1 Om lovforslaget

Hensikten med lovforslaget er å gjennomføre Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2016/2102 av 26. oktober 2016 om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Web Accessibility Directive). Høringsnotatet omhandler også gjennomføring av tre gjennomføringsbeslutninger vedtatt i henhold til direktivets bestemmelser høsten og vinteren 2018. Gjennomføringsbeslutningene har ikke tidligere vært på høring i Norge.

Høringsnotatet inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer som er nødvendig for å gjennomføre direktivet og de tre tilhørende gjennomføringsrettsaktene i norsk lov.

I hovedsak vil eksisterende lovverk for universell utforming av IKT bli videreført, men utvidet i omfang. Direktivet inneholder enkelte nye krav som ikke følger av norsk rett. I hovedsak gjelder dette nye krav til universell utforming av forhåndsinnspilt multimediainnhold (publisert etter 1. januar 2021), krav om en tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon, og krav til universell utforming av nye intranett og ekstranett.

Når det gjelder det som er nytt fra EU-regelverket, sml. med norsk lov, foreslås det at følgende krav skal gjelde for alle offentlige virksomheter og virksomheter i privat sektor som jevnlig sysselsetter flere enn 50 ansatte (modell 2b):1

• krav til universell utforming av forhåndsinnspilt multimediainnhold,
• krav om en tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon,
• krav til universell utforming av nye intranett og ekstranett.

Etter dagens Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger skal virksomhetene utforme sine nettløsninger i henhold til WCAG 2.0 retningslinjene. Det er imidlertid vedtatt en ny europeisk standard, som er oppdatert i tråd med den teknologisk utvikling og tilpasset anvendelse på mobilapplikasjoner. Standarden viser til WCAG 2.1 retningslinjene, som inneholder 12 nye suksesskriterier som må følges for at nettsteder og mobilapplikasjoner skal være universelt utformet. De nye retningslinjene vil erstatte de gjeldende (WCAG 2.0). Når forskriften oppdaterer henvisningen til de nye retningslinjene, vil retningslinjene gjelde for alle pliktsubjektene etter gjeldende rett, dvs. hele offentlig og hele privat sektor.2

Videre er det foreslått en del presiseringer i gjeldende regelverk som vil gjelde for hele forskriftens virkeområdet. Dette gjelder f.eks. presisering av definisjoner, avgrensning mot sektorregelverk, presisering av unntak og fastsettelse av et skjæringstidspunkt for dokumenter.

Etter gjeldende rett skal alle IKT-løsninger som er omfattet av forskriften, være universelt utformet innen 1. januar 2021. Forslaget som departementet nå sender på høring, tar utgangspunkt i at de nye lov- og forskriftskravene skal tre i kraft 1. juli 2020, med en overgangsperiode på seks måneder før de nye kravene må etterleves, dvs. innen 1. januar 2021. Dette har sammenheng med at datoen 1. januar 2021, er fristen for å gjøre eksisterende IKT-løsninger universelt utformet etter gjeldende rett.

Mange virksomheter har i dag nettløsninger som ikke anses som ny IKT, og som derfor foreløpig ikke er omfattet av dagens regelverk. Mange virksomheter skal derfor innen 1. januar 2021, anskaffe nye nettløsninger eller oppdatere gjeldende nettløsninger slik at de blir i overenstemmelse med kravene i forskriften. Departementet anser det som mest hensiktsmessig at de nye kravene fra EU er innført i lov- og forskrift i løpet av 2020. Da kan en kommende oppgradering/utskiftning av teknisk løsning, ta høyde for de nye kravene fra EU, slik at man unngår at det må gjøres endringer/tilpasninger i løsningene i to runder.

Departementet legger til grunn at denne overgangsperioden sånn sett vil være kostnadsbesparende for virksomhetene. Se nærmere om harmonisering av fristene i høringsnotatet.

Det er ikke tatt endelig stilling til hvordan finansiering i offentlig sektor skal håndteres. Departementet ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om håndtering av økonomiske og administrative konsekvenser, samt foreslått frist for ikrafttredelse og lengden på overgangsperioden før de nye kravene skal etterleves. Se for øvrig punkt 5 i høringsbrevet.

Departementet gjør oppmerksom på at det ikke er tatt endelig stilling til om Norge vil be om tilpasningstekst for gjennomføringsbeslutning 2018/1524 om kontroll og rapportering, ved innlemmelse av rettsaken i EØS-avtalen. Årsaken til dette er at metoden for tilsyn ikke harmonerer med nasjonal praksis på området – se for øvrig kapittel 8 om tilsyn og rapportering.