Statssekretær Janne Johnsen - Florø 3. Juli 2003

Presentasjon av foredraget (pdf-format)

God formiddag godtfolk!

Som ansvarlig statsråd for Kystverkets virksomhet er jeg bedt om å innlede over temaet oljevern og havnesamarbeid. Det gjør jeg mer enn gjerne. Jeg er dessuten kjent med at nesten 30 prosent av vår samlede produksjon av olje foregår på Tampen, rett vest i havet fra her vi er nå.

Oljeverndepotet fra Fedje til Florø

Fordi denne regjeringen mener det er viktig å sikre en best mulig oljevernberedskap langs hele norskekysten, har Kystverket foretatt en analyse av risiko- og dimensjonering av oljevernberedskapen for hele landet. På bakgrunn av denne analysen og en omfattende høringsrunde ble det foreslått endringer i depotstrukturen på Vestlandet som omfattet nedlegging av depotet på Fedje og oppretting av nytt depot i Florø. Samtidig ble det foreslått å styrke depotet som i dag er lokalisert i Bergen sentrum, og flytte dette nordover til Hjeltefjorden.

Under høringsrunden kom det innsigelser mot flytting av oljeverndepotet på Fedje fra lokalt og regionalt hold. SFT fikk på den bakgrunn i oppdrag å gjennomføre en ny særskilt vurdering av oljevernberedskapen i Nord-Hordaland. Analysen som ble ferdigstilt av Kystverket slår fast at beredskapen i området vil være svært godt ivaretatt selv uten bruk av det statlige beredskapsdepotet på Fedje, og det uten at de øvrige beredskapsressursene i området er fullt ut utnyttet. Det er stor privat kapasitet på både Mongstad og Sture som raskt kan mobiliseres, slik det også er inngått avtaler om, og de statlige depotene ligger tett. Kystverkets vurdering er at de samlede ressursene, både den private, statlige og kommunale beredskapen, er den klart mest slagkraftige, både når det gjelder resurser og responstid i forhold til oljevernberedskapen langs norskekysten ellers.

Et sentralt poeng som ikke har kommet godt nok fram, er at beredskapen i Nord-Hordland etter Kystverkets oppfatning vil komme styrket ut gjennom den omrokkeringen som foretas i Hordaland ved at depotet på Fedje erstattes av et nytt depot i Hjeltefjorden. Depotet som i dag ligger i Bergen sentrum flyttes nemlig lenger ut i skipsleden før depotet på Fedje flyttes til Florø. Lokalisering i Hjeltefjorden gir god geografisk dekning nordover og sørover i Hjeltefjorden, og kort responstid. På Fedje har det vært et problem at det har vært mangel på egnede fartøy i området. Til sammenligning vil et depot i Hjeltefjorden ligge i et område med stor aktivitet med meget god tilgang på egnede fartøy. Kystverket vurderer nå flere aktuelle lokaliteter i Hjeltefjorden. Den konkrete lokaliseringen vil bli avgjort i løpet av kort tid.

Det ble selvsagt også lagt avgjørende vekt på at responstiden ved eventuelle uhell på Stadt ikke ble vurdert som tilfredsstillende slik de statlige depotene i dag er lokalisert. Dette vil nå bli løst gjennom den restruktureringen som er vedtatt gjennom flytting av oljevernutstyr fra Fedje til Florø.

Det er grunn til å understreke at Fiskeridepartementet har det overordede ansvaret for en tilfredsstillende statlig oljevernberedskap som ikke bare beskytter enkelte spesielle risikoområder, men som skal dekke hele vår langstrakte og sårbare kyst, som faktisk er Europas lengste. Beredskapen må derfor være på et akseptabelt nivå langs hele kysten. Dette er spørsmål vi ikke kan ta lett på. Det var derfor nødvendig å endre depotstrukturen for å sikre en forsvarlig oljevernberedskap langs hele Vestlandet. Sett på bakgrunn av de betydelige sikkerhetstiltakene som er etablert for innseilingene til Sture og Mongstad, samt den betydelige private og offentlige beredskapen som også er bygd opp i området, er det derfor riktig at oljeverndepotet på Fedje flyttes til Florø.

Jeg var selv på Fedje i går og besøkte trafikksentralen der. Bergen Havn er Europas nest største oljehavn etter Rotterdam, målt i kvantum. Jeg kan forsikre forsamlingen om at jeg føler meg trygg på at jeg i denne saken har tatt den riktige beslutningen.

Transporten fra Russland

La meg si noen ord tankfarten fra Russland. Som de fleste vet forventer vi en relativt stor økning i russisk oljetransport fra Murmansk-området. Mye av denne oljen skal trans-atlantisk til USA, men mye skal også til Europa og Rotterdam. Det betyr at det vil bli flere oljetankere som passerer sørover også her vest i havet. Særlig etter at Prestige havarerte utenfor Spania har norske medier vært særlig opptatt av denne russiske trafikken. Her er det altså mange muligheter for den som har hang til pessimisme og svartsyn.

Hva gjør så vi i Fiskeridepartementet med dette?

Vi er nå i ferd med å få til en samarbeidsavtale med russerne om denne farten. Norske og russiske myndigheter har flere ganger møttes på embetsmannsnivå. Vi har en god dialog med Transportministeriet i Moskva.

Hva kan vi så forvente i årene fremover?

I fjor ble det registrert ca 200 oljetankere i norsk farvann. Antallet vil stige i takt med ekspansive planer om økt oljeutvinning i nordområdene. I de kommende år planlegger Russland sterk økning i oljetransporter. Første trinn har vært en økning på 5 millioner tonn olje. I andre trinn tas det sikte på omlasting av 6-10 millioner tonn årlig frem mot 2004. Tredje trinn ligger lenger frem i tid og forutsetter at en ny rørledning blir lagt til Murmansk. Oljen omlastes til større tankfartøy før kursen settes mot Europa og USA. Denne utviklingen følger vi nøye, og den styrer i stor grad våre prioriteringer innen sjøsikkerhets- og beredskapsarbeidet.

Samtidig jobber vi parallelt med forebyggende tiltak. Den økende oljetransporten, særlig i Nord-Norge, men også i Skagerak, må møtes med både forebyggende tiltak, så vel som gjennom en slagkraftig oljevernberedskap som kan minimere miljøpåvirkning dersom en ulykke skulle inntreffe. Det er likevel begrensninger som f. eks. værforhold på hvilke avbøtende tiltak som faktisk kan utføres. Det må derfor legges tung vekt på forebyggende tiltak for å hindre at ulykker skjer .

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. Stortinget har nylig vedtatt å utvide territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil, Kystverket har sendt forslag om påbudte seilingsleder på høring, og et nettverk for mottak av AIS-signaler (automatisk identifisering av skip) er under etablering med sikte på dekning av hele kysten medio 2004. Sist, men ikke minst, foreslo regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett at det bygges en trafikk­sentral for Nord-Norge i Vardø.

Havnestruktur og samarbeid

Vi vet at havnene og sjøtransporten vil stå overfor endringer i tiden som kommer. Endringene skyldes ikke bare utenforliggende faktorer, de kommer også som et resultat av en ønsket samfunnsutvikling. Regjeringen vil ha mer gods på kjøl, og regjeringen vil ha moderne og effektive havner. Dette krever at vi får på plass et godt lovverk og formålstjenlige virkemidler, bl.a. gjennom Nasjonal transportplan. Arbeidet med Nasjonal transportplan for 2006-2015 og revisjonen av havne- og farvannsloven må sees i en slik sammenheng. Fiskeridepartementet legger opp til at Stortinget bli forelagt et utkast til ny havne- og farvannslov samtidig med som stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2006-2015 legges fram til vinteren.

Målet med den nye strukturen er firedelt. Den skal:

• Bedre næringslivets konkurransevilkår.
• Legge til rette for økt godstransport på sjøen.
• Fremme samarbeid mellom offentlige og private.
• Bidra til bedre samordning av offentlige investeringer.

Fiskeridepartementet har gjennom sitt havneprosjekt arbeidet frem en rekke forutsetninger som må oppfylles av havner som skal inngå i en fremtidsrettet struktur. Fiskeridepartementet vurderer også mulige knutepunktshavner.

Transportetatene har presentert et forslag til ny havnestruktur i sitt forslag til nasjonal transportplan. De drøfter også virkemidler som kan bygge opp om den nye havnestrukturen. Jeg skal ikke gå i detalj her, bare nevne at de foreslåtte virkemidler er tenkt å bedre rammevilkårene både for havn- og sjøtransport. Det foreslås samtidig mer direkte økonomiske virkemidler.

Fiskeridepartementet mener etatenes forslag er spennende. En del av forslagene representerer nødvendig nytenkning. Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at forslagene er et innspill og et underlag for Fiskeridepartementets videre arbeid med transportplanen og revisjonen av havne- og farvannsloven. Forslaget må derfor ikke oppfattes som Regjeringens endelige forslag til ny havnestruktur.

La meg også få si litt mer om Fiskeridepartementets arbeid med en ny havne- og farvannslov.

Fiskeridepartementet mener gjeldende havne- og farvannslov ikke er en lov for fremtiden.

Samfunnsutviklingen og den tekniske utviklingen har på mange måter innhentet havnene. Det stilles nye krav som må møtes av havner og av myndigheter på ulike nivå. Det er her nok å nevne stikkord som byutvikling, arealtilgang i kystsonen, containerisering innen transport og hurtigbåtrafikk. Det er viktig at det nå lages et regelverk som kan ta opp i seg disse forholdene, møte nye utviklingstrekk og bygge opp om en ny havnestruktur.

Havne- og farvannsloven må derfor endres og utformes slik at den blir et velegnet og tidsriktig redskap for forvaltning, drift, styring, organisering og finansiering av havnene. Vi må gjøre sjøen mer attraktiv i transportsammenheng. Fiskeridepartementet skal ikke drive detaljstyring, men vi må utvikle et regelverk som åpner for at virkemidlene kan tilpasses den generelle transport- og samfunnsutviklingen. Loven må gi havnene rom og frihet til å kunne utvikle seg i takt med omgivelsene. Loven må samtidig sikre at havnene har tilfredsstillende rammebetingelser for drift og utvikling som sjøtransporten kan nyte godt av, og som gjør at sjøtransporten blir en del av et helhetlig nasjonalt transportnett.

Fiskeridepartementet arbeider nå med et utkast til ny lov. En ny lov vil i tillegg til havnedrift og havneutvikling, selvsagt også omfatte bestemmelser om farleder og sikkerhet til sjøs. Vi håper å sette i gang høringen i løpet av høsten.

Kulturvandalisme?

La meg helt på tampen få legge til at da jeg så oppslaget i Firdaposten tidligere i år om at ærverdige Stabben Fyr fra 1867 skal sprenges vekk, satte jeg morgenkaffeen i halsen. Det er vel få landemerker her på kysten som har betydd så mye for de sjøfarende gjennom årene som Stabben. Denne regjeringen har riktignok bevilget 14 millioner kroner til utbedring av farleden ved Mortingbåen og Gunnhildvågen, men at Stabben skulle vekk – det var jeg ikke kjent med. Ved nærmere ettersyn viste det seg imidlertid at artikkelen var skrevet 1. april i år…

Takk for oppmerksomheten!