2 Gode barnehager forutsetter kompetanse og kontinuerlig kvalitetsutvikling

Mål: Barnehagene er profesjonelle læringsfellesskap som systematisk jobber med å utvikle kvaliteten, og som har ledere og ansatte med relevant kompetanse.

2.1 Hva er viktig for god barnehagekvalitet?

Rammeplanen for barnehagen beskriver barnehagens innhold og oppgaver og mål for personalets arbeid, og slår fast at barnehagene skal se lek, omsorg, læring og danning i sammenheng. Alle barnehager skal sikre at barna har et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helsen, trivselen, leken og læringen til barna. Barnehagene skal legge til rette for gode relasjoner både mellom de ansatte og barna og mellom barna. Personalet i barnehagen skal fortolke og realisere rammeplanens innhold og gi barna et tilbud der de kan utvikle seg på egne premisser i et engasjerende og stimulerende miljø.

Barn har rett til medvirkning og innflytelse på det som skjer i barnehagen. De skal få mulighet til delta aktivt i barnehagens planleggings- og vurderingsarbeid. I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.

Foreldrene kjenner barna best, og barnehagens arbeid med å ivareta barnas behov skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Barnehagen skal legge til rette for en god dialog med alle foreldrene uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Barnehagen skal involvere foreldrene i å følge opp det enkelte barnets trivsel og utvikling og i barnehagens planlegging og vurdering av det pedagogiske arbeidet.

Det er godt dokumentert at kvaliteten på barnehagetilbudet avhenger av kompetansen til de ansatte, og av måten det faglige arbeidet ledes på. Gode barnehager er profesjonelle læringsfellesskap, preget av kontinuerlig kompetanseutvikling, og gode vilkår for både utvikling og endringsarbeid og refleksjons- og læringsprosesser. Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse. Barnehagestyrer må sørge for at de ansattes kompetanse tas i bruk, og for at kvalitetsutviklingen er målrettet mot barnehagens kjerneoppgaver.

God barnehagekvalitet i samiske barnehagetilbud bygger innholdet på samisk tradisjonskunnskap, samiske språk, levesett, tenkemåte og forståelse i arbeids- og læringsmetoder. For å kunne ivareta det samiske innholdet i rammeplanen, både i samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn, må barnehagene ha nødvendig kompetanse i og om samisk språk og kultur. Norske barnehager skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. 

2.2 Muligheter og utfordringer

Stadig flere av de ansatte har barnehagelærerutdanning, og bemanningstettheten har økt de siste årene. Det er mange eksempler på godt samarbeid på tvers av barnehager, eierskap og kommuner som bidrar til utviklingen av god praksis. Trivselen blant ansatte er høy, og den er særlig høy i barnehager med god samarbeidskultur og tydelig pedagogisk ledelse.

Likevel har vi utfordringer. Ikke alle barnehager har et pedagogisk tilbud i tråd med rammeplanens intensjoner og føringer, og flere barnehageansatte uttrykker at rammene gjør det vanskelig å ha en god praksis. Første delrapport fra evalueringen av implementeringen av rammeplanen viser at det varierer hvordan rammeplanen er tatt i bruk i ulike barnehager og i hvilken grad den brukes aktivt av hele personalet. Flere barnehager har utfordringer i arbeidet med områder som er viktige for barns lek, trivsel, læring og utvikling. Forskning viser at mange barnehager i for liten grad stimulerer barnas språk og samspill eller gir god nok støtte til barnas vennskap.

Evalueringen av implementeringen av rammeplanen viser også at barnehagene i varierende grad følger opp rammeplanens føring om at alle barn skal bli kjent med at samene er Norges urfolk og få kjennskap til samisk kultur. Den finner også at samiske barnehager opplever større utfordringer i arbeidet med samisk språk enn med samisk kultur.

Flere rapporter viser at barnehagene i for liten grad planlegger det pedagogiske arbeidet på grunnlag av observasjon, dokumentasjon og systematisk vurdering av egen praksis. Dette kan skyldes mangel på rammeplanforståelse og didaktisk kompetanse, for svake profesjonelle læringsfellesskap eller for lite tid.

Barnehagene har i gjennomsnitt 43 prosent barnehagelærere og 22 prosent barne- og ungdomsarbeidere i grunnbemanningen. Det er en utfordring at nær en tredjedel av de ansatte ikke har relevant utdanning. Mange fagarbeidere melder om at deres kompetanse ikke brukes godt nok. Flere rapporter viser at barnehagestyrere bruker mye tid på administrative oppgaver, og at pedagogisk ledelse ofte overlates til pedagogiske ledere og andre barnehagelærere. Så lenge barnehagelærerne er i mindretall blant personalet, kan det være utfordrende å utvikle gode profesjonsfellesskap i barnehagen.

2.3 Prioriteringer det neste tiåret

2.3.1 Systematisk pedagogisk arbeid

God kvalitet krever et langsiktig, kontinuerlig og systematisk pedagogisk arbeid. Regjeringen er opptatt av at barnehagene prioriterer dette arbeidet høyt. Barnehageeier må sikre at barnehagepersonalet har god rammeplanforståelse og pedagogisk kompetanse. Det er viktig at de ansatte samarbeider om å planlegge, gjennomføre, reflektere over og vurdere arbeidet i barnehagen opp mot rammeplanens intensjoner og føringer, og at de justerer tilbudet på bakgrunn av vurderingene. Det krever tydelig faglig ledelse, og at det settes av tid til at hele personalgruppen kan delta i arbeidet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at barnehagepersonalet og eiere får god støtte i arbeidet med kontinuerlig og systematisk kvalitetsutvikling. Utdanningsdirektoratet lager allerede støtte- og veiledningsmateriell og kompetansepakker for å støtte barnehagene i forståelse og implementering av rammeplanen. Kvalitetssystemet Kvalitet i barnehagen(KiB) tilbyr en rekke ressurser og verktøy til hjelp i arbeidet med refleksjon og kvalitetsutvikling, se mer omtale i kapittel 3. Regjeringen ønsker å videreutvikle støttemateriell og verktøy for å støtte implementeringen av rammeplanen og vil vurdere tiltak for å følge opp evalueringen av implementeringen av rammeplanen. Det arbeides videre med et gratis, kvalitetssikret språkkartleggingsverktøy.

2.3.2 Styrke de ansattes kompetanse

Et systematisk pedagogisk arbeid krever inngående kompetanse om barn, barnehagedidaktikk og pedagogikk. Regjeringen vil at alle barnehagebarn skal møte ansatte med god og relevant kompetanse.

Barnehagelærerne har et stort ansvar for å veilede de andre ansatte i tråd med rammeplanens innhold og oppgaver. Fremskrivinger viser at tilgangen på barnehagelærere vil bli større i årene som kommer, noe som vil bidra til å redusere bruken av midlertidige dispensasjoner og til å øke pedagogtettheten. Regjeringen har som ambisjon at 50 prosent av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere innen 2025. Det er også et mål å øke andelen barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen. For de øvrige ansatte skal det foreligge en plan for hvordan de kan opparbeide seg formell relevant kompetanse.

Stadig flere barnehagelærere har mastergrad. Regjeringen har som ambisjon at andelen barnehagelærere og styrere med mastergradsutdanning skal øke mot 2030. Det kan bidra til å styrke barnehagens systematiske pedagogiske arbeid og til en mer kunnskapsbasert praksis. For å sikre at barnehagelærere med mastergrad blir i barnehagen, må eier og styrer legge til rette for at den spesialiserte kompetansen brukes aktivt i det profesjonelle fellesskapet og i det direkte arbeidet med barna. Regjeringen har også som mål at alle styrere skal ha lederutdanning.

Regjeringen vil innhente mer kunnskap om omfanget av barnehagelærere med mastergradsutdanning og om hvordan kompetansen brukes i barnehagen. Kunnskapen skal danne grunnlag for å vurdere å tydeliggjøre ambisjonen om økt andel barnehagelærere med mastergrad frem mot 2030.

En forutsetning for at vi skal få flere gode barnehagelærere, er økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen. Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal foreslå endringer i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. Det er også behov for å styrke forskningen i barnehagelærerutdanningen.

Barne- og ungdomsarbeidere har en verdifull kompetanse som bidrar til å styrke fagligheten i barnehagen, og det er et mål at barnehagene skal ha flere ansatte med barne- og ungdomsarbeiderutdanning. Det er viktig at denne kompetansen anerkjennes og tas i bruk i det pedagogiske arbeidet.

Når kompetansesammensetningen endrer seg, vil det kreve nye måter å organisere barnehagedagen og personalgruppen på. Det er behov for å utvikle og prøve ut ulike

modeller for hvordan de ansattes kompetanse og tid kan brukes for at barna skal få et best mulig tilbud. Erfaringene fra disse utvklingsarbeidene kan danne grunnlag for nye lokale løsninger.

Det er viktig at de ansatte i barnehagen kontinuerlig utvikler sin kompetanse, både gjennom videreutdanning og barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak. Regjeringen har som mål at alle ansatte i barnehagen får mulighet til etter- og videreutdanning. Strategien Kompetanse for fremtidens barnehage gjelder ut 2022. Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal foreslå ulike modeller for etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehager og skole.

Den regionale ordningen for kompetanseutvikling i barnehagen ble innført i 2018. Ordningen inngår nå i den nye tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling, som trådte i kraft januar 2021, sammen med desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen og kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. De ulike ordningene evalueres og følges opp av Utdanningsdirektoratet, blant annet gjennom en referansegruppe med sentrale aktører i sektorene. I arbeidet med denne strategien har det kommet innspill fra sektor om at det er utfordringer med måten den regionale ordningen for barnehagen er innrettet på, herunder at ordningen ikke treffer det samiske barnehagetilbudet godt nok. Vi vil fortløpende følge med på utviklingen av disse ordningene i dialog med sektoren og vurdere endringer slik at de skal fungere best mulig.

Tiltak

Regjeringen vil:

• jobbe for å øke andelen barnehagelærere til 50 prosent innen 2025
• jobbe for å øke andelen barnehagelærere med mastergrad i barnehagene
• jobbe for å øke andelen barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene
• jobbe for at styrere skal ha styrerutdanning og at andelen styrere med mastergrad øker
• jobbe for at det skal foreligge en plan for hvordan alle øvrige ansatte kan opparbeide seg formell relevant kompetanse
• støtte opp om utviklingsprosjekter i sektoren for blant annet å få erfaring med ulike måter å organisere barnehagedagen og personalgruppen på
• utvikle støttemateriell, verktøy og/eller kompetansepakker til barnehagesektoren for å støtte arbeidet med rammeplanen
• sette ned et utvalg som skal foreslå ulike modeller for etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole
• støtte forskningen om og for barnehager gjennom Forskningsrådet