Ungdoms- og gjengkriminalitet

Ungdoms- og gjengkriminaliteten skal bekjempes. Det er viktig at alvorlig og gjentatt kriminalitet forhindres, både av hensyn til samfunnet, den fornærmede, den unge lovbryteren og dens omgivelser. Barn og unge som begår lovbrudd skal møtes raskt med en reaksjon og få hjelp til sine problemer.

Ungdoms- og gjengkriminalitet i regjeringsplattformen

I de senere årene har det vært en alvorlig utvikling med etablering av gjengmiljøer som rekrutterer svært unge mennesker. Dette gjør at unge havner i en negativ spiral, og mister kontakten med skole og arbeid. Gjengmiljøene skaper utrygghet og redsel i lokalmiljøene. Regjeringen vil derfor bekjempe gjengkriminalitet for å sikre samfunnsdeltakelse og trygghet for folk flest.

Les mer om regjeringens prioriteringer på justisområdet i Granavolden-plattformen

Arbeid for å endre regelverket

Regjeringen besluttet i juni 2019 å opprette et nytt straffelovråd. Rådets første oppdrag fra regjeringen er å vurdere å endre straffeloven, slik at deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjoner kan straffes. Rådet skal også vurdere endringer i reglene om inndragning av straffbart utbytte. Rådets anbefaling skal leveres i 2020.

Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt en gjennomgang av regelverket på en rekke områder for å forsterke innsatsen mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. Departementet arbeider også med å følge opp Granavolden-plattformens punkt om at det skal utarbeides en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Nasjonal operasjon

Politidirektoratet og Riksadvokaten har besluttet å iverksette en nasjonal operasjon mot kriminelle nettverk i Norge. Den nasjonale operasjonen innebærer en bred og kraftfull innsats som svarer på regjeringens bestilling av et nasjonalt gjengprosjekt.

Den nasjonale operasjonen involverer særorganene og alle politidistriktene, og gjennom operasjonen skal politiet rette oppmerksomheten mot de sentrale aktørene og sørge for at disse får prioritet i alle politidistrikt.

En styrket innsats mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet

I statsbudsjettet for 2019 ble innsatsen mot ungdomkriminalitet og gjengkriminalitet styrket med midler både for å bekjempe kriminalitet og hindre rekruttering til kriminelle gjenger. Det ble bevilget midler både til Oslo politidistrikt, Kripos og Økokrim. I Oslo er politiinnsatsen styrket i utsatte områder for å følge opp unge i risikosonen og for å forhindre rekruttering til kriminelle miljø. Innsatsen kommer i tillegg til de særskilte midlene til en styrket politiinnsats i utsatte områder i Oslo.

Det er en klar sammenheng mellom ungdomskriminalitet og dårlige oppvekstsvilkår med vold og overgrep i familien. Derfor er Prosjekt November, er et samarbeidsprosjekt mot vold i nære relasjoner i Oslo politidistrikt, videreført og utvidet i 2019. I tillegg satses det på bedre etterforsknings- og påtalekapasitet innenfor området vold i nære relasjoner.

Innsatsen mot de etablerte kriminelle gjengmiljøene og bakmenn intensiveres gjennom en styrking av Kripos og Økokrim.

Som en del av den innsatsen ble også konfliktrådenes arbeid med ungdom som gjennomfører ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging styrket.

Det er viktig at barnevernet kommer tidlig inn med tiltak som kan skape varige positive endringer for disse ungdommene og deres familier. Barnevernet ble derfor tilført ekstra midler til dette arbeidet.

De ulike satsingene er foreslått videreført i statsbudsjettet for 2020.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

I tråd med barnekonvensjonen skal barn ikke fengsles med mindre andre alternativer er vurdert og funnet uhensiktsmessige.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner i frihet for ungdom mellom 15 og 18 år. Ungdomsstraff retter seg mot ungdom som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet og er et alternativ til fengselsstraff eller de strengeste samfunnsstraffene. Reaksjonen kan vare i inntil tre årmens ungdomsoppfølging benyttes i mindre alvorlige saker og kan vare i inntil et år.

Begge straffereaksjonene har som mål å hjelpe ungdommene til et liv uten kriminalitet. Det er viktig at straffereaksjonene benyttes i de sakene de er egnet for.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har tre sentrale elementer: et ungdomsstormøte (inkludert en gjenopprettende prosess mellom gjerningsperson og fornærmet der det lar seg gjøre), utarbeidelse av en ungdomsplan, og oppfølging av denne planen.

Ungdomsplanen følges opp av et tverrfaglig oppfølgingsteam og koordineres av en ungdomskoordinator.

En ungdomsplan er individuelt utformet, og skal inneholde tiltak som bidrar til en positiv utvikling for ungdommen. Det kan være tiltak i regi av ulike kommunale og statlige aktører som barnevern, skole, NAV og helsetjeneste der ungdommen pålegges å følge et rusprogram, møte på skole eller jobb, delta i ulike fritidsaktiviteter og lignende.

Nordlandsforskning har gjennomført en evaluering av de nye reaksjonene. Evalueringen viser at mange ungdommer får hjelp, men også at det er enkelte utfordringer. Blant annet tar det for lang tid fra ungdom begår et lovbrudd til straffegjennomføring starter. Det viser seg også at det mangler tiltak som kan hjelpe ungdommen som sliter med rus, volds- og aggresjonproblemer og skadelig seksuell atferd. Med bakgrunn i evalueringen har Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang et arbeid for å gjennomgå regelverket og foreslå endringer som kan bidra til at straffereaksjonene i større grad virker etter hensikten. Forslagene vil bli sendt på høring i 2020.