Finansdepartementet legger i dag frem nye anslag for inneværende års budsjett. Den underliggende, reelle utgiftsveksten fra regnskap 2001 anslås til 2 1/2 prosent. Det er det samme som i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er økt med 4,4 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak reduserte anslag for skatter, avgifter og renteinntekter, samt økte utbetalinger til dagpenger.

I statsbudsjettet for 2002, som ble vedtatt i Stortinget høsten 2001, var det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslått til 26,0 milliarder kroner. Endringene i statsbudsjettet som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, innebar et anslått strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 24,8 milliarder kroner. Reduksjonen på 1,2 milliarder kroner skyldes lavere beholdning i Petroleumsfondet enn da Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst. Endelige regnskapstall viser at ved inngangen til 2002 var fondet om lag 30 milliarder kroner lavere enn da 2002-budsjettet ble vedtatt i desember.

Det er knyttet stor usikkerhet til inntektsanslag og til utgifter knyttet til regelstyrte ordninger på statsbudsjettet. Som følge av denne usikkerheten vil det anslåtte strukturelle underskuddet i nysalderingen kunne avvike fra de opprinnelige forutsetningene. Enkelte år vil dette kunne føre til at det strukturelle underskuddet endres i forhold til det man tidligere har lagt til grunn. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås nå til 29,2 milliarder kroner. Det er knapt 4,4 milliarder kroner mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Økningen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet siden Revidert nasjonalbudsjett 2002 skyldes:

• Økte anslag for renteutgifter og reduserte renteinntekter med om lag 1,3 milliarder kroner
• Økte utgifter til arbeidsledige med om lag 0,9 milliarder kroner. Av dette kan om lag 250 millioner kroner knyttes til høyere utbetaling pr. dagpengemottaker, mens resten er knyttet til høyere ledighet enn tidligere lagt til grunn
• Redusert anslag for samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge med om lag 1,9 milliarder kroner
• Netto økte aktivitetskorreksjoner knyttet til skatteinngang og dagpengeutbetalinger med om lag 0,1 milliarder kroner
• Netto økte utgifter på statsbudsjettet (utenom renter og skatter) med om lag 0,2 milliarder kroner.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 16,5 milliarder kroner til 53,4 milliarder kroner. Denne svekkelsen må ses i sammenheng med et forslag i nysalderingsproposisjonen om å styrke Norges Banks egenkapital gjennom å redusere overføringene fra banken til statsbudsjettet med nær 8,9 milliarder kroner. Det oljekorrigerte underskuddet øker i tillegg som følge av blant annet reduserte netto renteinntekter, økte utgifter til dagpenger og reduserte skatte- og avgiftsanslag siden Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Forslaget om å styrke egenkapitalen i Norges Bank bidrar til å svekke budsjettbalansen i 2002, men vil ikke påvirke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Handlingsrommet i budsjettpolitikken framover blir heller ikke påvirket. Styrkingen av egenkapitalen i Norges Bank reduserer kapitalen i Petroleumsfondet, mens valutareservene i Norges Bank øker tilsvarende.

Nærmere informasjon om nye budsjettall for 2002 finner du her

Stortingsproposisjonen finner du her