Regjeringen la fredag 14. april fram forslag om ekstraordinære bevilgninger til sykehusene på i alt 1,25 milliarder kroner. - Denne bevilgningen bidrar til at sykehusene kan fortsette å øke sin aktivitet, slik at stadig flere får den behandling de trenger, sier helseminister Tore Tønne.

Norske sykehus behandler nå flere pasienter enn noen gang tidligere. Innsatsstyrt finansiering (ISF) har ført til at utstyr og personell utnyttes mer effektivt. Antall brudd på ventelistegarantien har gått ned. Men økt aktivitet gir også økte kostnader. Dette var ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til i det budsjettet regjeringen Bondevik la fram i fjor høst. Det ble klart allerede under budsjettbehandlingen, og Stortinget ba derfor om at regjeringen kom tilbake med forslag til løsning.

Uten denne ekstraordinære bevilgningen ville sykehusenes økonomi blitt så alvorlig at det neppe ville vært til å unngå nedskjæringer som rammer pasientene. Det ville heller ikke være grunnlag for å realisere ambisjonen om to prosent vekst i pasientbehandlingen i år 2000.

Svekket fylkesøkonomi

Den vanskelige økonomien i sykehussektoren har nær sammenheng med fylkeskommunenes økonomi. Det har over tid utviklet seg et gap mellom sykehusenes kostnader ved økt pasientbehandling og fylkeskommunenes inntektsgrunnlag for å finansiere disse. Regjeringens forslag til tiltak tar utgangspunkt i dette.

Regjeringen vil peke på at det er fylkeskommunenes ansvar å tilpasse driften til de inntektsrammer som følger av de årlige statsbudsjett. I statsbudsjett-forslagene fra Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet for 1999, var det sagt at kommunesektoren gjennom omprioriteringer og effektivisering måtte frigjøre ressurser til nye helsesatsninger. Foreløpige regnskapstall for 1999 tyder på at dette ikke har skjedd i samme grad som forventet.

Innretningen på bevilgningen

Sosial- og helsedepartementet foreslår følgende innretning på ekstrabevilgningen på 1.25 milliarder kroner.

1. De frie inntektene til fylkeskommunene foreslås styrket med i alt 240 mill. kr. fordelt ved inntektssystemets kriterier .
2. Kompensasjon for økt pasienttyngde økes med ca 100 mill. kr. Parallelt iverksettes forsterket kontrollordning med utbetalingsgrunnlaget.
3. For å sette i verk de nødvendige endringer i innsatsstyrt finansiering med hensyn til kreftbehandling foreslåes det å øke bevilgningen til dette formål med 30 mill kr.
4. For å dekke økt utbetaling i årsavregningen for 1999 på 230 mill.kr samt videreføring av dette nivået i år 2000 foreslås bevilget 510 mill.kr.
5. Poliklinikktakstene justeres opp med 2,8 pst., i takt med forutsatt prisvekst i kommuneopplegget. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 80 mill. kroner på for å ta høyde for dette.
6. Regionsykehustilskuddet økes med i alt 250 mill. kroner. Derav 97 mill. for å videreføre 1999 bevilgningen og 153 mill.kr for å avhjelpe regionsykehusenes økonomiske situasjon.
7. Rikshospitalets statstilskudd foreslås økt med 40 mill. kroner med samme begrunnelse som regionsykehustilskuddet.

Vurdere organisasjonsmodeller

Utviklingen i sykehusøkonomien understreker ytterligere at det er behov for en omfattende vurdering av sykehusenes organisasjons- og styringsmodeller. En løsning av de umiddelbare økonomiske og finansielle problemene kan imidlertid ikke vente på en slik omfattende gjennomgang. Regjeringen har derfor valgt å fremme proposisjonen om tilleggsbevilgning nå, men vil senere komme med konkrete forslag til forbedringer innen organisering og styring av sykehusene.

Kontaktpersoner:
Avdelingsdirektør Olav Slåttebrekk, tlf. 22 24 87 79
Informasjonssjef Kjell Solem, tlf. 22 24 84 09

Noen beregnede tall per fylkeskommune (Microsoft Excel-dokument)