Spørsmål og svar om WAD

Hva er de nye kravene som kommer med WAD?

Norge har allerede regler om universell utforming av IKT, slik at Norge oppfyller allerede mange av kravene i direktivet. De kravene som er nye for Norge er i hovedsak krav til synstolkning av multimediainnhold (video), krav om en tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon og krav om universell utforming av nye intranett og ekstranett. Høringsnotatet beskriver forslag til regelverksendringene i detalj.

Når vil WAD-direktivet tre i kraft i Norge?

Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med å gjennomføre regelverket. Norge undersøker muligheten for å sette lengre overgangsperioder, som i så fall vil gi mer tid for de berørte virksomhetene til å innrette seg. Spørsmålet om overgangsperioder må avklares i dialog med EFTA-landene. Det er en pågående prosess rundt dette. Reglene vil ikke tre i kraft i Norge før Stortinget har vedtatt de nye reglene. Det er ikke avklart når det skjer.

Hvordan ligger departementene an med lovforslaget, og hva er neste steg?

Når spørsmål om overgangsperioder er avklart med EFTA og EU, vil lovforslaget ferdigstilles og fremmes for behandling til Stortinget. Lovforslaget blir ikke fremmet for Stortinget våren 2020. Reglene vil derfor ikke tre i kraft 1. juli 2020, som foreslått i høringsnotatet av 1. juli 2019.

Hva går spørsmålet om overgangsperioder ut på?

Det er et spørsmål om når reglene skal etterleves nasjonalt. Fristene begynte å løpe for EU-land da direktivet trådte i kraft. Enkelte EFTA-land, herunder Norge, er i dialog for å vurdere om det kan settes lengre overgangsperioder nasjonalt enn det som følger av direktivet.

Betyr forsinkelsen at det vil gis lengre overgangsperioder?

Forsinkelsen betyr at Norge arbeider for at det skal kunne settes lengre overgangsperioder. Lengden på overgangsperiodene er imidlertid ikke bestemt. Dette vil bli fastsatt når spørsmålet er avklart med EFTA-landene og EU.

Er det en fare for at direktivet ikke blir gjennomført i Norge?

Direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen når spørsmålet om overgangsperiodene er avklart. Norge er medlem av EØS-avtalen og er derfor forpliktet til å gjennomføre kravene nasjonalt. Vi er positive til europeiske regler og krav på dette området. Norge har tidligere ligget i forkant av Europa, ved å stille krav om universell utforming av nettsider og automater som er tilgjengelige for publikum.

Er det en forventning om at virksomheter som skal etterleve regelverket starter å forberede seg allerede nå?

Det legges til grunn at virksomhetene etterlever regelverket når det er trådt i kraft og overgangsperioden er utløpt. Intensjonen er at overgangstiden skal være tilstrekkelig lang til at virksomhetene skal kunne innrette seg etter kravene.

Bør virksomhetene i offentlig sektor vente med å gjennomføre en omlegging til universelt utformede intranett og ekstranett på arbeidsplassene?

Det er i dag ikke et krav om universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet. WAD direktivet omfatter kun nye intranett og ekstranett i arbeidslivet i offentlig sektor. Offentlige virksomheter kan, ved nyanskaffelser av nye intranett og ekstranett, sørge for at løsningen oppfyller krav til universell utforming. Dette kan de stille krav om i tiden frem mot lovendringen. Det er ingen grunn til å vente med tiltak som øker inkluderingen i arbeidslivet.

Universell utforming gir bedre løsninger for alle. Det vil gjøre det lettere for personer med funksjonsnedsettelser å delta i arbeidslivet på lik linje. Økt inkludering og tilrettelegging for at flere kommer i arbeid er fornuftig og viktig.

Hvem skal kravene innføres for?

I høringsnotatet skisserte Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3 modeller for gjennomføring av de nye kravene. I høringsnotatet tok departementet utgangspunkt i at kravene skal gjennomføres for offentlig sektor og for private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte.

Regjeringen fortsetter arbeidet med lovproposisjonen og med å følge opp høringsinnspillene. Det er Stortinget, som lovgiver, som fatter vedtaket om hvem som skal være omfattet av de nye kravene. Det er derfor, på nåværende tidspunkt, ikke mulig å si hvilke virksomheter som skal følge disse kravene.

Hvor er malen for tilgjengelighetserklæringen?

Tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet vil som et ledd i tilsynsarbeidet utvikle en sentral løsning for tilgjengelighetserklæringen. Denne løsningen vil ivareta kravene til slik erklæring som følger av direktivet.

Hvor ofte må tilgjengelighetserklæringen oppdateres?

Etter direktivets artikkel 7 skal virksomhetene regelmessig ajourføre erklæringen. Erklæringen skal minimum oppdateres én gang i året.

Skal det være en tilgjengelighetserklæring for hvert nettsted/mobilapplikasjon, eller kan det være en per tjeneste?

Det skal være én tilgjengelighetserklæring for hvert nettsted og for hver mobilapplikasjon.

Direktivet inneholder ikke hindringer for at ett nettsted kan ha flere tilgjengelighetserklæringer, for eksempel én erklæring per tjeneste.

Hvilke krav er det til tilbakemeldingsfunksjon?

Tilbakemeldingsfunksjonen skal være tilgjengelig på nettstedet, og henvendelser skal besvares "innen rimelig tid".

Det vurderes om løsning for tilbakemeldingsfunksjon skal integreres i den sentrale løsningen for tilgjengelighetserklæring Digitaliseringsdirektoratet skal utvikle.

Når kommer den sentrale felles løsningen for tilgjengelighetserklæringer?

Digitaliseringsdirektoratet planlegger å lansere løsningen innen reglene trer i kraft, og senest i overgangsperioden.

Hva er forskjellen på Diskrimineringsnemnda sin rolle i håndhevingen av regelverket og Digitaliseringsdirektoratet sin tilsynsfunksjon?

Diskrimineringsnemnda behandler i dag klager fra enkeltpersoner over mangelfull universell utforming av IKT etter likestillings- og diskrimineringsloven (individklager). Ved behov innhenter nemnda en IKT-faglig vurdering fra tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet som ledd i behandling av klagesaken. En slik IKT-faglig vurdering vil sikre at nemnda har et forsvarlig beslutningsgrunnlag i saker om universell utforming av IKT.

Tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet gir veiledning og gjennomfører risikobasert tilsyn knyttet til overholdelse av kravene. Tilsynet for universell utforming av ikt behandler ikke individklager om diskriminering.