Endringer i lover og regler fra 1. januar 2025

Ved årsskiftet trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene. Oversikten blir oppdatert fortløpende.

Endringar i regelverket for dagpengar

  • Frå 1. januar 2025 skal alderspensjon som er utforma etter prinsippa om fleksibelt og nøytralt uttak, ikkje lenger føre til reduksjon av dagpengeutbetalingar for dei som samtidig får utbetalt begge ytingane. 
  • Frå 1. januar 2025 blir den gjeldande praksisen for å stanse dagpengar når vilkåra ikkje lenger er til stades, tydeleggjort i det formelle regelverket.
  • Regelen om at dagpengeretten fell bort ved fylte 67 år blir gjort klårare. 
  • Med verknad frå 1. januar 2025 blir det gjort unntak frå reglane om avkorting av dagpengar for dagpengemottakarar som tenestegjer som meddommarar.

Endringar i regelverket om arbeidsavklaringspengar

Frå 20. desember 2024 er det innført fire mindre endringar i regelverket om arbeidsavklaringspengar som inneber klargjering og forenkling av regelverket til fordel for mottakarane av stønaden:

  • Tydeleggjering av øvre aldersgrense på 67 år for rett til arbeidsavklaringspengar
  • Tydeleggjering av føresegna om arbeidsavklaringspengar til ein person som ikkje har opparbeidd seg ny rett til sjukepengar
  • Oppheving av føresegna om arbeidsavklaringspengar i periodar utan påbyrja aktivitet då arbeidsavklaringspengar, også i periodar utan påbyrja aktivitet, kan gis etter andre heimlar i regelverket
  • Tydeleggjering av føresegna om at det kan bli gitt arbeidsavklaringspengar i inntil åtte månader til personar som har søkt om uføretrygd

Reglane om etteroppgjer for uføre blir meir fleksible

Føremålet med forskriftsendringa er å hindre urimelege tilbakebetalingskrav og gjere det lettare for uføre å komme tilbake til arbeid. Endringa gjeld uføre som har fått så høg inntekt at utbetalinga av uføretrygd stansar.

Oppjustering av satsar

Satsane for barnetillegg til dagpengar, arbeidsavklaringspengar og kvalifiseringsstønad blir oppjusterte frå 1. januar 2025. Frå same dato blir også satsane for tiltakspengar og barnetillegg til tiltakspengar, samt satsar for tilleggsstønader oppjusterte.

Endring i forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning

Endringane inneber utvida krav knytte til skriftleg arbeidsavtale, og det blir innført krav om arbeidsplan ved arbeid til ulike tider av døgnet. Dei nye reglane har samanheng med arbeidsvilkårsdirektivet frå EU.     

Endring i lov om avtalefestet pensjon 

Endring i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Frå 1. oktober 2024 er det føydd til eit nytt kapittel 2 i lova som regulerer avtalefesta pensjon for medlemmer som er fødd i 1963 eller seinare. Endringa får verknad for dei første frå 2025.

Endring i folketrygdlova 

Ordninga med skjermingstillegg i alderspensjonen frå folketrygda etter å ha fått uføretrygd ved fylte 67 år, blir utvida til også å omfatte uføre som er fødd i perioden 1954 til 1962.

Delt pensjonsgrunnlag 

Endring i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Det er vedteke ein heimel til å gi forskrift om delt pensjonsgrunnlag. Delt pensjonsgrunnlag gjeld tilfelle der pensjonsgrunnlaget ikkje berre skal bereknast av sluttlønna, men også av eit tidlegare pensjonsgrunnlag.

Opphevar minstegrensa for medlemskap i offentlege pensjonsordning

Minstegrensa for rett til medlemskap i lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet og lov om pensjonsordning for sykepleiere blir oppheva. Det er innført ei overgangsordning for tilsette med opptening i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet og lov om pensjonsordning for sykepleiere. Overgangsordninga inneber at tilsette fødd i 1964 eller tidlegare som er tilsatt i ein eller fleire stillingar med opptening i pensjonsordninga der samla arbeidstid er mindre enn 20 prosent av full stilling, og som samtidig mottar alderspensjon etter lova, er unntatt frå medlemskap. Dei med en slik stillingsandel kan arbeide utan at alderspensjonen blir avkorta. 

Auka grense for avkorting av avtalefesta pensjon.

Grensa for kor mykje ein kan tena ved sida av avtalefesta pensjon for tilsette i offentleg sektor utan at pensjonen blir avkorta, aukar frå 1. januar 2025 frå 15 000 kroner til eit beløp som svarar til 0,26 gonger grunnbeløpet i folketrygda (31 007 kroner). Ordninga gjeld for dei som er fødd før 1963.

Ny ordning for avtalefesta pensjon i Statens pensjonskasse

Forskrift om avtalefesta pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse fødd i 1963 eller seinare (ny ordning). Forskrifta gir supplerande reglar om livsvarig AFP som følgjer av lov om avtalefesta pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2.

Auka premie for medlemskap i Pensjonstrygda for fiskarar

Forskrift om auka premie for medlemskap i Pensjonstrygda for fiskarar. Det følgjer av lov om pensjonstrygd for fiskere at medlemspremien årleg skal bli regulert. Premien for 2025 utgjer 17 960 kroner.

Endring i samordningsreglar for offentleg tenestepensjon

Endring i forskrift om samordning av alderspensjon frå offentleg tenestepensjonsordning med alderspensjon etter folketrygdlova kapittel 20. Endringsforskrifta gir utfyllande reglar om overgangsreglane for offentleg tilsette fødd i 1963 eller seinare og som frå og med 2020 får opptening i offentleg tenestepensjonsordning etter ny pensjonsmodell. I samsvar med overgangsreglane skal opptening før 2020 blir varetatt gjennom ein oppsett alderspensjon etter gammal ordning som bli samordna med alderspensjon frå folketrygda, og som skal kunne bli tatt ut frå 62 år.

Presiseringar om skjermingstillegg i alderspensjon frå folketrygda

Presiseringar i forskrift om alderspensjon i folketrygden om utviding av ordninga med skjermingstillegg etter folketrygdlova § 19-9 a. Ordninga med skjermingstillegg i alderspensjonen frå folketrygda etter å ha fått uføretrygd ved fylte 67 år, blir utvida til også å omfatte uføre som er fødd i perioden 1954 til 1962.

Denne saka blir oppdatert.

 

Endringer i ekteskapsloven – forbud mot ekteskap mellom nære slektninger mv.

Endringer i ekteskapsloven som forbyr ekteskap mellom nære slektninger trer i kraft 1. januar 2025. Forbudet gjelder ekteskap mellom søskenbarn, og mellom henholdsvis en tante eller onkel som den ene parten og en nevø eller niese som den andre parten. Formålet med forbudet er primært å motvirke helseskader hos barn, men det vil også kunne bidra til å motvirke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Lovendringen inneholder en dispensasjonsadgang som kan benyttes dersom sterke grunner taler for det.

For å hindre at noen omgår forbudet ved å reise til utlandet og gifte seg der, vil ekteskap inngått mellom nære slektninger etter utenlandsk rett ikke anerkjennes (anses som gyldig) dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet.

Forbudet gjelder ikke ekteskap som tidligere er inngått i utlandet av personer som ikke var norske borgere eller bosatt i Norge da de giftet seg. Det er vedtatt en unntaksregel for EØS-tilfeller.

Det er forbudt å inngå ekteskap med mindreårig i Norge. I 2021 ble det vedtatt at ekteskap inngått med mindreårig etter utenlandsk rett, som hovedregel ikke anerkjennes i Norge. Dette lovvedtaket trer også i kraft 1. januar 2025. På tilsvarende tidspunkt vil det også tre i kraft en forskrift som gir bestemmelser om saksbehandlinger mv. av disse sakene.  

Endring i prisopplysningsforskriften

Fra 1. januar 2025 blir det gjort endring i prisopplysningsforskriften 9a tredje ledd, om unntak for varer med kort holdbarhet. Det innføres et unntak fra kravet til 30-dagers førpris ved salgsmarkedsføring av varer med kort holdbarhet.

Det betyr at for varer som kan forringes eller foreldes raskt er førprisen den laveste prisen som den næringsdrivende har anvendt umiddelbart før markedsføringen startet. Det blir dermed enklere å markedsføre nedsatt pris på slike varer, og formålet er å redusere matsvinn. 

Endringer i gjeldsordningsloven

Kravet i loven om at skyldner selv må ha forhandlet med kreditorene («egenforsøket») bortfaller. Krav som ikke meldes eller meldes for sent i forbindelse med åpning av gjeldsforhandling bortfaller («prekluderes»).

Det blir lettere å få gjeldsordning flere ganger og å få kortere gjeldsordningsperioden enn fem år i forbindelse med sosiale problemer.  

Toårsperioden etter gjeldsordningens utløp hvor arv og gevinst mv. kan inndras («etterperioden») bortfaller.

Endringene gjelder fra 1. januar 2025. 

 

 

Denne saken blir oppdatert

Lov 13. desember 2024 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)

Lov 13. desember 2024 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) styrker sikkerheten i digital infrastruktur og ekomtjenester og forbrukernes rettigheter. Loven inneholder også regler som skal gi bedre oversikt og bedre muligheter for å føre tilsyn med datasenternæringen.

Loven trer i kraft 1. januar 2025.  

Endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Utviklingen i markedene påvirker fordelingen av Nkoms ressursbruk mellom ulike områder og nødvendiggjør justeringer i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nkom. Nkom foretar jevnlige ressursmålinger, og etter en ny vurdering er det behov for noen mindre endringer på frekvensområdet. Formålet er å oppdatere fordeling mellom de som betaler, og å gi bedre forutberegnelighet. I tillegg inkluderes nye bestemmelser om sektoravgift for datasenteroperatører og en hjemmel til å kreve inn sektoravgift for arbeidet Nkom gjør etter sikkerhetsloven.

Endringene trer i kraft fra 1. januar 2025.

Forskrift om stedlig virkeområde for lov om elektronisk kommunikasjon vedrørende Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya og Antarktis

Med hjemmel i lov 13. desember 2024 nr. 76 § 1-3 fastsetter forskriften at ekomloven gjelder for Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya og for enhver som oppholder seg eller er ansvarlig for virksomhet i de norske bilandene i Antarktis. Videre gjør forskriften unntak for Svalbard når det gjelder konkurransebestemmelsene i ekomloven kapittel 6, 7 og 9, og § 14-3 om konsultasjonsprosedyre. Det fremgår også at forskriften at ekomloven ikke berører grunneiers rettigheter i medhold av Svalbardtraktaten.

Forskriften erstatter gjeldende forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 om stedlig virkeområde for lov om elektronisk kommunikasjon vedrørende Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis og trer i kraft 1.januar 2025.

Forskrift om Digitalt dødsbo

Forskriften legger til rette for digitale prosesser og tjenester for skifte av dødsbo. Forskriften regulerer blant annet deling og behandling av opplysninger i forbindelse med tjenesten Digitalt dødsbo.

Forskrift om elektroniske kommunikasjonsnett og elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomforskriften)

Ekomforskriften utfyller lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Ekomforskriften utdyper ekomlovens krav om blant annet forsvarlig sikkerhet, entydig identifisering av sluttbruker, kommunikasjonsvern, om geografisk lokalisering av nødanrop, sluttbrukerrettigheter og rettigheter for brukere med nedsatt funksjonsevne. Den inneholder også bestemmelser om blant annet tilgang til infrastruktur, tilgang til radio og fjernsyn, bruk av frekvenser, regler om nummer og nummeropplysning og om private elektroniske kommunikasjonsnett.

Forskriften erstatter gjeldende ekomforskrift av 16. februar 2004 nr. 401 og trer i kraft 1.1.25.

Ny forskrift om datasenter

Med hjemmel i lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) er det fastsatt en ny forskrift om datasenter. Datasenterforskriften utdyper kravene i ekomloven blant annet om krav til registreringsplikt for datasenteroperatører, samt at det stilles nærmere sikkerhetskrav. Forskriften presiserer nærmere hvilken informasjon som skal registreres, herunder at det skal utpekes en egen kontaktperson for datasenteroperatøren som kontaktpunkt for myndighetene. For de datasentrene som ikke er samlokaliseringsdatasentre (co-location datasentre), fastsetter forskriften en terskelverdi, knyttet til hvilken elektrisk effekt datasenteret trekker fra kraftnettet,  som et innslagspunkt for hvilke øvrige datasentre, herunder virksomhetsinterne datasentre, reguleringen skal gjelde for. Denne terskelverdien er knyttet til abonnert elektrisk effekt, og er satt til 0,5 MW. Den nye ekomloven fastsetter en plikt for datasenternæringen til å ivareta forsvarlig sikkerhet. Forskriften fastsetter også hvilke spesifikke sikkerhetskrav som stilles til datasenteroperatør for å bidra til at denne plikten oppfylles. Sikkerhetskravene gjelder blant annet nasjonal autonomi og sikkerhetsrevisjon, sikkerhetsstyring, risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og øvelser. Videre innføres det krav om systematisk oppfølging av sikkerhet og beredskap, og krav om at dette skal dokumenteres. 

Forskrift om delegering av myndighet etter lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)

I forskriften delegeres en del av departementets myndighet etter lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Dette omfatter departementes myndighet til å fatte enkeltvedtak og forskrifter på flere områder og en fordeling av de ulike myndighetsfunksjonene.

I forskriften delegeres det også myndighet til Datatilsynet. Etter bestemmelsen om informasjonskapsler (“cookies”) skal Datatilsynet ha ansvar for å vurdere om samtykke er i samsvar med personvernforordningen, vurdere om kravene til informasjonen som skal gis er tilstrekkelig og om det er lagt til rette for at samtykke kan trekkes tilbake.

 

Lovendring om justert terskelverdi for berekning av straumstøtte og forlenging av ordninga

Regjeringa har sidan desember 2021 hatt ei straumstøtteordning som skal hjelpe hushald med å handtere ekstraordinært høge straumprisar. Sidan september 2023 har straumstøtta basert seg på gjennomsnittleg marknadspris (elspotpris) time for time i det prisområdet hushaldet tilhøyrer.

Frå 1. januar 2025 blir terskelverdien prisjustert frå 73 til 75 øre/kWh eksklusiv meirverdiavgift. Ordninga blir forlengd til å gjelde energibruk til og med desember 2025, og at lova blir oppheva i 2026. Når prisen i enkelttimar går over 75 øre/kWh eksklusiv meirverdiavgift, vil straumstønaden dekkje 90 prosent av prisen over dette nivået. Det er budsjettert med at staten vil utbetale om lag 4,8 milliardar kroner i straumstønad i 2025.

Som følgje av at straumstøtteordninga blir forlengd, vil følgjande forskrifter forlengjast tilsvarande:

  • Straumstønadsforskrifta
  • Forskrift om prisregulering av fjernvarme til hushald med og utan tilknytingsplikt
  • Forskrift om støtte til kundar av nærvarmeleverandørar

Forlenging av mellombels forskrift om bruk av flaskehalsinntekter

Regjeringa har vedteke å forlengje ordninga der delar av Statnetts flaskehalsinntekter går til å redusere nettleiga til nettkundar i område med høge kraftprisar. Forlenginga inneber at ordninga også skal gjelde i 2025. Bruken av flaskehalsinntekter er knytt til prisnivået i det enkelte prisområdet. Det gjer ordninga treffsikker ved at det er nettkundane som har dei høgaste kostnadene knytt til kraftforbruket sitt som får dei største utbetalingane frå ordninga. Sidan ordninga blei innført har det vorte betalt ut om lag 9,2 milliardar kroner.

Forskriftsendringar om modnadskriterium for nettilknyting

Energidepartementet fastset krav i forskrift om nettregulering og energimarknaden om at nettselskapa skal gjennomføre ei vurdering av kor modent eit prosjekt er før aktørane får reservere nettkapasitet eller får plass i kapasitetskø. Formålet er å leggje til rette for at det er prosjekt som faktisk blir gjennomførte som skal få kapasitet i nettet. Endringane inneber at nettselskapa skal gjennomføre ei slik vurdering av førespurnader om tilknyting på over 1 MW. Departementet fastset også krav om registrering og rapportering av tidsbruk for tilknytingar under 1 MW.

Endringar i energilovforskrifta og systemansvarsforskrifta

1. januar 2025 trer endringar i energilovforskrifta og systemansvarsforskrifta (fos) i kraft, der heimlar for rapportering av data til systemansvarleg blir flytta mellom forskriftene. Det blir også innført ei føresegn i systemansvarsforskrifta som har som hensikt å sikre betre kommunikasjonsrutinar mellom kraftverk og den systemansvarlege.

Endringar i leveringskvalitetsforskrifta

Energidepartementet gav Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i oppdrag å utarbeida høyringsnotat og senda forslag til endringar i leveringskvalitetsforskrifta (føl) på høyring. Bakgrunnen for endringa er at RME har sett behov for ein gjennomgang av forskrifta knytt til revidering av europanorm EIN 50160 om spenningskvalitet, presisering av reglar for saksbehandling, og justering og tydeleggjering av eksisterande krav. Departementet har no vedteke endringar i tråd med RMEs tilrådingar, som trer i kraft 1. januar.

Krav til kost-nytteanalyse av moglegheitene for å utnytte overskotsvarme

1. april 2025 trer ei forskrift i kraft med krav om at aktørar som planlegg anlegg som krev mykje energi må gjennomføre kost-nytteanalysar av potensialet for å utnytta overskotsvarme. Krava omfattar kraftverk, industrianlegg, fjernvarmeanlegg, fjernkjøleanlegg, og anlegg for energiproduksjon med over 20 MW tilført varmeeffekt. For slike anlegg kan

det i enkeltvedtak stillast krav om at overskotsvarmen skal utnyttast dersom kost-nytte-analysen viser at fordelane ved dette er større enn kostnaden. Datasenter med over 2 MW tilført elektrisk effekt, og andre anlegg med tilført elektrisk effekt på over 20 MW, fell også inn under kravet om kost-nytte-analyse, men kan ikkje påleggjast gjennomføring.

Endringar i forskrift om tilskot til flaum- og skredførebygging og miljøtiltak i vassdrag (forskrift om naturfaretilskot)

På bakgrunn av stortingsmeldinga om flaum og skred (Meld. St. 27 (2023-2024) Prop. 1 S (2024-2025) for Energidepartementet, er det vedteke endringar i forskrift om naturfaretilskot. Forskrifta regulerer NVEs tildeling av tilskot til førebygging av flaum- og skredskadar. Endringane er ein konsekvens av forslaga om endringar i tilskotsordninga som nyleg er vedtekne av Stortinget.

Ny forskrift om pliktig innmelding av grunnundersøkingar og naturfareutgreiingar

Stortinget vedtok i juni 2024 ei ny føresegn i plan- og bygningslova som innfører plikt til å melde inn data og rapportar frå grunnundersøkingar og naturfareutgreiingar. Det vart også vedteke ei ny føresegn i åndsverkslova som skal sikre at lova ikkje er til hinder for å gjere grunnundersøkingar og naturfareutgreiingar tilgjengelege for allmenta gjennom offentlege register. Lovføresegna var nødvendig for å gi heimel for den nye forskrifta.

Ved kongeleg resolusjon 21. juni 2024 vart styresmakta til å fastsetje forskrift lagt til Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Ved kongeleg resolusjon6. desember 2024 vart det vedteke at endringslova trer i kraft 1. januar 2025.

Den nye forskrifta vart vedteken av Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 18. desember og trer i kraft 1. januar 2025.

Skatt

Personfradrag

Personfradraget økes fra 88 250 kroner i 2024 til 108 550 i 2025. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Minstefradrag

Øvre grense for minstefradraget i lønn/trygd og pensjon reduseres fra henholdsvis 104 450 kroner og 86 250 kroner i 2024 til henholdsvis 92 000 kroner og 73 150 i 2025. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Trygdeavgift

Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,7 og 10,9 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift økes med 43,1 prosent til 99 650 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Trinnskatt

Satsene for trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene lønnsjusteres. Satsene for trinn 3, 4 og 5 økes med 0,1 prosentenheter. Innslagspunktene for trinn 3 og 4 økes noe mindre enn anslått lønnsvekst. Innslagspunktet for trinn 5 lønnsjusteres. Trinn 3 får en sats på 13,7 prosent fra 697 150 kroner, trinn 4 får en sats på 16,7 prosent fra 942 400 kroner, og trinn 5 får en sats på 17,7 prosent fra 1 410 750 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Reisefradrag

Kilometersatsen oppjusteres mer enn anslått prisvekst fra 1,76 kroner til 1,83 kroner per kilometer. Nedre beløpsgrense økes lavere enn anslått prisvekst fra 14 950 kroner til 15 250 kroner. Øvre grense økes fra 97 000 kroner til 100 880 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Fradrag for merkostnader til kost og losji for pendlere

Tidsbegrensningen på 24 måneder for rett til å kreve fradrag for merkostnader til kost og losji oppheves for pendlere som bor på brakke.  Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Utleie av egen bolig og fritidsbolig

Inntektsgrensen for skatteplikt at utleieinntekt fra egen bolig og fritidsbolig oppjusteres til 15 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefrie ansatterabatter

Grensen for ansatterabatter økes til 10 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefri arbeidsinntekt under grensen for lønnsopplysningsplikt

Grensen for lønnsopplysningsplikten og skattefri arbeidsinntekt økes fra 1 000 til 2 000 kroner. Grensen for skattefri inntekt fra arbeidsgiver til arbeidstaker bestemmes av grensen for lønnsopplysningsplikt. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefri avkastning av hage- og naturprodukter mv.

Beløpsgrensen for skattefri omsetning av hage- og naturprodukter økes til 10 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Fradrag for fagforeningskontingent

Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8 000 til 8 250 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner                                                                                                                                       

Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8 000 til 8 250 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefradraget i barnepensjon

Skattefradraget i barnepensjon lønnsjusteres. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Innslagspunktene for nedtrapping av pensjonsskattefradraget justeres utover anslått pensjonsvekst på 3,7 prosent. Innslagspunktet for trinn 1 og 2 justeres fra henholdsvis 258 400 og 391 550 kroner til henholdsvis 276 400 og 422 950 kroner. Det samme gjelder maksimalt pensjonsskattefradrag, som økes fra 34 350 kroner til 36 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig

Det innføres særregler for beskatning av inntekt fra strømsalg fra fornybare kraftanlegg (herunder solcelle-anlegg) tilknyttet egen bolig eller egen fritidsbolig med et fribeløp på 15 000 kroner. For inntekt over beløpsgrensen skal kun 85 pst. av inntekten regnes som skattepliktig inntekt. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Skattlegging av introduksjonsstønad

Skattleggingen av introduksjonsstønaden for nyankomne innvandrere endres ved at denne blir skattlagt likt som lønn og trygdeytelser. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper

Særordningen for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper er foreslått endret ved at følgende krav til selskapet utvides: 150 eller færre ansatte (2024: 50), balansesum på 200 mill. kroner eller mindre (2024: 80 mill. kroner) og ikke er eldre enn 12 år (2024: 10 år). Utvidelsene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft. Hvis de godkjennes, ventes de å tre i kraft i løpet av første halvår 2025.

Utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere i NATO

Utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere som tjenestegjør for NATO i utlandet skal anses som skattemessig bosatt i Norge med alminnelig skatteplikt hit. Dette medfører alminnelig skatteplikt for kapitalinntekter mv. og formue til Norge for denne gruppen. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Sparing i utenlandske pensjonsordninger

Fradragsretten for sparing i utenlandske pensjonsordninger utvides til også å gjelde statsborgere fra land utenfor EØS-området, og til ordninger etablert utenfor EØS. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Formuesskatt

Bunnfradraget økes fra 1,7 til 1,76 millioner kroner (fra 3,4 til 3,52 millioner kroner for ektepar). Innslagspunktet for trinn 2 økes fra 20 til 20,7 millioner kroner. Den kommunale formuesskattøren reduseres fra 0,7 til 0,525 prosent, mens den statlige skattøren økes i trinn 1 fra 0,3 til 0,475 prosent og i trinn 2 fra 0,4 til 0,575 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift

Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 850 000 kroner avvikles. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Naturressursskatten for vannkraft

Naturressursskatten for vannkraftverk økes fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/kWh, der hhv. 1,13 øre/kWh går til kommunene og 0,21 øre/kWh til fylkeskommunene.

Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak

Unntaket om at kontraktsprisen kan legges til grunn ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, videreføres for standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025.

Skatteplikt for helseforetak for inntekt fra salg av NIPT

Det innføres skatteplikt for helseforetak for inntekter ved salg av NIPT til gravide uten medisinsk indikasjon. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Jordbruksfradrag

Jordbruksfradraget prisjusteres ved at det generelle fradraget økes til 95 800, og det maksimale fradraget økes til 200 850 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Reindriftsfradrag

Reindriftsfradraget prisjusteres ved at det generelle fradraget økes til 95 800, og det maksimale fradraget økes til 200 850 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Avgift

Endringer i satser i klimaavgiftene

I 2025 økes avgiftene på utslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig utslipp mv.) med 16 prosent utover prisstigning. Økningen gjelder CO2-avgiften på mineralske produkter, avgiften på hydrofluorkarboner og perfluorkarboner (HFK og PFK), og avgiften på SF6.

Økningen følger opp den varslede opptrappingen av avgiftene til 2 400 2025-kroner per tonn CO2 i 2030 (tilsvarer 2 000 2020-kroner). Avgiftene blir 1 405 kroner per tonn CO2 i 2025. Satsen for mineralolje, naturgass og LPG til bruk i kvotepliktig innenriks sjøfart reduseres reelt med 8 pst. for å hensynta at en større andel av utslippene blir kvotepliktige i 2025. I tillegg økes den reduserte satsen for kvotepliktig industri fra 24 til 25 øre per liter slik at den er høyere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Avgiftssatser for kvotepliktige utslipp i petroleumsvirksomheten økes med 16 pst. utover prisstigning.

Utvidelse av grunnlaget for klimaavgiftene

I 2025 utvides grunnlaget for klimaavgiftene til å gjelde utslipp fra fiske og fangst i fjerne farvann. Med fjerne farvann menes områder mer enn 250 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Det innføres en redusert sats i CO2-avgiften på mineralske produkter på 351 kr per tonn CO2. Det tilsvarer 25 pst. av den generelle satsen for utslipp under innsatsfordelingsforordningen. I klimastatus og -plan for 2025 er det varslet at satsen skal gradvis trappes opp til generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen i perioden 2025–2028.

Det er også vedtatt å innføre redusert CO2-avgift på mineralske produkter til utenriks fart på 500 kr per tonn CO2. Med utenriks fart menes seilaser direkte til utenlandsk havn. Avgiften innføres ikke før det er avklart om redusert sats for utenriks sjøfart er i tråd med statsstøtteregelverket.

Avgift på avfallsforbrenning

Avgiften på forbrenning av avfall beregnes etter en standardfaktor som angir CO2-innholdet i et tonn avfall. Faktoren fastsettes av Miljødirektoratet. Faktoren oppjusteres til 0,592 tonn CO2 per tonn avfall fra 1. januar 2025.

Finansmarkedene

Utlånsforskriften

Utlånsforskriften endres med virkning fra 31. desember 2024. Maksimal belåningsgrad for boliglån økes fra 85 til 90 prosent. Det vil si at kravet til egenkapital reduseres fra 15 til 10 prosent. Forskriften endres også slik at bankene kan ta hensyn til forventet inntektsvekst i rentebindingsperioden når de vurderer betjeningsevnen til kunder som velger fastrentelån.

Utvidelse av hvitvaskingsloven til aktører innen kunsthandel

Hvitvaskingslovens virkeområde utvides til visse aktører innen kunsthandel og tilbydere av særlige tjenester for oppbevaring av kunst. Det er en forutsetning at kunsthandlerne driver ervervsmessig, i tillegg til at det må dreie seg om større transaksjoner (over 80 000 kroner).

Opphevelse av generelle likviditetskrav (LCR) i signifikant valuta

De generelle reglene om likviditetskrav (LCR) i signifikant valuta i CRR/CRD-forskriften § 1 annet ledd og § 11 oppheves med virkning fra 1. januar 2025. Vurderingen av likviditetskrav for det enkelte foretak blir heretter en del av SREP-prosessen, og Finanstilsynet kan i den forbindelse fastsette pilar 2-krav til LCR i signifikant valuta for de foretakene hvor det er aktuelt.

Endringer i forsikrings- og finansmarkedslovgivningen

Forsikringsvirksomhetsloven, skatteforvaltningsloven og AFP-tilskottsloven endres for å legge til rette for at kommunale pensjonsleverandører kan behandle søknader om ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og lov om alternative investeringsfond endres for å sikre forsvarlig avvikling av konsesjonspliktig virksomhet når tillatelsen er tilbakekalt, og slik styrke investorvernet.

Annet

Bostedsregistrering av NATO-personell

Folkeregisterloven og -forskriften endres med virkning fra 1. januar 2025 slik at utenlandsk NATO-personell stasjonert i Norge, og deres medfølgende husstandsmedlemmer, registreres som bosatt i Norge under sitt opphold her. Endringene gjelder ikke for NATO-personell og husstandsmedlemmer som er omfattet av Nordisk overenskomst om folkeregistrering.

Ny forskrift om framande fartøys anløp til og ferdsel i norsk territorialfarvatn (anløpsforskrifta)

Den nye anløpsforskrifta skal bidra til målsettinga til regjeringa om å styrke Forsvarets evne til situasjonsforståing og suverenitetshevding i eigne nærområde gjennom styrkte nasjonal maritim situasjonsforståing i norsk territorialfarvatn.

Endringane innfører tydelegare krav til skip som anløper norske farvatn, og reduserer mellom anna lengdekravet for kva fartøy som blir omfatta av melde- og rapporteringsplikta. Dette bidreg til betre kontroll med anløp til norske hamner. Vidare opnar forskrifta for bruk av sanksjonar ved brot på meldeplikta og regelverket elles, noko som skal sikra betre etterleving.

Forskrifta trer i kraft 1. januar 2025. Samtidig blir tidlegare forskrift oppheva av 20. desember 2018 nr. 2056 om utanlandske fartøys anløp til og ferdsel i norsk territorialfarvatn.

Endringar i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for legar og tannlegar

Det kjem fleire endringar i spesialistforskriften frå 1. januar 2025. No kan kommunar og helseføretak eller sjukehus inngå avtalar om å oppretta stillingar i den første delen av spesialistutdanninga (LIS1). Stillingane kjem i tillegg til dei stillingane som blir oppretta nasjonalt. Dette vil bidra til betre rekruttering av legar over heile landet. Kravet om ei arbeidstid som tilsvarar minst 50 prosent av heiltid i open uselektert allmennpraksis for legar som spesialiserar seg i allmennmedisin blir oppheva. Det blir også opna for meir fleksibilitet i gjennomføringa av rettleiing under spesialistutdanninga i allmennmedisin.

Justering av satsane i pasientreiseforskriften

Justeringane gjeld pasientar, følgepersonar og pårørande sine rettar til dekning av utgifter ved reise til helsetenester (pasientreiseforskriften). Forskrifta blir endra med justering av satsane for dekning av utgifter i samband med pasientreiser. Dette gjeld satsar for kostgodtgjersle, overnatting, tapt arbeidsinntekt og reiseutgifter/kilometergodtgjersle.

Auka aldersgrense for eigenandelfritak for visse behandlingar

Frå 1. januar aukar aldersgrensa for eigenandelfritak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling mot rusmiddelavhengigheit. Aldersgrensa har vore 18 år, men frå 1. januar vil det vera aldersfritak t.o.m. det kalenderåret pasienten fyller 26 år.

Justering av gebyr og avgifter på legemiddelområdet

Justeringane gjeld alle gebyrsatsar i forskrift om legemidler til mennesker kapittel 16 og forskrift om legemiddel til dyr kapittel 12. Gebyra er i det vesentlege knytt til søknader om marknadsføringsløyve for legemiddel til menneske og dyr og endringar i slike løyve. Gebyrsatsane blir justerte årleg. I tillegg blir legemiddeldetaljistavgifta, legemiddelleverandøravgifta og LUA-avgifta justert som foreslått i Prop. 1s (2024-2025).

Endring i blåreseptforskriften

Det blir innført eigendelsfritak for rekvirering av nalokson nasespray på blå resept som betyr at legemiddelet blir heilt gratis for pasientane. Endringa vil auka tilgjengeligheita av nasesprayen. Endringene i § 4 trer i kraft 1. januar 2025. Endringene i § 8 trer i kraft 1. februar 2025.

Endring i regulering etter Tsjernobyl-ulykka

Etter 38 år blir dei siste de siste reguleringane etter Tsjernobyl-ulykka avslutta. Forskrift om soneinndeling pga radioaktivitet, som har pålagt sauebønder å måle sauane før dei blir sendt til slakt, blir oppheva frå nyttår. Grenseverdiane for cesium 137 blir også oppheva, og med det kravet om at reinkjøtt må bli merka med nasjonalt firkanta stempelmerke. Alt reinkjøtt som blir slakta kan no bli merka med ovalt merke. 

Ny heimel i matlova for å fastsette forskrifter om merking, presentasjon og marknadsføring for å fremme helse

Det blir innført ei ny føresegn i matloven § 10 tredje ledd for å tydeliggjere heimelsgrunnlaget for å kunne fastsette forskrifter om merking, presentasjon og marknadsføring grunna i omsynet om å fremme helse. Dette vil gi tydelig lovheimel for føresegner om mellom anna avgrensningar i marknadsføring av usunn mat og drikke retta mot barn. Lovendringa er gjennomført ved endring av matloven, jf. Prop. 120 L (2023-2024) Endringer i matloven mv. forskriftshjemmel for å fremme helse). Endringa trer i kraft 20. desember 2024. 

Flytting av ansvaret for e-sigarettar

Den kommande registreringsordninga for e-sigarettar ble opphaveleg lagt til Direktoratet for medisinske produkter. For å oppnå ei meir heilskapleg og effektiv forvaltning av tobakksområdet vedtok Stortinget 16. desember 2024 å flytte ansvaret til Helsedirektoratet, slik at alle ordningar under tobakksdirektivet blir samla der. Endringa er gjennomført ved endring av tobakksskadeloven § 35 første ledd, jf. Prop 120 L (2023–2024) Endringer i matloven mv. (forskriftshjemmel for å fremme helse).

Overføring av ansvar for helsehjelp ved utlendingsinternat til kommunen

Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven. Ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternatet blir overført frå Politiets utlendingseining til kommunen der utlendingsinternatet ligg.

Strengare administrative reaksjonar mot helsepersonell 

Det blir gjort endringar i helsepersonelloven og helsetilsynsloven som gir Statens helsetilsyn høve til å gi strengare administrative reaksjonar overfor helsepersonell som er til alvorleg fare for pasienttryggleiken, eller som alvorleg svekkar tilliten til helse- og omsorgstenesta. Lovendringane følger opp anbefalinger frå Pasientovergrepsutvalet. Endringane er generelle og omfattar også andre sakstypar enn overgrep mot pasientar. For helsepersonell som har fått kalt tilbake autorisasjonen, lisensen eller spesialistgodkjenninga si, blir det innført ei generell karantenetid på to år før dei kan søke om ny autorisasjon. I dei alvorlegaste sakane blir det innført ei karantenetid på ti år. I dei alvorlegaste sakane får Statens helsetilsyn også høve til å ilegge forbod mot å yte helsehjelp for helsepersonell som ikkje lenger har autorisasjon eller lisens. Viss ein ikkje rettar seg etter eit slikt forbod, kan ein bli sanksjonert med tvangsmulkt.

Rapporteringsplikt til NPR og KPR for helprivate helsetjenester mv.

Endringar i forskrift om å inkludere aktivitet frå privatfinansierte spesialisthelsetenester i Norsk pasientregister (NPR) og privatfinansierte helse- og omsorgstenester i kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Endrar NPR-forskriften og KPR-forskriften. Endringar i pasientjournalforskriften om å stille krav til format ved avlevering av pasientjournalar til Norsk helsearkiv ved opphøyr eller overdraging av verksemd.

Endringar i plikt til bruk og betaling for nasjonale e-helseløysingar

Endringar i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger. Betalinga for dei nasjonale e-helseløysingane blir endra for kommunar, regionale helseføretak og andre aktørar. Kommunane blir pålagt å gjere nasjonal kjernejournal tilgjengeleg for  sjukeheim og heimebaserte tenester frå 1. januar 2026. Endringane trer i kraft 1. januar 2025.

Eigenandelar for kommunale helse- og omsorgstenester

Fribeløp og eigenandelar med heimel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester blir oppdaterte i samsvar med den generelle kostnadsauka med verknad frå 1. januar 2025.

  • Fribeløpet ved langtidsopphald i institusjon blir justert frå 10 000 kroner til 10 450 kroner med verknad frå 1. januar 2025.
  • Maksimal eigenandel per månad for heimetenester i hushald med samla inntekt under 2 G blir justert frå 230 kroner til 240 kroner.
  • For høvesvis korttidsopphald og dag- og nattopphald på institusjon, blir maksimal eigenandel endra frå 193 kroner til 200 kroner per døgn. Satsen for dag-/ nattopphald blir foreslått endra frå 110 kroner til 115 kroner.
  • Langtidsbebuarar på sjukeheim, som utan sjølv å ønske det blir plassert på dobbeltrom, får redusert eigenandel gjennom at fribeløpet blir justert frå 48 300 kroner til 50 500 kroner.

Avvikling av stønad til dekning av behandling hjå kiropraktorar  

Stønaden til dekning av utgifter til undersøking og behandling hos kiropraktor i folketrygdloven blir avvikla frå 1. januar 2025. Stønaden utgjer ein mindre del av pasienten sin kostnad til kiropraktor, og blir avvikla for å skape rom for andre satsingar i helse- og omsorgstenesta.

Saka blir oppdatert med lenke til Lovdata. 

Helsedirektoratet overtar forvaltningsansvaret for rett til å utløyse særskilt kompetansetakst (takst A2k) for fysioterapeutar

I tråd med Stortinget si behandling av Prop. 1 S (2023–2024) der forvaltningsansvaret for takst A2k blei foreslått overført frå Norsk Fysioterapeutforbund til Helsedirektoratet, har Helse- og omsorgsdepartementet fastsett nødvendige endringar i forskrift om stønad til dekning av fysioterapi m.m. og forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Det blir stilt krav frå 1. januar 2025 om enten klinisk masterutdanning i fysioterapi eller klinisk retta masterutdanning som er relevant for fysioterapeutar tilsvarande 120 studiepoeng. For sistnemnde alternativ blir det i tillegg stilt krav om eitt års klinisk praksis. Vidare er vilkåra for å utløyse takst A9 oppdaterte med nytt namn på utdanninga. Fysioterapeut som har godkjenning frå Norsk Fysioterapeutforbund for bruk av takst A2k per 31. desember 2024 har rett til å utløyse taksten. Retten gjeld i ein overgangsperiode til og med 31. desember 2026. Fysioterapeut som har godkjenning frå Norsk Fysioterapeutforbund per 31. desember 2024 og får registrert retten til å utløyse A2k i Helsepersonellregisteret innan 31. desember 2026, beheld retten til å utløyse takst A2k.

Endring i forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeutar med kommunal driftsavtale

Frå 1. januar 2024 er det eit absolutt vilkår om autorisasjon som manuellterapeut for å få rett til å utløyse takst A8 og for rett til å sjukmelde, vise til spesialist og rekvirere bildediagnostikk. Nødvendig endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi blei iverksett frå 1. juli 2024. Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeutar med kommunal driftsavtale blir endra tilsvarande og omtale av overgangsordninga blir tatt ut av forskrifta.  

Forskrift om kompetansekrav for legar, akuttmedisinforskrifta og forskrift om trygderefusjon for legar m.v.

Forlenging av føresegnene om unntak frå kompetansekrav med verknad t.o.m. 30. juni 2025.

Lovendringer skal gi unge lovbrytere raskere reaksjoner

 Lov 29. november 2024 nr. 73 om endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom) trådte i kraft 1. desember og innebærer flere forbedringer av reaksjonene for unge lovbrytere. Disse endringene kommer i tillegg til endringene som trådte i kraft 1. september i år. Blant annet legges det til rette for at det nasjonalt kan etableres lokale «hurtigspor» for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner under 18 år.  

Nytt advokatregelverk trer i kraft

Advokatloven, ny advokatforskrift og forskrift om advokatlovens anvendelse for Svalbard trer i kraft 1. januar. I stor grad videreføres gjeldende rett, men det er også gjort viktige endringer, blant annet når det gjelder reguleringen av klientmidler på klientbankkonto, krav om etterutdanning og plikter ved endring i eierforhold eller ledelsen i advokatforetak. Overgangen til det nye regelverket innebærer også opphevelse av rettsrådsmonopolet og endringer i tilsyns- og disiplinærsystemet, som vil bestå av to organer i stedet for tre.

Nytt tilsynsråd for kriminalomsorgen fra 1. januar 2025

Det nye, landsomfattende tilsynsrådet skal starte sitt arbeid 1. januar 2025. Tilsynsrådet skal kontrollere behandlingen av domfelte og innsatte i kriminalomsorgen, deriblant bruk av isolasjon og andre kontrolltiltak i fengslene.

Salærsatsen / rettshjelpssatsen i 2025

Rettshjelpssatsen er satsen for salær til advokater og rettshjelpere som yter fri rettshjelp. Neste år blir salærsatsen / rettshjelpssatsen 1315 kroner; en økning på 50 kroner.  

Redusert gebyr til namsmannen for å begjære utlegg

Rettsgebyrloven endres med virkning fra 1. januar 2025 slik at gebyret for namsmannens behandling av begjæringer om utlegg reduseres til 0,69 R (rettsgebyret), mot tidligere 1,21 R. Gebyret vil etter endringen bli på 906 kroner i 2025, mot tidligere 1 545 kroner (i 2024). Gebyret vil med dette svare til selvkost, som er et viktig prinsipp når det gjelder betaling for offentlige tjenester.

Økt godtgjøring til verger og ny godtgjøringsmodell 

Fra 1. januar blir de fleste faste årlige satsene for godtgjøring hevet. Samtidig innføres en ny modell for godtgjøring til verger. Nå skal ikke lenger godtgjøringssatsen være knyttet til om vergeoppdraget omfatter økonomiske eller personlige forhold. Dette skillet fjernes, og erstattes med én fast årlig sats for ordinære vergemål og én forhøyet sats for særskilt krevende oppdrag. Dette skal sikre en rimelig betaling til vergene for den bistanden de gir, samtidig som den økonomiske belastningen for de som har behov for verge, ikke blir for høy.

Økt rettsgebyr

Rettsgebyret er et gebyr som må betales av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse. Neste år heves rettsgebyret med 37 kroner; fra 1 277 kroner til 1 314 kroner. 

Satsene for pass og ID-kort i 2025

Gebyret for pass og ID-kort for voksne og for nødpass øker med en femtilapp, til henholdsvis 800 kroner og 1250 kroner. Pass til barn vil koste 480 kroner, en økning på 30 kroner.

Hjemmel for å forlenge midlertidig kollektiv beskyttelse

Utlendingsloven § 34 er endret, slik at maksimalt antall år en utlending kan få kollektiv beskyttelse er utvidet fra tre til fem år. Regjeringen har ikke tatt stilling til om denne muligheten for forlengelse skal tas i bruk overfor ukrainske fordrevne. Dette vil bli avklart før mars 2025, når de først ankomne fra Ukraina har vært i Norge i tre år.

Kommunen overtar ansvaret for helsetjenestene ved Trandum utlendingsinternat

Med bakgrunn i endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og tilknyttede justeringer av bestemmelser i utlendingsinternatforskriften, er det fra neste år kommunen der et utlendingsinternat ligger som skal gi nødvendig helse- og omsorgstjenester til internerte. Det innebærer at Ullensaker kommune overtar ansvaret for helsetjenestene ved Trandum utlendingsinternat. 

Styrket rett til fritt rettsråd i enkelte utlendingssaker fra 1. januar

Neste år gis det fritt rettsråd uten behovsprøving i utvisningssaker hvor utlendingen har barn i Norge. Før regelendringen gjaldt ikke det frie rettsrådet når utvisningsvedtaket bygger på ilagt straff. I tillegg, innføres det i saker som skal behandles i Utlendingsnemndas stornemnd (hvor saker som krever særlig prinsipiell avklaring behandles) en hovedregel om fritt rettsråd uten behovsprøving.

Helautomatiske avgjørelser i våpensaker

Når hjemmelen politiet har fått tas i bruk, vil politiets saksbehandling i våpensaker bli helautomatisk i saker som er egnet til det. Ikke bare vil politiets arbeid med våpensaker bli mer effektiv; også mange søkere vil få behandlet og avgjort søknaden sin uten ventetid. Krever avgjørelsen en konkret vurdering hos politiet, blir søknaden overført til manuell behandling. Gebyrhjemmelen endres også: Nå kan gebyr kreves inn, selv om søknader avslås.

Endringer i naturskadeforsikringsloven og ny naturskadeforsikringsforskrift trer i kraft 1. januar

Ordning der forsikringsselskapene skal avsette overskudd fra naturskadeforsikringsordningen i et fond i Norsk naturskadepool. Overskuddet derfra skal brukes i underskuddsår. Den nye forskriften gir dessuten en mer omfattende regulering av poolens organisering, ansvar og oppgaver.

Endring i tvisteloven sørger for at sperret / skjult adresse eller fiktiv identitet ikke avsløres

Tvisteloven endres for å sørge for at en sperret adresse, skjult adresse eller fiktiv identitet ikke avsløres på tross av den lovpålagte plikten man har til å oppgi navn og andre opplysninger ved innledningen til parts- og vitneavhør. Det gjøres også endringer i tvistelovens regler om rettsbokens innhold og om partenes rett til innsyn i saksdokumentene for å sikre at en part heller ikke gjennom innsynsretten skal kunne skaffe seg kunnskap om de aktuelle opplysningene.

Endringer i straffeprosessloven: Mulighet for gjenåpning av erstatningskrav i straffesaker sikres

I straffeprosessloven innføres det et unntak fra lengstefristen på ti år for å begjære gjenåpning for sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak, som skal gjelde både for sivile krav som er behandlet i en straffesak når straffesaken gjenåpnes, og for sivile krav som begjæres gjenåpnet etter straffeprosesslovens vilkår. Unntaket gis med virkning tilbake i tid for avgjørelser av erstatningskrav som begjæres gjenåpnet til gunst for den erstatningsdømte. Gjenåpning av det sivile kravet vil omfattes av reglene om forsvarer- og bistandsadvokatoppdraget. Det inntas også en bestemmelse i straffeprosessloven om at staten skal dekke en eventuell tilbakebetaling av utbetalt erstatning når det er gått mer enn ti år siden kravet ble pådømt.  

 

 

Endring av avfallsforskrifta for auka utsortering og materialgjenvinning av avfall

Nye krav i kapittelet til avfallsforskrifta 10a for å stille krav til utsortering av papp- og papiravfall, glas- og metallemballasje og tekstilavfall frå hushaldsavfall og hushaldsliknande næringsavfall trer i kraft. Avfallet skal samlast inn separat og leverast til førebuing til ombruk eller materialgjenvinning.

Forskrift om forbod mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygningar

Driftsbygningar i landbruket og sjukehusbygningar med døgnkontinuerleg pasientbehandling har hatt unntak frå forbodet mot bruk av mineralolje til oppvarming. Frå 1. januar 2025 vil forbodet også omfatta driftsbygningar i landbruket og sjukehusbygningar med døgnkontinuerleg pasientbehandling.

Unntak vil ikkje lenger gjelde etter 1. januar 2025.

Endringar i produktforskrifta om biodrivstoff

Endringane i kapittelet til produktforskrifta 3 inneber tydeleggjering av krav til dokumentasjon på berekraftskriteria, endring i krav til revisjon, og oppdaterte reglar for massebalansesystem. Det blir innført straffegebyr og krav om oppgjer av underoppfylling, i tillegg til gebyr for kontrolltiltak ved rapportering og unntakssøknader. Vidareforhandlar av drivstoff blir også no omfatta av dokumentasjonskravet i sjøfart. Ei av dei foreslåtte endringane av massebalansesystemet var å innføre ein regel om at ein omsettar ikkje kan bruka eit parti med biodrivstoff til oppfyllinga av omsetningskrava dersom det har gått meir enn eitt år frå det aktuelle partiet vart teke inn på lokaliteten til det vart omsett. Etter høyringsrunden har Klima- og miljødepartementet sett behov for å auka denne grensa frå eitt til to år.

Endringar i miljøregelverket på Svalbard

Regelverket blir endra for å redusere belastninga på natur, dyrelivet og kulturminne. Mellom anna avstandskrav til dyreliv og ulike typar regulering av ferdsel.

Forskrift om myndigheita til kommunen etter forureiningslova

Forskrifta er gitt i samband med sektorlovgjennomgangen i *Prop. 107 L (2023–2024) Endringar i sektorlovgivinga for å sikre at oppgåver til kommunar og fylkeskommunar blir tildelte i lover og forskrifter (tilpassing til kommunelova). Forskrifta inneber inga realitetsendring, men forskriftsfestar gjeremålet og myndigheita til kommunen etter forureiningslova.

Forskrift om endring i forskrift om avgrensing av forureining (nytt kapittel *36A om generelle krav til forureinande verksemd)

Endringa består i tilførsel av eit nytt kapittel *36A om generelle krav til forureinande verksemd. Kapittelet gjeld for forureinande verksemd med løyve etter forureiningslova § 11 og som blir omfatta av vedlegg I til forureiningsforskrifta kapittel 36.

Forskrift om endring i forskrift om avgrensing av forureining (endringar i kapittel 34 om endringssøknader på akvakultur)

Trer i kraft 1. februar 2025. Endringa i § 34-2 tredje ledd vil gjera det lettare å overføre akvakulturverksemder frå dei noverande forureiningsløyva sine til forskriftsregulert drift.

Ny forskrift om tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak (FKT-forskrifta)

Bakgrunnen for den nye forskrifta er Stortingets oppmodingsvedtak nr. 383 (2018–2019), Riksrevisjonens undersøking av rovviltforvaltninga (Dokument 3:13 (2018–2019)) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforsking (NINA) rapporten sin «Vurdering av FKT-ordninga» frå 2020 (NIBIO Rapport 6(130) 2020). Klima- og miljødepartementet har gjennomført konsultasjonar med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om forskrifta, og det er konsultert til einigheit.

Endring i bostøtte

Bostøttemottakere som har inntekt fra arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, har hittil fått mindre bostøtte to ganger i året fordi de da får oppgjør fra NAV for tre fjortendagers perioder i samme kalendermåned. Fra første januar skal Husbanken korrigere inntektsopplysningene deres for disse månedene, slik at de unngår uheldige svingninger i bostøtteutbetalingen.

Endring i tinglysingsforskriften og «utleveringsforskriften» som følge av ny advokatlov som trer i kraft 1.1.

Når ny advokatlov trer i kraft ved nyttår, opphører rettshjelperordningen. Som en konsekvens av dette må det gjøres endringer i forskrift om tinglysing og forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnbok og matrikkel. I disse forskriftene erstattes «rettshjelper» med «jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet og har stilt sikkerhet etter advokatloven § 68 første ledd». I tillegg rettes en inkuriefeil  i sistnevnte forskrift slike at henvisning til mediefridomslova, som ble opphevet i 2020, rettes til medieansvarsloven.

Endring i tinglysingsgebyrene fra 1.1.

Det er i Prop. 1 S (2024-2025) for KDD foreslått å øke tinglysingsgebyrene med omtrent 8 prosent, tilsvarende en inntektsøkning på 36 millioner kroner for å finansiere utvikling av bedre IT-sikkerhetssystem for matrikkel og grunnbok. Forsikringsendringene som skal vedtas med virking fra 1.1. er ment å gjennomføre dette. Dette forutsetter at Stortinget vedtar denne økningen.

Registrering av grunnundersøkelser og naturfareutredninger

Regjeringen la 12. april 2024 fram et lovforslag om å innføre en plikt for de som utfører geotekniske grunnundersøkelser og utarbeider naturfareutredninger, til å melde resultatene til offentlige registre i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Bestemmelsen er tatt inn i plan- og bygningslovens § 2-4 og trer i kraft 1. januar.

Tilpassing av kommuneloven

Stortinget har vedtatt endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter (tilpasning til kommuneloven), jf. Prop. 107 L (2024-2025) og Innst. 23 L (2024-2025). Endringene skal sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter, og ikke delegeres gjennom for eksempel rundskriv og delegeringsvedtak..

Endring i forskrift om minimumsavdrag på lån for kommuner og fylkeskommuner mv.

Formålet med den nye forskriften er å gi utfyllende regler om minimumsavdrag slik at reglene blir mer tilgjengelige for brukerne og reduserer rettslig tvil. Bestemmelsene om minimumsavdrag er av stor økonomisk betydning for kommunene og fylkeskommunene, idet de påvirker den årlige budsjettbalansen, utviklingen i lånegjelden og likviditeten.

Endringer i Merkurforskriften

Endringene innbærer at definisjonen av en Merkur-butikk har blitt tydeligere, og omsetningskravet for investeringsstøtte og servicestøtte er endret. Ordningen med Utviklingstilskudd til dagligvarebutikker faller bort, og nivå på servicestøtte og utviklingstilskot til bokhandlar er endra. I tillegg er det gjort en rekke språklige endringer for å gjøre det lettere å forstå forskrifta og Merkur-styret legges ned.

Ny forskrift om insentivordning for ny dramatikk

Insentivordninga skal stimulere til oppføring av meir ny dramatikk på dei språka staten har ansvar for. Denne forskrifta legg rammene for ordninga. Saman med ei løyving til Norsk kulturfond, retta mot det frie scenekunstfeltet, følgjer dette opp forslaget om å innføre ei insentivordning for ny norsk dramatikk, jf. Hurdalsplattforma, Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår og Prop. 1 S (2023–2024) Kultur- og likestillingsdepartementet. Forskrifta trer i kraft 1.1.2025.

Endringar i forskrift om pengespel (pengespelforskrifta)

Frå 1. januar 2025 blir det stilt krav til registrert spel per spelleverandør i bingohallar. Dette er det første steget mot ei samla registrering av spel og innføring av obligatoriske tapsgrenser i bingohallar som vil gjelde frå 1. september 2025.  

Plikta til å tilby og levera digitale lydbøker i boklova trer i kraft

Boklova skal leggja til rette for at det kan skapast brei og mangfaldig litteratur av god kvalitet i Noreg, og at denne litteraturen er tilgjengeleg for alle i landet. Lova innfører mellom anna obligatorisk fastpris for nye bøker.

Boklova tredde i kraft 1. januar 2024. Enkelte delar av lova vil likevel tre i kraft seinare. Dette gjeld § 7 om plikt til å tilby og levera digitale lydbøker – denne vil tre i kraft 1. januar 2025. Føresegna stiller mellom anna krav om at visse forhandlarar skal tilby eksemplarsal av alle digitale lydbøker som er gjorde tilgjengelege for sal.

Ny forskrift om tryggingsreglar til lov om organisert kampaktivitet som tillèt knockout

Forskrifta skal sikre at ein på ein endå betre måte varetek omsynet bak knockoutlova og tryggingsreglane i forskrifta, og dessutan å gjera forskrifta meir informativ og brukarvennleg for søkjarane. Forskrifta vil tre i kraft 1.1.2025.

Forskrift om endringar i forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde

Endringane gjeld reglane om krav til revisorgodkjenning av rekneskap og reglane for utbetaling. Revisorreglane blir endra slik at styret i Fond for lyd og bilete kan fastsetje ein terskel for når prosjektrekneskapen treng revisorgodkjenning.

Til no har forskrifta slått fast ein fast sum for når ei slik godkjenning måtte følgje rapporten. Regelen som slo fast at tilskot skal utbetalast 50 prosent som forskot og 50 prosent som etterskot etter godkjenning av rapport, blir endra slik at styret for fondet kan fastsetje utbetalingstakta. Endringane vil sikre at ordninga fleksibelt kan følgje med i tida, og fjerne unødvendig byrdefulle og dyre krav til søkarane. Forskrifta vil tre i kraft 1.1.2025.

 

Endringer i universitets- og høyskoleforskriften

Kunnskapsdepartementet har fastsatt nye krav for å bli akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole. Nå kan institusjoner bli universitet med minst én doktorgrad. Vitenskapelige høyskoler kan benytte seg av en forenklet prosedyre. Det er også fastsatt nye og tydeligere krav til institusjonenes kvalitetsarbeid, som skal sikre og utvikle utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2025.

Forskrift om kvoteordninga for mjølk

Landbruks- og matdepartementet fastsette i november forholdstalet for disponibel kvote for kumjølk til 1,20 for 2025, medan forholdstalet for disponibel kvote for geitemjølk vert vidareført på 0,95. 

Forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel

Ved årets jordbruksforhandlingar fastsette avtalepartane at bønder kan ta ut inntil 425 dagar i løpet av dei tre siste åra, før dei må ha en 26 vekers periode utan sjukdomsavløysingstilskot. Auken frå 365 til 425 dagar er viktig for norske bønder sidan hovuddelen av utbetalingane over tilskotsordningen til avløysing ved sjukdom, fødsel med vidare, blir utbetalt med grunnlag i bonden sin eigen sjukdom.

Forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregister og forvalterregistrerte aksjer trer i kraft 1. februar 2025.

Den nye forskriften omhandler innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer. Forskriften fastsetter regler for raskere og enklere innsyn i aksjeeierbøker og aksjeeierregistre, inkludert krav om at opplysninger skal være gratis tilgjengelig og leveres elektronisk innen tre dager. Den tydeliggjør også kravene for selskaper med forvalterregistrerte aksjer, noe som bidrar til bedre oversikt over utenlandske

Innfører plikt til å melde inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger 

Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt en ny forskrift om pliktig innmelding av grunnundersøkelser og naturfareutredninger. Forskriften vil fremme bedre sikkerhet, kunnskap og effektiv planlegging. Data og rapporter blir nå offentlig tilgjengelig og kan brukes av andre.

Forskrift om endring i forskrift om målenheter og måling

Justervesenets gebyrsatser justeres i tråd med den generelle prisstigningen.

Forskrift om endring i forskrift om gebyr i Brønnøysundregistrene

Det gjøres endringer i gebyrsatsene for Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Løsøreregisteret.

Ny forskrift om Kystverkets støtte til Forsvaret (krigsnavigasjonsforskrift)

Kystverket plikter å støtte Forsvaret både i fredstid, i krise og i krig. Forskriften oppdaterer tidligere forskrifter og instruks om samme tema. Ny forskrift er bedre tilpasset dagens situasjon, og angir tydeligere rollefordelingen mellom Kystverket og Forsvaret.

Krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferjer og ferjetjenester

Kravet til nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferjer og ferjetjenester innføres fra 1. januar 2025. Det innføres gjennom ny forskrift om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport. Forskriften er hjemlet i anskaffelsesloven.

Indeksregulering og kostnadsregulering av gebyrer for 2025 - Statens vegvesen 

Gebyrsatser for tjenestene Statens vegvesen tilbyr på trafikant- og kjøretøyområdet, justeres med virkning fra 1. januar 2025. Satsene justeres opp i som følge av indeksregulering slik at de samsvarer med dagens prisnivå. På noen områder er det gjort en ny vurdering av kostnadsriktighet, og satsene justeres da i tråd med nye beregninger. Dette innebærer at flere av gebyrene settes ned i 2025.

Endringer i gebyrsatser for 2025 – Statens jernbanetilsyn

Satsene på gebyrene for tjenester som tilbys av Statens jernbanetilsyn for taubaner og fornøyelsesinnretninger justeres årlig i tråd med KPI.

Tema