Handelspolitikk og økonomisk samarbeid

 

Utenrikspolitikk blir mer og mer orientert mot og opptatt av økonomiske spørsmål. På samme tid blir valgene i den økonomiske politikken stadig oftere begrunnet med behovet for å møte de utfordringer og den konkurranse som globaliseringen stiller oss overfor. Hvordan har overgangen til friere kapitalbevegelser bidratt til denne utviklingen? Hvorfor har handelspolitikk fått så stor betydning i utenrikspolitikken?

 

Handelspolitikken er et sentralt område i internasjonal politikk, der økonomiske forhold har fått en større tyngde og betydning enn tidligere. Samtidig har handelspolitikken store berøringsflater med nasjonal politikk. EØS-avtalen er ett eksempel på det.

Reduserte handelshindringer

Før den annen verdenskrig var internasjonal økonomi preget av at hvert land i størst mulig grad forsøkte å beskytte egen industri gjennom toll på importen, devalueringer eller andre ensidige tiltak. Den samlede virkning av alle disse handlingene var et nesten totalt sammenbrudd i verdensøkonomien. Etter krigen var det spesielt fra de vestlige lands side et sentralt mål å utvikle et internasjonalt samarbeid som fremmet en friere handel med like muligheter for alle. 50 år senere ser dette målet i store trekk ut til å kunne nås. Gjennom GATT og andre internasjonale samarbeidsorganer har medlemslandene skritt for skritt bygget ned svært mange av handelshindringene seg imellom. Siden 1947 er for eksempel den gjennomsnittlige tollen for industrivarer og fisk blitt forhandlet ned fra 45 til fire prosent.

 

Økt oppslutning om handelspolitisk samarbeid

Det begynte med at en gruppe på 23 industriland, inkludert Norge, i 1947 etablerte Generalavtalen om tolltariffer og handel, Gatt. I 1990 var tallet på medlemsland i Gatt økt til 96. På dette tidspunktet hadde Berlinmuren falt, og det var klart at den statskontrollerte økonomien hadde spilt fallitt. Fra å være en nesten kontinuerlig pågående konferanse ble Gatt i 1995 gjort om til en organisasjon, Verdens Handelsorganisasjon, ( WTO – World Trade Organization). WTO bygger videre på det samarbeid som ble utviklet gjennom Gatt, men dekker langt flere områder og har mer forpliktende regler for behandlingen av brudd på avtaleverket. På mange måter er WTO et uttrykk for at et flertall av verdens land nå støtter tanken om et åpent og regelbasert handelssystem.

Viktig med kjøreregler

Internasjonale kjøreregler for handelen mellom landene er viktige for Norge, fordi vårt land har en åpen økonomi. Vi er avhengige av å importere en stor del av det vi bruker av varer og tjenester. For å betale for denne importen må vi eksportere varer og tjenester. Norsk næringsliv er i høyere grad enn i mange andre land avhengig av eksport. Derfor er det viktig for næringslivet å ha forutsigbare og anerkjente regler for handelen. Verdens Handelsorganisasjon WTO har nå utviklet seg til å bli en hjørnestein i det internasjonale økonomiske samarbeid. Sammen med EØS-avtalen utgjør WTO hovedgrunnlaget for norsk handelspolitikk.

Se også:

1. Få, men rikholdige ressurser
2. Norge og WTO
3. Norge og EU
4. Innovasjon Norge