St. meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett

Faktabladet i tilknytning til stortingsmeldingen

Regjeringen vil legge bedre til rette for studentenes læring og gjennomføring av studiet, både i forhold til kvalitet og økonomi. Institusjonene skal være forpliktet til å gi et godt tilbud og god oppfølging. Dette skal samtidig medføre klarere forpliktelser for den enkelte student i forhold til gjennomføring og fremdrift av studiet.

Det er kjernepunktet i stortingsmeldingen om høyere utdanning som ble fremmet i statsråd i dag. Meldingen har tittelen "Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform for høyere utdanning."

- Det er et overordnet mål med reformen å sikre økt kvalitet. Vi fremmer en rekke forslag til endringer og forbedringer som gjør dette til en kvalitetsreform, sier statsråd Trond Giske.

Blant disse forslagene er en betydelig økning av utdanningsstøtten, bedre utnyttelse av studieåret, ny gradsstruktur, en friere stilling for universiteter og høyskoler gjennom organisering som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, og åpning for at vitenskapelig høyskoler kan bruke benevnelsen universitet.

80.000 kroner

Regjeringen foreslår et betydelig løft i utdanningsstøtten, som økes til 80.000 kroner årlig. Økningen kommer i form av høyere stipend.

Den ordinære utdanningsstøtten skal i første omgang utbetales som lån. Stipendet utbetales ved at deler av lånet konverteres til stipend etter hvert som studiet gjennomføres. Hvert år kan 31.300 kroner av støttebeløpet på 80.000 kroner konverteres. Det tilsvarer en stipendandel på 39 prosent.

Heltidsstudenten

Regjeringen ser det som sentralt at hele studieåret tas i bruk for å nå målsettinger om økt læringsutbytte og kvalitet i studiene. Den økte utdanningsstøtten skal sikre at studentene i større grad kan bruke tiden på sine studier, og redusere behovet for ekstrajobbing.

I tillegg skal det i langt større grad åpnes for å organisere studieåret i tre terminer. Dette vil etter regjeringens mening gi økt fleksibilitet i systemet, både i forhold til fagsammensetning, ulike studieløp og grader.

Ny gradsstruktur

Regjeringen foreslår å innføre en ny og felles gradsstruktur for høyere utdanning: En lavere grad på tre år (bachelor) skal gi yrkeskompetanse og mulighet for opptak til høyere grads studier. Den høyere graden (master) skal bygge på lavere grad og får en varighet på to år. Mastergraden skal både gi yrkeskompetanse og mulighet for opptak til doktorgradsstudier. Regjeringen mener at denne strukturen skal omfatte de fleste utdanningene.

Den organiserte forskerutdanningen vil bestå som i dag, med en varighet på tre år.

Det er et mål at alle utdanningsinstitusjoner skal tilby studentene et studieopphold i utlandet som en del av det norske gradsstudiet.

Arbeidsdeling og styring

Regjeringen mener det ikke er rom for flere breddeuniversiteter enn de fire som eksisterer i dag. Det foreslås samtidig at betegnelsen vitenskapelig høyskole avvikles og at de eksisterende vitenskapelige høyskolene kan benevnes som universiteter. Det foreslås videre at høyskoler med rett til å tildele doktorgrad kan søke overgang til universitetsbenevnelse.

Regjeringen tilrår at institusjonene fortsatt skal ha valgt rektor som leder av institusjonens styre. Instituttledere skal derimot tilsettes, men på et slikt grunnlag at det legges avgjørende vekt på bred vitenskapelig erfaring.

Det foreslås at universiteter og høyskoler gjøres om til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, og at institusjonene gis større frihet i faglige, organisatoriske og økonomiske spørsmål.

Powerpoint-presentasjonen av stortingsmeldingen

Se også pressekonferansen 9. mars i videoopptak.