Helseavdelingen
Rundskriv I-14/98
HA TAK/- 24.02.98

Statsbudsjettet 1998:

Styrking av tilbudet i kommunene til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og til forebygging av psykososiale problemer blant barn og unge (øremerket tilskudd over kap. 743 post 62)

Landets kommuner
Distribueres til:
Ordfører
Helse- og sosialstyrets medlemmer
Rådmann, Helse- og sosialsjef
Aktuelle tjenesteledere

I Innledning

Det vises til rundskriv I-44/97 der det ble redegjort for forslag til statsbudsjett for 1998.

Vedtatt budsjett på kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern, post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner utgjør 450 mill. kroner. Bevilgningen innebærer en økning på 110 mill. kroner i 1998 sammenliknet med 1997 da det tilsammen ble bevilget øremerkede tilskudd på 340 mill. kroner (jfr. rundskriv I-3/97 datert 31.1.97 og rundskriv I-27/97 datert 8.7.97).

For å sette fylkeslegene bedre i stand til å ivareta den samlede kontakten med kommunene i oppfølgingen av linkdoc030005-040008#docSt.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, er det over kap. 743 post 21 bevilget 10 mill. kroner til engasjementer for rådgivere. Bevilgningen skal brukes til å opprette fire-årige engasjementer ved fylkeslegekontorene samt dekning av nødvendige driftsutgifter. Disse engasjementene skal gi grunnlag for en intensivert bistand til kommunene i deres planarbeid, organisering, utvikling og gjennomføring av arbeidet med å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i kommunene. De skal bidra til kompetanseheving, de skal være aktive formidlere av konkrete og praktiske erfaringer, og dessuten delta i oppfølgingen av kommunene for øvrig. Rådgiverne hos fylkeslegen skal samarbeide med fylkesmannen på områder som har felles berøringspunkter med innsatsen på eldreområdet, f.eks. i forhold til utbyggingen omsorgsboliger.

St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, ble behandlet i Stortinget 17. juni 1997. Under behandlingen var det stor enighet om meldingens beskrivelse av dagens situasjon i norsk psykiatri og hovedtrekkene i politikken fremover.

Sosialkomiteen sa seg enig i å satse på utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i kommunene. Selv om kommunene lenge har hatt et ansvar for å gi nødvendige tilbud til denne gruppen som til andre, har behovene ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt. Langt de fleste med psykiske lidelser befinner seg i kommunene, og ofte vil enkeltmennesker være helt avhengig av et kommunalt tjenesteapparatet som kan gi nødvendig tilpasset hjelp. Det er derfor nødvendig å satse på en bred opprustning og utvikling av tilbudene i kommunene med en sterk understreking av behovet for å samarbeide med fylkeskommunene som for sin del må organisere og utforme sitt spesialisthelsetjenestetilbud i nær tilknytning til brukerne og det lokale hjelpeapparat.

Hovedkritikken mot meldingen var at den ikke inneholdt forpliktende signaler om økte bevilgninger. Stortinget har i eget romertallsvedtak bedt om dette:

Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende handlingsplan for psykiatrien, herunder en økonomisk forpliktende opptrappingsplan.

Departementet følger opp dette når det våren 1998 vil bli lagt frem en handlingsplan, herunder en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. Opptrappingsplanen vil bli en del av en handlingsplan basert på de over 100 forslag i meldingen.

I dette rundskrivet vil det bli gitt en nærmere utdyping av målene knyttet til det øremerkede tilskuddet for 1998 og en kort omtale av noen av tjenestene i de tidligere rundskrivene. I linkdoc030005-990654#docvedlegg 2. er det listet opp et utvalg eksempler på tiltak i kommuner rettet mot mennesker med psykiske lidelser, som kommunene ble bedt om å beskrive i forbindelse med rapporteringen om bruken av 1996-tilskuddet. Vi benytter anledningen til å takke de kommuner som har sendt inn sine eksempler på gode tiltak. Departementet ser det som svært nyttig at kommunene på denne måten kan få utvekslet erfaringer med ulike tiltak. I linkdoc030005-990655#docvedlegg 3 følger en oversikt over den endelige fordelingen av tilskuddet til den enkelte kommune for 1998, basert på det vedtatte statsbudsjett for 1998.

II Hovedmål 1998

Regjeringen vil styrke tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser i kommunene og fylkeskommunene. I 1998 økes de øremerkede statlige tilskudd som ble gitt i statsbudsjettene for 1995, 1996 og 1997.

For 1998 vil følgende hovedmål fra 1997 bli videreført:

• bidra til at alle kommuner skaffer seg oversikt over behov og planlegger utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser
• bidra til å opprette flere stillinger og styrke kompetansen til personellet i kommunene
• bedre tilbudet på dagtid til mennesker med alvorlige psykiske lidelser
• få til et tettere samarbeide med arbeidsmarkedsetaten
• styrke et strukturert samarbeid om de forebyggende oppgaver overfor barn og unge rettet mot psykososiale problemer, særlig mellom helsestasjon, barnevern, PP-tjeneste, rusomsorg og psykiatri
• bidra til å gi bo-, aktivitets-, pleie- og omsorgstilbud til pasienter med psykiske lidelser som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten
• styrke samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune om personer som har behov for tjenester både fra kommune og fylkeskommune

For 1998 skal det øremerkede tilskuddet i tillegg til videreføring av igangsatte tiltak, også bidra til:

• informasjon til brukere og pårørende
• å etablere samarbeid med brukere og pårørende
• forebyggende tiltak rettet mot personer med spiseforstyrrelser

Behovet for styrking av områdene nevnt ovenfor vil variere fra kommune til kommune. Det er imidlertid en forutsetning at tilskuddet skal benyttes til å etablere nye og/eller styrke og utvide allerede etablerte tiltak innenfor rammen som er trukket opp i dette rundskrivet, eller videreføre tiltak ellers som er satt igang med øremerkede tilskudd fra 1995, 1996 og 1997.

Dersom en kommune har dokumentert i sin handlingsplan innen psykiatri at behovet på de prioriterte områdene nevnt over er dekket, kan kommunene nytte deler av tilskuddet til å styrke øvrige tjenester rettet mot mennesker med psykiske lidelser som kommunen har ansvar for.

Utdypende merknader til enkelte av hovedmålene er gitt i linkdoc030005-990653#docvedlegg 1.

III Fordelingen av det øremerkede tilskuddet. Nærmere presisering av forutsetninger for kommunenes bruk av midlene

Av tilskuddet på 450 mill.kr. for å styrke tilbudet i kommunene til mennesker med alvorlige psykiske lidelser fordeles 20 mill.kr. gjennom “Tilskuddsordning til kommuner - til videreutdanning av høgskoleutdannet personell som arbeider eller skal arbeide med mennesker med psykiske lidelser”, og 10 mill. kroner til andre kompetansehevende tiltak i kommunene som vil bli fordelt av Statens helsetilsyn , jfr. omtalen på side 6 i dette rundskrivet. De resterende 420 mill. kroner fordeles til kommunene slik:

Alle kommuner vil få økt sitt tilskudd i 1998 med 27% sammenliknet med det totale tilskuddet for 1997. Tilskuddet til den enkelte kommune fremgår av linkdoc030005-990655#docvedlegg 3.

Departementet stiller som vilkår for utbetalingen av det øremerkede tilskuddet for 1998, at økningen i dette tilskuddet medfører en tilsvarende økning i tjenestetilbudet sammenliknet med tilbudet i 1997. Dette kan enten skje ved en tilsvarende styrking av den aktiviteten som allerede er igangsatt med øremerkede midler fra 1995, 1996 og 1997, og/eller ved etablering av nye tilbud. Departementet understreker at kommunene har et selvstendig lovfestet ansvar for planlegging, utbygging, finansiering og drift av tiltak og generelle tjenester også for mennesker med psykiske lidelser. Statlige øremerkede midler endrer ikke dette forholdet. De statlige tilskuddene skal komme i tillegg til kommunenes egen innsats, ikke erstatte denne.

Tilskudd for 1998 vil bli utbetalt når

I Tilfredsstillende rapportering for 1997 er mottatt hos fylkeslegen (Fristen var 26. januar 1998).

Med tilfredsstillende rapportering menes at

1. alle spørsmålene i rapporteringsskjemaet er besvart utfyllende, og at
2. opplysningene om hva midlene er brukt til går tydelig frem av skjemaet for at fylkeslegen kan vurdere om de er brukt etter formålet.

II Kommunen har laget en handlingsplan for tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Frist innen 1. juni 1998. Planen skal være vedtatt av kommunestyret. Nærmere presisering av kravene til planen fremgår av linkdoc030005-990653#docvedlegg 1.

Planen skal sendes fylkeslegen som vil gjennomgå planen og se til at planen oppfyller de krav som er stilt i dette rundskrivet.

IV Overføring av midler til påfølgende terminer

De øremerkede tilskuddene skal i utgangspunktet nyttes i det kalenderåret de er bevilget for. Av ulike årsaker kan dette for en kommune være vanskelig å gjennomføre. En kommune har derfor adgang til å overføre ubenyttede midler til påfølgende termin. Slike midler skal da avsettes til overførte bevilgninger og inntektsføres i påfølgende år. Det forutsettes at det er laget en plan og fattet et vedtak om hvordan overførte midler skal benyttes. Det er en klar forutsetning at midlene også i slike tilfelle nyttes i tråd med Stortingets bevilgningsvedtak og departementets rundskriv. Rapport om bruk av disse midlene skal gis i forbindelse med rapporteringen om bruk av årets midler.

I denne sammenheng vil vi også vise til det som går frem av rundskriv I-44/97 punkt. 5. om overføring av ubrukte midler.

V Resultatoppfølging og rapportering 1998

Departementet har et spesielt ansvar for oppfølging av bruken av øremerkede tilskudd til kommunene. En viktig del av denne oppfølgingen vil være å innhente rapporter fra kommunene om hvordan midlene er brukt og hvilke resultater denne bruken forventes å få eller har fått for målgruppene. Rapporteringen er et ledd i Regjeringens målsetting om å utarbeide mer resultatorienterte budsjettproposisjoner og å bruke resultatrapportering mer aktivt i den politiske styringen. Dette vil gjelde overføringsordninger både til kommuner såvel som til statlige virksomheter.

Etter bevilgningsreglementet §17 har forvaltningen og Riksrevisjonen adgang til å føre kontroll med at tilskuddsmidlene nyttes etter forutsetningene.

Departementet vil legge stor vekt på at oppfølgingen skal skje i dialog med kommunene der utveksling av erfaringer og effektiv utnyttelse av ressursene vil stå i fokus. Departementet samarbeider med fylkeslegene om dette.

Vedlagt (vedlegg 4) følger det rapporteringskjema som kommunene skal fylle ut om bruken av det øremerkede tilskuddet for 1998 og hvilke resultater denne bruken har fått for målgruppen. Dette rapporteringskjemaet bygger, med visse justeringer, i hovedsak på det rapporteringskjemaet som kommunene har fylt ut om bruken av tilskuddet for 1997.

VI Kort orientering om øremerkede tilskudd til fylkeskommunene

Vedtatt budsjett på kap 743 til psykisk helsevern i fylkeskommunene utgjør 638 mill. kroner. Dette er en økning i øremerkede tilskudd til psykisk helsevern på 229 mill. kr i 1998. Av denne økningen er 11 mill. kroner en økning av det generelle øremerkede tilskuddet til fylkeskommunene (kap 743 post 63), 98 mill. kroner er et nyopprettet øremerket tilskudd til omstrukturering og utbygging av voksenpsykiatrien (kap 743 post 64) og 120 mill. kroner er videreføring og økning av det øremerkede tilskuddet til barne- og ungdomspsykiatrien (kap 743 post 65), som ble bevilget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 1997.

For det generelle øremerkede tilskuddet vil målsetningene for 1997 bli videreført, jfr. St. prp. nr. 1 (1997-98). Disse målsetningene er gjengitt nedenfor.

Fylkeskommuner må ved disponeringen av de generelle øremerkede midlene i 1998 ha vurdert:

• dimensjoneringen og eventuelt styrking av de ulike deler av behandlingstilbudet i institusjon. Det er viktig at kapasiteten i de ulike ledd i behandlingskjeden tilpasses slik at man sikrer tilgjengelighet og forsvarlig oppfølging av pasientene. Sosialkomiteen sa i sin innstilling til Stortinget (Innst. S. nr. 258 (1996-97)) at det inntil videre er helt nødvendig å opprettholde eksisterende institusjonsplasser. Videre har Stortinget i eget romertallsvedtak til innstillingen bedt regjeringen om “på kort sikt prioritere å øke sengekapasiteten ved de intermediære psykiatriske avdelingene samt øke antall senger på regionnivå innen barne- og ungdomspsykiatrien”. Departementet ber om at dette følges opp.
• egne tiltak for unge schizofrene. Behandlingen av unge schizofrene er krevende og vanskelig å gjennomføre poliklinisk. I de fleste tilfeller vil det være ønskelig eller nødvendig å tilby et fast organisert opplegg med opphold i døgn- eller daginstitusjon. Et slikt tilbud kan f.eks organiseres i egen avdeling eller det kan integreres i bredere avdelingsopplegg.
• behandlingskapasiteten innen barne- og ungdomspsykiatrien, særlig behov for døgnplasser for ungdom.
• Informasjonsmateriell til brukere og pårørende. Det vises til omtale i rundskriv I-4/97, hvor det ble bedt om at noe av de øremerkede tilskuddene fylkeskommunene mottar brukes til informasjonsspredning. I 1997 ble fylkeskommunene bedt om å fokusere på informasjon til pårørende. Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP) utarbeidet en mal, som departementet sendte ut sammen med rundskriv I-37/97. I tillegg til å videreføre arbeidet med informasjon til pårørende, vil departementet at fylkeskommunene i 1998 spesielt sikrer informasjonsmateriale til brukere.
• Planlegging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser - Samarbeid med og veiledning til kommunene

I St. meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, er samarbeidet med brukere viet stor oppmerksomhet. I meldingen understrekes det bl.a. at tjenester må planlegges og organiseres bedre med sikte på å legge forholdene til rette for brukermedvirkning. Videre er det viktig at planlegging skjer i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Som foreslått i St. meld. nr. 25 vil det bli opprettet et særskilt sekretariat som skal behandle søknader fra fylkeskommunene om midler til omstrukturering/utbygging av voksenpsykiatrien og utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien. Dette sekretariatet vil også bistå fylkeskommunene i å utarbeide planer og søknader. Planene for fylkene i hver helseregion samordnes ved behandling i det regionale helseutvalget. I den forbindelse vises det rundskriv I-49/97 pkt. 2.6, om tilskudd til “Helseregionale og andre samarbeidstiltak”. Midlene er ikke øremerket somatisk spesialisthelsetjeneste, men kan også brukes til planarbeid knyttet til psykiatri.

Departementet har ved tildeling av øremerkede midler til kommunene bedt de prioritere kompetansehevende tiltak, og ansette personell med spesiell kompetanse om mennesker med psykiske lidelser. I mange kommuner er det kun en ansatt med særskilt relevant utdanning. Det kan være ønskelig at fylkeskommunene bistår i å etablere faglige nettverk, både gjennom utdanningstiltak og fagsamarbeid.

VII Etablering av lærlingekontrakter

Som følge av Reform-94 er det offentlige såvel som private forpliktet til å ta imot lærlinger. Departementet oppfordrer både kommuner og fylkeskommuner til å legge inn konkrete måltall for hvor mange lærlingekontrakter de enkelte etater er pålagt å etablere.

---

Dersom kommunen har spørsmål vedrørende bruken av midlene eller dette rundskrivet ellers, bes de henvende seg til fylkeslegen.

Med hilsen
Harald E. Hauge e.f.
Finn Aasheim
Saksbehandler: Rådgiver Tor A. Karlsen tlf. 22248583

linkdoc030005-990653#docVedlegg 1: Utdypende merknader til enkelte av hovedmålene

linkdoc030005-990654#docVedlegg 2: Eksempler på tiltak i kommuner rettet mot mennesker med psykiske lidelser

linkdoc030005-990655#docVedlegg 3: Endelig fordeling av midler til den enkelte kommune

Vedlegg 4: Rapporteringsskjema for bruken av 1998-tilskuddet (i Word-format)

Gjenpart:

• Kommunal- og regionsdepartementet
• Statens helsetilsyn
• Fylkesleger
• Fylkesmenn
• Fylkeskommunene
• Arbeidsdirektoratet
• Fylkesarbeidskontorene
• Arbeidskontorene
• Kommunerevisjonen
• Riksrevisjonen
• Kommunenes Sentralforbund
• Mental Helse Norge
• Landsforeningen for pårørende til mennesker med psykiske lidelser
• AURORA
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Rådet for funksjonshemmede

Lagt inn 16. mars 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen