Norges rolle som pådriver i Ocean Economy

*Sjekkes mot fremføring*

Lysark

God formiddag alle sammen!

Aller først vil jeg hilse fra statsråden som dessverre ikke kunne komme. Til Monica Mælands forsvar måtte hun i stedet delta på statsbesøket i Tyrkia, hvor blant annet det maritime står høyt oppe på agendaen.

Men jeg er glad for å være her og for å si det med tidligere Høyre-leder C.J. Hambros  ord:”Statssekretæren er statsrådens stedfortreder. Han gjør fortred i statsrådens sted”.

Det skal jeg unngå blant annet fordi dette er den første store muligheten til å presentere den nye regjeringens maritime politikk, særlig i lys av det som kom frem i presentasjonen tidligere om fremtidens havøkonomi.

 

Men først, la oss ta den generelle virkeligheten i dag.

Vi hørte innledningsvis mademoiselle Guichard fra OECD: Det går relativt godt i Norge.

• Økonomien ventes fortsatt å vokse inn i 2014, drevet av en høy innenlandsk etterspørsel, støttet av investeringer i petroleums- og boligsektoren.
• Vi ser også at en sterk etterspørsel etter arbeidskraft er med å holde arbeidsledigheten nede.
• I tillegg er det en optimisme i norsk industri. Ifølge Statistisk Sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien kan vi på kort sikt vente en moderat økning i industriproduksjonen, etter en periode med flat utvikling i industriproduksjonen.

 Men, det er skjær i sjøen:

• Eksporten i ikke-oljerelatert sektor vil i følge SSB fortsatt være svak.
• Og, selv om tilbakegangen i EU tilsynelatende er stoppet opp, er det fortsatt svak vekst og høy arbeidsledighet i vårt viktigste eksportmarked.

Det er ingen grunn til å svartmale situasjonen, særlig hvis vi har et langsiktig perspektiv på utviklingen fremover som i OECDs rapport mot år 2060:

• Veksten vil komme, men den vil hovedsakelig være utenfor OECD, som i Kina, India og Afrika.
• Og vi vil se store endringer både i demografi, økonomi og handel, som gjør at nye markeder vil åpne seg:
  • Klima- og miljøutfordringene krever at vi har et miljøperspektiv på all relevant næringsutvikling.
  • Den globale etterspørselen etter energi vil øke.
  • Verdens befolkning vil fortsette å øke, mens befolkningen i Vesten blir gråere i håret.
  • Og: Den teknologiske utviklingen vil fortsette å gå raskere og raskere og kunnskapsbehovet øker kraftig.

Dette betyr at Norge i større grad må konkurrere globalt og vi må konkurrere på kunnskap og teknologi.

Dette betyr at vi må ha et fremtids- og generasjonsperspektiv på den næringspolitikken vi skal føre.

 

Den politiske plattformen til Høyre-Frp regjeringen tar denne utfordringen på det største alvor. Helt innledningsvis i Sundvollen-erklæringen nevner regjeringen åtte viktige satsingsområder som skal gjennomsyre Regjeringens politikk. De fire første er:

1. Konkurransekraft for norske bedrifter
2. En enklere hverdag for folk flest (inkludert næringslivet)
3. Kunnskap gir muligheter for alle
4. Regjeringen vil bygge landet 

• Vi vil satse tungt på kunnskap.
  Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør 81 prosent av nasjonalformuen vår. Og gjennom en skikkelig satsing på kunnskap og kompetanse legger vi et solid fundament for fremtidig verdiskaping. Regjeringen vil legge fram konkrete tiltak for å styrke den maritime utdanningen.

 

• Vi skal ha en forsterket satsing på det som er morgendagens næringsliv og verdiskapere, nemlig de små- og mellomstore bedriftene. Dette vil vi særlig gjøre gjennom to andre satsingsområder: konkurransekraft og forenkling.

 

• Det viktigste vi politikere gjør er å sørge for en forutsigbar og ansvarlig økonomisk politikk. Næringslivet er avhengig av stabile og forutsigbare rammevilkår.

 

• Vi vil føre en politikk som skal gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene. Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper. Det trygger arbeidsplassene og legger til rette for nye satsinger.

 

• Vi vil blant annet trappe ned formueskatten ved å heve bunnfradraget og senke skattesatsen.
  Slik gjør vi hverdagen enklere for bedriftene.
  Slik styrker vi det private eierskapet.
  Og slik trygger vi norske arbeidsplasser for fremtiden.

 

• Lokalt og privat eierskap er svært viktig for regjeringen og de maritime næringer representerer sterke private eiertradisjoner. Et viktig tiltak vil være å fjerne arveavgiften. De aller fleste maritime bedrifter er familieeide og de skal gå i arv. Da må vi unngå at bedriften tappes for kapital for at den nye eieren skal greie å betale arveavgift.

 

• Næringslivet må få frem sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig. Blant de mange tiltakene for en bedre infrastruktur blir å etablere et veiselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt.

 

• Og – i forenklingens navn – ser vi nå at Sjøfartsdirektoratet erstatter 50 ulike papirskjemaer til de som skulle søke om maritime sertifikater. Nå foregår søknadsprosessen på nett – i ett elektronisk skjema. Slikt skal vi har mer av.

 

• Tilslutt, vi vil prioritere det internasjonale perspektivet som dere skjønner at stasråden er godt i gang med i Tyrkia .
  • I tillegg til arbeidet med handelsavtaler vil vi legge stor vekt på bilaterale investeringsavtaler og at tjenestesektoren og særlig skipsfarten inngår i fremtidige handelsavtaler.  
  • Og vi vil prioritere å styrke kontakten med EU-systemet gjennom en egen statsråd som koordinerer Europa-politikken.

 

Men tilbake til fremtiden og tilbake til havet.

Ocean Economy-prosjektet viser hvorfor vi må en forsterket satsing på utvalgte områder. I utnyttelsen av havets ressurser åpnes nye markeder som:

• Fornybar energi, som offshore vind, tidevann og bølgekraft.

 

• Eller operasjoner i ekstreme forhold som i arktiske havområder, hvor havtemperaturen kan gå ned mot 2 minusgrader.[2] Dette fører til at vi må tenke helt nytt omkring teknologi og operasjon under havoverflaten. Under havflaten er det helt nye utfordringer vi må forholde oss til med klima, isforhold og mørke.

 

• Ocean Economy-studien vil også omhandle potensialet for mineralutvinning på havbunnen. Nylig kunne vi lese om forskere ved Universitetet i Bergen som har oppdaget hundrevis av vulkaner i dyphavet mellom Svalbard og Jan Mayen. ”Lokeslottet” som det kalles, kan bli en milliardbutikk for fremtiden. Her finnes et unikt dyreliv og mikroorganismer, men også rike metallforekomster med jern, sink og kobber. Forskerne antar at hvert felt kan ha en verdi på 1-3 mrd. kroner, og anslår videre at det kan dreie seg om fra noen hundre til hundretusener av felt.

 

• Og vi må ikke glemme de biologiske ressursene som havet gir. En voksende global befolkning trenger mat, noe proteiner fra havet bidrar til. Noen av de rikeste og best bevarte fiskebestandene finnes i våre havområder og i nordområdene. Men vi ser ikke havet for bare fisk. I norsk territorialfarvann er det anslått at det finnes mer enn 10 000 arter som krever nærmere studier. Det er gode grunner til å tro at disse marine organismene har unike egenskaper. Egenskaper som kan danne grunnlag for produkter og innsatsfaktorer på en rekke områder, som medisin, prosessindustri, mat, biodrivstoff og kosmetikk.

Og vi har de aller beste forutsetningene for å ta del i denne utviklingen her i Norge.  Etablering av et nytt nærings- og fiskeridepartementet er uttrykk for den samme tekningen og styrker denne dimensjonen.   Derfor bidrar også regjeringen til finansiering av OECD-prosjektet.

 

Havet utenfor kysten vår har vært, er og vil fortsatt være den viktigste kilden til norsk verdiskaping, sysselsetting og utvikling. Det er når innbyggerne i landet vårt har vendt seg mot havet og ikke mot kommunehuset inne på land at vi har skapt de største verdiene, opplevd de største eventyrene og utrettet de største bragdene. Det er når vi har grepet de mulighetene havet gir, høstet av havet og skapt nye næringer i tilknytning til havet vi har lykkes. Derfor er norsk næringsliv stort sett maritimt og marint orientert og derfor bor mer enn 90 prosent av oss mindre enn 10 kilometer fra kysten.

Historien om the Ocean Economy er den økonomiske historien om Norge. Og med de sterke kunnskapsbaserte maritime næringsmiljøene vi har, kan det ikke være tvil om at the Ocean Economy også er den økonomiske fremtiden til Norge.

For den nye regjeringen er det imperativ å utnytte det store potensialet havnæringene byr på og legge til rette for en vekstkraftig norsk maritim næring.

En næring som:

• Sysselsetter 100 000 mennesker;
• har verdens 6. største flåte;
• skaper verdier for mer enn 145 milliarder kroner og
  • er representert i nesten hver fjord og på hver holme langs kysten vår
  • og, som er en av drivkreftene for norsk forskning og teknologiutvikling i verdensklasse.

 

Mitt inntrykk er at næringen selv er optimistiske for fremtiden.

Ferske tall [3] som vi nylig kunne lese i Dagens Næringsliv viser at norske rederier investerer mest i nybygg i verden, nærmere bestemt 50 milliarder kroner fra januar til september.

Det som skiller oss fra de andre skipsfartsnasjonene, er at en økende del av investeringene skjer i spesialfartøy som bygges for å betjene olje- og gassindustrien. Norske offshorerederier bygger 90 % av fartøyene sine ved norske verft.

Blant disse kontraheringene har vi Østensjø som nå har plassert en ordre hos Kleven på hele 1,4 mrd kroner for ett skip. Det er svært gledelig at Østensjø velger å bygge i Norge.

Dette bekrefter at vi har en kunnskaps- og teknologiintensiv skipsbyggingsindustri i Norge som kan levere høy kvalitet til rett pris og uten at det må gjøres alt for store tilpassinger i ettertid.

Innen energinæringene, marin og maritim sektor er Norge i verdensklasse.

Dette skal vi bygge videre på.

Det vil merkes at landet har fått en ny regjering, men det er ingen grunn til å kaste over bord det som fungerer. Det er etter mitt syn en styrke ved det norske demokratiet at nye regjeringer tar med seg det som har fungert best under tidligere regimer.  Vi ser ingen grunn til å gjøre store endringer i GIEKs ordninger, Eksportkreditt-ordningen, nettolønnsordningen eller rederiskatteordningen.

Men vi varsler også nye tiltak i Sundvolden-erklæringen.

 

Skal vi utnytte de mulighetene som Ocean Economy skisserer trenger vi en satsing på kunnskap og kompetanse. Kunnskapssatsingen vår går som en rød tråd gjennom hele regjeringserklæringen – og gjelder selvfølgelig også den maritime satsingen. 

Vi vil også legge til rette for mer forskning og innovasjon.

Det handler blant annet om å bruke mer offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet.

Videre slår vi fast at vi vil bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon.

Vi kommer til å bygge videre på Norwegian Centres of Expertise (NCE-programmet) og starte opp Global Centres of Expertise – et klyngenivå for de aller sterkeste næringsklyngene våre.

Når det gjelder utviklingen av Ocean Space Centre har det vært bred politisk enighet om at dette er viktig for at de maritime næringer skal være konkurransedyktige fremover.

I statsbudsjettet som vi nå behandler er det foreslått å bevilge 15 mill. kroner til en videre utredning av et utbyggingsalternativ på Tyholt i Trondheim.

Det som er sikkert er at dette prosjektet vil passe som hånd i hanske med det som skisseres i Ocean Economy:

• Senteret vil ha en helhetlig tilnærming til havrommet;
• forskningen vil i stor grad være næringsrettet;
• og tilslutt, det vil også bidra til å skaffe kunnskap ikke bare om mulighetene, men også om miljøproblemer, arealkonflikter, overfiske og forsøpling.

Vel så viktig som kunnskap er kompetanse. Her er det behov for nye grep!   I erklæringen slår vi fast at vi skal styrke den maritime utdanningen i Norge.  Vi vil gjeninnføre statlig finansiering og  styrke de tekniske, herunder de maritime fagskolene. 

Som vi ser her kommer det frem i en FAFO-rapport at det utdannes bare halvparten av sjøfolkene vi trenger frem mot 2020. En årsak til dette er at oljevirksomhet og rigg tiltrekker seg mye maritim kompetanse.

For å tiltrekke seg talenter ser vi at Eidesvik har innført stipendordninger for å tiltrekke seg studenter og lærlinger, og det med stor suksess.

Dette er helt i tråd med regjeringens maritime utdanningspolitikk hvor vi ønsker å øke lærlingtilskuddet, og sammen med et generelt yrkesfagsløft, vil dette gi enda flere gode fagfolk til norsk næringsliv og maritime næringer.

Viktig kompetanse bygges ikke bare i skolene, men også ute på sjøen. Norske sjøfolk utgjør en viktig del av den maritime klyngen. Norske folks praktiske kunnskap er en av forutsetningene for maritim virksomhet her til lands.

Derfor ønsker vi å lovfeste nettolønnsordningen for sjøfolk og vil sikre konkurransedyktige norske skipsregistre.

I denne forbindelse vil vi, i løpet av de nærmeste månedene,  nedsette et utvalg som skal vurdere fartsområdebegrensingene i NIS og innretningen av  nettolønnsordningen, for å vurdere om den kan forenkles og forbedres.

I dette arbeidet vil vi naturligvis inkludere representanter fra næringen og de ansettes organisasjoner. 

På miljøområdet er regjeringserklæringen klar:

Vi skal føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Innenfor det maritime betyr dette:

• At vi vil bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i næringen.
• Vi vil endre gebyrer og avgifter, slik at miljøvennlig og sikker teknologi og design ikke straffes økonomisk.
• Vi vil prioritere nærskipsfarten gjennom et styrkende avgifts- og gebyrregime og tilrettelegge for bedre sikkerhet og større skip i nærskipsfarten.
• Videre vil vi søke internasjonalt samarbeid i maritime spørsmål;
  blant annet for å forbedre miljøkravene for skip.
• Og vi vil utrede en vrakpantordning for norskregistrerte skip. 

Vi  vil spille på lag med de maritime næringer og inviterer til samarbeid om mer miljøvennlig skipsfart. Det kan blant annet skje ved at offentlig sektor som kunde etterspør nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.

 

Nylig slo utenriksminister Børge Brende fast at nordområdene er den viktigste strategiske utenrikspolitiske saken for Norge.

Ambisjonen må være at nordområdene er en av de mest innovative og kunnskapsbaserte vekstregionene globalt.

Da handler det om å legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn og styrke utdannings- og forskningsmiljøene.  De maritime næringene vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Som arktisk kyststat med råderett over store havområder har Norge et stort ansvar for å styrke maritim sikkerhet og beredskap i nordområdene. En sterk søk- og redningstjeneste er en forutsetning for å kunne møte den forventede økningen i maritim aktivitet i nord på en forsvarlig måte.

 

Kjære alle sammen,

Høyre-Frp regjeringen er snart tre uker gammel, og selv om vi har et klart politisk program er det gjennom innspill fra næringen at den beste maritime politikken utvikles. Derfor er det kjærkomment med anledninger som denne – hvor vi kan lytte til det næringen er opptatt av og hvilke utfordringer og muligheter dere møter.

Vi ser frem til å utvikle næringspolitikken for den norske maritime klyngen gjennom god dialog og godt samarbeid med dere;

- med næringsorganisasjoner, som dagens arrangør med arbeidstakerorganisasjoner, med brede sammenslutninger,
som Maritimt Forum, og med dere som representerer  et imponerende mangfold av maritime bedrifter.

Flere kommentatorer har gjort et poeng av at mange av regjeringsmedlemmene har røtter på Vestlandet.

Mange av regjeringens medlemmer kjenner derfor mulighetene og utfordringene langs kysten godt.

Jeg er overbevist om at næringen vil merke at vi har fått en ny og mer næringsvennlig regjering. Regjeringsplattformen legger til rette for en offensiv satsing på næringspolitikk – og maritim sektor spesielt.

Sammen skal vi sørge for at Norge ikke bare holder stand i den maritime verdensklassen men utnytter mulighetene slik at vi kan ta del i den havblå veksten som kommer fremover.

Så derfor, takk for invitasjonen, og jeg gleder meg til å høre innleggene utover dagen.