Foil 1: Innledning

•La meg først få takke for invitasjonen til å snakke om utfordringer i næringspolitikken og særlig om bredbånd. Dette er noen helt sentrale utfordringer i den oppgaven vi har tatt fatt på, som innebærer det å utforme en næringspolitikk som bidrar til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

•Dere er naturligvis en viktig målgruppe for disse perspektivene. Mange av dere kjenner næringslivet og de utfordringer de enkelte lokale bedriftene har. Derfor er det også viktig at vi har en åpen dialog.

•Utviklingen i næringslivet preges av økende internasjonalisering, rask teknologiutvikling , nye markeder, raskere transaksjoner og hard konkurranse. Og globalisering er ikke noe som kommer, den er her. Etablerte industriland, som Norge, må derfor i større grad basere seg på utvikling av et innovativt og kunskapsintensivt næringsliv.

•La meg så begynne med å si noe om status i norsk økonomi og næringsliv for deretter å peke på noen særlige utfordringer vi står ovenfor.

Foil 2: Et utgangspunkt med bl.a.

• Vi har et godt utgangspunkt. BNP per innbygger er høy. Vekstevnen i Norsk økonomi er god. Veksten for neste år er om lag 3 %. For 4. år på rad rangerer Norge som verdens beste land å bo i.
• Vi har en høyt utdannet og innovativ arbeidskraft. 93 prosent av unge i alderen 20-24 år har utdannelse tilsvarende minst videregående skole. Gjennomsnittet i EU er 74 prosent. 22 prosent av den norske befolkningen har universitets- og høgskoleutdannelse. Vi har en teknologisk avansert og nysgjerrig befolkning og er i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av teknologi. 90 % av de under 40 har tilgang til Internett på 90 %.
• Vi har høy yrkesdeltakelse og relativt lav ledighet.
• Vi har lav lønnsspredning mellom høyt- og lavtlønnede, med relativt rimelige ingeniører, økonomer og andre eksperter.
• Vi har avansert forskning og teknologi på enkelte områder.
• Altså har vi en del gode forutsetninger og konkurransefortrinn å bygge på, men vi har også utfordringer.

Foil 3: Langsiktige utfordringer

•Vi blir færre yrkesaktive per pensjonist. Antall yrkesaktive per pensjonist var nesten 4 personer i 1967. I 2050 forventer vi at forholdstallet har sunket til ca. 1,5. Disse utfordringene må løses for unngå kraftig kutt i offentlige utgifter eller store skatteøkninger litt frem i tid, og er en viktig grunn til at pensjonssystemet må reformeres. Men det betyr også at vi må ha et fokus på langsiktig verdiskaping.

•Globalisering og internasjonal økonomisk integrasjon innebærer hardere konkurranse, men også utvidede markedsmuligheter. Når land som Kina oppnår økt vekst og eksport innebærer det også at de vil importere mer. Dette gir muligheter, men det krever evne til omstilling, smartere løsninger, og det krever innovative og nytenkende prosesser.

•Globaliseringen medfører at landene ”konvergerer” idet grensene bygges ned og utviskes. Teknologiene flyter inn i hverandre, eks. ser vi at bioteknologi, materialteknologi, IT og tungregning flyter over i hverandre ved at bioteknologisike komponenter på nanonivå tas i bruk for å videreføre Moores lov om dobling av datakapasiteten hver 18. måned. Videre ser vi IT, tele- og mediasektorene flyter over i hverandre. Dette skjer på alle nivåer og er en stor utfordring. Det krever oppdatert og fornyet kompetanse.

Foil 4: Viktige forutsetninger i næringspolitikken

Rammebetingelser er her sentralt (rente og kronekurs, skattegrunnlag). Vi må legge til rette for å utnytte de konkurransefortrinn vi har i kunnskap og kompetanse. Her kommer IT og bredbåndspolitikken inn.

Foil 5: Regjeringens IKT politikk

•På IKT-området er e-Norge 2005 et hoveddokument. Her defineres bl.a. viktige satsingsområder og fokusområder for Regjeringen.

• Et av e-Norge målene er at IT-politikken skal bidra til verdiskaping i næringslivet. Noen stikkord er økt innovasjon og konkurransekraft, mer effektive produksjonsprosesser og endringer i etablerte verdikjeder. Her har NHD et særlig ansvar.

• Bredbånd er viktig for utviklingen av et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv, og dermed for verdiskapingen. Bredbånd kan naturligvis også bidra til å redusere avstandsulemper og legge bedre til rette for bærekraftig utvikling i lokalsamfunn. Målet er at alle skal ha mulighet for å ta i bruk bredbånd innen 2007. Det målet står fast. Og vi ligger godt an. Vi ligger foran de fleste, og vi har stor vekst. Analyseselskapet Forrester anslår at Norge vil ha ligge på toppen mht antall tilknytninger i 2008. Foil 6: Aktørene i bredbåndspolitikken

•Det har i stor grad vært politisk enighet om å overlate selve utbyggingen av bredbånd til markedsaktørene. Og utgangspunktet her som på mange andre områder er at myndighetene ikke besitter en kompetanse til å velge én teknologi fremfor en annen, og er heller ikke innrettet for å gjøre det. Derimot besittes en kompetanse for å legge til rette for at forskjellige teknologier og muligheter skal konkurrere ut fra en virksom konkurranse i markedet.

•Virksom konkurranse innebærer igjen at kompetente og krevende brukere (lokalt næringsliv, offentlige institusjoner og husholdningene) vil ha innflytelse på de valg som gjøres. Og Regjeringen er ikke motstander av det. Regjeringen ser det tvert imot som fornuftig at brukere og aktører samspiller.

•Hvordan ser så markedet ut for norsk næringsliv mht dekning og tilgang til infrastrukturen?

Foil 7: Utviklingstrekk i bredbåndsmarkedet

•Innen utgangen av neste år vil 90 % av totalmarkedet ha tilbud om markedsbasert bredbånd. Telenor alene vil ha en dekning på minimum 92-93 % innen utgangen av 2006.

•31 juli 2003 var tilknytningen i bedriftsmarkedet 15 %. Et snaut år senere (1. Juli 2004) er andelen oppe i 34 %, altså mer enn en dobling. (Kilde: Teleplan).

•Både husholdningsmarkedet og tilknytning for offentlige institusjoner antar jeg Erik Lae Solberg kommer inn på.

Foil 8: En markedsbasert politikk

•Det er i dag ca. 130 tilbydere av bredbånd. Dvs. en tilvekst på ca. 1 ny aktør hver uke de siste 2 årene Veksten i antallet bedrifter som tilbyr bredbånd antas å ha sammenheng med den markedsstyrte politikken på området. Samtidig har vi fått sterk priskonkurranse i markedet. Og flere aktører går nå inn og tilbyr bredbånd i begrensede områder. For eksempel ser vi mange små, lokale operatører eller regionale kraftverk tilby bredbånd.

•Introduksjon av IP telefoni (telefoni over Internett) til erstatning for fasttelefoni vil også bidra til at flere vil etterspør bredbånd. Særlig har vi sett dette i næringslivet. En årsak er selvfølgelig at dette reduserer bedriftenes samlede kostnader for telefoni og Internett.

Foil 9: Bredbånd forenkler hverdagen

•La meg så gå over til å si noe om innholdet og bruken av bredbånd.

•Økt kapasitet gir muligheter for mer krevende innhold og tjenester og dette gir igjen nye muligheter for næringslivet. Større kapasitet innebærer at bedriftenes organisasjon kan og vil endres.

•Det er ikke lenger enn forutsetning å holde til i sentrale strøk for å kunne være en underleverandør av avanserte tjenester.

•Det er ikke lenger en forutsetning at de ansatte til enhver tid oppholder seg i bedriften eller bruker tid på å oppdatere datasystemer når de kommer hjem fra oppdrag.

•De samme kreftene fører til at verdikjedene innen flere bransjer er i endring. Dette gir rom for nyskaping og er en utvikling vi skal oppmuntre til. Viktigheten av dette understrekes av signaler om at SMB-er henger etter. Vi har gode erfaringer fra målrettede bransjerettede IT-tiltak i regi av bransjen selv gjennom bl.a. Innovasjon Norges BIT-program. Disse erfaringene vil vi bygge videre på.

•Sist, men ikke minst er det viktig å huske på mulighetene for reduksjon av bedriftenes innrapportering som bredbånd medvirker til. De nye og i praksis bredbåndskrevende regnskapssystemene som er tilpasset AltInn, automatiserer i stor grad innrapporteringen. Det er foreslått 30 mill i budsjettet til AltInn. Av disse skal 8 gå til videre utbygging og 20 til PKI. Erfaringene og tilbakemeldingene med AltInn er til tross for enkelte barnesykdommer veldig gode. AltInn bidrar til forenkling, til mindre ressursbruk og til at næringslivet kan konsentrere seg om det næringslivet er best til: Å skape nye produkter, tjenester og arbeidsplasser.

Foil 10: Særlig om bredbånd i distriktene

•Det er foreløpig ikke klare signaler som tilsier at Regjerningen bør sette inn særskilte tiltak. Tvert imot ser vi at politikken virker og at dekningsgraden og tilgangen for næringslivet øker, og den øker raskt. Evt. særskilte tiltak for enkeltområder er det så langt ikke planer om. Vi vil fortsatt se hen til markedsutviklingen, bl.a. utviklingen innenfor SMB markedet.

•Når det er sagt så vil jeg kort nevne ordningen med næringsrettede Utviklingsmidler som kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Denne kommer også infrastrukturutbyggingen til gode. Det er satt av 510 mill. over statsbudsjettet til utviklingstiltak i regioner omfattet av omleggingen. Midlene forventes å øke frem mot 2007. Etter det vi kjenner til er ca 10-15% av midlene i 2004 planlagt brukt på prosjekter med fokus på utbygging av elektronisk infrastruktur – dvs 50 til 75 mill. Dette vil først og fremst berøre distriktene. En mulig ulempe ved en slik ordning er at det ikke gjennomføres noen analyse forut for tildelingen mht å avdekke om de ville fått et markedsbasert tilbud dersom tilskuddet ikke hadde vært gitt.

Foil 11: Oppsummering

•Tallenes tale er kraftig vekst i bredbåndstilgangen. Ca. 35 % av bedriftsmarkedet har nå tilgang og økningen siste halvår var på 9 %.

•Oppnådde resultater viser at det er viktig å holde fast ved politikken hvor myndighetenes primære oppgave er å legge til rette for markedsaktørene. Dette har gitt sterk vekst på dekning og tilknytning, teknologiutvikling, lavere priser, og aktører som har sett markedspotensial og muligheter.

•Å legge til rette for store offentlige støtteordninger i en for tidlig fase vil kunne legge en betydelig demper på de mange lokale initiativene og bremse opp bredbåndsutviklingen. Videreutvikling av eksisterende teknologier bidrar også til økt dekningsgrad. Å la markedet få anledning til å virke tilstrekkelig, er også i tråd med OECD syn.

•Når det er sagt, så vil vi som nevnt ha fokus på utviklingen i SMB markedet fremover.

•Likeså, vil vi ha sterkt fokus på anvendelser fremover

• Lykke til med konferansen/seminaret

• TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN