Jeg takker for invitasjonen til denne spennende konferansen som setter fokus på samisk forskning fram mot år 2010. Regjeringen har samisk utdanning og forskning som et av de viktigste satsningsområdene. Derfor la regjeringen frem en egen stortingsmelding om høyere samisk utdanning og forskning 1St.meld.nr. 34 (2001-2002) om høyere samisk utdanning og forskning våren 2002 med målsetting om at samisk forskning skal være med på å styrke, bevare og utvikle samisk kultur, språk, næringer og samfunnsliv. Forskning er også viktig for ressursforvaltning og næringsutvikling.

I dagens samfunn er det slik at den kunnskaps- og forskningspolitikk som til enhver tid blir ført, bestemmer i høy grad fremtidig samfunnsutvikling. Dette gjelder også for samisk forskning og samfunn. Internasjonalisering og globalisering gir utviklingsmuligheter, men setter samtidig større krav til hvordan urfolk møter disse utfordringene.

Styrking av forskningsmiljøene

I regjeringens politiske plattform, Sem-erklæringen, er det slått fast at regjeringen vil støtte samisk kultur bla. ved å styrke de samiske forskningsmiljøene. Dette er en prioritert satsning i meldingen som fikk bred politisk tilslutning fra Stortinget. Deler av satsningen er allerede fulgt opp i statsbudsjettet i år.

I meldingen er Regjeringen positiv til å endre Samisk høgskoles status til vitenskapelig høgskole og til å utvide studietilbudene ved høgskolen. Jeg er fornøyd med at høgskolen kan videreføre journalistutdanningen og starte med studietilbud i samfunnsfag med fordypning i reindrift. Dette betyr også økt forskning i tilknytning til de nye studietilbudene. Regjeringen vil at høgskolen skal ha et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle samisk språk som vitenskapsspråk. Målet er å styrke fagmiljøet slik at samisk språk skal kunne opprettes på høyere nivå (mastergrad). Høgskolen skal på sikt kunne tildele doktorgrad i samisk. Det er også et mål å styrke fagmiljøet slik at også duodji kan opprettes på høyere nivå.

Universitetet i Tromsø skal, i nært samarbeid med andre relevante institusjoner, ha et nasjonalt ansvar for urfolks- og samiskrelatert forskning, utdanning og formidling. Regjeringen anser universitetets strategiplan som et viktig utgangspunkt og grunnlag.

Gjennom Nordisk ministerråd gis det støtte til Nordisk Samisk institutt.

Det fins betydningsfull samisk forskning ved også andre utdannings- og forskningsinstitusjoner. Jeg viser spesielt til den aktiviteten som skjer ved Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag som har nasjonalt ansvar for hhv. lulesamisk og sørsamisk språk og kultur.

I tillegg bidrar regjeringen årlig med ca 4 mill kr til Senter for samisk helseforskning. Det gis driftstilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge som satser på fou-arbeid i samfunn med kulturelt og språklig mangfold. Videre er det bevilget midler til forskningsprosjekt om samiske sedvaner og rettsoppfatninger i områdene sør for Finnmark. Jeg nevner også årlig tildeling på 5 mill kr til reindriftsforskning innenfor reindriftsavtalens ramme. Dette er en prioritering fra Regjeringens side til å styrke reindriftsforskningen og til å sikre reindriftsutøverne egne muligheter til bla. å påpeke og prioritere forskningsbehov.

Rekruttering

Regjeringen vil styrke rekrutteringen til samisk forskning, - i hovedsak ved tildeling av stipendiatstillinger fra Forskningsrådet. Internasjonalisering og språkopplæring er også viktige rekrutteringstiltak. Det samiske programmet i Norges forskningsråd har prioritert rekrutteringen høyt. Det er viktig å utvikle programmet videre. Regjeringen økte den årlige bevilgningen til dette programmet fra 3,6 til 8,2 mill. kr. fra 2003. Vi har understreket i St. prp. nr. 1 for 2004 at Forskningsrådet også er pliktig til å vurdere om samiske problemsstillinger er relevante å forske på innenfor andre forskningsprogram. Dette er en viktig føring for samisk forskning. Forskere og forskningsmiljøer forventes å følge opp og synliggjøre de samiske behov for forskning og rekruttering.

Særlig viktig er rekruttering av flere samisktalende forskere. Det er derfor viktig å øke rekrutteringen av samiskspråklige studenter. Samtidig må flere samer stimuleres til å søke videregående opplæring. I meldingen signaliseres konkrete tiltak og behovet for hensiktsmessige ordninger for rekruttering til begge utdanningsnivå.

Samorganisering og samlokalisering

Regjeringen vil styrke de samiske forskningsmiljøene ved byggeplanene av et samisk vitenskapsbygg i Kautokeino med samlokalisering av bla. Samisk høgskole og Nordisk Samisk institutt. Statsbygg har fått i oppgave å prosjektere nybygget. Det gleder meg at Statsbygg nå har utlyst arkitektkonkurranse for et fellesbygg. Håpet er at byggestart kan skje innen få år.

Regjeringen har bebudet i meldingen at et utredningsarbeid skal igangsettes for å vurdere former for faglig samarbeid og administrativ samorganisering mellom universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Samisk institutt. Arbeidet er noe forsinket på grunn av Nordisk Ministerråds planer om å overføre institusjonsansvaret for Samisk institutt til Norge. Det pågår nå en dialog med ministerrådet om videre prosesser i denne saken.

Da Stortinget behandlet meldingen, sa stortingskomiteen at ansvaret for rein- og reindriftsforskning bør konsentreres mellom forskningsmiljøene i Tromsø og Kautokeino. Universitetet i Tromsø skal ha nasjonalt ansvar for den naturvitenskapelige reinforskningen, mens forskningsmiljøene i Kautokeino skal ha det nasjonale ansvaret for dokumentasjon av tradisjonsbasert reindriftskunnskap og de samfunnsvitenskapelige aspekter i reindriftsnomadismen. Komiteen uttalte videre at reindriftsforskningen må bidra til økt økonomisk verdiskapning i næringen og bidra med grunnforskning og målrettet anvendt forskning med fokus på innovasjon og nyskapning i næringen.

Vi kommer til å ta med Stortingets viktige signaler i mandatet til utredningsarbeidet. De samiske forskningsmiljøene vil på denne måten få anledning til å bidra selv med konkrete avklaringer til både samorganisering av institusjonene og organisering av rein- og reindriftsforskning.

Samlokalisering og samorganisering av Samisk høgskole og Samisk institutt gir forventninger om at institusjonene koordinerer kompetansen best mulig. Tettere samarbeid og felles administrative støttefunksjoner vil gi institusjonene et godt grunnlag til å styrke studietilbudene og forskningskompetansen, også den reindriftsfaglige. I tillegg har begge institusjoner en sterk nordisk allsamisk profil som har gitt, og gir fortsatt, fortrinn for nordisk og internasjonalt forskningssamarbeid.

Nordisk og internasjonalt samarbeid

Det er viktig at samiske forskere og forskningsinstitusjoner har tett samarbeid med nordiske og internasjonale miljøer som driver med urfolksforskning. Regjeringen vil sørge for å videreføre urfolksnettverket som Universitetet i Tromsø, Samisk Høgskole og Samisk institutt har drevet sammen. Regjeringen vil også bidra med støtte til utveksling av forskere og hovedfagsstudenter for å styrke kontakten med andre urfolk.

Kommunalkomiteen mener at reinforskningen bør internasjonaliseres og at perspektivet i forskningen bør være sirkumpolart. Dette er vi enig i. Reindriftsfolk har gjennom generasjoner utviklet en særegen kunnskap om arktiske områder som er verdifulle å dokumentere som erfaringsmateriale for fremtidig utvikling og for forskningen. Regjeringen har over flere år gitt driftsstøtte til organisasjonen for verdens reindriftsfolk (WRH) 2World Reindeerhurders Assosiation for å styrke samarbeidet mellom de arktiske reindriftsfolk. Det er også bevilget midler til prosjektet ”Sustainable Reindeer Husbandry” i regi av Arktisk Råd.

Kommunalkomiteen 3Inst.S.nr. 110 (2002-2003) om samepolitikken ba om etableringen av et internasjonalt fag- og informasjonssenter for reindriftsfolk blir vurdert. Også Nordområdeutvalget 4NOU 2003:32 Mot nord foreslår at et slikt senter etableres. Regjeringen holder på å utarbeide en stortingsmelding som en oppfølging av nordområdeutvalgets innstilling. Det er ennå for tidlig å si noe om innholdet i denne.

Tradisjonsviten og akademisk viten

Regjeringen har understreket i meldingen 5Kap. 1 at tradisjonsviten og kunnskap er viktig kompetanse og supplement til tradisjonell akademisk forskning. Ikke minst er denne kunnskapen grunnleggende viten i fremtidig utvikling og innovasjon.

Ved næringsutøvelse med tett tilknytning til naturen, har folk gjennom tidene tilegnet seg viten og verdifulle kunnskaper om bla. driftsformer, klima, miljø, vegetasjon, dyr, fisk, fugler, forvaltning og høsting av naturressurser. For forskningen vil det være viktig å dokumentere og ta i bruk denne særegne kunnskapen som fins magasinert i urfolks og samenes kollektive hukommelse fra generasjon til generasjon. Selv om det er selvsagt, så vil jeg likevel nevne at dette gjelder i like stor grad kvinnens som mannens tradisjonskunnskaper. Kvinnens kunnskaper er i mange sammenhenger viktigere en mannens.

Disse kunnskapene har hittil vært lite brukt i forskning, utviklingsarbeid og i offentlig miljø- og naturforvaltning. Derfor bør forskningen, næringene selv, forvaltningen, og de som gjennom forskningsresultater legger grunnlag for en positiv næringsutvikling, være i stand til å koble akademisk kunnskap med denne ikke-nedtegnete kunnskapen. Samfunnet trenger mange flere med disse kunnskapene i ulike yrker og profesjoner. Høyere utdanningstilbud må i større grad gjenspeile behovene innen næringer. Forskningen må være med på å bidra til økt verdiskapning, innovasjon og nyskapning innen næringene og i samfunnet. Utdanningsinstitusjoner og samisk forskningen står her overfor store og spennende utfordringer.

Samisk som forskningsspråk

Regjeringen ønsker mer aktiv bruk av samisk. Dette gjelder også samisk språk i forskningen. Den samiske forskningen har hittil skjedd i hovedsak på andre språk enn samisk. Det er flere faglige saker som det er vanskelig å forske på hvis ikke originalspråket brukes, spesielt innen reindriften.

Det er viktig at det foregår mer forskning på samisk. Kunnskaper tilegnet gjennom språket er nært knyttet til naturen. Forholdet har særlig utviklet seg gjennom mange hundre år innen de tradisjonelle samiske næringene hvor miljøperspektivet, klimaet og bærekraftig utvikling er viktige elementer.

Hovedutfordringene for de samiske forskningsinstitusjonene, er å utvikle fagmiljøer med god kompetanse i samisk språk og tradisjonskunnskaper. Målet må være å rekruttere flere forskere som har kunnskaper i, og som forstår, fagspråket i ulike næringer. Utfordringene er å anvende samisk språk i forskningen og samtidig dokumentere og anvende tradisjonelle kunnskaper med terminologiutvikling og nedtegning av allerede eksisterende terminologi. Det er viktig at forskningen, ved bruk av språket, skaper nærhet til de menneskene og de samfunn som forskningen berører, og skal betjene.

Det er stort sett bare språkforskningen som er publisert på samisk, og språkforskningens andel er relativt lite. Forskning og utredningsarbeid som angår samiske forhold er som regel oversatt til samisk. Jeg mener at det må etableres større bevissthet om bruk av samisk, både skriftlig og muntlig. Dette gjelder også oppdragsgivere og finansiører. Forskningsresultater bør gjøres kjent på nye måter for brukergrupper i samisktalende miljøer. En mer brukertilpasset formidling kan være bruk av film, video, seminarer og konferanser hvor samisk er hovedspråket.

Det bør være en selvfølge at de menneskene, de næringer eller det samfunn forskningen berører, får anledning til å delta i forskningen på sitt språk. Samtidig er det viktig å publisere forskningen ut slik at metode og resultater kan gjennomgås kritisk og verifiseres av andre vitenskapelige kollegaer og miljøer. Særlig i et minoritetssamfunn som det samiske samfunnet er, kreves åpenhet om metode og fullstendig publisering av hele forskningen. Det er ikke lett å verifisere forskningen hvis bare deler av den offentliggjøres. Når en ufullstendig fremstilling først har kommet ut, er det fare for at det kan ta lang tid å rette opp igjen feiloppfatninger. Forskningen har i denne sammenheng et spesielt ansvar overfor minoritetssamfunn.

Forskningens infrastruktur

Samisk forskning forventes å ha like gode vilkår og infrastruktur som annen forskning til å drive på med forskingsvirksomhet.

Regjeringen ønsker å sikre at også samisk språk henger med i vår nye teknologiske verden. Det er spesielt viktig at språket kan brukes i IT-sammenheng. Forskningsrådet har startet et forskningsprogram, Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi (KUNSTI), hvor ett av målene er å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy for talt og skrevet norsk, men også for samisk. Vi er fornøyd med Forskningsrådets prioritering og innsats på dette området.

Det har vært økt oppmerksomhet om mangelen på kvantitative data om samiske samfunnsforhold, og behovet for å bedre tilgjengeligheten av samiskrelaterte data som allerede fins. Regjeringen har prioritert midler siden 2002 til et større samarbeidsprosjekt mellom Sametinget, Samisk institutt og Statistisk sentralbyrå, til å organisere og tilgjengeliggjøre primær- og grunndata om samiske samfunnsforhold som grunnlag for samfunnsplanlegging og forskningsformål.

Den kartleggingen som universitetet kommer til å presentere over samisk og urfolks forskning på denne konferansen, er et betydningsfullt bidrag i denne sammenheng. Forutsetningen for at oversikten skal være fullt ut tilfredsstillende, er at forskere registrerer sine prosjekter i denne basen. Jeg er overbevist om at arbeidet som er gjort, er et viktig skritt på veien til å forbedre forskningens vilkår og infrastruktur.

Jeg gleder meg til å overvære konferansen.

Takk for oppmerksomheten!