Ny opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

- Planen peker ut en ny retning for økt mestring, bedre helse og en tryggere hverdag. Det er den enkeltes egne mål og ressurser som skal være utgangspunktet for helsehjelpen som gis, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Mange pasienter lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser som gjør at de har behov for rehabilitering hele livet. Det gjør at mange med behov for rehabilitering får ikke tilbudet de trenger.

- Dagens definisjon av rehabilitering, er for snever og ikke tilpasset mål om å mestre et selvstendig liv. Regjeringen mener at vi må se på rehabilitering i et livsløpsperspektiv. Mange som lever med kronisk sykdom kan ha behov for oppfølging i perioder gjennom hele livet. Vi vil derfor jobbe sammen med pasientorganisasjonene for at hver enkelt skal få et tilbud som passer deres situasjon, sier Høie.     

Mange har best nytte av rehabiliteringen der de bor. Hovedtyngden av innsatsen skal derfor skje i kommunene.

- Kommunene må bli flinkere til å kartlegge behov tidlig i sykdomsforløpet. Det gir et bedre liv for den enkelte. Særlig viktig er det at pasientene får samordnet hjelp, og at helse- og omsorgstjenesten legger vekt på den enkeltes ønsker og mål, sier Bent Høie.  

Viktige tiltak:

• Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner i stimuleringsmidler til opptrappingsplanen i 2017. 100 millioner kroner av disse foreslås som øremerket tilskudd. Det foreslås å øke stimuleringsmidlene til 300 millioner kroner innen 2019.

• Regjeringen ønsker å prøve ut nye arbeidsmåter og modeller for bedre oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Pasienter med Parkinson er en egnet gruppe for dette. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 5 millioner kroner til prosjektet ParkinsonNet, som bygger på en nederlandsk behandlingsmodell.

• Hvert år får 60-80 barn en alvorlig hjerneskade på grunn av sykdom eller ulykke. Det er store variasjoner i behandlingstilbudet, og mange unge får ikke helhetlig oppfølging.  Regjeringen foreslår 14 millioner kroner til et nasjonalt prosjekt som skal gi et bedre behandlingsforløp til barn med hjerneskade.

• Kiropraktorbehandling er et viktig rehabiliteringstiltak for pasienter med muskel- og skjelettproblemer. I dag gis det stønad for inntil 14 behandlinger per år. Enkelte kan ha behov for mer enn 14 behandlinger for å opprettholde funksjonen og fortsatt være yrkesaktiv. Regjeringen foreslår derfor å avvikle antallsbegrensingen fra 1. januar 2017.

• Pasienter skal få enklere tilgang til logoped. I dag er det slik at pasienter trenger forhåndsgodkjenning fra Helfo for å få behandling hos logoped. Regjeringen vil oppheve dette kravet. I tillegg vil regjeringen oppheve kravet om at pasienter må legge ved avslag på tjenester fra kommunen for å få forhåndsgodkjenning av Helfo.

• I dag må pasienter ha henvisning fra lege for å få refundert sine utgifter ved behandling hos fysioterapeut. Regjeringen vil vurdere å avvikle dette henvisningskravet og gi direkte adgang til fysioterapeut.

• Det er viktig mål at pasienter skal få mest mulig oppfølging i eget hjem. For å få til dette er det viktig med godt samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil legge til rette for mer ambulant virksomhet og mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil omtales særskilt i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.

• Regjeringen foreslår fra 2017 å overføre 57 millioner kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i Raskere tilbake-ordningen. Midlene skal målrettes mot arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

• Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til Askim prosjektet. Prosjektet skal utvikle helhetlige pasientforløp og styrke samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Et viktig mål er å effektivisere arbeidet med rehabilitering.
• Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 legges frem som en del av statsbudsjettet 2017
  
• Les mer om helse- og omsorgsbudsjettet 2017