kan behandle og utbetale krav fra skadelidte norske arbeidstakere på like vilkår, uavhengig av om yrkesskadeforsikringen var tegnet i den norske filialen til Alpha Insurance A/S eller direkte i det danske morselskapet. Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Annet

Avvikling av det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer under 350 kroner

I 2020 ble 350-kronersgrensen for toll- og avgiftsfri innførsel av varer avviklet. For varer med verdi til om med 3 000 kroner er plikten til å beregne og betale merverdiavgift pålagt den utenlandske tilbyderen (selgeren) av varen gjennom VOEC-ordningen. Fortsatt gjelder et midlertidig deklareringsunntak for varer med verdi under 350 kroner. Dette midlertidige unntaket gjelder ikke for næringsmiddel, restriksjonsbelagte varer og særavgiftspliktige varer. For slike varer ble 350-kronersgrensen avviklet 1. januar 2020. Fra 1. januar 2024 avvikles også det midlertidige deklareringsunntaket for alle varer.

Som ledd i avviklingen innføres det en plikt for transportører til å gi opplysninger om VOEC-nummeret til for varer omfattet av VOEC-ordningen elektronisk til tollmyndighetene, kravet til å omfattes av ordningen med samlefortolling reduseres og det innføres en månedlig oppgjørsordning for varer som blir samlefortollet.

Organisatoriske endringer i sentral helseforvaltning

Regjeringen vil gjøre enkelte endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen. Noen av de organisatoriske endringene forutsetter lovendringer og endringer i forskrifter. Det er derfor vedtatt endringer i helselovgivningen som er nødvendige for å kunne gjennomføre de organisatoriske endringene som er besluttet. Lov- og forskriftsendringene gjelder direkte for Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Endringene trer i kraft 1. januar 2024.

Klagenemnda for behandling i utlandet legges ned

Kompetansen til å behandle klager på vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a andre ledd bokstav a overføres fra Klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Dette gjelder vedtak om dekning av utgifter til behandling i utlandet når det ikke finnes et tilbud i Norge eller det er dokumentert at helsehjelp i utlandet virker bedre. Endringene innebærer at Klagenemnda for behandling i utlandet legges ned. Endringene trer i kraft 1. januar 2024.

Helsearkivforskriften

Helsearkivforskriften er endret slik at det er tydeliggjort at saker om tilgjengeliggjøring av pasientjournaler til pårørende avgjøres av Norsk helsearkiv. Endringene trer i kraft 1. januar 2024.

Endret sats for tannhelsebehandling

Folketrygdens stønad til tannbehandling endres hvert år fra 1.1.2024. Alle takster er prisjustert med 4,4 prosent, og det er foretatt enkelte endringer i takstvilkårene.

Endrede egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester er oppdatert i samsvar med den generelle kostnadsøkningen med virkning fra 1.1.2024. Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon er økt til 10 000 kroner. Fribeløpet for beboere, som uten å ønske det blir lagt inn på dobbeltrom, er 48 300 kroner. For henholdsvis dag/nattopphold på institusjon er satsen 193 kroner per døgn og 110 kroner per dag/natt. Maksimal egenandel for hjemmetjenester med samlet husholdningsinntekt under 2G er satt til 230 kroner.

Forskrift som regulerer registeret Brukerplan

Forskrift om Brukerplan trer i kraft 1. januar 2024 og gir en varig hjemmel for registeret. Registeret Brukerplan er et viktig verktøy for å sikre gode kommunale tjenester for personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer. Forskriften skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering, evaluering og kvalitetsforbedring av kommunale tjenester knyttet til rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer. Opplysninger som er samlet inn til slike formål kan også brukes til forskning, helseanalyser og beredskap.

Endringer i tobakksskadeloven

Det presiseres i § 28 a hvilke produkter som omfattes av røykeforbudene. Endringen innebærer ingen realitetsendring, kun en tydeliggjøring av regelverket. I tillegg trer en rekke tekniske endringer i loven i kraft. Disse er kun ment å gi bedre sammenheng i lovverket. Forbudet mot karakteristisk aroma i e-sigaretter mv. i ny § 32 a trer i kraft først 1. juli 2024, slik at bransjen får tid til å innrette seg. Det er foreløpig ikke fastsatt når påbudet om standardisert innpakning av e-sigaretter mv. skal tre i kraft, da det her er behov for å ferdigstille forskrifter. 

Endring i betaling for de nasjonale e-helseløsningene

Betalingen for forvaltning og drift av de fire nasjonale e-helseløsningene: helsenettet med grunndata og helseID, e-resept, kjernejournal og helsenorge.no er fastsatt for 2024. Endring i betalingen er basert på tallgrunnlaget fra Norsk helsenett SF, evalueringen av prismodellene, vurderingen fra det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger og drøftinger i Nasjonalt e-helseråd. Betalingen for kommunene øker med 66,8 millioner kroner og for regionale helseforetak øker den med 40,6 millioner kroner, inkludert prisjustering. Endringene i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger trer i kraft 1. januar 2024.

Justering av satsene i pasientreiseforskriften

Justeringene gjelder pasienter, ledsagere og pårørende sine rettigheter til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften). Forskriften blir endret med justering av satsene for dekning av utgifter i forbindelse med pasientreiser. Dette gjelder satser for kostgodtgjørelse, overnatting, tapt arbeidsinntekt, reiseutgifter/kilometergodtgjørelse og sats for egenandel ved hver enkelt reise.

Justering av gebyr i forskrift om legemidler til mennesker og forskrift om legemidler til dyr

Justeringene gjelder alle gebyrsatser i forskrift om legemidler til mennesker kapittel 16 og forskrift om legemidler til dyr kapittel 12. Gebyrene er i det vesentlige knyttet til søknader om markedsføringstillatelse for legemidler til mennesker og dyr og endringer i slike tillatelser. Gebyrsatsene justeres årlig.

Økning i aktivitetsbasert refusjon for laboratorieanalyser og polikliniske radiologiske undersøkelser

Fra 1. januar øker aktivitetsbasert refusjon for laboratorieanalyser og polikliniske radiologiske undersøkelser i tråd med forslaget i statsbudsjettet for 2024.

Ny voldserstatningsforskrift trer i kraft

Forskriften, som utfyller voldserstatningsloven, trer i kraft 1. januar 2024. Den fastsetter rett til erstatning til barn som har opplevd vold mot nærstående. Det betyr at de barna som etter tidligere voldserstatningsordning hadde rett på erstatning for dette, også får det med den nye ordningen. Voldserstatningsforskriften gir også utfyllende regler om saksbehandlingen av søknader, oppnevning av sakkyndige, og godtgjøring av advokater. Forskriften fastsetter også at forsinkelsesrenter på statens regresskrav i voldserstatningssaker nå kan ettergis mens skadevolder gjennomfører fengselsstraff eller forvaring. Dette vil bedre innsattes forutsetninger for en god retur til samfunnet.

Økt salærsats

Neste år vil salærsatsen / rettshjelpsatsen øke med 35 kroner; fra 1180 til 1215 kroner. Rettshjelpssatsen er satsen for salær til advokater og rettshjelpere som yter fri rettshjelp.

Økt rettsgebyr

Rettsgebyret heves med 34 kroner; fra 1 243 kroner til 1 277 kroner. Rettsgebyret er et gebyr som må betales av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse.

Endringer i krav til innkvarteringstilbud til asylsøkere

Fra 1. januar strammes kravene in til innkvarteringstilbudet til asylsøkere. Det innebærer blant annet at personer som søker midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge – og som har behov for innkvartering i asylmottak, vil bli registrert og tilbys innkvartering i tilknytning til Nasjonalt ankomstsenter i Råde.

Endringer i behandlingsgebyret i saker etter utlendingsloven 

Endringene i utlendingsforskriften §§ 17-10 og 17-11 innebærer blant annet økt gebyr for søknad om opphold i enkelte saker om familieinnvandring, opphold som au pair og søknad om permanent opphold, og redusert gebyr for søknad om studietillatelse samt reisebevis og utlendingspass,

Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) - Kapittel 17. Saksbehandlingen - Lovdata

Resten av endringene i tvisteloven som ble vedtatt i mai 2023 i kraft 1. januar 2024

Den viktigste endringen er en ny bestemmelse i § 36-6 a om unntak fra vitners plikt til å oppgi navn og andre personalia i åpen rett i barnevernssaker der med vedtak om skjult adresse. Det skal sikre at barnets nye bosted ikke avsløres.  

Endring i klimaloven som følge av oppdatert 2030-mål

Det lovfestede klimamålet for 2030 oppdateres til minst 55 prosent utslippsreduksjon i forhold til utslippsnivået i 1990, slik at det lovfestede 2030-målet samsvarer med det Norge har meldt inn under Parisavtalen.

Endring i klimakvoteloven som følge av forsterket klimakvotesystem

Det gjøres endringer i klimakvoteloven som er nødvendige for å gjennomføre EUs forsterkede klimakvotesystem i norsk rett. Dette inkluderer utvidelse av det materielle og stedlige virkeområdet i klimakvoteloven til å omfatte maritim transport, og hjemmel for ileggelse av kvoteplikt for denne sektoren. Videre gjøres det tekniske endringer i loven for å tilpasse den til klimakvotedirektivets nye innretting, med et system som nå også regulerer aktiviteter uten utslipp, samt nye bestemmelser om tilsyn og håndheving. 

Endring i klimakvoteforskriften som følge av forsterket klimakvotesystem

Endringene i klimakvoteloven, som er nødvendige for å gjennomføre EUs forsterkede klimakvotesystem i norsk rett, følges opp av endringer i klimakvoteforskriften.

Endring i miljøsikkerhetsforskriften som følge av forsterket klimakvotesystem

Miljøsikkerhetsforskriften § 12 a endres som følge av at inkorporasjonsbestemmelsen for MRV-forordningen flyttes til klimakvoteforskriften.

Endring i produktforskriften som følge av økt omsetningskrav for veitrafikk

Produktforskriften § 3-3 endres som følge av økt omsetningskrav for biodrivstoff i veitrafikken. Omsetningskravet øker fra 17 til 19 pst fra 1. januar 2024.

Svalbardmiljøloven om krav til drivstoff for motorferdsel i sjø

Reglene i svalbardmiljøloven om krav til drivstoff for motorferdsel i sjø trådte i kraft 1.1.2022, men hadde overgangsregler frem til 1. januar 2024 for fartøy som går med bulklaster med kull eller med stykkgodstransport til eller fra Longyearbyen og Barentsburg. Dette innebærer nå at også disse fartøyene, fra 1. januar 2024, ikke skal bruke eller ha om bord petroleumsbasert drivstoff med høyere viskositet, tetthet eller stivnepunkt enn tillatt for marin gassolje.

Nye regler om overvannshåndtering i byggesaker

Nye lovregler i plan- og bygningsloven om opparbeiding av kommunale anlegg for overvannshåndtering, krav til overvannshåndtering i byggesaker og mulighet for å stille krav til bebygde eiendommer. Ikrafttreden 1. januar 2024.

Endring i forskrift om Husleietvistutvalget for å effektivisere saksbehandlingen

Endringene åpner blant annet opp for at saksbehandler i Husleietvistutvalget kan fatte vedtak i flere saker alene. Formålet er å bidra til en effektivisering av saksbehandlingen i HTU, og legge til rette for at HTU kan opprettholde sin virksomhet som lavterskeltilbud, med kort saksbehandlingstid.

Forskrift om tilskuddsordning forvaltet av det norske Barentssekretariatet IKS (NY)

Ny forskrift for endret bruk av tilskuddsmidlene. Midlene ble tidligere tildelt fra Utenriksdepartementet til folk-til-folk samarbeid mellom norske og russiske aktører. Den nye ordningen skal fremme og finansiere samarbeidsprosjekter, i hovedsak med deltakere fra den norske, svenske og finske delen av Barentsregionen og hele Sápmi. Ordningen omfatter også folk-til-folk-prosjekter med uavhengige russiske aktører i Barentsregionen. Tilskuddsordningen skal bidra til å fremme samfunnsutvikling i Nord-Norge.

Forskrift om tilskuddsordninger til omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer

Endring i forskrift for bruk av tilskuddsmidler i omstillingsordningen (kap. 553, post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer). Forskriften er endret for å forskriftsfeste budsjettvedtaket for ny ordning tilskudd til kommuner med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særlig omfattende grad. Forskriften er også justert i forbindelse med endring av den opprinnelige omstillingsordningen. Ordningen har noe endrede mål, der utviklingsevne er mer vektlagt. 

Endringer i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser

Lovendringen innebærer at Kongen i statsråd får hjemmel til å pålegge statssekretærer og politiske rådgivere å registrere verv og økonomiske interesser. I dag er det kun regjeringsmedlemmene som har plikt til å registrere verv og økonomiske interesser, som for eksempel fast eiendom og selskapsinteresser. Lovendringen trådte i kraft 20. desember 2023.

Endringer i lov om interkommunale selskaper og ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper (budsjett- og regnskapsforskriften for IKS) trer i kraft 1. januar 2024

Fra 1. januar 2024 endres IKS-loven og ny forskrift trer i kraft. Lovendringene innebærer blant annet at representantskapet i interkommunale selskaper skal følge de samme reglene om møteoffentlighet som folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Økonomireglene for interkommunale selskaper endres i loven og gjennom ny forskrift slik at de i større grad er harmonisert med kommuneloven av 2018.

Lov om endringer i sameloven

Lovendringen innebærer at forvaltningsområdet for samiske språk blir delt inn i tre ulike kommunekategorier, som er tilpasset til at språksituasjonen og behovene i kommunene er ulik. Videre innebærer lovendringen en rett til å kommunisere på samisk med offentlige organer og et krav til at kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet skal drøfte utfordringene for samisk språk som ledd i regional og kommunal planstrategi.  

Endring i forskrift om forvaltingsområdet for samiske språk

Forskriftsendringen innebærer at kommunene som i dag er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, blir innplassert i nye kategorier som enten språkutviklingskommuner eller språkvitaliseringskommuner. Videre blir navnet på forskriften endret til «samiske språk», i flertall. Endringene følger av nye regler i samelovens språkkapittel, som trer i kraft 1. januar 2024.

Endringar i straffelova (konverteringsterapi)

Endringane inneberer at det blir straffbart å utføre og marknadsføre konverteringsterapi. Forbodet mot å utføre konverteringsterapi gjelder også når handlinga er føretatt utanfor Norge av en norsk statsborgar, av en person med bustad i Norge eller på vegne av et føretak registrert i Norge. Forbodet vil beskytte personars seksuelle og psykiske integritet og identitet, retten til å være seg sjølv og til å utforske og utøve sin seksualitet og verne mot skadelege handlingar. Forbodet vil særleg gi beskyttelse til lhbt+-personar. Endringane trer i kraft 1.1.2024 

Endringar i lov om Norsk kulturråd (kulturrådslova)

Endringane tydeleggjer skilet mellom ulike oppgåver ved å reindyrke kulturrådslova som ei lov om «armlengdeorganet» Kulturrådet. Bestemmingar om fagadministrasjonen i Kulturdirektoratet blir oppheva. I tillegg opnar endringa for å tilpasse oppnemningstidspunkt eller -periode der dette er nødvendig for å sikre at Kulturrådet er fulltalig. Endringane trer i kraft 1.1.2024.

Ny boklov

Lova skal legge til rette for at det kan skapast brei og mangfaldig litteratur av god kvalitet i Noreg, og at denne litteraturen er tilgjengeleg for alle i landet. Lova innfører mellom anna obligatorisk fastpris for nye bøker.

Lova trer i kraft 1.1.2024, med unntak av § 7 om plikt til å tilby og levere digitale lydbøker som trer i kraft 1.1.2025 og § 12 som trer i kraft når Kongen bestemmer.

Departementet har òg fastsatt forskrift til lova. Forskrifta vil tre i kraft 1.1.2024.

Forskrifta gir enkelte overgangsbestemmingar samt utfyllande reglar om mellom anna tillate rabattar i fastprisperioden og fastpris på reelle nyutgivingar.

 

Endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Det er fastsatt nye nasjonale satser for driftstilskudd til private barnehager, som brukes av kommuner som ikke har egne kommunale barnehager for å beregne tilskuddssatser. Departementet har i tillegg fastsatt nye nasjonale satser for kapitaltilskuddet og gjort endringer som følge av at overgangsordningen for nedjusteringen av pensjonspåslaget for enkeltstående barnehager avvikles fra 2024.

Endring i forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler

Endringen legger til rette for at Universitetene og høyskolene kan gjenbruke innhold fra ordinære studier når de utvikler og tilbyr studier som særlig er tilrettelagt for personer i arbeid. Samtidig begrenser Kunnskapsdepartementet rammene for egenbetaling på en måte som skjermer grunnutdanningene og gratisprinsippet. I forskriften stilles det klare krav om at tilbudene skal være tilpasset for arbeidslivet.

Endringer i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Endringene gjennomfører EU-direktivet om forholdsmessighetsprøving før vedtakelse av nye bestemmelser om regulering av yrker. Endringene gjennomfører også bestemmelsene om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i frihandelsavtalene Norge har med Island, Liechtenstein og Storbritannia. Dette skal gjøre det enklere for borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia å få disse godkjent i Norge etter at Storbritannia gikk ut av EU. Endringene trådte i kraft 1. desember.

Endringer i forskrift om berekraftig skogbruk

Endringene består i hovedsak av presiseringer av forskriftens bestemmelser om foryngelse etter hogst. Målet med endringene er å bidra til å styrke arbeidet med foryngelse, slik at langsiktig skogproduksjon og CO2-opptak økes.

Endringene er blant annet en oppfølging Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021-2030, vedtatt av Stortinget. Endringene i forskriften skal tydeliggjøre bestemmelsene om foryngelse slik at det blir enklere for kommunene å avgjøre hvorvidt foryngelsesplikten er oppfylt, og dermed kunne følge opp i de tilfeller hvor dette ikke er tilfelle.

Endring i forskrift om tilskudd til tidligpensjonsordningen

I samsvar med inngått jordbruksavtale er statsforvalterne fra 1.1.2024 gitt utvidet dispensasjonsadgang etter forskrift om tilskudd til tidligpensjonsordningen.

Endringer i forskrift om kvoteordningen for melk

Produksjonstakene endres i tråd med inngått jordbruksavtale. Det fastsettes historiske rettigheter for foretak som disponerer grunnkvoter utover de nye takene. Det åpnes for at foretak som var i prosess for å utvide melkeproduksjonen 31. desember 2023, etter søknad kan få fastsatt en historisk leveringsrett.

Fastsettelse av nye tilskuddssatser for RÅK-ordningen 2024

Endringen innebærer at det er fastsatt nye tilskuddssatser for 2024. 

 

Klima og miljø vektes med minst 30 % i offentlige anskaffelser

Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).

Regjeringen innfører strengere seriøsitetsbestemmelser i renholdsbransjen og i bygge-og anleggsnæringen.

Målet er å bekjempe arbeidslivskriminalitet, som skaper problemer for arbeidstakere som blir utnyttet og seriøse bedrifter som blir utkonkurrert av kriminelle aktører.

Endring i gebyrforskriften for Norsk Akkreditering som følge av generell prisstigning.

Gebyrer knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter utført av Norsk akkreditering økes som følge av økte kostnader knyttet til å utføre arbeidet.

Forskrift om endring i forskrift om gebyr i Brønnøysundregistrene

Det innføres gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret, ref. Stortingets vedtak av juni 2023 av lov om endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav). Det gjøres unntak for gebyr for ungdoms- og studentbedrifter, lag og foreninger ved førstegangsregistrering i Enhetsregisteret.

Det er også fastsatt endrede gebyrsatser for Foretaksregisteret og Løsøreregisteret.

Forskrift om endring i forskrift om målenheter og måling

Justervesenets gebyrsatser justeres i tråd med den generelle prisstigningen.

Endringer i gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene

Regjeringen innfører en ny gebyrstruktur for Brønnøysundregistrenes tjenester. De vedtatte endringene i gebyrforskriften vil gjenspeile og fordele kostnadene til drift av de ulike registrene mer presist.

Regjeringen innfører forbud mot å stifte negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet

Hensikten med forbudet er å redusere manglende tilgang på egnede butikklokaler som en etableringshindring i dagligvarebransjen.

Forskrift om midlertidig tilskudd til drivstoff for kystrekeflåten i 2024

Formålet med ordningen er å bidra til å avhjelpe den krevende likviditetssituasjonen for merkeregistrerte fartøy i kystrekeflåten i 2024 ved å redusere kostnadsbyrden som følge av ekstraordinære utgifter til drivstoff.   

Endringer i jernbaneforskriften

Fra 1. januar 2024 endres jernbaneforskrifte slik at blant annet oppdragsbrev til Bane NOR forankres i forskriften.

Endringer i taubane- og tivoliloven

Fra 1. januar 2024 endres taubane og tivoliloven slik at også Statens havarikommisjon kan gjennomføre undersøkelser av ulykker som oppstår på dette området.

Endringer i Forskrift om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (jernbanepassasjerrettighetsforskriften)

Fra 1. januar 2024 endres reglene om jernbanepassasjerers rettigheter slik at passasjerer har rett til å kjøpe billett om bord uten ekstra kostnad dersom det ikke finnes tilgjengelige måter å forhåndskjøpe billett på (i automat, betjent billettslag eller på nett/i app).

Endringer i taubaneforskriften og tivoliforskriften

Fra 1. januar 2024 endres varslings- og rapporteringsplikten i taubaneforskriften og tivoliforskriften for å legge til rette for Statens havarikommisjon som undersøkelsesmyndighet.

Endringer i vegtrafikkloven – medansvar for sikring av last

Fra 1. januar 2024 får transportforetak et medansvar for lastsikring. Lovendringen tydeliggjør at transportforetakene også har et ansvar for å sørge for at kjøretøyet er forsvarlig og forskriftsmessig lastet, i tillegg til det ansvaret føreren av kjøretøyet har. Departementet får også hjemmel til å fastsette at kjøretøyfabrikanter og deres kontaktpunkt kan pålegges å gjøre tilgjengelig tekniske kjøretøyopplysninger til bruk i kontroll av kjøretøy. I tillegg klargjøres hjemmelen til å kunne unnta enkelte personer og virksomheter som foretar arbeid på kjøretøy, fra kravet om godkjenning fra Statens vegvesen.

Endringer i gebyrsatser for 2024 – Statens vegvesen

Satsene på gebyrene for tjenester som tilbys av Statens vegvesen på trafikk- og kjøretøyområdet justeres årlig i tråd med KPI. Statens vegvesen fastsetter selv en rekke av gebyrene, men yrkestransportforskriften og kjøre- og hviletidsforskriften fastsettes av Samferdselsdepartementet. I tillegg er enkelte av gebyrene i år justert til kostnadsriktig nivå, beregnet etter det det koster Statens vegvesens å tilby tjenestene.

Endringer i postloven

Fra 1. januar 2024 trer postloven §§ 35, 35 a og 36 i kraft. Departementet har besluttet å overføre deler av ansvaret for forvaltningen av det offentlige postnummersystemet fra leveringspliktig tilbyder (Posten Bring AS) til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Leveringspliktig tilbyder skal fortsatt drifte den operasjonelle siden av postnummerforvaltningen i samarbeid med Kartverket, samtidig som Nkom skal sikre at postnummersystemet forvaltes på en måte som ikke svekker konkurransen i postmarkedet. 

Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport

Kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av busser klasse 1 fremskyndes fra 1. januar 2025 til 1. januar 2024. For bussklasse 2 og for minibusser med ståplass beholdes gjeldende krav fra 1. januar 2025. Det gis unntak fra nullutslippskravet blant annet dersom tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig eller primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved nullutslippskjøretøy. Det innføres også krav om rapportering for busser som ikke tilfredsstiller miljøkravene.

Tema