15.01.03

Kunnskap skal styre miljøvernarbeidet

Miljøeksperter fra hele verden er i Norge for å diskutere hvordan man kan få frem bedre kunnskap om globale miljøutfordringer. Møtet er et resultat av at Norge på toppmøtet i Johannesburg fikk gjennomslag for et forslag om å opprette et tverrfaglig vitenskapspanel om globale miljøendringer knyttet til FNs Miljøprogram UNEP.

Av miljøvernminister Børge Brende

Etter den første miljøkonferansen i Stockholm i 1972 har vi sett en stor økning i antallet internasjonale miljøavtaler. UNEP anslår at det i dag finnes over 500 ulike avtaler på miljøområdet. Til sammen er disse avtalene viktige i kampen for å sikre en forsvarlig forvaltning av naturressursene og en overgang til en bærekraftig utvikling. Problemet er imidlertid at de forskjellige avtalene sjelden behandler sammenhengene mellom de forskjellige miljøproblemene. Derfor bidrar de heller ikke alltid til å styrke hverandre på en god nok måte.

Miljøvernpolitikk må bygges på kunnskap

Norge har lenge hevdet at miljøvernpolitikk må være bygget på solid vitenskapelig kunnskap. I dag er mye av den globale vitenskapskapasiteten på miljøområdet delt mellom de ulike områdene. Det er for lite eksakt kunnskap om hvordan miljøtiltak på ett område påvirker miljøtilstanden på et annet område. For eksempel kan etableringen av skogplantasjer ha en positiv klimaeffekt, men vil kunne ha en negativ effekt på det lokale biologiske mangfoldet. Slike sammenhenger trenger vi mer kunnskap om. Det er derfor av stor betydning at Norge fikk gjennomslag for at det skal etableres et tverrfaglig vitenskapspanel for globale miljøendringer. Vitenskapspanelet skal komme med anbefalinger til tiltak på flere områder, og skal også sette i gang undersøkelser på områder der vi fortsatt vet for lite om konsekvensene av menneskelig aktivitet på jordas miljø.

Det internasjonale klimapanelet (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) har i flere år arbeidet med å få frem en felles forståelse av klimaproblemet, og dette har dannet grunnlag for utvikling av politikk for å bekjempe klimaendringene. Da panelet ble opprettet i 1988 var det stor politisk uenighet om hvilken betyding menneskelig aktivitet hadde på klimaet, og svært delte meninger om hvilke tiltak som burde iverksettes på å begrense klimaendringene. I løpet av det tiden panelet har vært i virksomhet har også den internasjonale enigheten omkring klimautfordringene blitt større, og i dag er det enighet om at den vesentligste delen av den globale oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet. Og medisinen som er foreskrevet er en reduksjon i de globale utslippene av klimagasser.

Komplekse utfordringer

Utfordringene på det internasjonale miljøområdet er komplekse. For å møte disse trenger vi et vitenskapelig grunnlag som kan identifisere nøkkelspørsmål og synliggjøre sammenhengene mellom klimaendringer, svekkelse av ozonlaget, tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemer på landjorda og i havet. Ferskvann er et knapphetsgode i store deler av verden og må forvaltes bærekraftig .Samtidig må vi kunne være sikre på at anbefalingene som kommer fra et slikt panel er politisk uavhengige og at representantene som deltar i panelet er der i kraft av sin vitenskapelige kompetanse. Panelet må være i stand til å formidle scenarier og konsekvenser av ulike veivalg på en måte som er forståelig for beslutningstakere i offentlig og privat virksomhet. Anbefalinger fra et slikt panel vil være viktige grunnlag for å oppnå til internasjonal enighet om hvilke tiltak som må iverksettes for å redde miljøet. For Norge er det også vesentlig at dette arbeidet forankres i UNEP, og at det dermed vil styrke UNEPs rolle som ledende kraft for utvikling av den globale miljøpolitikken.

Les mer

• Brendes innlegg (15.01.03)
• Vitenskapspanel for globale miljøspørsmål (14.01.03)
• UNEP-samarbeidet

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten