Pressemelding

Dato: 30.11.00

Hvorfor klimaforhandlingene strandet i Haag

Miljøvernministerens redegjørelse i Stortinget om klimaforhandlingene i Haag

-Norge dro til klimaforhandlingene i Haag med forventninger om at partene skulle klare å bli enige. Jeg er derfor svært skuffet etter at møtet endte uten enighet, sa Siri Bjerke til Stortinget i dag.

Dette betyr imidlertid ikke at klimaarbeidet er slutt – hverken internasjonalt eller nasjonalt. Partskonferansen er ikke avsluttet, og forhandlingene kan tas opp igjen til våren.

-Vi kan ikke se bort fra at det som hendte i Haag kan føre til at vi får miljømessig bedre resultater til slutt. Vi må gjøre alt vi kan for å få en internasjonal klimaavtale. Vi har ikke råd til å miste Kyotoprotokollen, sa miljøvernminister Bjerke.

I og med at man ikke fikk vedtatte tekster, må utfallet av Haag-møtet tolkes med stor forsiktighet. Det var imidlertid betydelig bevegelse mellom partene på en rekke områder, og enkelte spørsmål synes helt eller langt på vei løst. Det mest positive resultatet fikk man i forhold til regler om rapportering og behandling av informasjon fra partene. Disse reglene er helt avgjørende for å få et grunnlag til å vurdere om forpliktelsene overholdes eller ikke.

Når det gjelder forholdet til utviklingslandene, ble det oppnådd betydelig fremgang i drøftingene på områder som kapasitetsbygging, teknologioverføring og bistand til tilpasning for de mest sårbare landene. Nederland forpliktet seg konkret til å gi nye midler til klimaformål i utviklingsland, og blant andre Norge ga uttrykk for at vi også ønsker å gjøre dette. En kom ikke frem til enighet i spørsmålet om å utelukke kjernekraftprosjekter fra prosjektsamarbeidet mellom industriland og utviklingsland i Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) slik Norge ønsket. Spørsmålet om inkludering av opptak i skog i denne type samarbeid ble heller ikke løst.

Blant industrilandene ønsket særlig USA, Canada og Japan å øke kreditten for opptak av CO ₂ i blant annet skog i første forpliktelsesperiode (2008-2012). Norge gikk imot dette fordi det ville innebære en utvanning av utslippsforpliktelsene i Kyotoprotokollen. Det var blant annet på dette punktet muligheten for enighet mellom industrilandene strandet til slutt. I forhandlingene var det bevegelse i retning av en løsning i spørsmålet om forholdet mellom bruk av nasjonale og internasjonale tiltak for å redusere utslippene.

- Det skjedde ikke noe under forhandlingene i Haag som rokker ved grunnlaget for den framtidige nasjonale klimapolitikken, sa Siri Bjerke i redegjørelsen til Stortinget. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om den framtidige klimapolitikken, der både spørsmålet om et nasjonalt kvotesystem og andre virkemidler i klimapolitikken vil bli behandlet.

Statsrådens redegjørelse for Stortinget